Kitzbühel, Tyrol, Østerrike

Kitzbühel er en av de mest berømte alpebyene i Østerrike og er kjent for sine verdensberømte skikonkurranser - «Hahnenkamm-rennet».

Området rundt Kitzbühel har vært bebodd siden bronsealderen, og romerne var selvfølgelig også her. Navnet "Kitzbühel" kan spores helt tilbake til den bayerske bosetningen på 800- og 900-tallet. "Kitz" er et gammelt tysk ord for "kidd" (geit) og "Bühel" betyr "ås", så navnet kan oversettes til "geitebakken". Byen fikk byrettigheter i 1271 og vokste da til et viktig handelssenter for kobber- og sølvgruvedrift. Denne gruvedriften var avgjørende for byens økonomiske velstand i middelalderen.

M

“Die Streif» - ser ut som en alpinbakke, men er mer som et fritt fall….

Kitzbühels ble til en skiby på begynnelsen av 1900-tallet. Den første skikonkurransen ble holdt i 1907. Den første skiløperen som kjørte ned «Die Streif», den berømte utforløypen, var derimot Franz Reisch i 1894. Det legendariske Hahnenkamm-rennet, som inkluderer det fryktinngytende utforrennet ned «Die Streif», ble arrangert for første gang i 1931. Rennene har siden blitt en av de mest prestisjefylte og utfordrende konkurransene i alpin skisport. Seieren her er ansett som en av de største bragdene en alpinist kan oppnå og vinneren får navnet sitt på en av gondolene i heisen som går opp fjellet.

Disse nordmennene har vunnet utfor i Kitzbühel:

• Atle Skårdal (1990)
• Lasse Kjus (1999 og 2004)
• Kjetil Jansrud (2015) - han er født i Stavanger
• Aleksander Aamodt Kilde (2022 og 2023)

Aleksander Aamodt Kilde er den første og hittil eneste nordmannen som har vunnet det klassiske lørdagsrennet i utfor i Kitzbühel i full lengde ned hele «Die Streif».

 

….og her ligger sikkert noen av de som aldri kom ned.

I dag er Kitzbühel et av Østerrikes ledende vintersportssteder og en populær helårsdestinasjon. Byen tiltrekker seg besøkende fra hele verden med sitt store skiområde, luksuriøse hoteller, gourmet restauranter og eksklusive butikker. Den historiske bykjernen er godt bevart, med fargerike hus og trange gater som girs byen en unik sjarm. Byen er også vertskap for en rekke arrangementer, inkludert en ATP-tennisturnering om sommeren.

Kitzbühels historie er altså en blanding av gruvedrift, landbruk og til slutt, utviklingen til en av verdens mest anerkjente destinasjoner for vintersport og turisme. Den er en by som har klart å bevare sin historiske identitet og sin rolle som et moderne og dynamisk feriested.

—-oOo—-

Husk datoen og se på TV

Det neste Hahnenkam rennet i Kitzbühel arrangeres fra 19. til 25 januar 2026

Det tar ca 1:55 min. å kjøre ned utforløypen og vinneren får 100.000 Euro i premie

(....i tilfelle noen blir fristet til å prøve…)  

Stift Stams, Tyrol, Østerrike

Stift Stams er et berømt cistercienserkloster som ligger i Tiroler Oberland i Østerrike. Klosteret har en historie som strekker seg over mer enn 750 år. Klosteret ble grunnlagt i 1273 av Greve Meinhard II av Gorizia-Tirol og hans kone Elisabeth av Bayern.

Formålet med etablering av klosteret var å skape et gravsted for herskerne av Tyrol. Denne forklaringen står på fyrstegraven (Fürstengruft) i klosterkirken, der flere medlemmer av Gorizia-Tirol- og senere Habsburg-dynastiene er gravlagt. Ifølge andre legender ble klosteret også etablert som et minnested for Elisabeths sønn fra et tidligere ekteskap, Konradin, den siste av Hohenstaufen-dynastiet, som ble henrettet i Napoli i 1268.

På 1500-tallet opplevde klosteret en nedgang på grunn av Reformasjonen, bondekriger og en stor brann i 1593, noe som førte til at klostersamfunnet krympet kraftig. 

Klosteret fikk en dramatisk gjenoppblomstring på 1600- og 1700-tallet. Den middelalderske kirken og klosteranlegget ble ombygd og rikt dekorert i den overdådige barokk- og rokokko-stilen. De to karakteristiske løkkuplene (Zwiebeltürme) på kirken ble reist rundt 1692, og den store barokkarkitekturen er i stor grad et verk av ombygging på 1700-tallet.

Klostrets kirke, som i 1984 ble utnevnt til en "Basilica minor" av Pave Johannes Paul II, er kjent for sitt interiør, inkludert alteret "Livets Tre" (Lebensbaum-Altar) og imponerende fresker.

Under de bayerske okkupasjonsårene ble Stift Stams midlertidig oppløst i 1807, men etter at Tyrol igjen ble en del av Østerrike i 1816, ble klosteret igjen åpnet under keiser Franz I. Stift Stams ble så nok en gang oppløst av nazistene i 1938/1939 etter at Tyskland okkuperte Østerrike (se fotnote). Munkene ble forhørt, fengslet eller drevet i eksil, og klosteret ble konfiskert. Deler av det ble brukt som depot for museumsgjenstander fra Innsbruck mot slutten av krigen. Cisterciensermunkene vendte tilbake etter slutten av andre verdenskrig i 1945, og klosteret fikk en ny start.

I moderne tid har Stift Stams blitt et religiøst, kulturelt og pedagogisk senter som står på UNESCO verdensarvliste. Klosteret driver i dag flere utdanningsinstitusjoner, bl.a.  Skigymnasium Stams,  som har fostret mange østerrikske toppidrettsutøvere.

 

—-oOo—-

Tysk okkupasjon av Østerriket - Starten på 2. verdenskrig

Nazi-Tysklands okkupasjon av nabolandet Østerrike var et sentralt øyeblikk i opptakten til andre verdenskrig og en direkte konsekvens av Adolf Hitlers ønske om å forene alle tysktalende landene i et «Større Tyskland» (Großdeutschland). Adolf Hitler var selv Østerriker.

Det hele startet med at Østerrikes kansler Kurt von Schuschnigg trakk seg 11. mars 1938 etter massive trusler og press fra Hitler om tysk invasjon. Den 12. mars okkuperte tyske trapper Østerrike uten videre motstand. Den 13. mars 1938 ble lover om gjenforening  (Wiewdervereinigung) proklamert, og Østerrike opphørte formelt å eksistere som en egen uavhengig stat. Landet ble omdøpt til Ostmark og innlemmet som en provins i Det tredje riket.  Tanken om en samling av Tyskland og Østerrike hadde eksistert siden oppløsningen av Det tysk-romerske riket i 1806.  Etter første verdenskrig ble en sammenslåing uttrykkelig forbudt i Saint-Germain-traktaten (1919) og Versailles-traktaten (1919).

Den 10. april 1938 ble det avholdt en slags folkeavstemning for å legitimere anneksjonen. Resultatet viste offisielt en oppslutning på 99,7 % for sammenslåing av de 2 landene. Denne avstemningen var verken fri eller hemmelig, og motstandere ble truet eller fikk ikke stemme. Det var Nazi-Tysklands første store territorielle aggressivitet. De andre europeiske stormaktene (Storbritannia og Frankrike) viste en ettergivende holdning og grep ikke inn. Denne aksepten av annekteringen oppmuntret Hitler til videre ekspansjon. Annekteringen  ble erklært ugyldig av de allierte først etter andre verdenskrig i 1945, og Østerrike gjenvant full suverenitet i 1955.

Deler av denne historien minner om en pågående krig i Øst-Europa i 2025…

St. Anton, Tyrol, Østerrike

St. Anton am Arlberg i Østerrike er kjent som alpin skisports vugge og har en rik historie som en av verdens mest ikoniske skidestinasjoner. St. Anton er selve byen og Arlberg er fjellpasset man kjører over for å komme dit (eller reise derfra…)

Området, som opprinnelig het Vallis taberna og deretter Stanzertal og Nasserein, var historisk sett preget opp av fjelljordbruk. Utviklingen av Arlbergpasset som handelsrute for transport av varer (spesielt salt) gjorde at landsbyene blomstret, men da veien ble lagt om, forsvant mye av dette livsgrunnlaget. 

Byggingen av Arlberg-jernbanetunnelen og oppstart av jernbanen brakte økonomisk oppsving og de første turistene til St. Anton. Jernbanestasjonen fikk navnet "St. Anton am Arlberg", og landsbyen endret offisielt navn til dette i 1927.

Skihistorien begynte for alvor på slutten av 1800-tallet. En norsk ingeniør som jobbet med tunnelen rundt 1880 skal ha brukt ski for å komme seg til jobb, noe som vakte lokalbefolkningens nysgjerrighet. Etter noe innledende skepsis overtok entusiasmen, og Ski-Club Arlberg (SCA) ble grunnlagt. Klubben har i dag over 9.000 medlemmer over hele verden.

Den norske ingeniøren som arbeidet med Arlberg tunnelen var Carl Abraham Pihl. Han var involvert i den innledende fasen av prosjektet før byggingen startet. Pihl var en fremtredende jernbaneingeniør i Norge og ble konsultert i forbindelse med planene for tunnelen.

Bygdens store sønn,  Hannes Schneider (født 1890), var en banebrytende ski pioner og skuespiller. Han grunnla Skischule Arlberg i 1922, ofte omtalt som verdens første, og utviklet «Arlberg-teknikken» -  en metodisk måte å lære alpint på, inkludert inndeling av elever etter ferdighetsnivå. I 1937 ble Galzigbahn åpnet, en av de første gondolbanene i Alpene, noe som gjorde skikjøringen mye mer komfortabel. St. Anton er i dag en av Østerrikes mest kjente destinasjoner, kjent for sitt store og sammenhengende skiområde.

St. Anton er også der det moderne alpine skirennet ble oppfunnet. Sammen med briten Sir Arnold Lunn, som fant opp og navnga slalåm, arrangerte Hannes Schneider det første Arlberg Kandahar-rennet i 1928, en kombinasjon av utfor og slalåm.  St. Anton var og vertskap for Alpine Ski-VM i 2001.