Loano, Liguria, Loano, Italy

 

Den italienske Liguria provinsen kalles også "Den italienske blomsterrivieraen". Årsaken er det milde klimaet og den frodige naturen. Hver sommer arrangeres det en stor blomsterfestival i Loano. Da dekkes gatene i sentrum med ulike blomster dekorasjoner, den ene mer imponerende enn den neste. Dette er kunstverk med datostempling, en regnbyge eller et kraftig vindpust så er kunsten ødelagt. Det hele er nemlig bare bygget opp av løse blomster som legges i de mest imponerende mønstre rett på bakken. Her er det mange tilskuere, men alle forbipasserende passer seg vel for ikke å rote til noen av dekorasjonene når de beveger seg mellom disse. Så snart det er tegn til at blomstene mister glansen ryddes alt vekk og byen går tilbake til sin litt søvnige tilværelse. Som man forstår er ikke denne blomsterfestivalen et langvarig arrangement, her snakkes det i beste fall om noen få intense junidager - og bommer du på datoen må du vente et helt år på neste mulighet.

  

Loano har også en spennende middelaldersk bykjerne der de gode italienske restaurantene ligger på rekke og rad innenfor restene av de gamle bymurene. Inne i byens sentrum ligger de tradisjonelle italienske hotellene, mens de som vil bo litt mer moderne finner sine hotell i utkanten av bykjernen.

 

Loano er altså en liten by som har mye å by på, men kanskje er det like vel de imponerende strendene og den spesielle strandpromenaden omkranset av palmer som først og fremst fanger oppmerksomheten. Båthavnen i Loano, "Marina di Loano", er også verd et besøk. Den ligger omtrent midt på strandpromenaden og er en av de større  marinaene på denne delen av Liguria kysten. Italienske båthavner er ikke som de norske. Mens man i norsk båthavner stort sett finner gamle fendere og utslitt fortøyninger vil man i disse italienske havnene ofte finne et utvalg av ulike merkevarebutikker og flere små koselige spisesteder. Her kan du enten bare sitte ned for å se på livet eller finne deg en restaurant som passer for en bedre lunsjpause.

 

I den mer aktive enden av aktivitetstilbudene er det muligheter for å delta på delfinsafari, skating og kiting, seiling, sykling, dykking og snorkling. Etter at du har forsøkt alt dette anbefales et besøk på restauranten Piatti Spaiati - Le Marionette. Dette er en av byens beste restauranter. Spesialiteten er sjømat fra hele Middelhavsområdet og er du heldig med dagen får du også servert levende musikk ved bordet.

 

Dersom du derimot blir lei av å utforske denne byen så har du alltid muligheten for å tilbringe en hel dag under parasollene nede på en av de flotte strendene.   

 

Previous visits: 1977 - 1988 -2016

Pietra Ligure, Liguria, Loano, Italy

 

Pietra Ligure er kanskje en av de best bevarte hemmelighetene på denne kyststripen. Byen ligger like øst for Loano og på grensen til neste småby som heter Finale Ligure. I Pietra Ligure finnes det meste, stor strand, trange smug og et gammelt bysentrum fra middelalderen. Husene står så tett at de er forbundet med buer for å avstive ytterveggene ut mot de smale gatene.

 

Byens navn kommer av det gamle steinborgen som ligger like utenfor byen. Det heter Castum et Opidum Petrea og har også kallenavnet "Stenslottet" - ikke fordi det er bygget i stein, men fordi det er bygget på et utspring i en steinklippe. Denne borgen ble bygget i perioden mellom år 700-800 og ble i senere år bebodd av biskopen i Albenga. På 1100 tallet bestemte han seg for å gi denne borgen i gave til seg selv slik at han uforstyrret kunne benytte den som sin private sommerresidens.

 

 

De første sporene etter mennesker i dette området er fra den neolitiske tidsalderen. Dette var i den siste delen av steinalderen og omtrent samtidig med at flere og flere menneskene begynte å etablere seg med jordbruk. Denne perioden var altså omtrent mellom 10.000 og 5.000 år f.kr og det er gjort funn av ulike jordbruks- og jaktredskaper fra denne tiden i noen huler opp i fjellet Trabocchetto som ligger like bak byen. Arkeologene har konkludert med at disse hulene må ha vært i bruk som boliger i denne tidlige tidsperioden.

 

Previous visits:  1977 - 1988 - 2016

Ceriale, Loano, Liguria, Italiy

Ceriale er en typisk badeby, men slik har det ikke alltid vært. Det var biskopen i Albenga som på 1400 tallet styrte byen som sin egen private eiendom før bystaten Genova overtok herredømmet av Ceriale. Historien ville det slik at nabobyen (Capriolo) måtte forlates på grunn av en maur invasjon. Da flyttet de fleste herfra til Ceriale, og dermed bidro de også til hurtigere befolkningsvekst.

Selv om det ikke er mye som vitner om ufred i dagens Ceriale så var faktisk dette en gang slagmarken i tvistene mellom byen befolkning og de arabiske sjørøverne som flittig besøkte Liguria kysten. Disse sjørøverne var av sarasensk herkomst, men må ikke forveksles med de som var på vei mot Midtøsten og som senere kom i konflikt med de kristne tempelridderne under sine skiftende forsøk på å få kontroll over Jerusalem.

I 1563 var man lei av disse herjingene og startet byggingen av et forsvarsverk som gjorde det vanskelig å invadere byen fra sjøen. Dessverre var nok ikke datidens generaler så veldig taktiske så noen tiår senere (1637) ble byen enkelt invadert av andre røvere - som kom ned fra fjellet bak byen.

Ceriale var stadig under stort press og byen ble sakte men sikkert ødelagt av branner og herjinger samtidig som bystaten Genova påla disse småbyene langs kyststripen strengere og strengere beskatning. I 1764 var det nok og de små byene samlet seg i et opprør mot Genova og deres skattesystemer. Slik ble de løsrevet og kom under herredømme av kongeriket Italia. Da Napoleon Bonaparte abdiserte i 1815 startet det på nytt med urolige tider. Dette ble også starten på oppløsningen av kongeriket Italia (1861) og begynnelsen på dannelsen av republikken Italia.

Disse historiske trekkene ser man lite av i dagens Ceriale. Nå er det strandbarene og de mange hotellene som står for liv og røre. Stranden ligger fortsatt på samme sted, men sjørøverne er byttet ut med badende turister.

 

Previous visits:  1977 - 1980 - 2016

 

Albenga, Loano, Liguria, Italy

Byen Albenge ble grunnlagt i før-romersk tid og fikk først navnet Album Ingaunum. Da romerne inntok byen ble navnet endret til Albingaunum. I deg heter den Albenga, men den kalles også "byen med hundre spir". Tidlig i den romerske perioden vokste byen raskt mot stadig mer velstand, kanskje fordi det var nettopp Julius Cæsar som først satt byen på kartet. Denne velstanden var ikke bare bra for Albenga, de ble stadig vekk utsatt for røverraid og ødeleggelser. Først da keiser Constantinus III kom til makten kom den utrygge situasjonen under kontroll. Han bygget igjen opp de gamle forsvarsverkene rundt byen slik at en ny oppgangstid kunne starte og utvikle seg i tryggere omgivelser. Denne gangen var det ikke med håndverk eller landbruk, men med mer og mer av datiden turisme. Slik har det fortsatt og i dag er da også turismen den største næringen i områdene rundt Albenga.

En liten kuriositet ved Albenga er at det ligger en liten øy like utenfor byen. Det er nemlig ikke mange slike øyer mellom italienske Genoa og franske Cannes - faktisk er det vel bare 3 øyer på hele denne strekningen. Øyen utenfor Albenga er den østligste av disse tre. Øyen ligger der elven Centa renner ut i havet og heter i dag Isola Gallinara. Hit ut søkte han som senere skulle bli biskop av Tours i Frankrike. Byen Tours logger i den franske Loire dalen, omtrent midt mellom Orlèans og Atlanterhavet. Den gamle biskopen ble etter sin død gjort til helgen og fikk da navnet Saint Martin de Tours. Årsaken var visstnok at det var hans bispegjerning som førte pilgrimmene inn på den gamle ruten som førte dem til Santiago de Compostella i Spania.

De andre to øyene ligger like utenfor Cannes og på den største av disse, Ile Sainte-Marguerite, lå det en gang et kloster. Senere ble det bygget et stort fengsel her ute og det var i dette fengselet den berømte skikkelsen som ble kalt "Mannen med jernmasken" satt fengslet. På tross av 34 år i fangenskap var det ingen som med sikkerhet visste hva som var hans egentlige navn eller identitet. Denne historien er gjenfortalt i flere filmer. Kanskje var det Voltaire som hadde løsningen da han allerede i 1771 påstod at mannen med jernmasken var en uekte bror av Louis XIV - eller var det kanskje Alexandre Dumas som hadde svaret i sin historie om den vakte tvillingbroren til Louis  XVI, han som var så vakker at broren dømte han til å bli sittende bak en jernmaske resten av sitt liv. Ingen vet med sikkerhet, men øyen og fengselet ligger der fortsatt - nå er det er naturreservat, et historisk museum og en spennende opplevelsespark

 

Previous visits:  1977 - 1980 - 2016