Historien til landsbyen strekker seg tusenvis av år tilbake, fra førhistorisk tid via det romerske og mauriske riket, til et dramatisk vendepunkt under den spanske rekonkistaen. Frigiliana er delt inn i to primære bydeler. Barrio Mudéjar (Den historiske gamlebyen) er den øvre og eldste delen av byen. Den er berømt for sine labyrintiske, bratte og smale brosteinsgater, hvitkalkede hus, fargerike dører - ofte i blått eller grønt - og med bugnende blomsterpotter med pelargonier og bougainvillea. Arkitekturen har dype røtter i den mauriske (arabiske) perioden. Den nye bydelen ligger lavere i terrenget og har en mer moderne, men har fortsatt en tradisjonelt og historisk utforming.
De eldste sporene etter bosetning i huler og fjellhyller rundt Frigiliana dateres tilbake til yngre steinalder (neolitikum, ca. 3000 f.vt.) og den iberske perioden. Navnet Frigiliana antas å ha romersk opprinnelse, avledet fra et latinmannsnavn som Frexinius (navnet betyr «Frexinius’ eiendom»). Romerne etablerte jordbruk og infrastruktur i dalen, men det var først under den islamske perioden at selve landsbyen fikk sin nåværende struktur.
I løpet av det mauriske styret i Al-Andalus (år 711-1487) utviklet Frigiliana seg til et blomstrende jordbrukssamfunn. Maurerne anla det karakteristiske gatenettet med smale, bratte, tretrappede gater og hvitkalkede hus designet for å holde varmen ute. Dette området kalles Barribarto (Gamlebyen). De introduserte og avanserte irrigeringssystemer (acequias) og terrasjedyrking i fjellsidene. På toppen av fjellet ovenfor byen bygde maurerne festningen Castillo de Lizar på 800-tallet for å forsvare regionen.
Etter at de katolske monarkene erobret området i 1487, ble de muslimske innbyggerne som ikke konverterte til kristendommen ilagt strengere restriksjoner enn de som konverterte til den nye relegionen. Disse nye konvertittene ble kalt Morisker. Denne forskjellsbehandlingen førte til Alpujarras-opprøret (1568–1571) – som toppet seg med slaget ved Peñón de Frigiliana (1569)
1568: Alpujarras-opprøret bryter ut
└── 1569: Morisker søker tilflukt på Peñón de Frigiliana
└── Juni 1569: Slaget ved Peñón de Frigiliana (Spansk seier)
└── 1570: Deportering og omfordeling av land
Tusenvis av morisker fra hele Axarquía søkte tilflukt på den bratte klippen Peñón de Frigiliana bak landsbyen. I juni 1569 angrep spanske tropper under ledelse av Luis de Requesens med over 6 000 mann. Kampene var svært blodige. Mange morisker valgte heller å kaste seg ut fra klippene enn å overgi seg til spanjolene. I dag kan du lese historien om dette slaget på 12 keramiske veggmalerier (azulejos) som er montert på husveggene i landsbyens eldste kvarter, Barrio Alto. Etter opprøret ble festningen Castillo de Lizar revet, og moriskene ble deportert. Landsbyen ble gjenbefolket av kristne nybyggere.
Utover på 1600- og 1700-tallet endret Frigilianas økonomi seg mot industrielt jordbruk. På 1500-tallet bygde Manrique de Lara-familien (grevene av Frigiliana) sitt renessansepalass På 1600-tallet ble dette omgjort til en sukker- og sirupsfabrikk. Bygningen huset fortsatt den siste gjenværende tradisjonelle sukkerrørsirupsfabrikken (miel de caña) i Europa.
På 1900-tallet klarte Frigiliana å ta vare på sin arkitektoniske arv. Landsbyen har mottatt flere nasjonale priser for bevaring og skjønnhet. Her er noen historiske landemerker i Frigliana
|
|
|
|
El Ingenio |
Grevenes palass fra 1500-tallet, senere tradisjonell sirupsfabrikk. |
|
Iglesia de San Antonio de Padua |
Sognekirke oppført i 1676, bygd over ruinene av en tidligere moské. |
|
Casa del Apero |
Bygning fra 1600-tallet brukt som låve/stall, i dag kultursenter og arkeologisk museum. |
|
Barriada del Barribarto |
Det historiske mauriske kvarteret med trange smug og de 12 keramikkplatene. |
|
Castillo de Lizar |
Ruinene av den mauriske festningen fra 800-tallet øverst på fjellet. |
Frigiliana kalles ofte «De tre kulturers landsby» (La Villa de las Tres Culturas) for å ære periodene da muslimer, kristne og jøder levde side om side i regionen, noe som blant annet feires under den årlige Festival Frigiliana de las Tres Culturas sent i august

































