Orvieto, Italy

 

Orvieto er bygget over en av de eldste bosetningene i hele Umbria regionen. De første nybyggerne var etruskere som kom hit ca. 700 år f.kr. Veien som går mellom de to store byrommene – Piazza Cahen og Piazza della Republica – heter Corso Cavour og er den gamle originale hovedveien inn til byen på strekningen fra øst til vest. Her anla engang etruskerne sitt forum og det samme gjorde romerne når de overtok denne sivilisasjonen. Byens katedral ligger på byens høyeste punkt. Den ble bygget til minne om «mirakelet i Bolsena» og her er kortversjonen av den historien:

I 1215 reiste en prest fra Praha som pilgrim gjennom Bolsena på sin vei til Roma. Her besøkte han den lokale kirken og oppdaget at de dryppet blod fra nattverdsbrødet og ned på alterduken. Da han kom til Roma fikk pave Urban 4. høre denne historien. Han ga straks ordre om at denne duken måtte bringes til et kapell som skulle bygges for å ta vare på det han mente var beviset for et «mirakel» og dermed også nok et tegn underbygget hele kristendommens begrunnelse. Dette kapellet ble senere til Capella del Corporale eller domen i Orvieto. Byggingen av denne kirken startet i 1303 og det tok over 300 år og flere generasjoner av arkitekter før fasaden stod ferdig. Bolsena ligger 24 kilometer mot sørvest, ved sjøen Lago di Bolsena, og denne historien sier ikke noe om hvorfor de da valgt å oppbevare dette «mirakelet» i Orvieto.

 

På Piazza Cahen ligger Pozzo di San Pietro. Dette er en 62 meter dyp brønn som ble bygget for å gi byen vann ved en evt. beleiring. Bunnen av brønnen kan nås gjennom 2 tuneller som går i spiraler nedover. Vannet ble opprinnelig hentet opp med vannvogner som ble trukket av okser. Den ene av tunellen går i spiral nedover og den andre i spiral oppover. Dermed unngikk man at oksene traff hverandre på vei opp og ned. Brønnen er åpen for publikum og har man først startet på turen må man helt ned før man kan gå tilbake. Derfor henger det et lite skilt ved inngangen som sier «Er du helt sikkert – det er lang ned og like langt opp igjen»

Previous visits: 2004 - 2006 - 2017

 

 

Gubbio, Umbria, Italy

Når man kjenner historine til denne småbyen kan man lett få visse assosiasjoner til navnet. Byen ble egentlig grunnlagt i forhistorisk tid og her er det rester etter store boplaser helt tilbake til bronsealderen. I før-romersk til var dette en av de viktigste byene i regionen Umbria. Den gang var byens navn Iguvium. Her finnes det også et imponerende romersk teater - det 2. største bevarte romerske teateret som finnes i verden.

Parco Nazionale dei Monti Sibillini, Umbria, Italy

Nasjonalparken "Parco Nazionale dei Monti Sibillini" ligger fjellmasivet Apinninene på grensen mellom Umbria og Marche. Denne fjellkjeden er over 1000 km lang og strekker seg langs østkysten av Italia, fra Alpene i nord via Sicilia og til de nordafrikanske Atlasfjellene i sør. Det høyeste fjellet i nasjonalparken er Monte Vettore med sine imponerende 2476 m.o.h. Det finnes en legende om en viss profetinne som het Regina Sibilla og som Gud forkastet som mor til Jesus. Hun ble da rimelig arg og Gud forvise henne derfor til å bo i en grotte i disse fjellene mens hun ventet på dommedag. Denne grotten - Grotta de la Sibylla - var godt skjult og med en egen underjordisk sjø som ble forsynt med vann fra den enorme Piano Grande (se egen omtale). Grotten var vistnok så vakker at når man først hadde sett den ville man aldri dra derfra. Sagnet sier og at dersom man først gikk inn og ikke var ute før det var gått et år - fikk man evig liv, men ble samtidig forvist til å bli inne i grotten for alltid. Da har du sikkert allerede gjettet at det er den samme armodige Regina Sibylla som har gitt navnet til nasjonalparken som i dag heter Parco Nazionale dei Monti Sibillini.

Piano Grande, Umbria, Italy

Piano Grande er en enorm slette som ligger på 1270 m.o.h. ved Parco Nazionale Monti Sibillini.  Hele området er omkranset av en høy fjellkjede og det høyeste fjellet er Monte Vettore (2476 m.o.h.). Piano Grande ligger i fjellmasivet Apininnene, helt på grensen mellom regionene Umbria og Marche. Piano Grande i Umbria og Monte Vettoro i Marche. Like under Monte Vettoro ligger den lille innsjøen Lago di Pilato (1900 m.o.h.). Det lokale sagnet sier at Pontius Pilatus legeme ble senket i sjøen etter hans død - et sagn som minner mistenkelig mye om en tisvarende røverhistorie om fjellkjeden Pilatus i Sveits. Det finnes også en legende om en viss profetinne som het Regina Sibilla (se omtale av Parco Nazionale Monti Sibillini) og som bodde i Grotta de la Sibylla. Denne grotten hadde en underjordisk sjø som ble forsynt med vann fra den enorme sletten.

Nå er nok heller realitetene at det er nedbør og smeltevann som har dannet terrenget. Vannet fra sletten samles i dag opp i et sinnrikt underjordisk dreneringssystem (som kalles "Ponors") og ledes derfra ut til nærliggende dalsøkk. Dersom dette systemet av ulike årsaker går tett - og det skjer av og til - vil hele den enorme sletten på kort tid bli oversvømmet med vann. I dag er deler av den enorme sletten dyket mark, men om våren og sommeren er nesten hele sletten dekket av blomstrende "ville" orkideer og tulipaner. På en liten fjelltopp over Pianio Grande ligger den lille landsbyen Castellucio. Viktigste næring er sauehold. Innbyggerne på Piano Grande er tydeligsvis stolte av landet sitt - noe som viser godt igjen i måten de hogger skogen på...