Langesund, Telemark, Norway

Langesund er administrasjonssenteret i Bamble kommune i Telemark og ligger ytterst på Langesundshalvøya, mot Skagerrak. Hvitmalte trehus, smale gater og rike maritime historie gjør Langesund til et populært sommersted i Grenlandsregionen. Langesund er og kjent som en av Norges mest aktive sommerbyer når det gjelder konserter og kultur.

Det historiske fredede bygget Wrightgaarden fra tidlig 1800-tall er hjertet i Langesunds kulturliv. Hver sommer fylles bakgården med publikum for å oppleve kjente nasjonale og internasjonale artister. Langesund Bad er et tradisjonsrikt hotell og tidligere kurbad etablert i 1898. Det ligger helt nede ved sjøkanten. Langesund har dype røtter innen skipsfart og båtbygging, og var historisk sett et viktig tollsted.

Langesund og Langesundsfjorden er en del av Gea Norvegica UNESCO Global Geopark og er internasjonalt kjent blant geologer for sine sjeldne mineraler og fossiler (spesielt knyttet til Oslofeltet).

Mange forbinder Langesund med fergeforbindelsen til Hirtshals i Danmark. Fjord Line driftet denne ruten i mange år, men den ble permanent avviklet tidlig i 2023 da rederiet valgte å flytte sine ruter til Kristiansand og Sandefjord. Det som ikke er like kjent er at Langesund har historisk sett vært et av de mest registrerte funnstedene for sjeldne mineraler i verden.

Helgeroa , Vestfold, Norway

Helgeroa, ligger flott til på østsiden av Langesundsfjorden i Larvik kommune. Dette tettstedet har en historie som strekker seg fra vikingtidens dramatiske slag til sjarmerende kystidyll og moderne sommerturisme.

Helgeroa ble stedet for en av de mest avgjørende hendelsene i norgeshistorien. Palmesøndag i år 1016 sto det berømte slaget ved Nesjar like utenfor Helgeroa (ved Mølen og Værvågen). Her kjempet Olav Haraldsson (som senere fikk navnet Olav den hellige) mot Svein jarl og hans samling av norske høvdinger. Olav vant det massive sjøslaget, noe som ble et stort skritt på veien mot å samle og kristne Norge. I dag står et Nesjar-monument i Helgeroa havn for å minnes denne historiske hendelsen.

Navnet Helgeroa kommer trolig av mannsnavnet Helge (eller ordet hellig) og ro (i betydningen krok eller krå). Selv om det har bodd folk i området i uminnelige tider, begynte Helgeroa å vokse frem som et ordentlig strandsted på 1500-tallet, drevet av den økende trelasthandelen. De første skriftlige beskrivelsene om Helgeroa er fra 1626. Beliggenheten gjorde det ideelt for sjøfart, og allerede rundt 1630 ble det etablert tollstasjon her, etterfulgt av et gjestgiveri rundt 1650.

På 1800-tallet var Helgeroa et travelt lite kystsamfunn. Folketellingen fra 1801 viser at stedet huset i underkant av 200 mennesker. Yrkesgruppene hadde nær knytninger til havet - her bodde det loser, tollere, matroser, fiskere og fraktemenn. Helgeroa ble spesielt kjent som en viktig losstasjon.

Utover 1800-tallet vokste også andre næringer frem i nærområdet. Da det lokale jernverket i nabobukta Barkevik trappet ned mot slutten av århundret, kastet lokalbefolkningen seg over en ny og lukrativ industri - isproduksjon. Elver ble demmet opp for å samle vann slik at man kunne skjære ut naturis på vinteren. Deretter ble isen eksportert med skip til land som England for å brukes til kjøling.

Før veiene og broene ble bygget, var sjøen den viktigste ferdselsåren. Helgeroa spilte da en nøkkelrolle som knutepunkt mellom Østlandet og Sørlandet. Fergesambandet over Langesundsfjorden (mellom Helgeroa og Langesund) var i lang tid en flaskehals og et helt nødvendig ledd for de som reiste langs kysten. Dette ble slutt da den nye Breviksbroen åpnet og ledet trafikken fergefritt lenger inne i landet. Etter at fergetrafikken forsvant, endret Helgeroa karakter til å bli en idyllisk ferieby.  Sjøkartverkets målestasjon for vannstand ble etablert her i 1965, og det gamle samfunnet satset på turisme. 

I dag er Helgeroa preget av en stor og populær gjestehavn og marina. Området tiltrekker seg tusenvis av campere og badegjester hver sommer, og denne lille rutebåten frakter fremdeles passasjerer og syklister mellom Helgeroa, de idylliske Arøyene og Langesund i sommerhalvåret.

Fjällbacka, Bohuslän, Sweden

Fjällbacka er en liten kystby i Tanum kommune i Bohuslän, Sverige. 

Byen er preget av havet, sildaperioder, steinindustri og flere kjente kulturpersonligheter. 

Fjällbacka ble etablert i de store sildeperiodene på 1600-tallet under det mektige fjellet Vetteberget. Dette fjellet ga god beskyttelse mot vær og vind, noe som gjorde det til et ideelt sted for fiskere. Den lille byens virkelige vekst kom imidlertid med de store sildaperiodene på 1700- og 1800-tallet. Når silda trakk inn mot kysten, eksploderte aktiviteten. Fjällbacka ble derfor ikke bare et mottaksenter for fisk, men og et knutepunkt for salting av sild og utvinning av sildeolje (tran), som ble eksportert til resten av Europa. I disse periodene strømmet det til sesongarbeidere, og handelsmenn som etablerte sine forretninger her.

Da silda forsvant i 1890 og frem til 1940 måtte samfunnet finne nye inntektskilder. Løsningen lå i fjellet. Bohuslän-granitten var svært ettertraktet, og det ble etablert store steinbrudd i og rundt Fjällbacka. Det ble hugget gatestein, kantstein og bygningsstein som ble skipet ut til store byer i både Europa og Sør-Amerika. Særlig på øya Dannholmen og områdene rundt kan man fortsatt se tydelige spor etter denne fysisk krevende industrien.

Utover 1900-tallet endret Fjällbacka karakter fra å være et hardbarket industrisamfunn til å bli et populært feriested. Den aller mest kjente sommergjesten var den verdenskjente skuespillerinnen Ingrid Bergman. Fra 1958 og frem til sin død tilbrakte hun nesten alle sine somre på øya Dannholmen i skjærgården utenfor Fjällbacka. Hun elsket den usjenerte friheten stedet ga henne. I dag er hun hedret med en egen statue på Ingrid Bergmans torg nede i havna, og asken hennes ble spredt i havet like utenfor.

I nyere tid har Fjällbacka fått en enorm internasjonal oppmerksomhet takket være krimforfatteren Camilla Läckberg, som selv er vokst opp i byen. Hennes bestselgende krimbøker (og TV-serien «Mordene i Fjällbacka») utspiller seg i og omkring den ellers så idylliske småbyen. Dette har skapt en stor bølge av «krimturisme», der besøkende kommer for å se åstedene fra disse bøkene.

I dag er det faste innbyggertallet i Fjällbacka relativt lavt (rundt 800 mennesker), men om sommeren flerdobles tallet. Stedet er kjent for de hvite trehusene og de røde naustene som ligger klemt mellom havet og fjellet. Kungsklyftan – en dramatisk revne i Vetteberget med store steinblokker kilt fast på toppen - kjent fra filmatiseringen av Astrid Lindgrens «Ronja Røverdatter» - og ikke minst et yrende båtliv.

For øvrig må det jo også nevnes at hele Bohuslän – inkludert Fjällbacka og områdene helt sør til Gøta elven – faktisk var en del av Norge under navnet Viken/Båhuslen frem til freden i Roskilde i 1658, da disse områdene ble avstått til Sverige.

(Besøkt: 1974 - 1985 - 1995 -2001 - 2002 -2004 - 2009 -2026)

 

Tanum Gestifveri, Tanumhede, Bohuslän, Sweden

Tanum Gestifveri (navnet er riktig skrevet så det er ikke en skrivefeil) i Tanumhede i Bohuslän er et av Sveriges aller eldste og mest tradisjonsrike gjestgiverier som fortsatt er i drift. Siden Bohuslän en gang var norsk og historisk sett fortsatt har sterke bånd til Norge - er historien vel så spennende sett med norske øyne - ikke minst pga. de store hellerissningsfeltene som ligger her (mer om deti egen post). 

Historien om Gestifveriet strekker seg helt tilbake til 1600-tallet. På denne tiden var veiforbindelsene mellom datidens Christiania og København/Göteborg en viktig transportvei. Karl IX og senere dronning Kristina av Sverige spilte viktige roller i å systematisere det svenske post- og skyssystemet på denne strekningen.

1663 regnes som det offisielle startåret for Tanum Gestifveri. Det var da stedet fikk sine offisielle gjestgiverirettigheter, bare fem år etter at Bohuslän ble svensk ved freden i Roskilde i 1658. Gjestgiveriet fungerte som et "skjutshåll" (som betyr skysskifte). Her måtte bøndene i området stille med hester og vogner for å frakte reisende, kongelige kurerer og post videre til neste stasjon.

Det å drive gjestgiveri på 1600- og 1700-tallet var strengt regulert, men kom også med store fordeler. Gjestgiveriet hadde eksklusiv rett til å brenne og selge brennevin og skjenke øl i sognet. Eieren hadde plikt til å tilby mat og husly til reisende uansett stand – fra fattige bønder til de kongelige. Prisene var regulert av staten, og man måtte føre en «dagbok» eller «gjestebok» der de reisende kunne klage på servicen.

På den tiden kostet et solid måltid mat 22 øre, mens et middels måltid mat med  husmannskost kostet hele 20 øre. En glass renset brennevin kostet 4 øre. Ville man overnatte kostet en bred seng (uten lys og varme på rommet) 6 øre pr. natt og for en smalere seng måtte man betale 2 øre. Hadde man med seg egen hest kostet det 1 øre pr. døgn med stallplass. 

De eldste delene av dagens anlegg har vegger som stammer fra slutten av 1600-tallet og 1700-tallet. Som mange andre trebygninger fra denne tiden, har Gestifveriet også vært utsatt for dramatiske hendelser. Hovedbygningen har blitt ombygd og renovert i flere omganger, spesielt etter herjingene under de mange svensk-norske grensekrigene og av lokale branner, men sjelen og den opprinnelige sjarmen har alltid blitt bevart.

På 1900-tallet gikk Tanum Gestifveri fra å være et nødvendig stoppested for hesteskyss til å bli et populært reisemål for rekreasjon og god mat. I dag drives stedet som et moderne hotell og restaurant, men med den historiske atmosfæren intakt. Her serveres det fortsatt mat inspirert av Bohusläns tradisjoner, med stort fokus på lokal sjømat og bruk av andre lokale råvarer. Veggene  er fulle av kunst, antikviteter og minner fra over 360 års uavbrutt drift. Men hvis du er sulten så kan det være greit å vite at prisene i restauranten har steget med ca. 3000 % siden prisene nevnt over ble presentert for gjestene på etablissementet.

Og bare som en kuriositet så har altså svenske kongen Carl Gustaf vært gjest på Gestifveriet - i den grad det har noen som helst betydning. Det som derimot har en viss betydning er at de har et særdeles godt kulinarisk kjøkken. En annen enda bedre grunn for et besøk er at Gestifveriet ligger like i nærheten av Tanumhedes helleristninger fra bronsealderen. Dette helleristningsfeltet dekker et område på hele 45 kvadratkilometer og består 4 av forskjellige områder med tildels ulike typer motiver - og dette er såpass unikt at det står på UNESCOs verdensarvliste (se egen post).

Tanum Helleristninger, Bohuslän, Sweden

Tanumhede er et koselig og rolig tettsted med rundt 2000 innbyggere, plassert i det historiske landskapet Bohuslän i Västra Götalands län. Den lille byen er administrasjonssenter for Tanum kommune og ligger rett ved motorveien (E6). ca. 1,5 timer nord for Göteborg og under 2 timer sør for Oslo. Selv om Tanumhede i seg selv ligger et par kilometer inn i landet, har kommunen en fantastisk kystlinje. De kjente skjærgårdsperlene Grebbestad og Fjällbacka, som begge bare ligger 10–15 minutters biltur unna, er preget av hvite hus med røde sjøboder i en helt spesiell skjærgård.

Det som gjør Tanumhede unikt på verdensbasis, er den enorme konsentrasjonen av helleristninger fra bronsealderen (ca. 1700–500 f.v.t.). Dette er et av verdens mest kjente og imponerende områder for helleristninger. På grunn av sin historiske og kunstneriske verdi ble hele området inkludert på UNESCOs verdensarvliste i 1994. Området dekker et areal på rundt 45 kvadratkilometer og rommer over 500 forskjellige helleristningsfelt med mer enn 10 000 unike motiver (!). Da ristningene ble hugget ut for rundt 3000 år siden, sto havet mye høyere enn i dag og feltene lå da helt i vannkanten.  På grunn av landhevningen etter istiden ligger klippene med helleristningene i dag omtrent 25–30 meter over havnivå, midt i et frodig jordbruks landskap. Weichsel-istiden oppstod for ca. 115.000 år siden og varte til ca. 15-20.000 år siden.

Helleristningene ble hugget inn i granittblokkene, sansynligvis med harde slagsteiner som kvartsitt. Motivene forteller historier om ritualer, reiser og hverdagsliv. Det vanligste motivet er skip og båter. Skipene symboliserer transport, rikdom og antas også å ha hatt en rituell betydning knyttet til solens reise over himmelen eller reisen til dødsriket. Båtene har ofte loddrette streker som symboliserer et mannskap.

Mange av figurene er avbildet som krigere med økser, spyd og skjold. Noen figurer er betydelig større enn andre, noe som kan forestille guder eller høvdinger. Hjortedyr, okser, hester og hunder er gjengitt i detalj, ofte i forbindelse med jaktscener. Det finnes og noen små, runde fordypninger i berget. Disse er  trolig brukt til ofringer eller fruktbarhets ritualer. Det det spesielt fire store felt som er tilrettelagt og oppmalt med rød farge slik at de er lettere å se.

--oOo--

De 4 viktigste helleristningsfeltene

Vitlykefeltet er det største og mest kjente feltet, og ligger rett ved Vitlycke museum. Her finner du det berømte «Brudeparet» – en scene som viser to mennesker som omfavner hverandre, mens en større mann med en hevet øks står ved siden av, trolig en prest eller gud som velsigner ekteskapet, men det kan jo og ha vært en forsmådd beiler.

Fossumfeltet er unikt fordi det gir inntrykk av å være en helhetlig komposisjon, nesten som et stort maleri. Det antas at bildene (rundt 130 figurer med jaktscener, skip og krigere) ble hugget ut av én og samme person i løpet av en kortere tidsperiode.

Litslebyfeltet består av de største enkeltfigurene («Spydguden» ) i Bohuslän. Det er en over to meter høy mannsfigur utstyrt med et spyd, som mange forskere mener kan være en tidlig forløper til guden Odin.

Aspeberget feltet ligger på en høyde og viser scener preget av jordbruk og dyrehold, blant annet folk  som pløyer med okser, samt flere detaljertebilder av flokker med dyr og store skip.

Trollhättan, Västra Götaland, Sweden

Langs kanalkanten

Trollhättan ligger i Västra Götalands län i Sverige. Byen ligger ved Göta älv, omtrent 75 kilometer nord for Göteborg, og har i overkant av 50 000 innbyggere. Byen er historisk sett mest kjent for Trollhättefallene i Göta elven. Dette er et mektig fossefall som i dag stort sett er tørrlagt fordi vannet fra  Väneren (Nordens største og Europas 3. Største innsjø - 15 ganger større enn Mjøsa) ledes inn i kraftverk og i de store slusene. Flere ganger i løpet av sommeren åpnes imidlertid damlukene, og vannet får fosse fritt, noe som er en stor turistattraksjon - og til tider et problem for småbåter som er på vei opp elven for å starte på Göta kanal. For å gjøre Göta älv seilbar forbi fossene, ble det bygget flere sluseanlegg. Dette var er et imponerende ingeniørbragd og et av de mest kjente sluseanleggene i Skandinavia. De ligger som en del av i Göta älv og er en sentral del av Trollhätte kanal, som forbinder innsjøen Vänern med Kattegat og Göteborg mot vest, Göta kanal med sjøene Vättern og Østersjøen mot øst og Dalsland kanal som nesten ble bygget frem til Haldenvassdraget i Norge.

Gammel heve/senke bro over kanalen

Hovedformålet med slusene i Trollhättan har alltid vært å gjøre elven seilbar forbi de store og voldsomme Trollhättefallene, som har en total høydeforskjell på rundt 32 meter av kanalens totale høydeforskjell på 44 meter. Sluseområdet i Trollhättan er unikt fordi man kan oppleve tre ulike generasjoner med sluser side om side i det naturskjønne området som heter Gamle Dal. På den tiden de første slusene ble bygget gikk landegrensen mellom Norge og Danmark langt Gøta elven.

Etter flere mislykkede forsøk på 1700-tallet, der blant annet uferdig treverk ble knust av vannmassene, sto den første sluseleden klar i år 1800. Dette ble sett på som et teknologisk mesterverk, og i samtiden ble anlegget omtalt som «verdens åttende underverk». Disse slusene gjorde det for første gang mulig for skip å seile hele veien fra Østersjøen, via Göta kanal og Vänern, ut til Västerhavet.

Litt funfacts her er at slusen i Göta kanalen (øst for Vänern) er bevist laget litt for korte for datidens russiske krigsskip. Det resulterte i at disse skipene måtte seile den lange veien rundt syd kysten av Skåne og deretter gjennom dansk farvann der de måtte betale toll for å komme ut av Østersjøen.

Det tok ikke lang tid før skipene på Göta elven ble større og skipstrafikken økte så kraftig at de første slusene fra 1800-tallet ble en flaskehals. Under ledelse av den kjente ingeniøren Nils Ericson (bror til John Ericsson, oppfinneren av skipspropellen), ble det bygget en ny og dypere sluseled som sto klar i 1844. Frem til 1916 ble 1800- og 1844-systemene brukt parallelt.

Tidlig på 1900-tallet tok den svenske staten over kanalen, og i 1916 åpnet det nåværende slusesystemet. Disse slusene ble bygget for store lasteskip. Selv om de er godt over hundre år gamle, er de i dag fullt moderniserte med elektrisk/mekanisk drift. Systemet i Trollhättan består i dag av en slusetrapp med fire sluser som løfter eller senker båtene drøye 30 meter.

De gamle slusene

Dagens sluser bruker et system med «dobbel bunn». Det betyr at når en sluse fylles eller tømmes, fordeles vannet helt jevnt fra undersiden av slusekammeret. Dette gjør at vannbevegelsene blir rolige, slik at selv store lasteskip eller små fritidsbåter ligger stabilt mens vannet stiger eller synker. Maksimal størrelse på båter i dagens sluser er en lengde på 88 meter, en bredde på 13,2 meter, en dybde på 5,4 meter og en høyde på 27 meter.

Sluseområdet i Trollhättan er et av Västra Götalands mest populære turistmål. Om sommeren er det stor aktivitet her. Det er gratis å gå rundt i området og se på nært hold når store frakteskip og hundrevis av fritidsbåter "klatrer" opp eller ned slusetrappene. I Kanalmuseet vises historien til kanalen, gamle dykkerdrakter og skipsmodeller. Slusscafèet er et tradisjonsrikt stoppested i området, spesielt kjent for sine enorme rekesmørbrød (räkmackor).

De nye slusene

Siden dagens sluser fra 1916 begynner å nå slutten av sin tekniske levetid, og fordi moderne godstrafikk krever enda mer kapasitet, pågår det et omfattende arbeid med å planlegge en fjerde generasjon sluser. Trafikverket i Sverige leder prosjektet, og det er planlagt at byggingen av de helt nye slusene skal starte rundt 2028, med mål om å stå klare tidlig på 2030-tallet. Sluseområdet i Trollhättan er et av Västra Götalands mest populære turistmål.

Trollhättan har en rik industrihistorie, sterkt knyttet til utnyttelsen av vannkraften fra elven. På 1800- og 1900-tallet var hjørnesteinsbedriften NOHAB (Nydqvist & Holm AB) verdenskjent for sin produksjon av lokomotiver og turbiner. Men byen er kanskje mest kjent internasjonalt som hjemstedet til bilmerket Saab (Svenska Aeroplan Aktiebolaget) og Volvo, som startet sin bilproduksjon her i 1947. Selv om den opprinnelige bilproduksjonen er lagt ned er det fortsatt en del mindre produksjon av Volvo og Polestar (Volvo sitt performance merke) og en del selskap som jobber med bil design som holder hus i de gamle fabrikkene - for ikke å glemme et populært Saab-bilmuseum. I dag er fly- og romfartsindustrien gjennom GKN Aerospace - tidligere Volvo Aero - en av de største arbeidsgiverne i byen.

Slusing

Men Trollhättan er ikke bare bilindustri og store sluser. Byen har og markert seg som filmby og blir ofte omtalt som "Trollywood". Det regionale filmselskapet Film i Väst har sine studioer her, og en lang rekke kjente svenske og internasjonale spillefilmer har blitt spilt inn i byen. Blant de mest kjente internasjonale regissørene som har jobbet her, er danske Lars von Trier (f.eks. med filmene Dogville og Melancholia).

Og hvis du lurer på hvordan navnet Trollhättan oppstod så kommer det fra folketroen. Det ble sagt at det bodde troll i fossen, og at klippene i elven lignet på hettene deres - så vet vi det....

 — oOo —

Mer om tidligere turer på Gøta kanal i 1974, 2001 og 2002 finner du her:

https://knutjohansen.blogspot.com/2002/07/gota-kanal-vastergotland-og.html

  

Varberg, Hallan, Sweden

Varberg festning

Varbergs fästning (Varberg slott) er et imponerende forsvarsanlegg og landemerke som ligger på en klippe helt ute ved havet i byen Varberg i Halland, Sverige. Festningen har en dramatisk historie som strekker seg over mer enn 700 år, og viser regionens fortid som et urolig grenseland mellom Danmark, Norge og Sverige.

Slottsporten

Byggingen ble påbegynt mellom 1287–1300 av den danske greven Jacob Nielsen av Nordre Halland. Han trengte et trygt tilholdssted etter at han ble lyst fredløs, anklaget for medvirkning til drapet på den danske kongen Erik Klipping i 1286. For å beskytte seg søkte grev Jacob støtte hos den norske kongen Håkon V Magnusson. (se fotnote). I 1305 overleverte han borgen og hele lenet til den norske kronen. Kong Håkon ga det videre til sin svigersønn, den svenske hertugen Erik Magnusson. Deres sønn, Magnus Eriksson (som ble konge over både Sverige og Norge), tilbrakte senere store deler av sin regjeringstid på nettopp Varberg slott sammen med dronning Blanka.

Borggården

I 1365 ble regionen Halland gjenerobret av den danske kongen Valdemar Atterdag, og borgen forble på danske hender i nesten 300 år. Under den nordiske sjuårskrigen på 1500-tallet ble middelalderborgen kraftig skadet av svensk kanonild. De gamle steinmurene var ikke lenger tilstrekkelige mot moderne krigføring.

Kasernen

Mellom 1588 og 1618 ga den danske kongen Christian IV ordre om en total ombygging. Under ledelse av den flamske ingeniøren Hans van Steenwinckel ble det oppført svære jordvoller, skanser og bastioner som kunne absorbere kanonkuler og slå tilbake angrep. Rundt 1000 lokale bønder ble utskrevet til pliktarbeid, og det anslås at det gikk med rundt 2 millioner dagsverk i løpet av de 30 årene byggingen pågikk. Da den sto ferdig i 1618, ble den regnet som en av Nord-Europas mest moderne festninger. Etter freden i Brömsebro i 1645 ble Halland og Varbergs Fästning permanent svensk territorium. Festningen ble aldri angrepet etter dette. 

Badepaviljongen

 I 1822 ble festningen offisielt slettet fra det svenske riksforsvaret etter å ha mistet sin militære betydning. Det ble vurdert å rive eller sprenge anlegget, men byens innbyggere protesterte i frykt for at rystelsene skulle skade husene i Varberg. Festningen ble i stedet brukt som steinbrudd for bygging av en ny havn, før den i 1848 ble gjort om til et statlig fengsel. På det meste satt det opptil 500 fanger isolert her. Fengselsdriften opphørte gradvis, og de siste cellene ble tømt i 1931.

Skjærgården utenfor Varberg

I dag er festningen et fredet kulturminne som forvaltes av Statens Fastighetsverk. Det er et svært populært reisemål takket være den storslåtte utsikten over Kattegat og de godt bevarte historiske miljøene.

Inne i selve slottsbygningen finner du Hallands kulturhistoriska museum. Museets mest berømte utstilling er viet Bockstensmannen – et unikt og spektakulært funn fra 1300-tallet. Dette er verdens eneste kjente mose-lik som har blitt funnet naglet fast til grunnen med trepåler, og hans middelalderdräkt (inkludert en intakt hette) er eksepsjonelt godt bevart etter så mange år i myren.

— oOo —

Om Kong Håkon V Magnusson

Han var konge av Norge fra 1299 til 1319 og han var en av de mest markante kongene i den norske senmiddelalderen. Før Håkon V ble konge var Bergen regnet som rikets viktigste sentrum og hovedstad i Norge. I 1319 valgte Håkon å flytte hovedstaden til Oslo.  Dette gjorde han blant annet ved å bestemme at den som var prost i Mariakirken i Oslo også skulle være rikets kansler (tilsvarte dagens statsminister) "til evig tid".

Håkon skjønte at Norges forsvar måtte styrkes mot ytre trusler, særlig fra svenske stormenn og hanseatene. Han sto bak byggingen av flere sentrale festningsverk som preger Norge den dag i dag. De mest kjente er  Akershus festning, Vardø festning og Båhus festning (som ligger ved ved den gamle riksgrensen mot Sverige i Gøta elven)

Han fortsatte arbeidet til sin far, Magnus Lagabøte med å styrke kongemakten og lovverket. Håkon V reformerte styringen av landet ved å svekke den gamle adelen og i stedet bygge opp et embetsverk som var direkte lojalt mot kongen. Han var også  kjent for å være opptatt av rettssikkerhet for de fattige og svake i samfunnet.

Håkon V var den siste kongen av den gamle Harald Hårfagre ætten på mannsiden. Da han døde i 1319, uten å etterlate seg noen sønner, gikk tronen videre til hans dattersønn, den 3 år gamle Magnus VII Eriksson. Dette førte til en lang periode der Norge ble tettere knyttet til nabolandene, og etter hvert mistet sin selvstendighet fram mot unionen med Danmark.

Håkon V og hans dronning Eufemia ble gravlagt i den omtalte Mariakirken i Oslo. Levningene ble senere overført til kongekapellet på Akershus festning. etter at ruinene av Mariakirken i Oslo ble utgravd.

Kronborg slott, Helsingør, Sjælland, Denmark

Kronborg slott

Helsingør og det verdenskjente Kronborg Slot utgjør til sammen en av Danmarks mest historiske steder. Selve byen ligger på det absolutt smaleste punktet av Øresund på spissen av Nord-Sjælland, med kun fire kilometer over sjøen til Helsingborg i Sverige. Kombinasjonen av det monumentale renessanseslottet og den og den gamle handelsbyen er verd et besøk. Kronborg er et av Nord-Europas mest betydningsfulle renessanseslott og har siden år 2000 stått på UNESCOs verdensarvliste. Det omtales og som "Hamlets hjem" og "Øresunds vaktbikkje"

Slottets plassering var ren maktpolitikk. Fra 1429 til 1857 krevde den danske kongehuset toll av alle skip som seilte gjennom Øresund (kalt Øresundtollen eller Sundtollen). For å tvinge skipene til å betale, bygde Erik av Pommern først festningen som het Krogen, som kong Frederik II på 1500-tallet bygde videre om til  renessanseslottet Kronborg. Med kanonene pekende ut over sundet var slottet et ubestridt symbol på Danmarks kontroll over inngangen til Østersjøen.

Slottet ble kjent som åstedet for William Shakespeares berømte skuespill om den danske prinsen Hamlet (i denne teksten kalles Helsingør for Elsinore). Hver sommer spilles dette Shakespeares stykker på slottets utendørsscene under den årlige Hamlet festivalen. Dypt nede i de mørke, underjordiske gangene under slottet sitter (i flg. Shakespeare) den sagnomsuste kjempen Holger Danske som en steinstatue. Legenden sier at han sover, men vil “våkne og rase til dåd for å forsvare Danmark” dersom landet noensinne havner i ekstrem livsfare. Om det også gjelder for territoriale trusler mot Grønland sier derimot ikke ikke historien noe om. 

Helsingør havn

Takket være de enorme inntektene fra Sundtollen ble Helsingør i flere århundrer en av Danmarks rikeste og mest internasjonale byer. Dette preger byen sterkt den dag i dag. Sentrum har et usedvanlig godt bevart nettverk av gater fra 1500- til 1800-tallet. Her finnes fargerike bindingsverkshus, gamle kjøpmannsgårder og originale brosteinsgater som Stengade og Gamle Færgestræde. Byen har også et av Nordens best bevarte klosteranlegg, Sct. Mariæ Kirke og Vor Frue Kloster (se footnote )

Det gamle skipsverftet i Helsingør, som i over hundre år preget byen med tungindustri, har blitt forvandlet til et topp moderne kulturområde rett ved siden av slottet. Her ligger Værftets Madmarked som er en stor og populær mathall innredet i de gamle verftshallene, med gatemat fra hele verden. Her ligger og byens moderne kulturhus med konsertscener, bibliotek og utstillinger. M/S Museet for Søfart er det prisvinnende, underjordiske museet er bygget direkte ned i det gamle verftets tørrdokk, tegnet av det verdenskjente arkitektkontoret BIG (Bjarke Ingels Group). Museet tar deg med på en spektakulær og interaktiv reise gjennom Danmarks stolte historie som sjøfartsnasjon. I Norge står det 2 ikoniske bygg tegnet av BIG. 

- På Kistefoss museum  står  «The Twist» som nå regnes som det mest ikoniske bygg i Norden. Det fungerer som et kunstgalleri, en bro over Randselva og en skulptur i seg selv, der hele bygget vrir seg 90 grader på midten.  

- På en møbelfabrikk for Vestre, som er bygget som et plusstegn (+) midt i skogen. Det er kåret til et av verdens mest miljøvennlige fabrikkbygg.  

Helt ytterst på molen i havnen ved Kronborg står  skulpturen "Han" laget av kunstnerduoen Elmgreen & Dragset. Den er støpt i blankpolert rustfritt stål som reflekterer både havet og himmelen - og er en mannlig motpart til  "Den lille havfrue" som i København. Helsingør og Kronborg er absolutt et sted man bør stoppe opp, enten du kommer kjørende langs den flotte kystveien (Strandvejen) eller man tar toget direkte til eller fra København.

— oOo —

Sct. Mariæ Kirke og Vor Frue Kloster

Dette klosteret er et av de best bevarte middelalderklostrene i hele Nord-Europa og det består av 2 deler.

Vor Frue Kloster ble grunnlagt i 1430 av kong Erik av Pommern, som inviterte karmelittermunkene (kjent som «hvitebrødrene») til byen. Bygningen sto ferdig rundt år 1500. Klosteret er bygget i klassisk rød gotisk teglstein. Det firkantede bygget med den lukkede korsgangen er nesten helt intakt, noe som er unikt i Norden ettersom mange klostre ble revet eller radikalt endret etter reformasjonen i 1536. Da munkene ble kastet ut, ble bygningene først gjort om til et sykehus og fattighus. Senere fungerte det som latinskole, og fra 1900-tallet har deler av anlegget vært  bruk til menighetskontorer og eldreboliger.

Sct. Mariæ Kirke er selve klosterkirke og utgjør den andre fløyen av det firkantede klosteranlegget. Det er en treskipet kirke som opprinnelig ikke hadde noe tårn (munkene foretrakk en enkel arkitektur). Det nåværende markante tårnet ble bygget langt senere. Kirken er berømt for sine usedvanlig godt bevarte kalkmalerier med bibelske motiv og for detaljerte botaniske tegninger fra slutten av 1400-tallet. Kirkens orgel inneholder fortsatt deler og piper fra det opprinnelige 1600-tallsorgelet i kirken.

“Lousiana”, Humlebæk, Sjælland, Denmark

Historien om Louisiana Museum for Moderne Kunst i Humlebæk på Sjælland er fortellingen om hvordan en gammel lysteiendom ble forvandlet til et av verdens mest ikoniske museer. Det er historien om én manns visjon om å bringe kunsten ut til folket i samspill med både arkitektur og natur.

Navnet - Lousiana - har ingenting med den amerikanske delstaten å gjøre. Eiendommen ble opprinnelig kjøpt i 1855 av hoffjegermester Alexander Brun. Han var gift tre ganger, og oppvakt som han var het alle de tre konene hans Louise. Til ære for dem kalte han eiendommen for Louisiana. Da museets grunnlegger kjøpte stedet hundre år senere, valgte han å beholde navnet.

Forretningsmannen Knud W. Jensens kjøpte eiendommen i 1955. Hans idé var opprinnelig å skape et museum for moderne dansk kunst. Han mente at kunstinstitusjonene i København var for stive og høytidelige, og han ønsket et sted der folk kunne senke skuldrene. Han engasjerte da arkitektene Jørgen Bo og Vilhelm Wohlert. De tegnet de karakteristiske glassgangene som binder den gamle villaen sammen med de nye utstillingsfløyene. Tanken var genial - når du går gjennom museet, beveger du deg hele tiden mellom en lukket kunstfordypning og åpne utsyn mot parken og Øresund.

Museumsbygget har blitt utvidet i flere etapper for å romme den voksende samlingen, nesten alltid med de samme arkitektene for å bevare den opprinnelige profilen. I 1958 ble den gamle villaen koblet sammen med en ny nordfløy. Fokus her er å samle dansk samtidskunst i egne lokaler. I 1966–1976 ble museet utvidet med en ny vestfløy. I 1976 åpner det en ny akustisk konserthall med en helt spesiell akustikk og Louisiana ble da et samlingspunkt også for ny musikk og debatt. 1982 kom en stor utvidelse mot sør som gir plass til store faste installasjoner, blant annet de ikoniske verkene til Alberto Giacometti. Østfløyen under jorden ble bygget i 1991 og for å slutte sirkelen og la publikum gå rundt hele museet uten å måtte snu ble det bygget en ny grafikkfløy delvis under jorden.

Knud W. Jensen oppfant et eget begrep for museets formidlingsfilosofi - det såkalte «Louisiana-manifestet». Han mente (kort fortalt) at hvis man lokket folk med vakker natur, en god kafé, parkområder og arkitektur, ville de besøkende slappe av og dermed bli mer åpne for kunst som i utgangspunktet kunne virke provoserende eller vanskelig tilgjengelig.

Dette konseptet med «det levende museum» revolusjonerte måten moderne kunstmuseer drives på over hele verden, og gjør at Louisiana i dag ikke bare er et utstillingssted, men et mål for heldagsutflukter.

— oOo —

På Louisiana, for 4. gang….

Snekkersten, Sjælland, Denmark

Stranden i Snekkersten, med øyen Ven i horisonten

Byen Snekkersten er en historisk perle på den nordsjællandske Øresundskysten. I dag fungerer det som en sydlig bydel av Helsingør, men stedet har bevart mye av sin opprinnelige sjel som et gammelt fiskerlandsby. Navnet har en veldig konkret og maritim betydning. Første del, «snekke»,  refererer til en eldre skipstype som gjerne er assosiert med vikingskip eller middelalderbåter. Siste del viser til en stor stein i strandkanten. Det antas at denne spesifikke steinen i sin tid ble brukt som fortøyningssted for skip, noe som ga opphav til navnet Snekkersten. Første gang navnet ble brukt i skriftlig sammenheng var i 1582

Opprinnelig besto området av to adskilte fiskerlandsbyer: Snekkersten og Skotterup. Det var harde tider under svenskekrigene på 1600-tallet, og historiske kilder beskriver stedet som helt øde og nedbrutt rundt  1660. Utover på 1800- og 1900-tallet endret dette seg radikalt. Da jernbanen («Kystbanen» mellom København og Helsingør) og lokalbanen (« Lille Nord» over Nordsjælland mot Hillerød) ble åpnet i 1897, ble Snekkersten plutselig lett tilgjengelig for det københavnske borgerskapet. Stedet forvandlet seg til et fasjonabelt feriested og de gamle fiskerhusene fikk i perioden mellom 1860-1930 selskap av store og herskapelige eneboliger - såkalte Patriservillaer - langs Strandveien. Mange kunstnere og forfattere søkte hit for lyset og den fine utsikten over Øresund og den lille svenske øyen Ven som ligger midt i Øresund med bare 360 fastboende. Denne spesielle øyen er berømt for 4 ting - Tycho Brahe museet (se fotnote), et eget Whiskey destilleri, en spesiell bar med over 500 unike typer Whiskey og at det er forbudt å sove i telt på øyen. Skal man overnatte må man bruke de etablerte tilbudene som finnes på øyen. 

Havnen i Snekkersten, slik den fremstår i dag, ble anlagt i 1872 som en fiskerihavn. I dag er den samlingspunktet i byen. Det er en levende og lun havn som er preget av en god blanding av joller, lystbåter og mindre fritidsfiskere. Havneområdet har og en koselig kafé, og rett ved siden av ligger Snekkersten Strand – en populær, barnevennlig sandstrand med gressplener og badebroer som er i flittig bruk av lokalbefolkningen. Like ved ligger og den gamle Egebæksvang Skov som strekker seg nesten helt ned til kysten og består av gamle eike- og bøketrær.

Under andre verdenskrig - i oktober 1943 - spilte Snekkersten en helt sentral rolle i redningen av de danske jøder. Lokale fiskere, motstandsfolk og leger organiserte hemmelige båttransporter fra kysten her over det smale stredet til tryggheten i Sverige.

—oOo—

Fotnote om Tycho Brahe på øyen Ven

Du har sikkert hørt navnet Tycho Brahe Planetarium i København - det er et moderne senter for formidling av astronomi og romfart. Tycho Brahe var dansk. Han ble født i 1546 på Knutstorp borg i Skåne, som på den tiden var en del av Danmark. Han var fra en mektig dansk adelsfamilie og vokste opp i Danmark - og han fikk en helt spesiell tilknytning til nettopp øya Ven. I 1576 fikk han øya som eget len av den danske kongen Frederik II. Der bygde han sitt berømte slott og observatorium, Uraniborg, og senere det underjordiske observatoriet Stjerneborg. Her tilbrakte han over 20 år med å gjøre historiens mest nøyaktige astronomiske observasjoner før teleskopet ble oppfunnet. Mot slutten av livet kom han på kant med den nye danske kongen, Christian IV. Han forlot derfor Ven og Danmark i 1597 og endte sine dager i Praha i Tsjekkia.

Uraniborg slott og observatorium på øyen Ven

Tycho Brahe var ikke prest, men kledde seg slik for å få troverdighet

Huset hans er nå revet, men hagen er restaurert.

Det var her i Praha at Tycho Brahe ansatte en ung, genial tysk assistent som het Johannes Kepler. Da Tycho Brahe plutselig døde i Praha i 1601 - etter en legendarisk middag der han nektet å forlate bordet for å gå på do, noe som førte til en dødelig blæreinfeksjon - så arvet Kepler alle de nøyaktige målingene Tycho hadde gjort på Ven. Det var nettopp disse danske målingene Kepler brukte til å bevise at planetene går i eliptiske baner rundt solen – og dermed revolusjonere astronomien for alltid. Christian IV ble kvitt en plagsom adelsmann, men ja Danmark mistet sin aller største vitenskapelige stjerne på grunn av en krangel om penger og stolthet - og et toalettbesøk…

Fredriksborg slott, Hillerød, Sjælland, Danmark

Danmark har to kjente slott med svært like navn. Det er Frederiksborg Slot som ligger i Hillerød og Fredensborg Slot i Fredensborg. Frederiksborg Slot kalles og ofte «Nordens Versailles». Slottet ligger spredt over tre små holmer i Slotssøen i Hillerød, på Nordsjælland. Dette slottet regnes som et av Nordens mest imponerende renessanseanlegg.

Frederiksborg Slot har fått sitt navn etter den danske kongen Frederik 2. Før slottet fikk sitt nåværende navn, lå der en herregård på stedet, som het  Hillerødsholm.  I 1560 overtok kong Frederik 2. herregården gjennom en byttehandel med adelsmannen Herluf Trolle. Kongen var begeistret for stedet og han bygget om den gamle herregården til et jaktslott - før han på eneveldig vis kalte det opp etter seg selv - og dermed ble Hillerødsholm til Frederiksborg.

Selvom det var Frederik 2 som ga slottet sitt navn var det hans sønn Christian 4, som ble født på slottet, som bestemte at farens jaktslott skulle rives for å bygge det som i dag er Fredriksborg Slot. Navnet valgte han derimot å beholde for å ære sin far. Slottet bygde han som et monument over sin egen makt og rikdom. Stilen er nederlandsk renessanse, preget av røde murstein, store gavler, rike dekorasjoner av sandstein og høye spir. Slottet ble brukt som kongebolig, og mellom 1671 og 1840 ble de absolutte eneveldige danske kongene salvet i slottets slottskirke.

Natt til 17. desember 1859 rammet katastrofen. En voldsom brann brøt ut, og store deler av slottets indre ble fullstendig lagt i aske. Kun slottskirken og noen få andre rom ble reddet. Gjenoppbyggingen etter brannen ble finansiert gjennom landsomfattende innsamlinger, statlige midler og ikke minst en enorm donasjon fra Carlsberg-bryggeriets grunnlegger, J.C. Jacobsen.

Da slottet sto ferdig gjenoppbygget i 1878, ble det etter J.C. Jacobsens initiativ omgjort til Det Nationalhistoriske Museum. I dag fungerer slottet som et museum som forteller 500 års dansk historie gjennom en enorm samling av historiske malerier, Danmarks største samling av portretter, møbler og kunsthåndtverk.

Slottskirken som ble spart under brannen i 1859 og fremstår i dag i all sin originale prakt fra Christian 4s tid. Den har et interiør med ibenholt, sølv og et orgel fra 1610. Kirken brukes i dag som vanlig sognekirke, samt til offisielle ridderseremonier for Elefantordenen og Dannebrogordenen. Audienssalen ble heller ikke skadet under brannen og har et unikt bevart barokkinteriør fra 1680-årene.

Rundt slottssjøen ligger det et storslått parkanlegg som er delt inn i to veldig forskjellige stiler. Barokkhagen ble anlagt av anlagt av Frederik IV på 1720-tallet. Den er strengt symmetrisk med snorrette hekker, kongelige monogrammer formet i busker, og kunstige fosser. Hele anlegget har flere stier, innsjøer, kanaler og små historiske bygninger som bl.a. Badstueslottet.

Og bare for ordens skyld - kongefamilien har ikke brukt Fredriksborg slott siden 1700-1800 tallet, men de bor derimot på Fredensborg slott om våren og høsten. Kongehuset har imidlertid fortsatt en formell tilknytning til Frederiksborg slotskirke, som blant annet huser ordenskapellet for de danske ridderordenene  - for slik lever aristokratene….

— oOo —

Elefantordenen og Dannebrogordenen er de to offisielle ridderordenene i Danmark. Begge tildeles av det danske kongehuset, men de har svært forskjellig status, historie og formål. Mens Elefantordenen er en eksklusiv orden forbeholdt kongelige og statsoverhoder, er Dannebrogordenen Danmarks primære måte å hedre vanlige samfunnsborgere for fremragende innsats.