Fredriksborg slott, Hillerød, Sjælland, Danmark

Danmark har to kjente slott med svært like navn. Det er Frederiksborg Slot som ligger i Hillerød og Fredensborg Slot i Fredensborg. Frederiksborg Slot kalles og ofte «Nordens Versailles». Slottet ligger spredt over tre små holmer i Slotssøen i Hillerød, på Nordsjælland. Dette slottet regnes som et av Nordens mest imponerende renessanseanlegg.

Frederiksborg Slot har fått sitt navn etter den danske kongen Frederik 2. Før slottet fikk sitt nåværende navn, lå der en herregård på stedet, som het  Hillerødsholm.  I 1560 overtok kong Frederik 2. herregården gjennom en byttehandel med adelsmannen Herluf Trolle. Kongen var begeistret for stedet og han bygget om den gamle herregården til et jaktslott - før han på eneveldig vis kalte det opp etter seg selv - og dermed ble Hillerødsholm til Frederiksborg.

Selvom det var Frederik 2 som ga slottet sitt navn var det hans sønn Christian 4, som ble født på slottet, som bestemte at farens jaktslott skulle rives for å bygge det som i dag er Fredriksborg Slot. Navnet valgte han derimot å beholde for å ære sin far. Slottet bygde han som et monument over sin egen makt og rikdom. Stilen er nederlandsk renessanse, preget av røde murstein, store gavler, rike dekorasjoner av sandstein og høye spir. Slottet ble brukt som kongebolig, og mellom 1671 og 1840 ble de absolutte eneveldige danske kongene salvet i slottets slottskirke.

Natt til 17. desember 1859 rammet katastrofen. En voldsom brann brøt ut, og store deler av slottets indre ble fullstendig lagt i aske. Kun slottskirken og noen få andre rom ble reddet. Gjenoppbyggingen etter brannen ble finansiert gjennom landsomfattende innsamlinger, statlige midler og ikke minst en enorm donasjon fra Carlsberg-bryggeriets grunnlegger, J.C. Jacobsen.

Da slottet sto ferdig gjenoppbygget i 1878, ble det etter J.C. Jacobsens initiativ omgjort til Det Nationalhistoriske Museum. I dag fungerer slottet som et museum som forteller 500 års dansk historie gjennom en enorm samling av historiske malerier, Danmarks største samling av portretter, møbler og kunsthåndtverk.

Slottskirken som ble spart under brannen i 1859 og fremstår i dag i all sin originale prakt fra Christian 4s tid. Den har et interiør med ibenholt, sølv og et orgel fra 1610. Kirken brukes i dag som vanlig sognekirke, samt til offisielle ridderseremonier for Elefantordenen og Dannebrogordenen. Audienssalen ble heller ikke skadet under brannen og har et unikt bevart barokkinteriør fra 1680-årene.

Rundt slottssjøen ligger det et storslått parkanlegg som er delt inn i to veldig forskjellige stiler. Barokkhagen ble anlagt av anlagt av Frederik IV på 1720-tallet. Den er strengt symmetrisk med snorrette hekker, kongelige monogrammer formet i busker, og kunstige fosser. Hele anlegget har flere stier, innsjøer, kanaler og små historiske bygninger som bl.a. Badstueslottet.

Og bare for ordens skyld - kongefamilien har ikke brukt Fredriksborg slott siden 1700-1800 tallet, men de bor derimot på Fredensborg slott om våren og høsten. Kongehuset har imidlertid fortsatt en formell tilknytning til Frederiksborg slotskirke, som blant annet huser ordenskapellet for de danske ridderordenene  - for slik lever aristokratene….

— oOo —

Elefantordenen og Dannebrogordenen er de to offisielle ridderordenene i Danmark. Begge tildeles av det danske kongehuset, men de har svært forskjellig status, historie og formål. Mens Elefantordenen er en eksklusiv orden forbeholdt kongelige og statsoverhoder, er Dannebrogordenen Danmarks primære måte å hedre vanlige samfunnsborgere for fremragende innsats.

Harald Blåtanns ringborger, Danmark i Denmark

Danmark under vikingtiden

Harald Blåtann sine Ringborgene var langt mer enn bare defensive festninger – de var i realiteten Danmarks første store, landsdekkende statsinfrastruktur. Da kong Harald Blåtand reiste disse byggverkene rundt år 970–980, sto han midt i en eksistensiell maktkamp både internt i Danmark og mot ytre fiender. Borgene fungerte da som et helhetlig nettverk for å demonstrere makt, kreve inn skatter og sikre kontroll over riket.

Før ringborgene ble bygget, var forsvaret i vikingtiden basert på lokale høvdinger som stilte med menn når kongen ba om det. Ringborgene endret alt ved å innføre en permanent, stasjonær hær. Borgene ble plassert ved helt kritiske knutepunkter. «Aggersborg» kontrollerte sjøveien gjennom Limfjorden, «Fyrkat» lå ved den jyske hovedveien (Hærveien), mens «Trelleborg» og «Borgring» voktet skipsfarten og landeveiene på begge sider av Sjælland. Langhusene inne i borgene var ikke bondegårder, men kaserner. De var rigget for å huse tusenvis av topptrente krigere som kunne mobiliseres på ekstremt kort varsel hvis en flåte truet kysten.

På denne tiden sto den tysk-romerske keiseren, Otto II, klar ved sørgrensen av Danmark (Danavirke). Ringborgene fungerte som et defensivt skjold og en base for motangrep hvis tyskere eller opprørske stammer trengte inn i riket. Harald Blåtands største interne problem var derimot de lokale høvdingene som nektet å underkaste seg en sentral kongemakt. 

Rekonstruert ringborg, kilde Dock Yards

Borgene var arkitektoniske maktdemonstrasjoner. Med sine skyhøye jordvoller, dype vollgraver og snorrette trepalisader, virket de nok uinntakelige. Å bygge disse i løpet av bare noen få år krevde enorme mengder tømmer og tusenvis av dagsverk – en logistisk bragd som i seg selv viste høvdingene hvem som satt med ressursene. For å få til dette trengte kongen inntekter. Borgene fungerte som regionale administrative sentre og her ble kongens skatter (ofte i form av korn, kjøtt og utstyr) samlet inn, lagret og distribuert til hæren.

På den berømte Jellingsteinen - som egentlig er 2 runesteiner som står ved byen Jeling og regnes som Danmarks mest betydningsfulle runessteiner - står det en tekst der Harald Blåsjegg skryter av at han kristnet danskene. 

«Kong Harald bød gjøre disse kumler etter Gorm sin far og etter Thyre sin mor, den Harald som vant seg hele Danmark og Norge og gjorde danene kristne»

På den tiden (også) hang religion og politikk tett sammen.Ved å innføre kristendommen slettet han de gamle båndene mellom lokale høvdinger og de norrøne gudene, og plasserte seg selv på toppen av hierarkiet som Guds utvalgte hersker på jord. 

Ringborgene ble brukt til å tvinge gjennom denne nye samfunnsordenen. Flere av borgene er bygget med en matematisk presisjon og geometri som man mener er inspirert av romerske militærleirer eller kristen symbolisme (sirkelen og korset dannet av de fire portene). De var fysiske manifestasjoner av den nye, strengt ordnede, den kristne staten.

Rundt år 986 brøt det ut et voldsomt opprør ledet av Haralds Blåtann sin egen sønn, Svein Tveskjegg. Harald ble styrtet, og mange av borgene viser spor etter å ha blitt brent ned eller angrepet i denne perioden (blant annet Borgring). Da Svein Tveskjegg tok over, var Danmark ferdig samlet. Behovet for disse dyre, interne kontrollpostene var borte, og fokuset skiftet i stedet mot de store og brutale vikingtokter som f.eks. erobringen av England.

På den tiden (slutten 900 tallet) så Europa litt annerledes enn vi kjenner landegrensen i dag. Det røde feltet i kartet over viser hvor Keiser Otto (den store) regjerte på kontinentet, de mørkegrønne feltene viser hvor det danske vikingene under Harald Blåtann regjerte. I de lysegrønne feltene var det andre skandinaviske vikingene som regjerte - og de lysegrå feltene viser hvor det var bosetninger av nordiske vikinger.

Otto den store, som var tysk konge fra 936 og tysk-romersk keiser fra 962 til 973. Han var ikke en viking, men snarere vikingenes mektige nabo i sør. Otto den store spilte en stor rolle for Nordens vikinger fordi han presset på for å kristne disse rabiate nordiske vikingene. Han sendte misjonærer til Danmark og Norge, og ifølge historiske kilder var det han som tvang danske kong Harald Blåtann til å la seg døpe. 

Det er lett å forveksle Otto med det ekte norrøne navnet Ottar. Den mest kjente her er Ottar fra Hålogaland (slutten av 800-tallet). Han var riktignok ikke konge, men en mektig nordnorsk høvding, sjøfarer og handelsmann. Han er historisk berømt fordi han reiste til England og fortalte kong Alfred om det store og dype nord, hvalfangst og livet i vikingtidens Norge.

— oOo —

Ringborgene på UNESCO Verdensarvliste

I 2023 ble alle de fem danske ringborgene offisielt oppført på UNESCOs verdensarvliste.  Her er en kort oppsummering om de 5 danske ringborgene:

Borgring ligger ved Køge på Sjælland og er det nyeste oppdagelsen, funnet så sent som i 2014 ved hjelp av laserskanning (LiDAR) av terrenget. Den har en diameter på 145 meter og arkeologer har funnet spor etter brente porter, noe som tyder på at borgen har vært angrepet. 

Trelleborg  ligger ved Slagelse på Sjælland og er den best bevarte og mest kjente av borgene, og det var her den unike byggeteknikken først ble avdekket (derav navnet «trelleborg»). Her finner man også en gravplass med over 130 graver, hovedsakelig av unge menn med beinskader fra øks eller sverd -  noe som underbygger at dette var militære kaserner.

Aggersborg  ligger ved Limfjorden på Jylland og er den desidert største av alle ringborgene, med en innvendig diameter på hele 240 meter. Den rommet hele 48 langhus (mot Trelleborgs 16). Plasseringen ved Limfjorden var genial, da den kontrollerte både skipsfarten mellom Nordsjøen og Kattegat, samt trafikken nordover til Norge.

Fyrkat ligger ved Hobro på Jylland. Den har en innvendig diameter på 120 meter og rommet 16 langhus. Rett utenfor borgen er det funnet en gravplass og i en av disse gravene ligger det en kvinne som antas å ha vært en norrøn spåkone eller trollkvinne som er begravd med giftige bulmeurtfrø og eksotiske smykker.

Nonnebakken ligger på Fyn. under byen Odense. Dette er den mest skjulte borgen, ettersom den i dag ligger helt begravd under moderne bebyggelse i Odense by. Den ble oppdaget gjennom eldre kart og mindre arkeologiske utgravninger, men har hatt nøyaktig de samme geometriske målene som Fyrkat og Trelleborg.

Det som er fascinerende med Harald Blåtands borger er at de bare var i bruk i et par tiår. Flere av dem ble heller aldri helt ferdigstilt, og rundt år 1000 ble de forlatt eller brent ned. Da hadde de allerede tjent sitt formål med å samle Danmark under én konge og én religion.

— oOo —

Vil du ha en dramatisert versjon av historien med 

Harald Blåtann så kan du se serien «Graven» på NRK.

Slagelse, Sjælland, Denmark

Ved Slagelse på Vestsjælland ligger den viktigste av de danske ringborgene (Trelleborg). Det var her arkeologer på 1930-tallet for første gang gravde ut et slikt anlegg, noe som ga navn «trelleborger» til hele denne borgtypen fra vikingtiden. 

Anlegget skiller seg ut fordi det er den eneste av de danske borgene som har en fullt utbygget forborg i tillegg til selve hovedborgen. Trelleborg ble i likhet med de andre 4 borgene i Danmark oppført på UNESCOs verdensarvliste i 2023.

Ringborgen fra luften

Ringborgen ved Slagelse ble reist rundt år 980 under kong Harald Blåtand og den er konstruert med ekstrem geometrisk presisjon. Den indre sirkelen regnes som hovedborgen og har en diameter på nøyaktig 136 meter. Vollene var opprinnelig rundt 5 meter høye og kledd med kraftige trepalisader. De fire portene peker snorrett mot nord, sør, øst og vest, og stiene fra portene møtes i et perfekt kryss i midten. Inne i denne sirkelen lå 16 langhus fordelt på fire kvadratiske tun (fire hus i hvert kvartal). Husene var 29,4 meter lange, buet i formen og konstruert av stående tømmer. Rett utenfor hovedborgen lå en forsvarsvoll til, og her lå det ytterligere 15 langhus. Flere av disse fungerte som verksteder og boder, men det var også her man fant borgens gravplass. På gravplassen er det funnet rester etter rundt 135 mennesker. De aller fleste var unge menn mellom 20 og 30 år. Flere av skjelettene har dype huggskader fra økser eller sverd, og tre massegraver vitner om at borgen har vært i direkte kamp.

Modell av ringborgen med forgården

De 4 kvadratene inne i sirkel består hver

av  4 bygninger som vist i det øverste bildet

Utgravningene på Trelleborg viser hvem som faktisk bodde på disse borgene. Det var ikke et vanlig bondesamfunn, men en strengt organisert militærleir med bl.a. utenlandske leiesoldater. Kjemiske undersøkelser av tennene viser at mange av krigerne ikke kom fra Danmark, men fra områder som i dag er Norge, Sverige og Øst-Europa. Harald Blåtand samlet altså elitesoldater fra hele Østersjøregionen her. I 2008 fant arkeologer et tilnærmet intakt viking-treskjold på rundt 85 centimeter i diameter. Dette er det eneste fullstendig bevarte skjoldet fra vikingtiden som er funnet i Danmark.

I dag fungerer Trelleborg som et levende friluftsmuseum under Nationalmuseet. Vollanleggene er fortsatt synlige i terrenget, og i 1941 ble det bygget en rekonstruksjon av et av de store langhusene like i nærheten. Dette er Danmarks eldste rekonstruerte vikinghus.

Aggersborg, Jylland, Denmark

Aggersborg på Jylland er Danmarks største og eldste ringborg fra vikingtiden. Den ligger strategisk til på nordsiden av Limfjorden (rett nord for Løgstør og Aggersundbrua) og regnes som et av de mest imponerende og betydningsfulde monumentene fra slutten av 900-tallet. Mens de andre ringborgene i Danmark har en indre diameter på mellom 120 og 140 meter, skiller Aggersborg seg ut med en indre diameter på hele 240 meter. Rundt borgen strakte det seg en 9 meter bred og rundt 4 meter høy sirkelrund jordvold. Inne på området sto det 48 geometrisk plasserte langhus i tre, fordelt på fire kvadranter. Hvert hus var i overkant av 30 meter langt. Det anslås at borgen kunne huse en garnison på opp mot 5 000 mann, noe som gjorde den til et massivt militært og logistisk knutepunkt.

Plasseringen var perfekt valgt av kong Harald Blåtand som bygde flere borgen rundt år 975–980. På den tiden var Limfjorden åpen i begge ender – både mot Nordsjøen i vest og Kattegat i øst. Den var dermed Danmarks viktigste maritime ferdselsåre. Fra Aggersborg, som ligger ved et av fjordens smaleste punkter, kunne kongen kontrollere all skipstrafikk mellom øst og vest, samt viktige handelsruter på land som krysset fjorden her. I tillegg var det kort seilas rett nordover til Norge via naturkanalen Sløjen.

I likhet med de andre ringborgene hadde Aggersborg en svært kort funksjonstid som militæranlegg, antagelig kun 10–20 år. Borgene ble reist som et ledd i Harald Blåtands samling av det danske riket og overgangen til kristendommen, samt for å beskytte seg mot eksterne fiender (som tyskere og nordmenn). Da sentralmakten var sikret og tidene endret seg, forfalt anlegget raskt. Arkeologiske funn viser for øvrig at det lå en rik handelsplass med en stormannsgård på stedet før borgen ble bygget. Noe som gjør Aggersborg unik sammenlignet med de andre borgene, er at området fortsatte å være et maktsentrum også etter vikingtiden. Den nåværende herregården som ligger helt opptil borgområdet i dag, har røtter direkte tilbake til denne historien og er en av Danmarks eldste herregårder. Like ved ligger og en landsbykirke bygget på 1100-/1200-tallet, oppført i granittkvadre som er typiske for Limfjordsregionen.

I dag er bygningene borte, men selve jordvollen er delvis rekonstruert og reetablert, slik at man får et fantastisk inntrykk av anleggets enorme dimensjoner når man går på stiene rundt området. Det finnes egne apper (som f.eks. «Aggersborg-appen» og «StoryHunt») der du kan se borgen digitalt gjenskapt i landskapet. Hvert år, som regel den siste helgen i august, arrangeres det et populært vikinghåndverkertreff på området med levende verksteder og guidede turer.

Nyborg, Fyn, Denmark

Historien om Nyborg på Fyn er fortellingen om en av Danmarks viktigste middelalderbyer. På grunn av sin strategiske plassering ved Storebælt har Nyborg spilt en helt sentral rolle i landets politiske og militære historie – og har i perioder gjennom Middelalderen fungert som Danmarks første hovedstad. Historien starter for alvor rundt år 1200, da Nyborg Slot ble grunnlagt av kong Valdemar Seier. Dette slottet ble plassert ved Storebælt for å kontrollere skipstrafikken og beskytte riket. Kort tid etter vokste byen Nyborg frem rundt slottet og fikk etter hvert kjøpstadsrettigheter.

På grunn av sin sentrale plassering i Danmark, ble Nyborg Slot valgt som det faste møtestedet for Danehoffet. Dette var datidens parlament, hvor kongen, adelen og kirken møttes for å styre landet. Det var i Ridderhallen på Nyborg Slot at kong Erik Klipping i 1282 signerte Danmarks aller første grunnlov (håndfestning), som begrenset kongens makt. 

Kongen og regjeringen holdt de viktigste møtene sine her frem til 1416 da kong Erik av Pommern tok over makten i byen fra biskopen og valgte å flytte sin faste residens og rikets sentrale administrasjon til Københavns slott. 

.

Med denne flyttingen ble København Danmarks politiske og militære sentrum, en status byen beholdt videre inn i unionstiden med Norge fra 1536 til 1814. Før 1416 hadde ikke de danske kongene én fast hovedstad på samme måte som i dag. Hoffet og administrasjonen reiste i stedet rundt mellom forskjellige kongsgårder og viktige byer i riket, som for eksempel Roskilde og Nyborg.

På 1500-tallet ble Nyborg modernisert av kong Christian III. Han gjorde om slottet til et renessanseslott og bygde om byen til en av landets sterkeste festningsbyer. I 1560 ble Nyborg også tollsted for skipene som seilte gjennom Storebælt, noe som brakte store inntekter til byen. Byen fikk derimot en brutal knekk under Karl Gustav-krigene. 

Svenske tropper okkuperte byen og slottet. Under det store «Slaget om Nyborg» i 1659 ble svenskene drevet ut, men byen og slottet var da påført enorme ødeleggelser. Etter dette forfalt restene av slottet, og deler av det ble revet for å bruke steinene til å bygge opp Odense slott. På 1700-tallet ble byen preget av fattigdom, stagnasjon og forfall.

På 1800-tallet begynte Nyborg å reise seg igjen, spesielt på grunn av sin rolle som det naturlige bindeleddet mellom Fyn og Sjælland. I 1869 ble Nyborg nedlagt som militær festning, og de gamle vollene ble delvis fjernet for at byen skulle kunne vokse. Jernbanen kom i 1865, og i 1883 startet de kjente dampfergene å gå mellom Nyborg og Korsør på Sjælland. Gjennom 1900-tallet vokste byen voldsomt. Nyborg ble en utpreget «tjenestemannsby», ettersom tusenvis av innbyggere jobbet innenfor DSB (jernbanen), på Storebæltsfergene, eller ved statlige institusjoner som Nyborg Statsfengsel.

I 1998 åpnet Storebæltsforbindelsen, noe som betydde at den epokegjørende fergetrafikken ble lagt ned. Nyborg gikk fra å være en fergeby til å bli en moderne og attraktiv pendlertilpasset by, rett ved motorveien, jernbanen og broen over mellom Fyn og Sjælland. I dag er det fortsatt spor etter den gamle middelalderbyen  i sentrum. Nyborg Slot har i de senere år gjennomgått gigantiske restaurerings- og utbyggingsprosjekter for å formidle byens unike historie som Danmarks gamle kongeby og Danmarks første hovedstad. Hver sommer arrangeres Nyborg Voldspil, som er Danmarks eldste utendørsteater, på byens historiske festningsvoller.

«Stjerneskansen», Nyborg, Fyn, Denmark

Historien om den spesielle eiendommen på Stjerneskansen ved Nyborg er en blanding av militærhistorie og storslått arkitektur. Eiendommen ligger i skogkanten like ved stranden mot Storebælt. Navnet stammer fra dens opprinnelige utformning

Stjerneskansen ble oppført av den svenske hæren i 1658 under Karl Gustav-krigene (1657–1660) da Svenskene hadde inntatt Nyborg etablerte de en enorm  militærleir på Østerøen og Knudshoved. Stjerneskansen ble bygget på det som den gang var en smal landtungen og for å beskytte inngangen  til leiren mod de danske og deres allierte soldatene. Navnet fikk den fordi den ble bygget som en sekskantet stjerne. Kort tid etter – i november 1659 – tapte svenskene  hele området til danskene i  «Slaget ved Nyborg»

Etter svenskekrigen forfalt anlegget før det i 1808 igjen ble restaurert og pusset opp. Danmark var i da i krig med England (Kanonbåtkrigen), og Storebælt var et strategisk område. Stjerneskansen ble da bygget om  til et lukket forsvarsverk og utstyrt med 8 store og 4 mindre kanoner for å kunne beskytte kysten mod engelske krigsskip. I 1814 sluttet denne krigen og militæret stengte ned og solgte seg ut av hele området.

«Broen» over Storebelt

I 1893 oppdaget den danske arkitekten Valdemar Schwanenflügel området. Han ble så betatt av det gamle militæranlegget fra 1600- og 1800-tallet at han bestemte seg for å bygge sin egne  private sommerbolig midt inne i den historiske Stjerneskansen. 

Det Schwanenflügel tegnet og oppførte var en stor, herskapelig villa i historistisk stil, inspirert av gamle borger og slott. Bygningen fikk en utforming som passet perfekt til omgivelsene. I stedet for å jevne ut terrenget, integrerte han de dype vollgravene og de høye jordvollene i eiendommens hageanlegg. Den gamle militære «vaktstien» ble forvandlet til en flott spaservei under store, gamle eike trær. 

Villaen er i dag fortsatt i privat eie og ikke åpen for offentligheten, men den spesielle arkitekturen gjør den til et godt synlig landemerke i Nyborg. Det unike med eiendommen er hvordan kulturarven er bevart. Fordi de gamle militære jordvollene og den tørre vollgraven omkranser selve huset, har eiendommen beholdt den nøyaktige geometriske formen til den opprinnelige, sekstakkede stjerneskansen. Den fremstår som en liten og privat «borgøy» midt i det fynske kystlandskapet. To store kanonene står foran huset og peker  ut mot Storebælt og konturen av den 18 km lange og berømte broen mellom Nyborg på Fyn og Korsør/Halsskov på Sjælland 

— oOo —

For spesielt interesserte:

Det ligger nå 4 sesonger av den danske tv-serien «Broen» på Discovery+

Hvide Sande, Jylland. Denmark

Det går mange diskusjoner rundt hvilken dansk by som er eldst, men det er ingen slik diskusjon om hvilken som er yngst - det er Hvide Sande på utsiden av Ringkøbing fjord på vestkysten. Hvide Sande blev nemlig grunnlagt den 30. august 1931 kl. 7.25 om morgenen. Det var den dagen det store sluseanlegget første gang ble tatt i bruk. Før slusene ble bygget var der ingen by. Det var riktig nok noen spredte små gårder, men der var langt til nærmeste nabo. Området lignet nesten på slik det var i gamle western filmer. Det sies at man i «beste Klondike stil nesten kunne høre heksene komme susende over hustakene». Etter at slusene åpnet vokste byen fra det øde ville vesten til den byen det er i dag.

Her er egentlig alt relativt ukomplisert. Det er mange nok barer og spisesteder og ikke minst parkeringsplasser. Her stopper man bilen der det er mest praktisk, lukker døren og går. Sjeldent lukkes bilvinduene og enda sjeldnere blir bilen låst. Sykler setter ulåst i fra seg der det passer best. Folk er blide, hyggelige og hjelpsomme - selv om bilen står ved fortauet rett utenfor bakeren mens man er inne for å hente ferskt brød til “morgenmaden” og samtidig har tid til en lang hyggelig morgenprat med betjeningen. Det finnes ingen parkeringsplasser med betaling.

Området var lenge isolert på sanddynene ut mot Nordsjøen. Ferskvann fra elvene rant inn i fjorden, mens saltvann fra Nordsjøen bare sporadisk kom inn under stormer som brøt gjennom sanddynene. Dette ga et uforutsigbart saltinnhold med brakvann i fjorden, noe som var en utfordring for fiskeriet. Det var derfor et sterkt ønske om en stabil forbindelse til Nordsjøen, for å regulere vannstanden, forbedre vannkvaliteten i fjorden og ikke minst muliggjøre bedre tilgang for fiskebåtene gjennom en ny skjermet havn.

På midten av 1800-tallet ble det gravd en kanal ved Nymindegab i fjordens sørlige ende, men den ble fort tettet igjen av den store sandflukten. I 1908 ble det derfor besluttet å grave en ny kanal lenger nord. Valget falt på stedet der Hvide Sande nå ligger, delvis på grunn av de gunstige strømforholdene og at det var et av de smaleste stedene på landtangen som heter Holmsland Klit.

Prosjektet med å grave den nye kanalen startet i 1909 og var et enormt anleggsarbeid. Det innebar bygging av en sluse for å kontrollere vannstrømmen og en sluse for skipstrafikk. I tillegg ble det avsatt et stort areal til en ny fiskehavn på innsiden av sanddynene. Kanalen og sluseanlegget ble (etter en 22 år lang byggeperiode) offisielt innviet i 1931. Da den stod ferdig fikk fiskebåter direkte adgang til de rike fiskefeltene i Nordsjøen og Hvide Sande vokste raskt til å bli en av Danmarks største fiskerhavner. Slusene bidro og til å regulere vannstanden og saltinnholdet i Ringkøbing Fjord, noe som var avgjørende for både fiskeoppdrett og det økologiske miljøet i fjorden.

Fiskerihavnen i Hvide Sande er fortsatt en viktig og moderne fiskehavn med auksjons hall, isfabrikk og fiskeindustri. Rundt 1960-tallet ble det flere og flere turister som ville ut til den lille byen ytterst på vestkysten og senere har den lille byen og fått en del oppmerksomhet gjennom den danske TV serien "Hvide Sande".

Like nord for byen står det ikoniske kystfyret Lyngvik Fyr. Dette er et av de mest kjente og besøkte fyrtårnene i Danmark. Det ble bygget i 1906, etter en tragisk skipskatastrofe i 1903 hvor et norsk dampskip gikk på grunn og flere sjøfolk mistet livet. Havaristen var S/S "Avona" fra Bergen. Den 31. januar 1903 var de på vei fra New Orleans til Århus. Reisen over Atlanterhavet hadde allerede vært hard, skipets kaptein hadde omkommet underveis, og det var førstestyrmannen som sto ved roret da de traff den beryktede jyske vestkysten – på den tiden kalt "Jernkysten" på grunn av de mange skipsforlisene. I tett tåke, sterk vind og voldsom sjø gikk skipet på grunn litt nord for stedet der Lyngvig Fyr står i dag. 

Redningsmannskapet på land oppdaget skipet og brakte raskt utstyr til stranden, men på grunn av de ekstreme værforholdene og avstanden ut til havaristen klarte de ikke å skyte ut en redningsline til skipet med rakett apparatet. Mens de ventet på en større redningsbåt fra en stasjon lenger unna, mistet besetningen på S/S «Avona» tålmodigheten. De begikk da en fatal feil og startet å låre skipets egne redningsbåter i et forsøk på å ta seg til land på egen hånd. Redningsfolkene og skuelystne på stranden kunne bare se at lysene fra skipets redningsbåter plutselig forsvant. De hørte desperate skrik fra havet før alt ble stille. Båtene hadde kantret i de enorme bølgene, og alle de 24 besetningsmedlemmene omkom. I løpet av natten og de påfølgende dagene ble likene skylte i land langs stranden.

Tragedien vakte sterke reaksjoner. Både den norske staten og den norske Sjømannsforeningen rettet en offisiell og innstendig oppfordring til den danske regjeringen om at det måtte bygges et nytt, kraftig fyrtårn på denne mørke og farlige kyststrekningen på over 12 mil mellom kystfyrene på Bovbjerg og på Blåvand. Danske myndigheter lyttet til kravet. Allerede i 1905 startet byggingen, og i 1906 sto Lyngvig Fyr ferdig for å sikre at en lignende katastrofe ikke skulle skje igjen.

Selve fyrtårnet er 38 meter høyt, men fordi det står på toppen av en høy sanddyne er lyset hele 53 meter over havets overflate. Hvis du gidder å gå de 159 trappetrinnene opp til toppen, får du en helt fantastisk panorama utsikt over både Nordsjøen og Ringkøbing Fjord. Fyret er fremdeles i drift, men er og et populært turistmål. Hvis du ikke gidder ta trappene så er det en hyggelig kafé, en lekeplass og en museumsbutikk ved foten av fyrtårnet.

 —oOo—

Begge sesongene av serien om Hvide Sande finner du i NRK TV

Glenholm Vingård, Jylland, Denmark

Glenholm vingård startet på bar bakke i 1988. I løpet av et par år var de fleste av bygningerne oppført, markene bearbeidet og klargjort. I 1993 ble de første vinstokkene plantet ut. Disse ble importert fra England. Det var ca. 20 planter, fordelt på 4 forskellige druesorter. Da skulle man prøve ut egenskapene til de ulike drueplantene og på den tiden var det nok mer av nysgerrighed og en livslang interesse for vinplanter og vin enn for å starte et nytt industri eventyr. Fra 1994 til 1997 ble det plantet ut ytterligere 15 forskellige vinsorter som danner grunnlaget for den vinproduksjonen som drives her i dag. 

Historien om Glenholm vingård på Jylland er altså en fortelling om ren lidenskap, mot og troen på at det umulige er mulig. Danmark er kanskje ikke det første landet man tenker på når det gjelder vinproduksjon, men i løpet av de siste tiårene har jyske vinbønder for alvor satt seg på det gastronomiske kartet.

Veien fra hobby til industri

Idéen bak industrialiseringen av Glenholm vingård oppsto først på starten av 2000-tallet. Inspirert av den offisielle EU-godkjenningen av Danmark som vinland i år 2000, bestemte de opprinnelige grunnleggerne seg for å satse mer på egne (økologiske) produkter. De kjøpte et større landområde på Jylland der jordsmonnet var preget av rullende åser, sandholdig jord og et mikroklima som mot alle  odds viste seg å være velegne for bestemte druesorter. Målet var ikke å bare lage "hobbyvin", de ville produsere dansk kvalitetsvin som kunne måle seg med internasjonale standarder.

De første årene var preget av prøving og feiling. Det jyske været kan være upålitelig, med kjølige somre og tidlig frost om høsten. For å lykkes måtte Glenholm satse på såkalte «PIWI»  druesorter som modnes tidlig og tåler det nordiske klimaet. De konsentrerte seg særlig om den grønne Solaris druen som gir friske, aromatiske hvitviner med preg av sitrus og grønne epler - samt den blå  Rondo druen som brukes til å lage kraftige rosévin og lette, fruktige rødvinsvarianter..

Gjennom hardt arbeid, nøye beskjæring og en god porsjon jysk tålmodighet lærte de seg å utnytte den lange, lyse nordiske sommersolen til å utvikle den helt spesielle syrligheten og friskheten som kjennetegner vinene deres. Etter flere år med intens pleie av vinstokkene kom de første årgangene som for alvor imponerte vineksperter. Glenholm vingård utmerket seg raskt med sine friske hvitviner og musserende viner laget på tradisjonell metode (samme metode som i franske Champagne).

Vingården ble etter hvert utvidet med et moderne produksjonsanlegg, et koselig smakerom og taverna og omvisninger for turister. I dag regnes de som en av de spennende pionerene i den danske vinrevolusjon. Dansk vin har en naturlig høy syrlighet på grunn av det kjølige klimaet. Dette gjør at jyske viner passer perfekt til nordisk sjømat, som østers, kreps og fet fisk.

Historien om Glenholm viser hvordan man med innovasjon, stahet og entusiaasme kan forvandle det vindfulle jyske landskapet til en oase for vinelskere. De fortsetter å eksperimentere med nye metoder og økologisk (i flg. vinbonden) drift for å sikre at fremtidens årganger blir minst like gode som de forrige….

Mer om verdens vinproduksjon på denne Bloggen:

https://knutjohansen-vin.blogspot.com/

Kong Fredrik VII kanal, Løgstør, Jylland, Denmark

Fredrik VII kanal ved Løgstør

Løgstør blir ofte kalt Muslingbyen. Dette er en liten havneby på Nordjylland i Danmark, med rundt 4 000 innbyggere. Den ligger fint til på sørsiden av Limfjorden og er kjent for sin maritime atmosfære, historie - og som kallenavnet tilsier - blåskjell. Byens største historiske og kulturelle stolthet er Frederik VIIs Kanal. Den ble gravd ut på 1850-tallet for at skip kunne seile utenom de grunne og gjenstridige sandbankene ved Løgstør Grunner. I dag er kanalen fredet, og i de gamle embetsboligene langs kanalen ligger nå Limfjordsmuseet, som viser hele Limfjordens kulturhistorie.

Fredrik VII kanal

Blåskjell er en spesielt for Løgstør. Byen har en aktiv fiskerihavn der det omsettes store mengder skjell fra Limfjorden, som er kjent for å ha gode forhold for akkurat dette. Hver sommer arrangerer byen en egen Muslingfestival der byens restauranter serverer ferske skjell og sjømat i toppklasse.

Rett nord for Limfjorden (forbi Aggersundbrua) ligger Aggersborg. Dette er Danmarks desidert største av Kong Harald Blåtands 5 gamle ringborger fra vikingtiden. Den er sirkelrund og med en diameter på nesten 250 meter. Det er et imponerende historisk monument som nylig ble tatt inn UNESCOs verdensarvliste  sammen med de øvrige 4 ringborgene hans i Danmark (se even beskrivelse)

Løgstør har bevart mye av sin gamle bebyggelse med smale, svingete gater og lave, fargerike skipperhus fra 1800-tallet. I sentrum er det små nisjebutikker, kafeer og spisesteder, og det er kort vei fra handlegaten ned til den livlige havnen. Området rundt Løgstør byr på et typisk Limfjordslandskap med lune viker, strandenger og gode muligheter for både brettseiling, kajakkpadling og sykling. Naturen er flat, men preget av det nære samspillet med vannet. Løgstør er verd et besøk hvis man vil oppleve ekte, nordjysk hygge, maritim historie og lokal gastronomi i rolige 

 

Frederik VIIs kanal ved Løgstør i regnes som et av de største danske anleggsarbeidene på 1800-tallet. Den ble gravet ut mellom 1856 og 1861 og er i dag kåret til et av «Nordjyllands syv undere». Kanalen ble anlagt for å løse et enormt problem for skipstransporten i Limfjorden. Rett utenfor Løgstør ligger sandbankene kalt Løgstør Grunde. Her var det så  langgrunnt at større seilskip ikke kunne passere uten å måtte losse varene sine over på flate prammer for å flyte over, for så å laste varene ombord igjen på den andre siden. Dette var både dyrt, tidkrevende og risikabelt. Siden man midt på 1800-tallet ikke hadde teknologien til å grave en dyp kanal ute i selve fjorden, valgte man i stedet en oppsiktsvekkende løsning - å grave en kanal inne på land, langs kysten.

Kanalen er 4,4 kilometer og går fra Løgstør i nord og sørover til Lendrup Strand.  Bredden er ca. 25 meter og den er mellom 3 og 4 meter dyp. Rundt 400 arbeidere (hovedsakelig fra Tyskland) brukte fem år på å grave ut kanalen for hånd med hjelp av enkle redskaper som skjeer, hakker, spader og trillebårer. Siden kanalen var smal og seilskipene ikke kunne manøvrere der på egenhånd, ble det anlagt trekkveier langs begge sidene for at hester skulle kunne dra skipene gjennom. Disse er i da blitt til fine turveier. Da trafikken var på sitt høyeste rundt århundreskiftet, passerte nesten 3 000 skip gjennom kanalen årlig.

I 1901 klarte man omsider å grave en dyp nok renne ute i selve Limfjorden. Da denne åpnet, mistet kanalen raskt sin betydning, og i 1913 ble den stengt for gjennomfart og oppdemmet i den sørlige enden for å unngå at den ble fylt opp av sand. 

— oOo —

Om Fredrik VII - en av Danmarks mest populære konger

Kong Frederik 7 er en av de mest unike og folkekjære kongene i Danmarks historie. Han regjerte fra 1848 til sin død i 1863, og huskes best som kongen som ga avkall på eneveldet og ga det danske folk sin første grunnlov. Da Frederik 7 arvet tronen i januar 1848, kokte det av revolusjonære stemninger i Europa. I Danmark krevde de liberale kreftene (De Nationalliberale) en konstitusjonell endring. Frederik 7. valgte en fredelig vei fremfor konfrontasjon. Han erklærte seg som konstitusjonell monark og underskrev Junigrunnloven 5. juni 1849, som avskaffet eneveldet og innførte demokrati i Danmark. Dette gjorde ham enormt populær, og han tok valgspråket: «Folkets Kjærlighed, min Styrke». Nesten umiddelbart etter at han ble konge, brøt den første slesvigske krig ut. Hertugdømmene Slesvig og Holsten prøvde å rive seg løs fra Danmark. Danmark vant denne runden militært, og Frederik 7. ble feiret som nasjonalhelt, selv om de underliggende politiske problemene ikke ble løst.

Frederik var en fargerik og uortodoks person, langt unna det stive hofflivets idealer. Han var gift tre ganger. Hans to første ekteskap med Vilhelmine av Danmark og Caroline Charlotte av Mecklenburg-Strelitz endte begge i skilsmisse. I 1850 giftet han seg med danserinnen og motehandleren Louise Rasmussen.  Dette vakte enorm skandale i aristokratiet, men folket elsket at kongen hadde valgt en kvinne av folket.

Kong Fredrik 7. var overhodet ikke interessert i verken papirarbeid eller tradisjonell politikk. Han ville heller drive med friluftsliv, jakt og fiske. I tillegg var han en lidenskapelig amatørarkeolog. Han foretok flere store utgravinger av danske gravhauger og kjøkkenmøddinger - blandt annet Jellinghaugene - og hans store samling av oldsaker ble senere en viktig del av det danske Nationalmuseet.

Frederik 7. døde brått på slottet i Glücksburg den 15. november 1863, like før den andre slesvigske krig brøt ut. Da han ikke etterlot seg noen legitime arvinger, døde den direkte linjen av det oldenborgske kongehuset ut med ham. Tronen gikk videre til prins Christian av Glücksburg (Christian 9.), som ble stamfar til det nåværende danske kongehuset.