Savoca, Sicilia, Italy

Savoca er en sjarmerende liten landsby på Sicilia. Den har en lang historie og er kjent for sin beliggenhet på toppen av fjellet med utsikt mot det italienske fastlandet på andre siden av Messina stredet.

Chiesa Madre di Savoca

Savoca har røtter som går tilbake til antikken. Den har vært bebodd av både romerne og grekerne. I middelalderen var Savoca underlagt araberne, normannerne og det bysantinske riket. På 1100-tallet ble Sicilia erobret av normannerne, som spilte en avgjørende rolle i regionens historie. De bygde slott og festninger, og Savoca ble en viktig del av den normanniske riket. Gjennom renessansen opplevde Savoca en periode med kulturell og økonomisk vekst. Byen ble da kjent for produksjon av sitrusfrukter og vin. Etter disse periodene ble Savoca påvirket av både store jordskjelv og kriger. Likevel klarte den å bevare mye av sin historiske arkitektur og kulturelle arv.

Chiesa Madre di Savoca

Savoca fikk igjen en opptur og ny berømmelse på slutten av 1970 tallet da den ble brukt som innspillingssted for flere scener i den klassiske filmen "Gudfaren 2" (1972) av Francis Ford Coppola - bl.a. den ikoniske scenen med det italienske bryllupet til unge Michael Corleone i kirken Chiesa Madre di Savoca på toppen av fjellet bak byen. I dag er Savoca kjent for sin spesielle bebyggelse, de historiske stedene og den fantastiske utsikten. Det er også kjent for å være et populært reisemål for fans av alle de 3 "Gudfaren" filmene.  

Cefalù, Sicilia, Italy

Cefalu  ble grunnlagt av normannerkongen Roger II. Han var underveis fra Napoli til Palermo da skipet hans kom i havsnød langs kysten av Sicilia. Kong Roger - som til tider var veldig religiøs - ba om hjelp fra Gud og lovet til gjengjeld at han skulle bygge en overdådig kirke dersom han overlevde. Roger og hele hans mannskap reddet seg i land der Cefalu ligger i dag. Roger holdt sitt løfte og bygget kirken. Den står der fortsatt og dominerer i dagens bybildet.

Det er bare ca. 15.000 fastboende i Cefalu og byen ligger like ved foten av en 270 meter høye klippe (Rocca del Cefalu). På vei opp er det ca. 300 trappetrinn og en lang bratt sti. På toppen står restene etter det gamle Diana tempelet som arkeologene mener er bygget på en tidligere bosetning fra steinalderen. Det er også rester etter store sisterner for oppsamling av vann og to ringmurer som tyder på at klippen har vært et beskyttet sted under de mange konfliktene i Middelhavet.

Den lokale fiskehandleren i Cefalu

I den gamle Cefalu var det ingen som hadde innlagt rennende vann, men nede ved havnen var det en vannkilde. Her ble det gravd ut en vaskeplass ("Lavatoio Medievale") med rennende vann og her kunne byens befolkning (les: kvinner) komme med skittentøyet og få vasket dette. 

"Lavatoio Medievale"

På varme sommerdager var nok dette også en møteplass med muligheter for både nedkjøling og  fortrolige samtaler. Cefalu ble nesten helt ødelagt i krigen mellom normannerne og araberne, men kong Roger II hadde et spesielt forhold til byen og han stod for gjenoppbyggingen av byen slik den står i dag.

Katedralen som Roger II fikk bygget midt i sentrum er i normannisk stil og den er bygget i perioden mellom 1131 og 1240. Den er 71 meter lang og ligger ved byens torg, der torghandelen i dag stort sett er byttet ut med uteservering. De store kvadratiske tårnene stod opprinnelig for seg selv ved trappene opp til kirken, men er nå bygget sammen med selve kirkebygget. Restene etter kong Roger II sitt palass ligger like ved katedralen og det gamle torget.

Pittoreske småbyer på Sicilia dukker ofte opp i rulleteksten på mange gode filmer - slik er det også i Cefalu. Filmen med original tittelen "Mine aftener i paradis" fikk en Oscar for beste utenlandske film i 1988 og er nok best kjent som "Cinema Paradiso". I tillegg til en Oscar ble den nominert til 32 ulike filmpriser over hele verden og endte til slutt opp med å vinne 25 av disse. De ulike scenene i denne filmen er tatt opp i den gamle havnen i Cefalu, i nabobyene Castelbuono og Baheira, samt i Palazzo Adriano som ligger omtrent midt inne på Sicilia. Flmen «Cinema Paradiso» må ikke forveksles med filmen «L’Ultimo Paradiso» som er innspilt på Amalfi kysten sør for Napoli da denne filmen ikke er like sympatisk….

I dag er Cefalu kanskje mest kjent for sine strender og sin godt bevarte bydel fra middelalderen.

Parco dei Nebrodi, Sicilia, Italy

Fjellkjeden Monti Nebrodi ligger i en av Sicilias 6 imponerende nasjonalparker - Parco dei Nebrodi - mellom vulkanen Etna og Middelhavet på nordsiden av Sicilia. Det er en av de tre viktigste fjellkjedene på øya, sammen med Madonie- og Peloritani-fjellene. I Nebrodi-fjellene er det et krevende terreng, tette skoger og mye naturlandskap med gode turmuligheter i en uberørt natur. 

Nebrodis mest kjente «innbygger» er en svart gris som på italiensk kalles "Suino Nero dei Nebrodi". Dette er er en spesiell villsvin rase som stammer fra disse fjellene. Den har er unike genetikk og en lange historie. Grisen har svart pels og har tilpasset seg det robuste fjellterrenget. Kjøttet er en delikatesse og den brukes til å lage mange ulike lokale matvarer. Nebrodi grisen er en unik og sjelden rase som blir beskyttet av lokale matprodusenter.

Monti Nebrodi har en lang historie som går langt tilbake. Fjellområdet har vært bebodd av ulike folkeslag som sikelere, fønikere, grekere før det ble en del av det romerske imperiet. Romerne ryddet store skogsområder og startet dyrking av korn, oliven og vindruer. Dette preger fortsatt noen deler  av landskapet i nasjonalparken.

I middelalderen var det arabere, normannerne og aragonesere som dominerte Monti Nebrodi. Dette førte til en blanding av kulturer og påvirkninger i regionen. I moderne tid er Monti Nebrodi blitt en nasjonalpark som er kjent for en autentiske sicilianske livsstil.

(Besøkt 2015  - 2023)

Randazzo, Sicilia, Italy

Randazzo ligger på 780 moh. og tett på vulkanen Etna. Bare 2 km. utenfor byen ser man klare spor etter utbruddet i 1992. Her stoppet lavastrømmen opp bare noen få meter fra det øverste huset. Byen har satt opp en statue av Jomfru Maria på det stedet der lavastrømmen stoppet i 1992. Under et utbrudd i 1982 stoppet lavastrømmen bare 4 km. fra sentrum i byen. Uansett hvor man går blir man minnet om nærheten til vulkanen som ruver over byen.

Randazzo var det stedet på Sicilia som holdt lengst på det greske, latinske og lombardiske språket. Byen er og delt opp i 3 religiøse sogn som alle har sine egne kirker. Byens katedral er derimot felles og brukes på rundgang av de 3 sognene. Hvert av disse disponerer katedralen ett år om gangen.

Veien forbi Randazzo heter Via del Monti ("Veien ved fjellet"). Klima ved Randazzo er mildt og flere av Italias prominente innbyggere har hatt sine sommerpalass i byen. I dag er byen mindre enn den engang var, men fortsatt er det tydelige spor etter både den gamle middelalderbyen og storhetstiden. Befolkningen er glad i tradisjonene og den 15 aug. hvert år er det fest for å feire byens skytshelgen - Maria SS Assunta. Like ved Vatikanstaten i Roma ligger det et privat universitet oppkalt etter henne - "Libera Università Maria SS. Assunta", som forkortes til "LUMSA".

....og du nå lurte på hva de 2 S'ene i navnet betyr så er det en katolsk tittel som betyr "Maria, tatt opp til himmelen" eller "Marias Himmelfart" som er et viktig dogme i den katolske lære, men som ikke brukes i den protestantiske kirken. 

Etna Nord, Sicilia, Italy

Etna (på siciliansk «Mongibello») er en aktiv stratovulkan som ligger på østkysten av Sicilia. Dette er den høyeste og største aktive vulkanen i Europa, med en høyde på omtrent 3 330 meter over havet. Høyden over havet endres seg hele tiden pga. vulkansk aktivitet. Etna dekker et område på rundt 1.190 kvadratkilometer og den har en lang historie med mange store utbrudd. Det første dokumenterte utbruddet var rundt år 1500 fvt. Etna regnes som en av de mest aktive vulkanene i verden. Det er stadig utbrudd som varierer mye i intensitet, fra relativt små utbrudd til mer eksplosive hendelser. 

Et karakteristisk trekk ved Etna er den skaper hyppige lavastrømmer. Vulkanen har produsert både oversvømmende og eksplosive utbrudd med mye aske og pyroplastiske strømmer, men og mildere og mindre farlige utbrudd med beskjedne lavastrømmer. Til tross for denne vulkansk aktiviteten er det et mangfold av plante- og dyreliv rundt vulkanen - bortsett fra at ulv, hjort og bjørn allerede er utryddet pga. vulkanske aktiviteter. Langs fjellsidene ligger det noen store vingårder, frukthager og urtehagen med mange unike arter av flora som har tilpasset seg det vulkanske jordsmonnet. 

Etna og områdene rundt ble satt på UNESCOs verdensarvliste i 2013. Vulkanen er et populært reisemål for turister, forskere og frilufts entusiaster. Det er mulig å ta guidede turer for å utforske vulkanens krater, grotter og flere lavafelt.  Det er og turstier, terrenggående mini busser og taubaner som gir tilgang til høyereliggende områder. På grunn av vulkanene aktive natur er det en konstant bevissthet om de potensielle risikoene Etna utgjør. De lokale myndighetene og forskerne overvåker derfor vulkanen nøye for tegn på økt aktivitet og fare for utbrudd. Etna har og spilt en betydelig rolle i historien, folkloren og kulturen på Sicilia. Dette er gjort synlig gjennom både kunst, litteratur og ikke minst mytologi i århundrer.

(Besøkt: 2005 - 2015 - 2023)

Taormina, Sicilia, Italy

Taormina ligger i et spennende landskap på østkysten av Sicilia og er bl.a. utsikten og mange historiske attraksjonene. Byen ligger på en bakketopp, ca. 200 m.o.h., med utsikt mot det Joniske hav og mot Messinastredet og det italienske fastlandet. Taormina er en del av «Metropolitan City of Messina» og ligger omtrent 50 km. sør for Messina og 50 km. nord for Catania.

Teatro Antico di Taormina

Et av de mest kjente landemerkene i Taormina er det antikke greske teateret, kjent som «Teatro Antico di Taormina». Det ble bygget på 300 tallet fvt. og er fortsatt godt bevart. Fra tribunene i teateret er det panoramautsikt mot Etna. Teateret er fortsatt i bruk til konserter, forestillinger og andre arrangementer. Taorminas hovedgate heter «Corso Umberto» og er en livlig gågate med butikker, restauranter, kafeer og flere historiske bygninger.

Bare et lite stykke fra Taormina ligger «Isola Bella». Dette er en liten øy med et naturreservat. Den er forbundet med fastlandet med en smal landstripe. På «Isola Bella» finner du flotte strender, krystallklart vann og frodig vegetasjon. Øyen er populær for de som vil bade, snorkle eller bare nyte solen.

Taormina ligger og nær Etna som er Europas største vulkan. Er man først i Taormina er det en dagstur å utforske vulkanen og omgivelsene rundt denne. Det er mulig å vandre til toppen, men det anbefales å ta en guidet tur for å lære mer om de geologiske og naturlige egenskapene til området.

Her arrangørers det også flere faste festivaler. Den mest kjente er kanskje Taormina Film Festival, en anerkjent festival som arrangerer hvert år og som trekker mange selebriteter til byen. Her feirer også religiøse festivaler, som San Pancrazio-festen, med prosesjoner og tradisjonelle religiøse seremonier.

Historien til Taormina strekker seg tilbake til antikken og har vært preget av forskjellige kulturer og sivilisasjoner som har etterlatt sin innflytelse på byen. I antikken var området rundt Taormina bebodd av sicilianerne, en innfødt siciliansk stamme. Senere ble den kolonisert av grekerne, som grunnla byen Naxos allerede i år 800 fvt. Det var den første greske kolonien på Sicilia og de etablerte handelsforbindelser med flere greske bystater på fastlandet.

I middelalderen ble Taormina erobret av bysantinerne og senere normannerne, som bygde en festning som fortsatt kan sees i dag. Byen var også under kontroll av forskjellige italienske fyrstefamilier, samt de tyske aragonerne og de franske bourbonene.

Corso Umberto

På 1800-tallet ble Taormina et populært reisemål for en rekke kunstnere, forfattere og intellektuelle som ble tiltrukket av byens naturlige skjønnhet og historiske arv. Den britiske forfatteren D.H. Lawrence bodde i Taormina en tid og skrev sin berømte bok "Lady Chatterley's Elsker" her. Den berømte Rainer Werner Fassbinder har også bodd i byen mellom sine mange filmproduksjoner. Greta Garbo hadde og sitt eget stambordet når hun besøkte Taormina.

I dag er Taormina en kjent turistby og et populært reisemål på Sicilia. Byen tiltrekker seg hvert år mange besøkende fra hele verden. Taormina har klart å bevare sin historiske særpreg samtidig som byen har tilpasset seg som et moderne turistmål. Den tette byen, flotte strender, imponerende utsikt over havet og vulkanen Etna gjør Taormina verd et besøk…

(Besøkt: 2015 -2023)

Catagna, Sicilia, Italy

Catania ligger på østkysten av Sicilia. Dette er den nest største byen på Sicilia, etter Palermo. Byen ble grunnlagt på 800-tallet fvt. av greske kolonister og er senere blitt påvirket av forskjellige sivilisasjoner som romerne, bysantinerne, arabere, normannere og spanske kolonister.

Catania ligger ved foten av Etna (3.330 moh). Denne vulkanen har den høyeste toppen i Italia sør for Alpene. Vulkanen har hatt en betydelig innvirkning på byens historie, med utbrudd som på den ene siden har forårsaker store ødeleggelse av byen og på den andre siden har gjort områdene rundt byen om til særs fruktbar jordbruksjord. 

Arkitekturen i Catania består av en blanding av flere arkitektoniske stiler på grunn av de ulike sivilisasjonene som har satt sitt preg på byen. Viktige landemerker er  katedralen i barokkstil i Sant'Agata. Den ble gjenoppbygget etter et stort  jordskjelv på 1600-tallet. Blir du sulten i Catania finner du lett mange restauranter som selger utmerket sjømat. Siciliansk mat er kjent over hele verden, og Catania er intet unntak.

University of Catania er et av de eldste og mest prestisjefylte universitetene i Italia. Catania er og kjent for sine mange kulturelle begivenheter, som festivaler, konserter og kunstutstillinger gjennom hele året.

(Besøkt: 2015 - 2023)

Mosterhavn, Bømlo, Vestland, Norway

«Tora Mosterstrong» står i Mostraparken på Bømlo.

Mosterhavn ligger  i Bømlo kommune i Vestland fylke. Tidligere var dette et knutepunkt for hurtigbåtene mellom Bergen og Stavanger. I dag er båtrutene nedlagt og erstattet av bro til Stord og en undersjøisk tunnel sørover til Rogaland. 

Den store lokale kulturformidleren - Bømlo Teater - setter i 2023 opp musikalen «Kristina av Duvemåla» som er skrevet av den svenske forfatteren Velhelm Moberg. Musikalen som bygger på denne historien om de svenske småbøndene som utvandret til Amerika er skrevet av Benny Andersson, Bjørn Alvaeus (begge kjent fra ABBA) og forfatteren Rolf Rudolfsson. Oppsetningen er med 23 musikere og over 70 skuespillere - og de aller fleste av disse er lokale amatører. Tidligere oppsetninger i amfiet er bl.a. en versjon av Johannes Hegglands teaterstykke «Kristenkongane på Moster».

For det er tre av de kjente vikingkongene (eller «kristenkongene») som har satt sine spor på Moster. Den første som gikk i land her var Harald Hårfagre (850-930). Harald Hårfagre fikk 20 sønner med kvinnene og treller han traff på sin vei. Erik «Blodøks» var en av disse. Da Harald Hårfagre han var omtrent 70 år gammel fikk han enda en sønn med en kvinne som het Tora Mosterstong. Denne sønnen fikk navnet Håkon (senere  kalt «den gode»). Tora Mosterstrong var fra Moster og i dag står det en bronsestatue av henne i Mostraparken i Mosterhavn. Som om det ikke var nok er det og opprettet en egen «Tora Mosterstrong pris» - en pris som deles ut til en kvinne som har vist en stor vilje og evne til en positiv samfunnsinnsats.

Olav Trygvason vokste opp i Novgorod Oblast i Russland, like sør for dagens St. Petersburg. Ifølge Snorre Sturlason var Moster det første stedet Olav Trygvason (960-999) gikk i land da han i år 995 kom for å kreve kongsarven og for å kristne Norge for første gang. Han var den andre kongen som kom til Moster. Snorre skrev at kirken på Moster ble bygget av Olav Trygvason i år 995. Lenge mente man derfor at dette måtte være Norges eldste kirke. Nå vet man at kirken ble bygget på 1100 tallet - så om den ikke er den eldste i Norge så er den i alle fall blant de eldste kirkebyggene i Norge. Selv om Olav Tryggvarson ikke bygde landets første kirke så fikk han i alle fall æren for å ha grunnlagt Trondheim.

Steinkirken i Mosterhamn har kvadratisk kor og rektangulært skip. Ikke alt er originalt fra 1100 tallet. Innvendig er det ornamenter rundt koret og veggmalerier fra 1600 tallet. Kirkeklokkene er fra middelalderen og prekestolen er fra 1637. Allerede i 1874 overtok Fortidsminneforeningen ansvaret for vedlikehold av kirken. 

Olav Trygvason bygde altså ikke landets første kirke, men han var den første norske kongen som preget landets mynter med sitt eget bumerke. Han fikk derimot ikke den sortien som Snorre beskriver - nemlig at Olav Trygvason døde under en heroisk kamp i sjøslaget ved Svolder. Han ble ikke drept i kamp - han begikk selvmord ved å kaste seg i sjøen fra skipet «Ormen Lange» og druknet seg da han innså nederlaget i slaget mot danskekongen Svein Tjugeskjegg. 

I 1024 kom den tredje kongen til Moster. Det var Olav «den hellige» Haraldsson (993 - 1030). Han kristnet Norge for andre gang og befestet kristendomen som rikets religion da han avholdt det første Mostratinget samme året. Olav Haraldsson slo seg sammen med jomsvikingene som kjempet for Sigurd Tjugeskjegg. Olav Haraldsson falt i slaget på Stiklestad i 1030 - i et vikingslag som sannsynligvis ikke var så spektakulært som det er fremstilt i ettertid. Jomsvikingene var kjent som datidens brutale leiesoldater og de sloss for den som betalte best - enten det var i sølvpenger, landområder, slaver, trellkvinner eller jarletitler.

Det er en viss historisk kobling mellom Olav Trygvason og Olav Haraldsson. Den koblingen heter Erling Skjalgsson (975 - 1027). Han var konge på store deler av Vestlandet og svoger til Olav Trygvason. I et sjøslag mot Olav «den hellige» Haraldsson i Boknafjorden utenfor Stavanger var Erling Skjalgson den siste som stod igjen og da ble han hugget ned av Aslak Fitjeskalle - som var en av Olav Haraldsson sine hirdmenn. Det var da Olav «den hellige» Haraldsson visstnok skal ha sagt «nå hogg du Norge ut av min hånd»

Moster Amfi

Moster Amfi er bygget på en gammel kalkgruve som var i drift i middelalderen. Man antar at det var Augustinerklosteret på Halsnøy som stod for gruvedriften. Dette klosteret ble bygget på 1100 tallet og ligger i Sunnhordaland på sørsiden av Hardangerfjorden. Kalkproduksjonen vokste år for år helt frem helt til starten av første verdenskrig og i denne perioden var kalkbrenning en stor industri i Mosterhavn. Den siste kalksteinen ble tatt ut på slutten av 1960 og etter noen år uten aktivitet ble dagbruddet omgjort til et utendørsamfi med sitteplass til 1.200 tilskuere - og som nå omtales som en av Europas fineste utescener.

En av de to mest kjente personene som kommer fra Mosterhavn i vår tid er musiker og multikunstneren Kenneth Sivertsen. Han døde bare 45 år gammel, på julaften 2006. Han var en periode partner og kjæreste med artisten Herborg Kråkevik. Den andre personen er fisker og forfatter Birger Røksund som døde i 2001. Har har skrevet 18 bøker og diktsamlinger med lokale tema. Han bodde hele sitt liv langs Røyksundkanalen. Denne kanalen er den naturlige vannveien som går tvers over Bømlo og dermed skiller Moster fra resten av øygruppen.

Årbakka, Tysnes, Vestland, Norway

 

Årbakka er et gammelt navn som betyr "tunet nede på elvebakken". Dette er et gammelt tingsted og handelssted som ligger like ved et stort gravfelt fra eldre jernalder. Her tror man det har stått 6-7 store bautasteiner, de største på 3,5 meter, og minst 35 store graver fra samme periode. Lenge trodde man at disse steinhaugene kom fra avstemminger på de gamle tingstedet - altså hvis man var uenige så stilte man seg opp med hver sin bauta og kastet stein på hverandre. De som ble stående lengst vant avstemmingen. 

Både våpen og flere krukker er funnet i de eldste gravene og i tillegg er det i nyere graver funnet kammer og synåler av bein samt glassflasker og steintøy. Nyere GEO skanning av gravfeltet har vist at det både er eldre og større enn først antatt. Mange av funnene fra disse gravene er nå utstilt i Bergen Museum.  

Handelsstedet Årbakka ligger lunt til i Årbakkavika i Onarheimfjorden i Hardanger. Dette er et klassisk handelssted og her tok handelen til i 1898. På utsiden av den lille bukten ligger Årbakkaholmen og der står det et eget hus som ble benyttet til salting av sild. Naust og slipp er bevart slik det stod da krambua var i drift. Bryggene rundt handelsstedet benyttes nå som gjestehavn for båtturister Her koster det kr. 50 å ligge et døgn med båt og hvis man i tillegg vil ha strøm og "snorlaus" internett så må man betale dobbelt så mye. 

Hele bebyggelsen og de omliggende naustene er godt bevart og vedlikeholdt. Disse handelstedene rundt om i landet oppstod da handelsprivilegier som bare var forbeholdt byfolk ble opphevet. Da kunne hvem som helst opprette lokale handelsteder som dette. Det var den lokale smeden Johannes Årbakka som startet med landhandel her Han drev allerede med stor produksjon av hestesko som han solgte i hele Hardanger I 1908 ble Årbakka ekspedisjonssted for HSD og dermed ble det båt anløp nesten hver uke.

I 1926 overtok Teodor Schrøder handelsstedet og han åpnet et nytt postkontor på kaien. Han solgte senere handelsstedet videre til Gunnar Olsen. Etter en brann måtte smien og sjøhuset bygges opp igjen og i 1923 ble det bygget nye brygger. Da kunne båtene gå helt inn til husene og det forenklet både lasting og lossing. Krambua i hovedhuset var i drift frem til 1960 og er nå bevart i sin opprinnelige form. Da var det blitt mer biltrafikk enn båttrafikk og dermed flyttet eierne krambua opp til hovedveien. I dager er det Tysnes kystlag som bruker og vedlikeholder den gamle smien og slippen.

Det var nok stor trengsel på bryggene når rutebåtene kom og i tider uten både aviser og internett var båtanløpene på disse handelsstedene viktige sosiale hendelser i lokalmiljøet. Her kunne man både få nyheter fra byen og sikkert også høre en god del lokalt sladder.....

Solstraaleøen, Tysnes, Vestland Norway

"Prinsehytten" som nå er flyttet til Godøysund Hotel

Like bak det forfalne hotellet i Godøysund står «Prinsehytten» med sin spesielle historie som omfatter både en engelsk adelsmann, en liten pike – og ikke minst det norske kongehuset. Øyen like øst for Godøysund heter «Solstråleøya» og det var her «Prinsehytten» opprinnelig sto. Den var eid av den norske kongefamilien i mer enn åtti år. Det er ikke alle som vet at det og har stått et lite slott her. Dette var bygget av en eksentrisk engelskmann, og en ung pike ingen riktig visste hvem var. Adelsmannen het John Musgrove-Norman og den lille piken var hans barnebarn. Den middelaldrende Mr. Musgrove kjøpte de to holmene Olderholmen og Erleholmen, og døpte dem om til "Solstraaleøene". 

På den største av dem reiste han et festningslignende slott, noe ingen tidligere hadde sett på Tysnes. Lokalbefolkningen hadde stor respekt for den tilsynelatende svært rike engelskmannen. Man mente at han kanskje var adelig eller til og med var en visekonge av India. Hvem den 11 år gamle piken Ada var visste ingen. Noen mente og at Musegrove måtte emigrere fra England fordi han var kommet i unåde hos Dronning Victoria og at årsaken til det var at han en gang hadde utbrakt dronningens skål med ordene "God Shave the Queen!". Uansett årsak ble han og Ada i alle fall boende på Solstraaleøya i 14 år. Da forsvinner de plutselig like brått som de kom.

Norolf Henriksen og Kåre Bolstad har skrevet en bok om Mr. Musgrove der de forteller historien om Solstråleøya mystiske innbyggere. Det er tydelig at Mr. Musgrove ønsket å leve anonymt også i hjemlandet, men han var verken adelig eller kongelig. Derimot var han velstående etter å ha arvet en formue av sin onkel - Sir John Musgrove - som blant annet hadde vært borgermester i London. En av betingelsene for denne arven var at han tok onkelens fulle navn og sløyfe Norman i sitt eget etternavn. Han hadde nettopp avslørt at hans kone var utro med hans egen bror og ønsket derfor ikke at hun eller noen andre i familien skulle få del i arven fra onkelen. Musgrove reiste da først til Australia der han fikk kontakt med barnebarnet Ada. Han adopterte henne og tok henne så med tilbake fra Australia til Tysnes.

Musgrove startet et kultiverings arbeid som resulterte i en frodig vegetasjon på øyene. Dette gjorde han ved å kjøpe opp noen myrer på naboøyene, hyret lokale bønder og arbeidere til å grave ut jorden og flytte torven den over til sin egen øy. Deretter ble så plantet ulike importerte treslag og busker. I dag finnes det fortsatt mange treslag som ikke er naturlig i den lokale flora og mange av vekstene Musgrove importerte planter har spredd seg til andre områder på Tysnes.

Etter at Musgrove og Ada hadde brukt opp arven og forlatt Godøysund stod øyene lenge ubebodd. Ada besluttet i 1906 å gi både Solstråleøya og "Slottet" til Kongen. Hvorfor de valgte å gi bort den verdifulle øya er usikkert, men sannsynligvis var det for å unngå at Musgroves familie skulle gjøre krav på eiendommen. Det var daværende Kronprins Olav - som den gang bare var 3 år gammel og fortsatt gikk med bleier - som mottok gaven. Solstråleøya ble dermed Kronprinsens første faste eiendom i Norge. Gaven ble slått stort opp i pressen, og det førte til at Musgrove familien i England endelig kom på sporet av både han og arven. Han kunne nok ha solgt øya for en god slump penger, men han var åpenbart en mann med sans for de storslagne effekter - selv nå som pengene var oppbrukt. John Musgrove døde som en fattig mann i 1907. Ada giftet seg i 1910 og døde barnløs i 1921

Solstråleøya var ikke akkurat flittig i bruk av de kongelige. Forfallet satte raskt inn, og slottet ble etter hvert revet. I 1927 satte kronprinsen opp en ny tømmerhytte, delvis på ruinene etter «Slottet». Den fikk navnet «Prinsehytten», men ble heller ikke mye brukt av de kongelige. Sommeren 1932 var Olav der i forbindelse med at han deltok Bergens Seilbådforenings Jubileumsregatta. I 1947 ble «Prinsehytten» solgt til Godøysund Fjordhotell og flyttet over til hotellområdet i Godøysund, hvor den fortsatt står. Naustet på Solstråleøya står fortsatt og det var her Kronprins Olavs seilbåt "Norna IV" lå trygt bevart under krigen. Vokterboligen som Kronprinsen fikk satt opp er også bevart. Her bodde oppsynsmannen med frue og fem barn. 

I 1991 var Kong Harald på signingsferd i Hordaland og da ga han Solstråleøya tilbake til Tysnes kommune. Og dermed startet også det virkelige forfallet av dette spesielle stedet….

Godøysund, Tysnes, Vestland, Norway

Godøysund - i enden av veien

Godøysund ligger på nordsiden av Tysnes, østvendt i Godøysundet mellom Store Godøya og Vetle Godøya. I sin tid var det et staselig hotell i Godøysund som tok imot pengesterke turister fra hele verden. Hotellet hadde og en egen båt som hentet gjestene i Os. Men etter storhetstiden har dessverre hotellet stått tomt og forfallet er tydelig på både bygninger og resten av eiendommen.

Broen fra fastlandet til Godøysund

Amerikanskeide Kent AS forsøkte seg på å ruste opp og bygge nytt, men det selskapet gikk konkurs. Da overtok et nytt selskap som heter Nye Godøysund Fjordhotell AS. De ville omregulere eiendommen til hyttebygging, men det godtok ikke Tysnes kommune. Nå er det skipsreder Tom Steckmest som sitter som eier, men han ønsker ikke å si noe om planene sine før alle formaliteter er på plass.

Rutebåtbryggen

Rundt 1660 var det stor eksport av trelast og Godøysund ble da lasteplass for skotteskipene. Her startet Jacob Snekker det første gjestgiveriet for sjøfarende. Det gamle gjestgiveriet lå godt plasserte langs fraktrutene fra Hardanger. De siste skotteskipene kan ha besøkt Godøysund så sent som i begynnelsen av 1800. 

"Prinsehytten" - som ble flyttet fra Solstråleøya til hotellet på Godøysund

Fra 1750 var Godøysund tingsted ved Bjørnefjorden og i tiden etter dette har Godøysund vært et viktig stoppested for skipstrafikken mellom Bergen og Hardanger. Her kunne hardingene få seg mat, drikke og overnatting. På 1800-tallet ble Godøysund opprustet med landhandel og eget postkontor. Det første skikkelige hotellet ble bygget av bergenseren Gerhardius P. Gullaksen i 1883. Tidligere statsminister Christian Michelsen stod som eier av dette hotellet i en kort periode rundt 1920. 

De første turistene kom fra England. Ut på 1900-tallet ble stedet oppdaget av den bergenske overklassen. I 1960-årene ble landhandelen og poståpneriet nedlagt, og dampskipsanløpene opphørte. Etter dette var bare hotelldriften tilbake og da var det ærverdige Bergens Seilbådforening som dominerte i Godøysund. Sommeren 1972 fikk de arrangere Landsregattaen herfra og det ga en viss status med mange eminente gjester.

Pub'en på bryggen

De gamle trehotellet var flere ganger herjet av brann så de fleste bygningene er bygget opp på nytt. Av eldre bygninger står bare et forlatt badehus, sjøhuset med «Pub'en» og et par gamle naust tilbake. Restene av det gamle hotellet ble revet tidlig 2000-tall for gi plass til et nytt bygg. Den internasjonale finanskrisen satte en stopper for lønnsom drift og det nye hotellet med tilhørende restaurant ble derfor nedlagt i 2006.

Rester av hotellet

Godøysund er fortsatt et mål for noen ivrige (og nostalgiske?) båtturister fra Os og Bergen. Men stedets fremtid er usikker og forfallet betydelig siden vårt første besøk med båt i 1997. Møbler og utstyr ligger strødd og man må trø varsomt for ikke å falle gjennom de halvmorkne bryggene….