I 1892 var det behov for å standardisere jernbanenettet i
Portugal. Resultatet av dette ble at de fleste jernbaneselskapene forble
private, men at de ble pålagt et sterkere samarbeid og standardisering, bla.a
av sporvidde. Da det portugisiske monarkiet ble avskaffet og erstattet av en
republikansk grunnlov oppstod det en rekke streiker blant jernbanearbeiderne. Mellom
1911 og 1923 var det 9 slike generalstreiker knyttet til jernbanen.
I 1926 ble jernbanen fra Lisboa sørover til Cascais (ca 32 km) åpnet som en av de første elektriske banene i Portugal. Den var drevet med likestrøms motorer (DC) utviklet av Thomas Edison og Michael Faraday. Georg Westinghouse og Nikola Tesla jobbet parallelt med utvikling av vekselstrøm (AC). I 1893 fikk de kontrakt på leveranse av elektrisk kraft til Niagara Falls demningen i USA og dette ble en viktig milepæl i utvikling og bruk av elektrisk energi. Thomas Edison måtte innse at det var flere fordeler med vekselstrøm enn med hans likestrøm. Selv om Thomas Edison og Nikola Tesla fikk mye av æren for sine oppfinnelser så var det mange andre som bidro med å få dette satt ut i livet (og Elon Musk er definitivt ikke en av disse!).
I 1917 ble de private linjene leid ut til selskapet CF Estado. Dette gjorde at jernbanen i Portugal ble mer ensrettet under en felles ledelse. I 1945 startet den portugisiske regjeringen arbeidet med å avslutte alle avtalene med private eiere og 6 år senere var hele jernbanenettet – med unntak av Cascais linjen - nasjonalisert. Da ble det etablert et nytt selskap som heter Sorefame og de fikk ansvar for alt rullende materiell. Fra 1945 var det stor mangel på kull og flere jernbanestrekninger i Portugal ble derfor nedlagt eller redusert. CF Estado startet utskifting av gamle damp lokomotiv til nye dieseldrevne lokomotiv. En vesentlig del av de nye lokomotivene var bygget i Sverige.
Linha do Douro
Denne jernbanestrekningen følger stort sett Douro dalen
gjennom det berømte portvinsdistriktet. Opprinnelig gikk denne banen fra den
berømte stasjonen Sao Bento i Porto til Barca d’Alba på grensen til Spania.
Herfra fortsatte banen på spansk side helt til universitetsbyen Salamanca(UNESCO).
Hele denne jernbanelinjen ble bygget etter den spanske/iberiske
sporvidden slik at de samme togsettene kunne benyttes helt ut til kysten. I
1984 ble den østlige delen av denne banen nedlagt og dermed var det heller ikke
trafikkgrunnlag for banen videre til Salamanca. I dag går ikke banen lenger enn
til Pociho – en samlet strekning på ca. 200 km. gjennom Douro dalen. Alle de 5 sidelinjer
som var knyttet til Linha do Douro er nå også nedlagt, de 2 siste av disse ble
stengt i 2009.
Dettet er bare noen eksempel på portugisiske jernbane. I
flg. nettstedet Rail
Ninja – der togturer kan planlegges og billetter kan kjøpes til togturer i
det meste av verden - er den totale lengden på jernbanespor i Portugal 2.786
km. så her er det mange flere strekninger som kan være spennende å sjekke ut.
Det merkelige er at de aller fleste av disse går i nord-sør retning, men det er
kanskje nokså naturlig når man ser kartomrisset av Portugal.
