Casa de Mateus, Trás-os-Montes e Alto Douro, Portugal

Fasaden på Casa de Mateus

Casa de Mateus er et ikonisk barokkslott som ligger ved byen Vila Real. Slottet som ble bygget i første halvdel av 1700-tallet, er kjent for sin spesielle gotiske arkitektur - noe som betyr at det er symmetri i alt du ser. Arkitekten bak det hele er italieneren Nicolau Nasoni, selv om det er noe uklart hva han egentlig bidrog med.

Slottet har storslåtte fasader, et overdådig interiør og en stor velholdt hage med hekker, statuer, små basseng og et eget kapell.  Det hele er i dag eid av grevens eldste datter etter greven selv, (Francisco de Sousa Botelho) som bodde her, døde i 2022. I Portugal er arveretten slik at historiske verneverdige bygninger kun kan arves i direkte nedadgående arve rekke. Hvis det ikke er mulig overdras eiendommen med bygninger, arealer og inventar til staten. Kanskje er det derfor alle borgere i Portugal hvert år får 50 gratisbilletter til alle landets museum og historiske bygninger. Disse kan benyttes fritt etter egen interesse eller forgodtbefinnende over hele landet.

Hagen på Casa de Mateus

Casa de Mateus er også et kjent ikon for Mateus Rosé vin, ettersom bildet av palasset vises på etiketten til vinflaskene. Selve huset er imidlertid ikke direkte involvert i produksjonen av vinen – de har bare solgt bilde rettighetene til vinprodusenten «Sogrape Vinhos» som er et av de største og mest anerkjente vinprodusentene i Portugal. Han mente det ga et eksklusivt inntrykk av vinen dersom det var bilde av et slott på etiketten. Hans selskap ble grunnlagt i 1942 og Mateus Rosé er et av deres mest kjente og suksessrike produkter. Vinen ble opprinnelig lansert på 1940-tallet og har siden blitt en av verdens mest solgte roséviner. Mateus Rosé er kjent for sin lett perlende stil, fruktige smak og den ikoniske, flate flasken som minner om vannflaskene som ble brukt under 1. verdenskrig. 

Slottskapellet på Casa de Mateus

Til slutt en faktaopplysning til de som liker Mateus rosevin....
Nå sier lokale portugisiske vinkjennere at god Mateus vin kun kan drikkes i Portugal og at vinen som selges i utlandet allerede er ødelagt pga. risting og vibrasjoner under transport – så vet vi det!

Santuário de Nossa Senhora dos Remédios, Lamego, Portugal

«Santuário de Nossa Senhora dos Remédios» er en kirke med et kloster i byen Lamego. Kirken ligger på en høyde over byen med panoramautsikt. Trappen, som går helt fra byens torg og opp til kirken, har 656 trinn i granitt. Underveis er det laget noen små kapeller med flisbelagte alter som viser ulike bilder fra bibelhistorien. Disse viser både ting du absolutt skal gjøre og ting du absolutt ikke skal gjøre (i flg. bibelen). Det siste er jo litt spesielt i religiøse utsmykninger.

Kirken er et landemerke i Lamego. Navnet har den fått fordi den er dedikert til «Santuário de Nossa Senhora dos Remédios». Det betyr at dette er en helligdom som er dedikert til «Vår Frue av Remediene» (Nossa Senhora dos Remédios), som igjen er en av de mange navnene den katolske kirken har satt på Jomfru Maria.

 

Hvert år, i september, arrangeres det en festival til ære for «Nossa Senhora dos Remédios», eller altså Jomfru Maria. Denne festivalen tiltrekker seg mange pilegrimer fra hele regionen. Da skal man visstnok spasere opp trappen og på hvert nivå skal man reflektere over tema på de ulike fliselagte trinnene. 

Inspirasjonen til dette byggverket er hentet fra Mexico der en tilsvarende konstruksjon står på toppen av en av verdens største pyramider - pyramiden i Cholula. Denne var opprinnelig et viktig religiøst senter for aztekerne. Etter at Hernán Cortés' ankomst i Mexico på 1500-tallet, introduserte de spanske conquistadorene kristendommen. Da bygde de en kirke på toppen av den eksisterende pyramiden og det er denne kirken som er den originale «Nuestra Señora de los Remedios». Dette spredte seg senere over hele den iberiske verden der det fortsatt finnes mange kirker og kloster som er plassert på høye fjelltopper - og kirken i Lamego er en av disse. Både kirken, klosteret og trappen står på UNESCO verdensarvliste.

 

En liten kuriositet til slutt:
Dette enorme kastanjetreet står på tunet utenfor klosteret på toppen av fjellet. Det ble visstnok skadet under et kraftig jordskjelv og da bestemte man seg for å sage det ned. Nå viste det seg at treen slettes ikke ville dø så det startet å spire på toppen av den avsagde stammen. Enkelte pilgrimmer tar visstnok dette som et signal om et evig liv, mens andre mener det bare må være verdens største Bonsai tre....

Real Companiha Velha, Villa Nova de Gaia, Porto, Portugal

Selskapet Real Companhia Velha ligger i Villa Nova de Gaia og er en av de eldste og mest anerkjente vinprodusentene i Portugal, grunnlagt i 1756. Selskapet ble opprinnelig etablert for å regulere og beskytte produksjonen av portvin i Douro dalen.

Real Companhia Velha ble grunnlagt av kong D. José I som var konge i Portugal fra 1750 til 1777. Han hadde som mål å fremme kvaliteten på portvin og sikre at den ble produsert i henhold til strenge vedtatte standarder. Selskapet Real Companhia Velha eier i dag store områder med vinmarker i Douro dalen og produserer et bredt utvalg av portviner, inkludert Tawny, Ruby og Vintage port. De er også kjent for å lage ulike hvite og røde viner.

Real Companhia Velha har et besøkssenter hvor man kan lære mer om portvin, få  smaksprøver og utforske de historiske bygningene – og hvis man finner noe man liker så kan man selvfølgelig og kjøpe med seg vin.

For å lage god portvin benyttes en rekke druesortene. Dette er de 6 mest brukte: 

«Touriga Nacional»
Ansett som den beste av druene og den gir både struktur og kompleksitet.

«Touriga Franca»
Gir fruktige og florale aromaer, og bidrar til balanse i vinen

«Tinta Roriz»
Også kjent som "Tempranillo", gir god farge og smak.

«Tinta Barroca»
Bidrar til fylde og sødme.

«Tinta Cão»
Brukes i bestemte mengder, men gir gode aromatiske egenskaper.

«Malvasia Fina»
Ofte brukt til hvit portvin, gir friske og fruktige smaker.

Ulike kombinasjoner av druer gir portvinen sin karakteristiske sødme, kompleksitet og lagringspotensial.

Alle disse druene dyrkes i det unike micro klimaet og det spesielle skiferholdig jordsmonnet som finnes i Douro dalen. Drueplanter som vokser i slik skiferholdig jord får sjeldent kunstig vanning og kan ha røtter som strekker seg opp til 25 meter ned i bakken.

Produksjonen av portvin avviker fra vanlig vinproduksjon. Når druene er presset, starter gjæringen. Etter kort tid tilsette druesprit, noe som stopper gjæringen og bevarer det naturlige sukkeret i druene. Dette bidrar til at den ferdige vinen beholder lukt og smak med en alkoholprosent på ca. 18-20%. Etter dette lagres de ulike typene viner på eikefat. Lagringstiden for portvin på fat varierer avhengig av typen portvin man produserer

«Ruby Ports» 
Lagres på fat i 2-3 år før tapping. Den korte lagringstiden bevarer fruktigheten.

«Tawny Port» 
Lagring kan være fra 3 til over 10 år. Den lagres i større fat for å utvikle komplekse smaker og oksiderte karakteristikker.

«Vintages Port» 
Lagres i ca. 2 år på fat før den tappes på flasker der den kan modnes i flere tiår.

«Late Bottled Vintages»
Lagring på fat i 4-6 år før tapping på flasker

«Colheita Port»
Dette er en type Tawny som er laget fra en enkelt årgang av druer og som lagres på fat i minimum 7 år, men og ofte mye lengre.

Generelt gjelder regelen at jo lengre portvinen lagres på fat, jo mer komplekse og utviklet smaker får den. Holdbarheten er derimot avhengig av den tiden det tar fra du trekker opp korken til du ser bunn i flasken….

Guimarães, Norte, Portugal

Guimarães ligger i regionen Norte i Portugal. Det er en historisk by i distriktet Braga, og den er ofte referert til som «nasjonens vugge» fordi den spiller en sentral rolle i Portugals tidlige historie. Den har en fått en betydelig oppmerksomhet som den første hovedstaden i Portugal. 

 
Her vokste lille Alfonso Henriques opp...

På 1100-tallet bodde det en liten gutt i byen. Han het Afonso Henriques. Det var han som ble den første kongen av Portugal (Alfonso I) og som erklærte uavhengighet fra det gamle kongeriket León. Kongeriket León spilte en avgjørende rolle i «Reconquista», kampen for å gjenerobre den iberiske halvøy fra maurerne, og var en av forgjengerne til det som senere skulle bli det moderne Spania. «Reconquista» startet kort tid etter den muslimske invasjonen av Iberia i år 711, og varte frem til den endelige erobringen av Granada i 1492.

....og her bodde hertugen av Braganza

På en høyde over byen ligger det en middelalderborg som spilte en nøkkelrolle i forsvaret av regionen under den tidlige dannelsen av Portugal. Dette var barndomshjemmet til Alfonso I. Like ved ligger palasset til hertugen av Braganza fra 1400-tallet. I dag er dette palasset brukt som representasjon og til overnatting for presidenten av Portugal – hvis han skulle finne på å stikke innom.

På toppen av Penha fjellet like utenfor byen står det gamle klosteret «Santuário da Penha». Det ble bygget på 1600 tallet til ære for «Jomfruen av Penha» (Nossa Senhora da Penha). 

Dette er et populært pilegrimsmål for flere religioner, men og et sted for rekreasjon i et flott naturlandskap med panorama utsikt til byen. Det er et stykke å gå opp, men man kan og ta en taubane opp til klosteret. Og hvis du nå lurer på hvem denne «Jomfruen av Penha» egentlig var så er det en lokal betegnelse på Jomfru Maria  (ikke uventet når over 80% av Portugals befolkning er katolikker...)

Originale hus rundt det gamle torget «Larmo da Oliveira»

Det sentrale torget i byen er «Larmo da Oliveira», omgitt av bygninger fra middelalderen og kirken «Nossa Senhora da Oliveira». Guimarães er en fin blanding av middelaldersk sjarm og moderne liv, noe som gjør det til en by å besøke for de som er interessert i Portugals historie og kultur.

Gamle hovedgaten - merket med ruten til Santiago de Compostela

Men Guimarães er og en moderne by.  I 2012 ble den kåret til Europeisk kulturhovedstad, noe som ga oppmerksomhet til byens kunstneriske og kulturelle scener. Byen arrangerer og ulike kulturelle begivenheter, som Gualterias-festivalen og Nicolinas, og en rekke tradisjonelle festligheter dedikert til Saint Nicholas (altså ikke amerikaneren med den store Cola traileren, men den originales tyrkiske Saint Nicholas av Myra – som senere ble verdensberømt som «Julenissen»)

Palasset til  hertugen av Braganza

Det historiske sentrum av Guimarães står på UNESCOs verdensarvliste, en liste som består av 17 steder i Portugal.

São Bento, Porto, Portugal

I Porto er det 2 jernbanestasjoner - den ene heter Campanhã og brukes for langdistanse tog. Den andre heter São Bento og brukes til lokaltrafikk. São Bento stasjonen er den eldste og (historisk) den mest imponerende. Taket i hovedbygningen har to navn, Minho og Dovro, det gjenspeiler de 2 viktigste togrutene som gikk ut fra denne stasjonen i gamle dager -  Linha do Minho gikk nordover gjennom Minho distriktet til Spania mens Linha do Dovro gikk østover langs Douro dalen mot Spania. Denne siste delen av denne banen er nå nedlagt. 

Forskjellene mellom naturen i Minho og Douro påfallende. Minho er grønt, frodig og relativt lite kupert. Her produseres Vino Verde. Douro er langt med dramatisk og mye mer kupert. Her produseres Portvin (se mer forklaring om dette nederst i teksten)

I hovedbygningen på stasjonen er veggene dekket med små ca. 10x10 cm. dekorerte keramiske fliser som viser bilder med ulike sider av hverdagslivet og hovedtrekk fra byens historie. Hver hovedseksjon forteller en egen historie og består av unike håndmalte fliser - og i hallen er det 8 slike store felt som er dekorert på tilsvarende måte. I tillegg er den ene endeveggen dekorert med et spesielt bilde som viser jernbanens historie i Portugal. Til sammen er det brukt rundt 40.000 håndmalte fliser i denne hallen alene.

Dette blir jo ekstra imponerende når man tenker på hvordan det er laget. Flisene er nemlig ikke malt mens de henger på veggen, men før de er brent og glasert. Det betyr at de små flisene først må ha blitt presset og brent en gang før de deretter har blitt blitt lagt ut på en stor flate der hele bildet er blitt malt på de hvite flisene. Deretter må de ha blitt merket enkeltvis. Så er de glasert og brent på nytt før de igjen tas opp og monteres på veggen som et puslespill basert på den første merkingen. Porselens produksjon - den gangen - var en ustabil prosess, så da måtte man regne med at mange fliser ble ødelagt i løpet av denne prosessen. 

Den andre delen av São Bento er - på tross av sin elegante bygningsmasse - mer tilpasset en moderne jernbanestasjon for å møte tidens krav til funksjonalitet. Her kobles den gamle metro-banen sammen med den nye utvidelsen som skal gå fra sentrum i Porto til Vila Nova de Gaia og som dermed knytte de 2 nabobyene tettere sammen.

- - - oOo - - -

Douro og Minho produserer helt ulik typer vin: 

Portvin produseres langs Douro elven og er vanligvis en blanding av flere druesorter for å oppnå kompleksitet, balanse og smak. For de fleste portviner kombineres flere av disse røde eller hvite druesortene. Den nøyaktige blandingen kan variere, men noen av de mest ikoniske kategoriene Ruby, Tawny, Vintage og White Port.
- Ruby er kjent for sin fruktighet og unge stil.
- Tawny er oksidert lenger og har komplekse smaker av nøtter, karamell og tørket frukt.
- Vintage portvin er laget av druer fra ett eksepsjonelt år og lagres på flaske for videre utvikling.
- Hvit portvin kan variere fra tørr til søt, og er laget av hvite druer.

Vinho Verde produseres nord i Portugal og er er kjent for å være en vin som drikkes ung, og den passer ypperlig til sjømat, salater og lettere retter
- Hvit Vinho Verde er kjent for sin friskhet, lette kropp og sitruspreg, ofte med en svak sprudlende karakter (litt kullsyre).
- Rød Vinho Verde er syrlig, frisk og kan være litt rustikk, med en intens rød farge og tanniner. Serveres ofte til lokal mat.
- Rosé Vinho Verde har friske smaker av røde bær, lav alkohol og en lett, sprudlende vin som gjør den perfekt for varme dager.

Palácio da Bolsa, Porto, Portugal

I 1832 brøt det ut borgerkrig i Portugal. Konflikten stod mellom Dom Pedro, tidligere konge av Portugal (som Dom Pedro I) og keiser av Brasil (som Dom Pedro IV). Han ville innsette sin datter Maria da Gloria som dronning etter at hennes onkel Dom Miguel hadde tatt makten og erklært seg selv som ny konge. Beleiringen av Porto varte i 1 år og dette ble sentralt for hele borgerkrigen mellom de 2 "kamphanene". 

Resultatet for Porto sin del var en kraftig bybrann som startet i klosteret "San Fransisco" og den la det meste av byen i ruiner.  Det eneste av klosteret som ikke ble skadet var en gamle kirken som fortsatt står på samme sted. Dom Pedro var seierherren og hans datter, Maria da Gloria, ble gjeninnsatt på tronen og som dronning Dona Maria II. Hun fikk 11 barn hvorav 2 senere ble konger av Portugal (Dom Pedro V og Dom Luis I). Hun døde i 1853 under fødselen av sitt 12 barn. 

Men før hun kom så langt hadde hun donert restene etter det gamle nedbrente klosteret til bygging av en ny handel børs og en ny domstol for Porto. Før dette foregikk all handel under åpen himmel, men nå skulle det flyttes innendørs og til ærverdige lokaler - inspirert bl.a. av Crystal Palace i London. For å unngå økonomiske problemer under byggingen ble det vedtatt at alle varer som ble solgt skulle skattlegges ekstra i en periode på 10 år og at denne inntekten skulle gå til bygging av den nye børsen - "Palácio da Bolsa". Det må ha vært snakk og betydelige skatteinntekter for dette bygget er overdådig utsmykket. Det tok 70 år å få bygget helt ferdig.

5 oktober 1910 - etter 800 år som  monarki - ble kongehuset avskaffet og republikken Portugal opprettet. Allerede 11. oktober samme år ble "Palácio da Bolsa" stengt som børs og domstol. Midt i ankomsthallen  henger det fortsatt et originalt maleri av Dom Carlos med 2 synlige kulehull. Han var mest kjent for sitt udugelige styresett, økende utenlandsgjeld, avvikling av koloniene i Afrika. Han og hans eldste sønn ble drept under et opprør i Lisboa i 1908 - så det er kanskje ikke så merkelig at hans motstandere markerte sin misnøye med å skyte på maleriet i denne tidsperioden. Da monarkiet raknet rømte daværende kong Manuel II med hele hoffet til sine venner i England og Antonia de Oliveira Salazar ble innsatt som Portugals første president. 

"Palácio da Bolsa" står på UNESCO verdensarvliste.

Porto og Villa Nova de Gaia, Douro, Portugal

Porto er mest kjent for å være Portugals nest største by og for sin portvinindustri. Byen ligger ved munningen av elven Douro. En attraksjon er Dom Luís I-broen,  Ribeira-kvartalet med salgsboder og mindre barer langs elvebredden, og den imponerende katedralen Sé do Porto oppe i byen - i tillegg til mange andre museer og kunstgallerier.

Porto og Gaia er egentlig 2 helt separate byer som ligger på hver sin side av Douro elven, Porto på nordsiden og Gaia på sørsiden av elven. Opprinnelsen var at det - før elven ble skikkelig flomsikret - kunne i lange perioder være flomperioder som gjorde det umulig å krysse elven.

 I dag er det 6 broer som går over elven og det er 2 nye under bygging. Når disse er klar blir det undergrunnsbane mellom de gamle byene. I Porto og Gaia bor det ca. 1,5 mill.  2 mill. mennesker og hvert år er det ca 30.000 studenter ved byens universitet..

Byens historie går langt tilbake i tid. Den ble grunnlagt som en romersk handelsby  Pontus Cale rundt 200 f.vt  Man tror at det opprinnelige romerske bynavnet "Portus Cale" kan være opprinnelsen til navnet «Portugal»

Under middelalderen var Porto en betydelig handels- og sjøfartsby, og den var helt sentral i dannelsen av kongedømmet Portugal. I 1120 ble den portugisiske nasjonen formelt etablert, og den første kongen, Afonso I (kjent som Afonso Henriques), ble født her. På 1300-tallet ble Porto viktig for handelen i Portugal. På 1400-tallet var det mange oppdagelsesreiser som startet her og dette bidro til oppblomstringen av Portugals maritime hegemoni

På 1600- og 1700-tallet vokst byen og den ble kjent for både en stor tekstilindustri og for handel med portvin. På 1800-tallet ble Dom Luís I-broen bygget over elven til Vila Nova de Gaia på den andre siden av Douro-elven. Broen ble  konstruert av den belgiske ingeniøren Théophile Seyrig. Han var en elev av den berømte franske ingeniøren Gustave Eiffel (altså ham med tårnet midt i Paris). Broen ble ferdigstilt i 1886 og er en ikonisk dobbeldekkbro som krysser elven og forbinder Porto med Vila Nova de Gaia. Théophile Seyrig var i en periode partner i Gustave Eiffels selskap, men designet denne broen på egen hånd etter at dette partnerskapet ble oppløst.

Porto perioder med politisk og økonomisk uro, inkludert militærdiktatur og revolusjon. Etter en sivilisert overgang rundt 1970 har byen opplevd en betydelig modernisering og utvikling. I dag er Porto kjent som en kulturby som tiltrekker seg turister fra hele verden. Den er og kjent for sin spesielle arkitektur og rike historie som gjenspeiles i bybildet.

 

A

Den opprinnelige byen er nok gamlebyen i Porto (som står på UNECO verdensarvliste), mens de aller fleste selskapene som har gjort det godt innen produksjon og handel med den berømte portvinen ligge langs elven i Gaia. Herfra ble opprinnelig druene frakten med båt fra de enorme vinmarkene lenger oppe i elven til foredling i Villa Nova de Gaia. I dag produseres vinen i store fabrikker nærmere vinmarkene og lagres og distribueres gjennom sentrale lager i Villa Nove de Gaia. Den korteste lagringen er et par år, mens den eldste er lagt på eikefat i opp til 80 år.

Douro dalen, Portugal

Douro-elven, som renner gjennom Spania og Portugal, er kjent for sine imponerende natur, de enorme vinmarkene og ikke minst noen sluseanlegg som det nesten ikke finnes maken til andre steder i verden. 

Vinmarkene og historiene bak de ulike produsentene av Portvin er beskrevet andre steder så her tar vi heller tak i noen fun-facts om sluser. Det er flere sluseanlegg som gjør Douro elven navigerbar for store båter, spesielt på den portugisiske delen av elven. 

Disse er slusene Crestuma og Carrapatelo. Crestuma er riktig nok en serie på fem kammer, mens slusen ved Carrapatelo-demningen er den høyeste slusen langs Douro - og det er her Europas høyeste enkeltkammer sluse, med en høydeforskjell på rundt 35 meter. 

Begge disse slusene er viktige for navigeringen av Douro-elven med sideelvene og realiseringen av disse viser et imponerende ingeniørarbeid. Og når vi første er inne på sluser så tar vi med en liste over noen andre viktige og berømte  slusekammer:

• Europas høyeste sluse er Crestums-Lever slusen som ligger i Duoro dalen i nærheten av byen Marco de Canaveses i Portugal. Denne har en løftehøyde på 35 meter.
• Den 2 høyeste slusen i Europa kalles «Jernporten» og ligger i Donau, på grensen mellom  Serbia og Romania. Den har en løftehøyde på 34 meter.
• Den 3. høyeste slusen i Europa ligger og i Douro dalen og heter Valeira slusen. Den er i nærheten av byen São João da Pesqueira. Den har en løftehøyde på 32meter
• Den høyeste slusen i Asia er Gezhouba-slusen, som ligger på Yangtze-elven i Kina. Slusen har en løftehøyde på ca. 30 meter.
• Den høyeste slusen i USA er Wilson-slusen, som ligger på Tennessee-elven nær Florence, Alabama. Slusen har en løftehøyde på ca. 28 meter. Wilson-slusen Den ble bygget i 1927 og var da verdens  høyeste sluse.
• Den høyeste slusen i Russland er på Volga-elven (Europas lengste elv) er sluse nummer 15 ved Volga-Don-kanalen. Den har en løftehøyde på omtrent 27 meter.
• Den nest høyeste slusen på Donau er Gabčíkovo-slusen, som ligger i Gabčíkovo, Slovakia. Denne har en løftehøyde på 23 meter.
• Den høyeste slusen på Rhinen er Iffezheim-slusen, som ligger nær Iffezheim i Tyskland. Denne har en løftehøyde på ca. 13 meter.
• Den høyeste slusen i Norge er i Bandak-Nordsjøkanalen (Telemarkskanalen) ved Eidfoss. Den er 10 meter høy og ble åpnet i 1892.
• Den høyeste slusen i Afrika er Cahora Bassa-slusen, som ligger ved Cahora Bassa-demningen på Zambezi-elven i Mosambik. Her er løftehøyden usikker da vannstanden varierer mye. Bassa-demningen er en av de største vannkraftverkene i Afrika

Hvis vi heller skal måle lengde på enkelt kammmer i slusene så ser bilde annerledes ut for da er Krasnoyarsk slusen i Russland verdens største

Den ligger på Yenisei elven og har et slusekammmer som er 1,065 meter langt. Yenisei elven renner fra Mongolia gjennom Sibir til Karahavet og den er en av de største elvene i Russland.

Douro-dalen i Portugal ble farbar med cruisebåter etter byggingen av en rekke sluser på elven. Arbeidet med å gjøre elven navigerbar begynte på 1960-tallet, og i løpet av 1970- og 1980-årene ble flere vannkraftverk og tilhørende sluser ferdigstilt. 

Dette gjorde det mulig for skip å navigere langs hele elven fra Porto ved Atlanterhavskysten og oppover til spanskegrensen.

Den siste store slusen, Carrapatelo-slusen, ble ferdigstilt i 1972. Etter dette ble Douro fullt ut tilgjengelig for turistbåter og elvecruise, og Douro-cruisene begynte å bli en populær turistattraksjon på 1990-tallet.

Slusene spiller en avgjørende rolle i å gjøre elven farbar, spesielt fordi Douro har betydelige høydeforskjeller og tidligere var kjent for sine farlige strømmer og fosser.

Et KI generert bilde av Douro dalen illustrerer hvordan landskapet ville sett ut med terrassert vindyrking, men uten regulert vann i elven

KI generert topografisk bilde av Douro dalen uten vann

…og hvis du heller foretrekker jernbane før båt så går det en gammel rute mellom Porto og Tua («Linha do Dovro»). Det gamle damplokomotivet og de 5 historiske vognene ble bygget av Henschel & Son i 1925,, men er dessverre ikke lenger i drift. Denne jernbanestrekningen gikk opprinnelig fra Porto i Portugal til Salamca i Spania. Den siste delen av baner er nå nedlagt. Sjekk ut billetter og reiseruter før du evt. starter på denne turen.