Når vi snakker om ordener og losjer på Malta (og i Norge), er vi i en verden preget av både eldgammel historie, lukkede brorskap og moderne humanitært arbeid. Selv om Malteserordenen er den mest kjente på Malta, finnes det et bredt spekter av andre organisasjoner som er mer eller mindre inspirert av denne ordenen. Losjer og ordener på Malta har en unik posisjon på grunn av sin strategiske beliggenhet i Middelhavet, noe som har gjort øya til et knutepunkt for ridderordener og frimureri i mange generasjoner.
Malta har en lang tradisjon med frimureri, sterkt påvirket av den britiske perioden (1800–1964). Sovereign Grand Lodge of Malta (SGLoM) er den største nasjonale storlosjen på øya. Mange av losjene på Malta opererer under den engelske grunnloven (UGLE), og de har imponerende, historiske møtelokaler i Valletta.
På Malta dominerer katolske ridderordener og britiske frimurertradisjoner og ordenen som disse er strengt katolske.
St. Johannes-ordenen (St. John Ambulance) er den protestantiske grenen av Malteserordenen og er svært synlige på Malta i dag gjennom ambulansetjenester og førstehjelpsopplæring over store deler av verden. Den tradisjonelle Malteserordenen er den katolske grenen og de en mer opptatt av religiøse ritualer, politikk og intern medlems fokus. Malteserordenen har og en observasjons rolle i FN's hovedforsamling. De eier ikke noe land (bortsett fra 2 bygg i Roma) og er derfor et land uten territorier - som igjen gjør at de ikke kan bli tatt opp som fullverdige medlemmer av FN. 2 bygg i Roma er tydeligvis ikke nok....
Et naturlig spørsmål blir om det er noen koblinger mellom de gamle Malteserordenen eller den gamle St. Johannes ordenen og den norske Frimurerlosjen? Svaret på dette er både ja og nei. I Norge er det ikke samme struktur på losjene som på Malta, men det er like vel en del likheter med de gamle ridder ordenene.
I Norge er organisasjonene mer preget av en blanding av kristne verdier, personlig utvikling og sosialt samvær enn å drive direkte hjelpearbeid. Den Norske Frimurerorden var lenge den den største og mest kjente losjene i Norge, men i dag er det flere medlemmer i Odd Fellow. I motsetning til i mange andre land, følger den norske frimurerlosjen «det svenske systemet». Dette krever at medlemmene har en kristen bekjennelse. Frimurerne tar medlemmene gjennom 11 grader, hvor man gradvis får mer innsikt i ordenens lære og ritualer. De tre første gradene henviser til historiene fra Malteserordenen og losjen har fokus på etikk, selvrefleksjon og å gjøre medlemmene til bedre medmennesker. Frimurerne slipper ikke inn kvinner. Frimurerne sier de er en hemmelig organisasjon, mens Odd Fellow sier "de ikke er en hemmelige organisasjon, men en organisasjon med hemmeligheter".
Odd Fellow Ordenen i Norge kaller seg politisk og religiøst nøytral - selv om de stiller krav til at medlemmene skal tro på et «et høyere vesen». Basert på møbleringen og seremoniene i seremoni rommet (med en bibel plassert midt i rommet) og en ledere i hver ende, så er det vel liten tvil om hva man legger i begrepet «et høyere vesenet». Odd Fellow har en egen gren for kvinner som kalles Rebekka losjen. Rebekka er en av de mest kjente kvinneskikkelsene i Det gamle testamentet (1. Mos.). Hun regnes som en av de 4 mødrene i jødisk tradisjon og hun ble gift med patriarken Isak etter at hun ga både han og kamelen hans vann. De fikk 2 sønner, Esau og Jakob, som ble hver sin favoritt for foreldrene. Odd Fellow knytter losjen for kvinner opp mot en bibelsk person, noe som underbygger hva som ligger i begrepet «et høyere vesen»
Vennskap, Kjærlighet og Sannhet er ordenens valgspråk. Odd Fellow har 5 grader som vises med ulike farger og regalier. De tre ringene som symboliserer Odd Fellow repersenteret de 3 første gradene Vennskap (F), Kjærlighet (L) og Sannhet (T) - altså Friendship, Love and Truth. I tillegg er det 4 grunnleggende losjegrader basert på dette og Leir-grader for viderekommende. Disse kalles Troens grad, Håpets grad og Barmhjertighetens grad. Tilsvarende grader finnes og for Rebekka losjen. Odd Fellow i Norge er kjent for omfattende innsamlinger til gode formål, som for eksempel redningsskøyter, sykehus og medisinsk forskning.
Det finnes og andre norske ordener i Norge, som Tempel Ridder Ordenen er en orden med fokus på avholdenhet og personlig karakter bygging. Druidordenen er en etisk orden som bygger på gamle keltiske tradisjoner, men med fokus på moderne brorskap og samfunnsansvar.
Sammenligning mellom Malta og Norge viser noen klare skillelinjer. På Malta dominerer katolske ridderordener og britiske frimurertradisjoner. I Norge er det Den Norske Frimurerorden (Svensk system) og Odd Fellow som dominerer. Troen på «høyere vesen» er ulikt, men like vel nokså retningsgivende. Roten til dannelsen av slik ordener er og ulik i Malta og i Norge. Malteser ordenen har sitt utspring i korstogene og fra det britiske imperiet, mens de norske ordenene er mer knyttet opp til den europeisk opplysningstiden og fokus på og kristen etikk.
Det finnes like vel noen likheter. Felles for nesten alle disse losjene, enten de er i Valletta eller Oslo, er taushetsplikten rundt ritualene og fokuset på gradvis utvikling. Man trer inn i et rom skjermet fra hverdagens støy for å fokusere på moral, etikk og broderskap/søsterskap. Er du interessert i disse mystiske ritualene og historien bak så kan du lese mer om dette under.
—-oOo—-
Johanniterordenen (Den protestantiske grenen)
Denne grenen er i Norge organisert gjennom det som kalles «Johanniterordenens underkommende i Norge». De er mindre enn i Sverige og Tyskland, men har faste aktiviteter. De samarbeider internasjonalt innen førstehjelp og beredskap, holder gudstjenester, ofte i historiske kirker, for å markere sin arv og samle inn penger til diakonalt arbeid gjennom Johanniter International (JOIN).
I Norge fokuserer de på å støtte prosjekter som fremmer kunnskap rundt førstehjelp, ofte i samarbeid med kirken. En stor del av det norske engasjementet handler om å samle inn midler til Johanniter-sykehus i utlandet, spesielt i Midtøsten (Jerusalem) og Afrika. De arrangerer og egne «Ridderdager».
Å bli medlem i en ridderorden i 2026 er ikke som å melde seg inn i et vanlig idrettslag. Det er en prosess preget av tradisjon, observasjon og personlig egnethet. Siden ordenene i Norge er små, fungerer de i stor grad gjennom personlige anbefalinger. Man starter ofte som Ventende (aspirant), før man etter en prøvetid blir tatt opp som Ridder.
Frimurer ordenen
Det er da et naturlig spørsmål om det finnes en viss kobling
mellom Johanitter ordenen, Malterser ordenen og Frimmurer losjen (og for så
vidt også Odd Fellow losjene) - svaret på dette er som sagt både ja og nei. Det finnes
historiske og symbolske koblinger, men organisatorisk er de i dag helt
separate. Den tydeligste koblingen finnes i selve strukturen til Den Norske
Frimurerorden. De tre første gradene i frimureriet kalles for «St. Johannesloger».
Frimurerne har valgt Johannes Døperen som sin verne helgen, akkurat som
Johanniterridderne gjorde det i 1099. Men dette betyr ikke at en frimurer er en ekte Johanniter ridder. Frimurerne har lånt symbolikken og navnet
for å bygge sitt moralske system, mens Johanniter ridderne er en faktisk
ridderorden med røtter fra korstogene.
I de høyere gradene av frimureriet i Norge finnes det grader som tydeligvis er inspirert av de gamle ridderordenene. Frimurere i de øvre gradene bærer ofte kapper og kors som ligner veldig på de historiske draktene til Johannitterne eller Tempelridderne. Dette har ført til en utbredt myte om at frimurerne stammer fra de gamle ridderne som gikk under jorden.
Historikere er stort sett enige om at dette er en romantisk
konstruksjon fra 1700-tallet. Selv om de kan se like ut for et utrent øye så er
det ingen formell kobling mellom disse. Det er teknisk sett mulig å være medlem
av begge, spesielt i den protestantiske grenen. I Sverige og Tyskland er det
ikke uvanlig at adelige menn er medlemmer av både Johanniterordenen og
Frimurerlogen. I den katolske Malteserordenen er det mer komplisert. Den
katolske kirke har historisk sett vært svært skeptisk til frimureriet, og det
har i perioder vært forbudt for katolikker å være frimurere.
Koblingen er mest åndelig og symbolsk. Frimurerne ser på seg
selv som forvaltere av den "ridderlige tradisjonen" gjennom ritualer,
mens Johanniterridderne faktisk utfører det arbeidet ridderne opprinnelig ble
satt til: å pleie de syke og fattige i felt.
Frimurernes ritualer er i dag en av verdens best bevarte hemmeligheter som «alle» vet litt om. Norge og Norden følger det «Svenske System», som skiller seg ut ved å være strengt kristent og ha en tydelig ridderlig progresjon gjennom 10 (eller 11) grader.. Ritualene er bygget opp som et symbolsk teater der medlemmet selv spiller hovedrollen.
Hva så med Odd Fellow losjene? Der er ingen kjente knytninger mellom Malteserordenen, Frimurerne og Odd Fellow - men når det er sagt er på en måte Odd Fellow den "folkelige" lillebroren til frimureriet. Mens frimurerne historisk sett var for eliten og de lærde, sprang Odd Fellow ut fra arbeidsfolk og håndverkere som ønsket å støtte hverandre. I Norge er nå Odd Fellow større enn frimureriet i antall medlemmer, og de er kjent for sine tre kjederinger, som symboliserer deres motto: Vennskap, Kjærlighet og Sannhet. I motsetning til de 10 gradene i frimureriet, har Odd Fellow et mer konsentrert system med fire grader (etter den første innvielsen). Hver grad har sin egen farge og sitt eget moralske tema.
Disse er Innvielsesgraden (Det hvite båndet) med fokus på menneskets skjebne og forgjengelighet. Vennskapsgraden (Det rosa båndet) som er basert på den bibelske historien om David og Jonatan (*). Ritualet handler om lojalitet og støtte mellom venner. Kjærlighetsgraden (Det blå båndet) har fokus på Den barmhjertige samaritan. Ritualet lærer medlemmet at nestekjærlighet må omsettes i praktisk handling. Sannhetsgraden (Det skarlagensrøde båndet) er den høyeste graden i logen, som oppsummerer ordenens lære og visdom. Ritualets innhold er nærmest et moralsk rollespill og ritualene er mindre "militære" enn hos frimurerne og mer preget av etisk undervisning. Gradene innenfor Odd Fellow kalles "Losjen" og "Leiren" der leiren er for viderekommende som har gjennomgått alle gradene i Losjen
Under opptaket bruker de gjerne symboler som øyet (det altseende øye), leljemannen (bibelsk betegnesle på en leievenn) som minner om døden/tiden som går og staven. Man avlegger løfter om å "besøke de syke, hjelpe de nødstedte, begrave de døde og oppdra de foreldreløse". Dette er kjernen i Odd Fellow – det er som et et gjensidig forsikrings system preget av etikk. I loge rommet sitter medlemmene langs veggene, mens overmester og undermester sitter i hver sin ende av salen. I midten av rommet står ofte et alter med de tre kjederingene og de hellige skrifter - som i Norge er Bibelen.
Odd Fellow vs. Frimurerne.
I Odd Fellow har kvinner en egen gren (Rebekka-loger), mens Frimurere kun er for menn. I Odd Fellow sier man at det kreves tro på et «Høyeste Vesen», mens det kristne frimureriet i Norge krever at man bekjenner seg til den kristne tro. Her er det nokså åpenbart hva som menes med «et høyere vesen» så forskjellen her er nok ikke så stor. Terminologien er ulik, men betydnings er den samme. For øvrig er den kristne tro en bekjennelses religion så i flg. Bibelen skal alle som mener de er, eller som vil kalle seg kristne, først ha bekjent seg til denne trosretningen.
Sosial trygghet og praktisk hjelp mellom medlemmene kan sammenlignes. Odd Fellow er i dag mer åpne enn før. De sier ofte at vi er ikke et hemmelig selskap, men et selskap med hemmeligheter. Disse hemmelighetene består stort sett i seremonier, passord og håndgrep som benyttes på møter og for å bekrefte at man har den graden man utgir seg for å ha når man besøker andre loger eller hilser på andre medlemmer.
Navnet «Odd Fellow» sies å stamme fra England og kom av ordet «odd» som betyr uvanlig - altså at folk utenfor de store laugene slo seg sammen for å danne egne støtteordninger. De var folkene som tok vare på hverandre og ble til Odd Fellow ordenen. Begge losjene krever en anbefaling fra betrodde brødre (eller søstre for Rebekka) for å kunne ta opp nye medlemmer. men dette er jo samme praksis som i mange andre organisasjoner som Round Table, Rotary ol.
Malteserordenen er dem organisasjonen som har satt tydeligste spor etter seg både på Malta og i store deleier av Europa. Greit å kjenne litt til historien og derfor litt enklere å forstå hva de har utrettet med utgangspunkt i denne lille øyen og hvilke spor de har satt etter seg, men dette får holde så langt. Mer om de enkelte stedene på Malta kommer i egne avsnitt….
* Historien om David og Jonatan kommer fra Det gamle testamentet i Bibelen (1. Samuelsbok) Det er en av de mest kjente fortellingene om vennskap, lojalitet og mot. David var en ung hyrdegutt som senere ble konge av Israel. Jonathan var sønn av kong Saul (Israels første konge). Kong Saul ble etter hvert sjalu på Davids popularitet og forsøkte å drepe ham. Jonathan sto i en vanskelig situasjon og måtte velge lojalitet til sin far eller til sin venn. Han valgte å hjelpe David ved å advare ham om farens planer.
.
