Viser innlegg med etiketten Frankrike / Occitanie. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Frankrike / Occitanie. Vis alle innlegg

torsdag 6. juni 2019

Florac, France


I den lille byen Florac møtes de 3 elvene Tarn, Tarnon og Mimente. Det er delte meninger om opphavet til byens navn, noen tror det er knyttet opp mot den frodige floraen rund byen («Florus»), mens andre mener navnet kommer fra "Acum" som er latin og betyr sted. Under middelalderen var byen styrt av Baroniet i Anduze .


I 1215 inngikk hele dette området i territoriet til Raymond av Anduze som senere blir navngitt som Baron de Floriac. Våpenskjoldet hans fra denne perioden er fortsatt i bruk som byens våpenskjold. Den 20 September i år 1291 kjøpte innbyggerne i Florac seg fri fra baronen og som en del av handelen bestemte de seg for at de skulle ha rett til å selv velge seg to konsuler for å unngå et nytt overklasse herredømme.


Etter 100 års krigen ble byen plyndret flere ganger og innbyggerne forsøkte derfor å bygge et forsvarsverk rundt byen. De ble aldri helt ferdig med dette arbeidet, men på det meste hadde byen en ringmur med 12 tårn og 2 større byporter. I dag har byen et lite sentrum med butikker og noen få overnattingssteder selv om turistnæringen er den mest dominerende inntektskilden for de som bor her.


onsdag 5. juni 2019

La Couvertoirade, Occitanie, France





Den lille franske landsbyen La Couvertoriade ble anlagt som et fristed for utslitte franske tempelriddere og er fortsatt nesten helt identisk også i våre dager. Den ble bygget og eid av ridderne - som i et slags middelaldersk selvbyggerlag. Den ligger avsides og godt skjermet på en høyslette i regionen Occitania i Sør-Frankrike. Bak den gamle bymuren finner man små hus og trange smug. Her er det også et lite lokal spisested med kun 2-3 veldig lokale matretter å velge mellom. Du finner og en liten bar med plass til noen ganske få personer. I dag bor det drøyt 100 mennesker innenfor murene og de fleste ser ut til å være kunstnere. Ut over dette er det lite som er endret etter at slitne menn i skranglete rustninger vandret mellom disse husene.
 

Den 13 oktober  i 1307 ble hundrevis av tempelriddere over hele Frankrike arrestert i en organisert aksjon av kong Fredrik «den smukke» og deretter ble La Couvertoirade raskt overtatt av riddere fra Johannitter ordenen - som man antar også bestod av mange tempelriddere som unnslapp arrestasjonen. 1439 var riddere fra Johannittene på vei til og fra Jerusalem. La Couvertoirade ble et trygt sted for  motivasjon på vei sørover og ditto det samme for medisinsk behandling for de få heldige som bare ble såret og var på på reise hjem igjen. 


Innenfor bymuren finnes det også en lite kirke med plass til 10-15 mennesker og rundt denne en liten kirkegård med omtrent like mange gravstener fra middelalderen. Om noen i det hele tatt har avgått med døden etter dette så er de åpenbart blitt gravlagt andre steder. Dette må ha vært et rolig og ufarlig sted å oppholde seg for de ustlitte ridderne. Det eneste spor man ser av forsvarsverk er den gamle bymuren. Innenfor denne er det lite som tyder på at de forventet noen angrep utenfra.

 





tirsdag 4. juni 2019

Le Viaduc de Millau, , Occitane, France




Millau broen er på en måte verdens høyeste bro. Konstruksjonen består av 7 tårn som er 343 meter høye. Det er ca. 20 meter høyere enn Eifeltårnet og ca. 40 meter lavere enn Empire State Building. Disse tårnene holder oppe en 4 felts motorvei bygget i stål og betong og den krysser elven Tarn i 270 meters høyde. Broen er 2.460 meter lang. Byggingen startet i oktober 2001 og broen stod ferdig og ble åpen for trafikk i desember 2004. Dette er en viktig del av A75 som går gjennom provinsen Occitanie i Sør-Frankrike.

Franskmennene sier at denne broen bare har en feil - at den er konstruert av en engelskmann (Sir Norman Foster). Nå er jo ikke han en "hvem som helst". Hans andre konstruksjoner er bl.a. kuppelen over den restaurerte Riksdagen i Berlin, Kulturhuset i Nimes og det nye rådhuset i London.

Det kostet 3,2 mrd. kroner å bygge broen og nedbetalingen skjer med bompenger som skal kreves inn i minst 75 år. Dersom brohøyden beregnes ut fra høyden på tårnene så er fortsatt Millau broen verdens høyeste, men dersom man måler fra veilegemet og ned til bakken er det Beipanjiand broen i Kina som er verdens høyeste. Den forbinder provinsene Yunnan og Guizhou med en bro som er 565 meter over en enorm slugt i landskapet

Så til slutt litt funfacts for de lokale fra Rogaland:
Millau broen kostet bare 2,5 ganger så mye som den nye sykkelstamveien mellom Stavanger og Sandnes (som det forøvrig tar lenger tid å bygge enn hele Empire State Building - siden dette byggverket er nevnt tidligere i teksten). Hele brokonstruksjonen på Millau kostet bare en liten 1/3 av det den nye 3 km lange bussveien mellom Hillevåg og Hinna i Stavanger kostet - og bompengene du betaler for å krysse broen er omtrent det du betaler for å kjøre tur-retur mellom Stavanger og Sandnes. På toppen av dette kan man tenke seg at man faktisk kunne fått 2,5 slike broer for det den nye Ryfast tunnelen koster - alternativt en 8 felts moterveibro bestående av 2 parallelle Millau broer til fastlandssiden i Ryfylket.

De var ganske flinke å bygge i gamle dager også.....


Carcassonne, Occitane, France




Carcassonne er kanskje en av verdens mest spesielle byer, eller i det minste en av de mest spesielle i Europa. Den er også en av Frankrikes største severdigheter. Byen ligger helt sør i den franske regionen Occitianie, like ved elven Aude og ved foten av Pyrineene - nesten på grensen til Spania. I dag går den verdensberømte Canal Midi gjennom det samme landskapet. Byens strategiske betydning ble viktig allerede tidlig på romertiden og det var Julius Cæsar som på en av sine mange hærtog så dette og som anla det romerske fortet på den høyden der byen senere skulle bli grunnlagt. Dette området kalles forsatt "Cite de Carcassonne".

Selve byen ble anlagt av Gothere som kom fra flere steder  Europa. Noen mener de kom fra Skandinavia, men det finnes også spor etter den samme folkegruppen så langt øst som i Ukraina. De slo seg først ned innenfor det som i dag er den indre og første av de 3 ringmurene. 

Carcassonne består av 2 vidt forskjellige bydeler. "La Ville Basse" ble grunnlagt av Ludvig den Hellige i år 1247. Denne bydelen var ikke spesielt godt sikret med murer og forsvarsverk og ble derfor flere ganger beleiret og ødelagt. Den andre bydelen heter "La Citè" og ligger på østsiden av byen - med utsikt over elven nedenfor. Her er murene tykke, høye og helt uinntakelige.   

I det historiske tidsvinduet der inkvisasjonen pågikk i middelalderen fikk byen en spesiell betydning. Da den katolske kirken herjet som verst for å tvangskristne Frankrike var dette en av de siste byene som ble inntatt av de katolske tempelriddere, noe som skapte store problemer for katolske prestene og biskoper i deres utrettelige jakt etter både hekser, trollmenn og andre vanntroende eller frafalne. Således fikk Carcassonne en stor betydning for den frie tanke i datidens mørke Europa.

...og er man førtst i området er det bare ca. 10 mil til en av Eropas største grotter - ikke i lengde, men i volum. Inne i grotten er det et område som heter «Djevelens katedral» Her er det 80 meter opp til toppen og plass nok til å romme hele  Notre-Dame katedralen. Grotten ligger Pyrénées Ariégeoises Natural Regional Park ved Lombrives helt øst i Pyreneene. 




Historier fra denne perioden er også beskrevet i flere historiske romaner av den engelske forfatteren Kate Mosse. ("Labyrinten", "Citadelet" m.fl.). Selve bymuren - eller rettere sagt de 3 bymurene - som omgir den gamle borgen er godt bevart og i 1997 ble den gamle byen satt opp på UNESCO listen over verdensarven. I dag er det ca 50.000 innbyggere i Carcassonne

...og er man først i området er det bare ca. 10 mil til en av Europas største grotter - ikke i lengde, men i volum. Inne i grotten er det et område som heter «Djevelens katedral». Her er det over 80 meter opp til «taket» og plass nok til å romme hele Notre-Dame katedralen i Paris. Grotten ligger Pyrénées Ariégeoises Natural Regional Park ved Lombrives øst i Pyreneene.  

(Besøk: 1989 - 2019)