Garda, Veneto, Italy

Rundt Gardasjøen er det spor etter mennesker helt tilbake til bronsealderen. Romerne oppdaget området rundt 200-100 fvt. og da gikk det ikke så lang tid før områdene ble befolket. De kalte innsjøen «Lacus Benacus» og etterlot seg betydelige spor, som villaer og veier som det fortsatt finnes i områdene rundt sjøen. 

Byen Garda ble en viktig maktfaktor da den ble opphøyd til et grevskap av keiser Karl den store på begynnelsen av 800-tallet - og dermed endret man også navn på sjøen fra det romerske Lacus Benacus til Lago di Garda (som betyr «sjøen ved Garda»)

I 1405 kom Garda under kontroll av Republikken Venezia (La Serenissima). Venezianerne hadde stor innflytelse på området i de neste fire århundrene. Garda fortsatte som  et administrativt senter for den østlige bredden av innsjøen.

Etter republikken Venezias fall på slutten av 1700-tallet kom området under kontroll av Østerrike. På 1800-tallet var Gardasjøen åsted for kamper under Italias samling og etter denne perioden ble hele Gardasjøen en del av Italia. Rundt 1900 ble byen Garda og områdene Gardasjøen oppdaget av turister. Det milde klimaet og den historiske arven gjorde byen til et populært reisemål. 

I Garda er det fortsatt spor fra hele denne perioden. "Rocca di Garda" er festningen som ga byen og innsjøen sitt navn. Den ble ødelagt av venetianerne, men ruinene er fortsatt synlige i terrenget. "Palazzo dei Capitani" er et venetiansk-gotisk palass fra 1300-1400-tallet. Man antar at dette  har vært residensen til kapteinen som en gang representerte Venezia ved Gardasjøen. "Villa degli Albertini" er en villa fra 1500-tallet omgitt av imponerende magnolia trær. "Chiesa Parrocchiale di Santa Maria Assunta" er en kirke med røtter tilbake til 500-600-tallet (den gang det var steinalder i Norden).

 

Byen Garda bærer fortsatt preg av sin lange og varierte historie, med sine smale gater, gamle palasser og den imponerende «Rocca» som ruver over byen.

- oOo -

FUNFACTS

Habsburger monarkiet som i 100 år regjerte 

i nord før Italia ble samlet til et eget kongerike

På 1700-tallet regjerte det østerrikske Habsburger monarkiet det nordlige Italia. Maria Teresias regjeringstid regnes ofte som den viktigste reformperioden. Listen under viser hvem som satt med makten i perioden fra 1700 til 1800.

 

Leopold I (1658-1705): 

Selv om han døde i 1705, regjerte han i de første årene av 1700-tallet. Han var tysk-romersk keiser, konge av Böhmen og konge av Ungarn, samt erkehertug av Østerrike.

Josef I (1705-1711): 

Han var sønn av Leopold I og var også tysk-romersk keiser, konge av Böhmen og Ungarn, og erkehertug av Østerrike.

Karl VI (1711-1740): 

Josefs bror som arvet tronen. Han var den siste mannlige arvingen i den habsburgske linjen. For å sikre at hans datter kunne etterfølge ham, innførte han den pragmatiske sanksjonen (som kort fortalt ga arverett til hans egne døtre dersom det ikke fantes noen sønner i arve rekken)

Maria Teresia (1740-1780): 

Datter av Karl VI. Hennes tronbestigelse ble utfordret, noe som førte til den nye østerrikske arvefølgekrigen. Hun ble erkehertuginne av Østerrike, dronning av Böhmen og dronning av Ungarn. Hennes ektemann, Frans Stefan av Lorraine, ble valgt til tysk-romersk keiser som Frans I i 1745.

Josef II (1780-1790): 

Sønn av Maria Teresia og Frans I. Han ble tysk-romersk keiser ved farens død i 1765 og medregent med moren i de østerrikske arvelandene. Etter morens død i 1780, ble han enehersker over Habsburger monarkiet. Han er kjent for sine mange reformer.

 

Leopold II (1790-1792): 

Josef II's yngre bror. Han arvet tronen etter Josefs død. Før dette var han storhertug av Toscana.

Frans II (1792-1835):

Leopold II's sønn som regjerte i de siste årene av 1700-tallet og fortsatte inn på 1800-tallet

...men så kom general Guiseppe Garibaldi fra Sardina!

Kortversjonen av Italia samling var at Garibaldi erobret 

Sicilia og deretter overførte denne øyen til kong Emauel II av Sardina

(som ble Italia første konge) den 17. mars 1861. Dermed var sør- og nord- 

Italia samlet og det Italienske kongeriket kunne formelt opprettes i 1870. 

Lazise, Lago d'Garda, Veneto, Italy

Byen Lazise på østsiden av Gardasjøen har en lang historie som strekker seg over mange hundre år. Navnet "Lazise" stammer fra det latinske ordet "lacus," som betyr innsjø. Dette indikerer at bosetningen startet som en samling av pålehus ved bredden av Gardasjøen. Dette var sannsynligvis et lite romersk landsbysamfunn med en markedsplass. 

Under langobardenes styre var Lazise en del av "Corte Regia di Garda," et viktig administrativt område. Et viktig år i Lazises historie var 983 da den romerske keiseren Otto II ga Lazises innbyggere handelsrettigheter.  Fra dette tidspunktet regnes Lazis som den første "frie kommune" i Italia, og kanskje i hele Europa. Innbyggerne fikk også fiskerettigheter, noe som på sin måte bidro til byens vekst. På denne tiden ble og bymurene utvidet og forsterket - spesielt siden byen var omgitt av mange sterke lensherre som gjerne ville herskere over området.

Rundt år 1077 ble Lazise etter sigende (i et historisk rykte) innlemmet i kong Henrik IVs overherredømme, og da mistet de sin frie rolle. Henrik IV var konge av Tyskland og ble senere keiser i det tysk-romerske riket, men det er ingen koblinger mellom han og Lazis - ikke Henrik IV av Frankrike eller Henrik IV av England for den saks skyld. Keiser Henrik IV var derimot bedre kjent for konflikten med pave Gregory. Paven mente at det bare var kirken som kunne utnevne nye biskoper og paver, mens Henrik IV mente det var bare var keiserens som hadde myndighet til dette. Midt oppe i denne konflikten (på 1100 tallet) ble det bestemt at Lazice igjen skulle bli en fri kommune. noe som ga den betydelig autonomi og et utstrakt selvstyre. 

Mellom år 1200 og 1300 var det Scaligeri-familien fra Verona som styrte Lazise. De forsterket byens forsvarsverk og fikk bygget ferdig den imponerende Scaligeri borgen på slutten av 1300-tallet. Byen var igjen blitt et viktig handelssenter med et stort havneområde innenfor bymurene. Mellom 1300 og 1700 ble byen styrt av Visconti familien fra Milano og senere underlagt Republikken Venezia. Venetianerne etterlot seg også viktige spor, som det gamle tollhuset (Dogana Veneta) fra 1300-tallet, som vitner om Lazises betydning for handelen på sjøen.

På slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet var Lazise involvert i Napoleonskrigene og etter Wienerkongressen i 1815 kom Lazise under østerriksk styre. Under Italias første uavhengighetskrig (1866) var området rundt Lazise åsted for flere slag mot Østerrike. I 1866 ble Lazise  - og deler av Tyrol med fjellområdene Dolomittene  - en del av Kongeriket Italia. 

Lazise er en by med en rik historie som har spilt en viktig rolle i Italias utvikling. Dens strategiske beliggenhet ved Gardasjøen har gjort den til et viktig sted gjennom tidene, og historien er fortsatt synlig i dag. I dag er Lazise en populær turistdestinasjon, kjent for sin godt bevarte bykjerne fra middelalderen, med murer og slott, den sjarmerende gamle havnen og de mange kafeene og butikkene. Byen har også en termisk kilde i Colà og er i nærheten av 2 store fornøyelsesparker,  Gardaland og Canevaworld.

(Besøkt: 2019 - 2025)

Isola del Garda, Lombardia, Italy

Toppen av Cavazza familiens hus 

kan skimtes som en skygge midt på øyen

Isola del Garda  den største øyen i Gardasjøen (1100 meter lang og 70 meter bred). Hele øyen er privat og eid av Cavazza familien. Dette er en gammel italiensk adelsfamilie med en lang historie knyttet bl.a. til  Bologna.

Øyens historie startet så langt tilbake som på 900 tallet med at kong Carloman av Italia og Bayern donerte øya til munkene i San Zeno klosteret i Verona. Frem til 1180 var øya et tilfluktssted for røvere og smuglere i en tid preget av en rekke konflikter med lokalbefolkningen. I 1180 donerte keiser Fredrik I av Schwaben den til adelsmannen Biemino av Manerba. På 1200 tallet ga han den videre til fransiskaner ordenen for at de skulle få et fredelig sted for sine munker. Dermed flyttet Franz av Assisis inn i en kort periode. I 1304 kom Dante Alighieri (han med det berømte infernoet) til øyen etter at han hadde rømt fra øvrigheten i Firenze og i 1420 kom munken St. Bernadino for å bygge et større kloster på øyen. 

Det varte i flere hundre år, helt til 1907. Da vant Scipione Borgese det store billøpet fra Peking til Paris. Bilen hans hadde en motor på 35 hestekrefter og hele turen tok 60 dager. Bilen som het Italia er bevart og står på utstilling. Scipione Borgese hadde 2 døtre, hvorav den ene som het Livia Borgese giftet seg i 1924 med Grev Alessandro Cavazza - og det var slik Isola d`Garda kom inn i Cavasso familien. 

Da hadde hennes familie eid Isola del Garda siden slutten av 1800 tallet. Deres yngste sønn, grev Camillo Cavazza dei Conti Cavazza (1936-1981), arvet senere øya. Han giftet seg med Lady Charlotte Sarah Alexandra Chetwynd-Talbot i 1965, og de fikk syv barn. Nå er det disse syv barna og deres familier som eier og bor på Isola del Garda. I 2002 var det kanskje begynt å minke litt på familieformuen for da åpnet de den private øyen for guidede turer. Grev Alessandro Cavazza og prinsesse Livia Borghese var kjent i Bologna for grunnleggelse av institusjoner for blinde og foreldreløse, samt en berømt broderiskole. 

… og slik ser den lille sommerhuset

til familien Cavazza ut på reklameplakatene!

Det er også en annen fremtredende Cavazza familie som er involvert i vinindustrien i Veneto-regionen.  Historien deres går tilbake til 1928, og de er nå i sin fjerde generasjon vinprodusenter. Det er uklart om denne grenen er direkte relatert til Cavazza familien på Isola del Garda, men begge har betydelige familier i Italia. Selve etternavnet Cavazza har opprinnelse som kan spores tilbake gjennom italiensk historie, med det finnes flere opptegnelser om familier med dette navnet i ulike italienske regioner uten at alle disse er direkte knyttet til Isole del Garda.

…. og dersom du lurte på navnet  Camillo Cavazza dei Conti Cavazza så er det ikke en skrivefeil - det var faktisk hans fulle navn, og det kan ha en sammenheng med at finnes andre Cavazza familier i Italia.  Camillo Cavazza er hans for- og etternavn, mens dei Conti Cavazza er hans referanse til grevskapet Cavassa. På norsk ville dette blitt Camillo Cavassa, tilhørende grevene i Cavazza slekten. Slik gjorde de fornemme det på en tiden ….

Portese sul Garda, Lombardia, Italy

I antikken og middelalderen var Portese en utkant av San Felice del Benaco som ligger like i nærheten. I 1279 ble det bygget et slott i Portese og samtidig oppstod et lite samfunnet rundt Portese og Trevignane - og først i 1927 ble dette slått sammen til en liten by. Portese ble en fiskelandsby og San Felice del Benaco ble en landsby som drev med landbruk. Kirken i Portese, som er dedikert til Johannes døperen, ble ombygd i 1585 og igjen i 1885. Den inneholder et nokså spesielt maleri fra 1600-tallet som skildrer døperens fødsel. 

Portese er i dag en rolig og sjarmerende landsby som har beholdt noe av sin historiske karakter, med spor etter sin fortid som en viktig havn og et befestet sted ved Gardasjøen.

Salò, Lago d'Garda, Lombardia, Italy

Salò er en gammel romersk by som ble grunnlagt under navnet Pagus Salodium. Det finnes mange spor etter den romerske perioden både i og rundt byen. Fra 1300 tallet ble Salò underlagt den mektige Visconti familien i Milano. Byen ble da en slags hovedstad i området på vestsiden av Gardasjøen og det er i denne perioden både borger og bymurer ble bygget. 

I 1426 ble byen innlemmet i Republikken Venezia  og det var starten på en mye roligere tidsepoke. Da Napoleon kom var det derimot slutt på Republikken Venezia og Salò ble innlemmet i kongeriket Italia etter fredsavtalen i Wien. I 1901 ble byen rammet av et kraftig jordskjelv som nesten ødela hele byen.

Under 2. verdenskrig fikk Salò en tragisk rolle i historien. Etter at Musssolini først ble arrestert og avsatt ble han frigitt av de tyske styrkene og plassert i Salò. Byen ble da hovedstad i en tysk støttet marionett stat - den såkalte Salò republikken - og i denne kortvarige fascistiske perioden ble det opprettet flere departement og statlige kontorer i byen. Det var i disse Mussolini oppholdt seg etter at han ble frigitt. Denne historiske perioden gjorde Salò til sentrum for en mørk og kontroversiell del av italiensk historie. 

Da allierte styrker rykket frem i april 1945, forsøkte Mussolini å flykte til Sveits sammen med sin elskerinne Clara Petacci, men de ble innhentet og skutt av italienske partisaner (28. april 1945) i byen Mezzagra ved Como sjøen.

Limon sul Garda, Lago d`Garda Lombardia, Italy

Limone sul Garda er en liten by som ligger på vestbredden av Gardasjøen, i Lombardia. Navnet, "Limon" betyr "sitron" på norsk og kommer av den historiske dyrkingen av sitrusfrukter i området. Dette er en praksis som spores helt tilbake til 1200 tallet. Forholdene for dyrking er positive med et mildt klima og de ulike områdene som brukes til dyrking er preget av store søyler av betong,  som kalles "Limonaie", og som benyttes for å tildekke og beskytte sitrus trærne om vinteren. Historisk er det tre viktigste næringsveiene her, fiske, sitron dyrking og turisme (i tidsriktig rekkefølge).

Byen ligger litt tilbaketrukket ved foten av noen dramatiske fjell formasjoner, noe som gir den et spesielt utseende med hus som er bygget inn i fjellet. Frem til 1930 tallet var byen ganske isolert og i hovedsak bare tilgjengelig med båt eller via bratte fjellstier. Da veien langs vestsiden av Gardasjøen (Gardesana Occidentale) ble åpnet i 1932 ble byen mer tilgjengelig for besøkende. Limon sul Garda har et historisk bysentrumet med smale brosteins gater og med fargerike hus langs den gamle havnen, som heter Porto Vecchio.

Litt sør for byen ligger ligger den største stranden med rullesteiner. Den heter Spiaggia del Tifù og her kan man drive med ulike vannsporter. Gardasjøen er populær for brett seilere. De omkringliggende fjellene tilbyr forskjellige stier for ulike kondisjonsnivåer, de fleste med fantastisk utsikt over innsjøen. Mange båtturer og ferger går fra Limone med forbindelser til andre byer langs Gardasjøen. 

Byen har noen spesielle kirker og en flott park (Villa Boghi) som kan være verdt et besøk. Det holdes og et tradisjonelt utendørs marked hver første og tredje tirsdag i måneden. Her tilbys lokale produkter (men vær obs på at mange av disse lokale produktene er merket "Made in China").

Byens isolasjon frem til 1932 har bidratt til å bevare dens unike karakter, men i dag er den et populært turiststed som er kjent for sin rolig og avslappede atmosfære. Interessant nok ble det, hos en høy andel av befolkningen i Limon sul Garda, oppdaget en genetisk mutasjon av HDL-kolesterol. Dette kan knyttes til lang levetid og lavere risiko for hjerte- og karsykdom for mennesker fra denne byen. Mutasjonen kunne spores helt tilbake til 1600 tallet, men rapporten om dette sier derimot ikke noe om det er isolasjonen eller tilgang på sitrus fruktene som er årsaken til mutasjonen. Uansett er Limone sul Garda - med sin historie og italiensk sjarm - et fint sted å besøke.

Riva del Garde, Lago d’Garda, Trentino, Italy

Riva del Garda ligger i den nordvestlige enden av Gardasjøen i Italia, i provinsen Trento. Byen har ca. 15.000 innbyggere er den den nest største byen ved Gardasjøen, etter Desenzano, som ligger i andre enden av sjøen. Byen ligger mellom bratte fjell, som Monte Rocchetta (1.575 moh) i vest og Monte Brione (376 moh) i øst. Litt lengre øst ligger Monte Baldo (2.218 moh). 

"Torre Apponale"

Riva har en lang historie. Frem til slutten av første verdenskrig var byen en del av Habsburg dynastiet, noe som og kan sees i noe av arkitekturen som skiller seg litt fra andre italienske små byer. Etter krigen ble Riva og resten av Syd-Tirol innlemmet i Italia.

Det finnes noe industri, spesielt papirfabrikker, men det er turisme som er den viktigste næringen i Riva del Garda. Byen er et populært reisemål på grunn av beliggenhet, historiske severdigheter og gode muligheter for ulike aktiviteter.

"Rocca di Riva"

Rocca di Riva er en imponerende festning fra 1100-tallet som ligger ved sjøen, omgitt av en utgravd kanal. En gang var dette bolig for Scaligero familien, men i dag brukes den gamle festningen til  kulturelle arrangementer. Dette er og et museum med utstillinger av malerier og lokale arkeologiske funn. Torre Apponale er et karakteristisk, litt skjevt klokketårn fra 1220 som tilbyr flott utsikt over byen og Gardasjøen. Man vet ikke helt sikkert når Riva di Garda ble grunnlagt, men man antar at dette tårnet stod her før det i det hele tatt ble en by.

Områdene rundt Riva del Garda er et ideelt sted for aktiv ferie. Her kan man drive med fjellvandring og terrengsykling i de nærliggende fjellene. Riva er også et populært endepunkt for de som krysser alpene fra Sveits til Italia på sykkel. De bratte fjellveggene rundt byen byr på utfordringer for klatrere, og det finnes tilrettelagte klatreruter med eller uten Via Ferrata ruter. Gardasjøen er og berømt for seiling og windsurfing, ikke bare for små joller, men og for store kjølbåter. Liker man ikke seiling kan man dra på kano eller kajakk tur.

Klimaet i Riva del Garda er mildt. Vintrene er moderat kalde og solfylte med en del snø, mens somrene er varme, men sjelden ekstremt varme eller fuktige. Riva del Garda beskrives ofte som "Gardasjøens perle" og tilbyr en fin kombinasjon av vakker natur, historisk sjarm og et bredt spekter av aktiviteter.

(Besøkt 2005  og 2025)

Malcesine, Lago d'Garda, Veneto, Italy

 
"Castello Scaligero"

Malcesine er en pittoresk liten by som ligger på østsiden av Gardasjøen, i regionen Veneto i Nord-Italia. Byen ligger ved foten av Monte Baldo (2.218 moh). Malcesines opprinnelse går - som de fleste småbyene i dette området - tilbake til romertiden og den oppstod nok fordi den hadde en strategiske beliggenhet langs handelsrutene mellom nord og sør i Italia. Det er også gjort funn som viser at disse handelsrutene gikk forbi her før romertiden. Det var derimot først i middelalderen at Malcesine virkelig vokste frem som en befestet by.

Byens landemerke er "Castello Scaligero". Den første borgen ble bygget av lombardene på 500-tallet, men den ble senere betydelig utvidet av Scaligeri familien fra Verona på 1200-tallet. Familien ga navnet sitt til borgen, på samme måte som for flere slike borger i småbyene langs østsiden av Gardasjøen. 

Borgen i Malcesine ble et viktig forsvarsverk for den lille byen, men og et viktig kontrollpunkt for hele  trafikken på Gardasjøen. De gamle handelsrutene langs Gardasjøen gikk på denne tiden på østsiden (Veneto) av Gardasjøen siden fjellene på vestsiden (Lombardia) var bratte og gikk direkte i sjøen. I dag er det vei på begge sider og vestsiden er å anbefale hvis man ønsker seg en naturopplevelse - som f.eks. en tur på den spesielle vegstrekningen Strada della Forra der åpningsscenen i James Bond filmen "Quantum of Solace" ble spilt inn.  

Etter middelalderen var det en urolig tid. Først var det republikken Venezia som styrte her, deretter kom franskmennene og etter dem kom østerrikerne. På 1800-tallet, da Østerrike styrte store deler av Nord-Italia, ble Macesine en del av det østerrikske keiserriket. Østerrikerne forbedret veiene langs sjøen og dermed begynte og dette å bli et populært reisemål for både handelsreisende og for turister.

På 1900-tallet tok turismen av og de første som kom var fra Tyskland, Østerrike og Skandinavia. Byens beliggenheten er mellom fjellkjeden "Prealpi Gardesane" og sjøen. Fjellene og innsjøen ga et mildt klima, og den gamle byen er godt bevart. De 5 høyeste toppene i denne fjellkjeden er Monte Cadria (2.254 moh.), Monte Baldo (2.218), Monte Bondone (2.160 moh.), Monte Tofino (2.156 moh.), Monte Altissimo di Nago (2.079 moh.) og  Monte Stivo (2.059 moh.). Av disse er det bare Monte Baldo som kan nås med taubanen fra Malcesine og derfor er dette også det fjellet som er enkleste å besøkte og som har det mest spektakulære utsikten. Vil du ikke i taubane opp på fjellet finnes det mange små kafeer og restauranter i de smale middelalder gatene. 

Valpolicella, Lago d'Garda, Veneto, Italia

 

Valpolicella er et av Italias mest berømte vindistrikt. Det ligger i Veneto regionen i det nordøstlige Italia og strekker seg nordvest for byen Verona, opp i åsene og mot Lessini fjellene, videre vestover mot Bardolino ved Gardasjøen og østover mot Soave. Vinen som produseres i dette området er på Corvina, Rondinella og Molinara druer. 

Corvina er hoveddruen som bidrar med farge, struktur og aromaer av kirsebær og bitter mandel. Rondinella druen tilfører friskhet, fruktighet og florale toner og Molinara druen blir for det meste brukt for å tilføre syre  men bruken av Molinare druer har avtatt noe og Corvina brukes nå i økende grad for å gi mer struktur og tanniner. Noen av de mest kjente Valpolicella vinene er klassifisert slik:

- Valpolicella Classico
En lett, fruktig rødvin som produseres i  det historiske kjerneområdet vest for Verona. Er den produsert utenfor dette ommradet heter den bare Valpolicella (altså uten Classico)

- Valpolicella Superiore
En Valpolicella Classico som har vært lagret i minst ett år før den tappes og har høyere alkoholprosent.

- Valpolicella Ripasso
Egentlig en Valpolicella Superiore som har fått en ny gjæring på pressrestene etter produksjon av Amarone eller Recioto, noe som gir den mer fylde og kompleksitet. Denne vinen lages ved å la en ferdig gjæret Valpolicella-vin gjennomgå en ny gjæring på bunnfallet fra Amarone eller Recioto-produksjonen. Dette gir vinen mer fylde, kompleksitet, høyere alkoholprosent og aromaer av tørket frukt og krydder. Den kalles ofte for "lillebroren" til Amarone. Ripasso viner har en høy alkoholprosent.

- Amarone della Valpolicella
En kraftig, tørr rødvin laget av delvis tørkede druer. Man høster først kun de druene som er av beste kvalitet og tørker disse i opp til 4 mnd. før man starter gjæringsprosessen. Dette er en årgangsvin som lagres flere år på eikefat før den tappes på flasker. Man skiller mellom europeiske og amerikanske eikefat fordi disse gir vinen forskjellige karakter. Amarone viner har en høy alkoholprosent.

- Reciotos della Valpolicella
En søt dessertvin laget med å tilføre tørkede drueskall fra Amarone produksjonen.  Gjæringen stoppes før alt sukkeret er omdannet til alkohol, noe som resulterer i en søt, rik vin med intense aromaer av tørket frukt og bær. Dette er en av Italias eldste vinstiler og teknikken kalles «appassimento».

 

Disse forskjellige produksjonsmetodene og druesammensetningene gir et bredt spekter av viner innenfor Valpolicella-regionen, fra lette og fruktige "hverdags viner" til komplekse og kraftige viner for spesielle anledninger.

Vinen fra Veneto merkes ofte med hvor den er produsert. Valpolicella Classico (vest for Verona). Valpolicella Valpantena (øst for Verona). Valpolicella Estesa eller Orientale (øst for Verona inkl. dalene Val Squaranto, Valle di Mezzane, Val d'Illasi og Val Tramigna). Disse områdene har ofte litt forskjellige jordsmonn og mikroklima, noe som kan påvirke karakteren til vinene som produseres der. Det produseres også litt musserende viner (Valpolicelle Spumante) og noe roséviner i disse områdene, men hovedsaklig dreier det seg om rødvin. Kvaliteten på vinen fra Veneto klassifiseres etter italiensk standard med DOC, DOCG. I tillegg til dalstrøkene nevt over deles Valpolicella området inn i 5 hovedområder:  Valle di Fumane, Valle di Marano, Valle di Negrarc, Valle kkdi Saint'Ambrogio og Valle di San Pietro i Cariano.

Men alt er ikke bare rødt i Valpolicella distriktet. Her produseres også hvite viner som Soave, Chardonnay, Pinot Grigio, Trebbiano og dessertvinenene Passito og Tecioto.

 

Bardolino, Veneto, Italy

Historien om Bardolino starter i forhistorisk tid, men området ble neppe særlig sivilisert før romertiden. Romerne satt sine tydelige spor rundt hele Gardasjøen og det er funnet rester av strukturer og gjenstander som viser at det har vært en betydelig romersk aktivitet langs hele sjøen.Etter Romerrikets fall var Langobardene blant de germanske stammene som kom nordfra og slo seg ned i området. Navnet Langobard betyr omtrent “mennesker med langt skjegg” og dette har nok og gitt navnet til regionen Lombardia. Gardasjøen er delt mellom regionene Veneto i øst, Lombardia i vest og Trentino i nord. Navnet "Bardolino" antas å ha en langobardisk opprinnelse som muligens betyr "lite sted for langobardene”

På 900-tallet var det invasjon av ulike grupperinger fra Ungarn. Kong Berenger II av Italia (konge fra 950 til 961) gjorde lite for å stoppe dette. Dette medførte at de lokale innbyggerne satte opp flere store festningsverk rundt sjøen. Slottet i Bardolino ble sannsynligvis satt opp i denne tidsperioden. Parallelt med dette bygget en av de rikeste kjøpmennene i Verona - den berømte Scaligeri familien - den ikoniske borgen i Sirmione. Andre eksempel er byen Lazis som delvis også ligger innenfor høye bymurer med betydelige festningsverk.

Allerede på 1100 tallet fikk Bardolino selvstyre og litt senere fikk den mektige Scaligari familien fra Verona mer og mer kontroll over området. I denne perioden ble det bygget enda flere borger og forsvarsverk inkl. nye bygater som alle fører ned til havnen - noe som viser at fiske var viktig for byens utvikling.

I 1405 kom Bardolino, sammen med store deler av Gardasjøen, under kontroll av republikken Venezia.  Venetianerne holdt herredømmet til slutten av 1700-tallet. I løpet av denne tiden opprettholdt Bardolino sin betydning, med sin økonomi basert på fiske, landbruk (inkludert oliven og begynnelsen av sin anerkjente vinproduksjon), og noe håndverk. Etter hvert har vinproduksjonen blitt forbedret og de viktigste klassifikasjonene for Bardolino vinene er:

- Bardolino DOC 

  en lett og frisk rødvin som skal drikkes ung

- Bardolino Classico DOC

  en vin som kommer fra det historiske området rundt byen og er litt tyngre

- Bardolino Superiore DOCG 

  en forbedret utgave av Bardolino DOC, strengere kvalitetskontroll, lagres i 1 år 

- Bardolino Chiaeretto DOC

  en lys og lett rosevin med frisk aroma. dyrkes i samme områder som DOCG

- Bardolino Chiaretto Spumante DOC 

  en musserende variant av Bardolino Chiaretto, har ulike mater for å skape bobler

-Bardolino Novello DOC

  en rødvin som tappes etter kort tid, skal drikkes ung og kan ikke lagres

Bardolino vinene er tradisjonelt laget av Corvina druer blandet med mindre andeler av Veronese og  Rondinella druer. Enkelte produsenter sper også på med Molinara, Corvinone. Sangiovese eller Barbera druer, men for å holde klassifiseringen som Bardolino vin er det ikke lov å blande inn mer enn til sammen 20% av disse i produksjonen. 

Mens mye av de opprinnelige festningsverkene er nå borte, bortsett fra deler av bymuren fra 1100-tallet. To byporter står fortsatt, «Porta San Giovanni» (i nord) og «Porta Verona» (i øst). Den eldste kirken i byen heter San Zevno og den ble bygget sent på 900 tallet. 

En fremtredende  bygning i Bardolino er restene etter det skjeve tårnet ved havnen. Dette var en del av av en middelalderborg som lå i dette området. Det står også et eldgammelt steinbord ("La Preonda") i havneområdet og dette ble en gang brukt av fiskere og som møtested for befolkningen. I dag er dette spesielle bordet blitt et symbol på Bardolinos historie….

Under Napoleonskrigene ble det som var igjen av  «Lombardia-Venezia-Bardolino regimet» satt under østerriksk styre. Under den første italienske uavhengighetskrigen (1848) gjorde Bardolino et kort opprør mot østerrikerne, men det var ingen stor suksess. Allerede i 1866 ble provinsen Lombardia tatt inn i det nye kongeriket Lombardia.  

På 1900-tallet var det en betydelig vekst i turismen rundt Gardasjøen, og Bardolino ble et populært reisemål, kjent for sin beliggenhet ved sjøen, sin Bardolino-vin og ikke mist en stor olivenoljeproduksjon.

Boen Gård, Tveit, Agder, Norway

Hovedbygningen

Historien rundt Boen Gård går helt tilbake til 1520, da Kong Christian II var eier av denne  landbrukseiendommen med det rike laksefiske i Tovdalselven (se fotnote) og sagene som etter hvert ble bygget i den 13 meter høye Boenfossen. Da Kristiansand vokste frem som by, eide kong Christian II laksefisket i hele Tovdalsvassdraget, men han leide bort både gården, sagene samt fiskerettigheten til sine embetsmenn. På slutten av 1670-tallet ble hele gården og alle rettighetene overført til kong Christian III's kone, dronning Sophie Amalie av Danmark og Norge. Etter denne perioden har det vært mange av de mektigste familiene i Agder som har stått som eiere. En viktig milepæl var i 1808 da Daniel Isachsen startet oppføringen av dagens hovedhus. Det stod ferdig i 1830 og er et godt bevart eksempel på byggestilen som kalle "Sørlandsklassisisme". Hele bygget har liggende panel på en helt symmetrisk fasade med engelske skyve vindu. Hovedhuset ble fredet allerede i 1923. 

I 1702 overtok Lagmann Christian Braunmann gården for å få i gang sag driften igjen, da det var denne som ga best utbytte til gården. Administrasjonen i København hadde lagt ned mange av sagene i regionen, og disse måtte ha egne privilegium for å drive videre. Boen og Braunmann var blant dem som slike fikk privilegium. Braunmann døde i 1729, men etterkommerne hans eide gården frem til 1753 da iren Edvard Smith, en fremgangsrik kjøpmann, kjøpte Boen med alle fiskerettighetene. Mange av bygningene var da forfalne, men Smith aktet å rette opp godsets uteseende og renommé og flyttet selv fra Kristiansand til Boen.

Hovedbygningen

Smith vendte tilbake til Irland allerede i 1765, og overlot det hele til sin datter Margaretha og hennes ektemann kaptein Just Arctander for 14 500 riksdaler. Da Margaretha døde i 1801 lot arvingene Boen gå ut på auksjon. Det høyeste budet var på 26 000 riksdaler, og den nye eieren het Daniel Isachsen. Han var eier av Kristiansands største handelshus. Det lå da til rette for at Boen skulle gå ut av Margaretha Smith Arctanders mektige slekt, men ved en skjebnens ironi giftet Margaretha's datterdatter Hanne Nideros (24 år) seg med den nye eieren, nemlig Daniel Isaachsen (61 år), og gjennom henne levde slekten videre på eiendommen. Da Isaachsen døde i 1813, fikk hun utdelt store verdier, deriblant Boen Gård med sagbruk, fiske og jordbruk. På et besøk i Christiania i 1815 traff hun sin nye kommende ektemann, den 51 år gamle Eidsvoll helten Diderich Hegermann. Året før ble Diderich kalt inn som statsråd i armédepartementet for å bli utnevnt til generalmajor. Da paret giftet seg i 1815, søkte Diderich om avskjed fra embetsforretningene sine og slo seg ned på Boen Gård.

Gml. Kornmagasinet, ombygget til overnatting og konferanser

Sønnen deres, Didrik, overtok gården i 1850. Hegermann familien hadde ofte venner og bekjente på besøk. Iblant også besøk fra utlandet, som da admiral Lesovsky og hans menn ble invitert til Boen. Blant dem var den unge Nikolay Rimsky Korsakov, som senere ble en verdensberømt komponist. I 1891 var også kong Oscar den. 2 på besøk. Didrik overlot godset til sønnen Cay i 1902, men nedgangstiden i 1920-årene ble vanskelig for den nye eieren. Gjelden var høy da Cays sønn Ditlef overtok i 1927, og 30-årene ble en avviklingsperiode for familien Hegermann.

I 1940 kjøpte skipsmegler Johan G. Olsen herresetet på Boen. Like etter brøt andre verdenskrig ut, og tyskerne inntok gården og rekvirerte den til krigens slutt. Etter krigen ble industrivirksomheten ved fossen modernisert og en ny parkettfabrikk ble bygget i 1955.

Alléen inn til eplehagen

Sagbruksdriften har alltid vært en god inntekt for Boen Gård. Allerede på slutten av 1500-tallet ble det ført betydelige mengder tømmer nedover Tovdalsvassdraget fra skogsområdene i Tveit og Birkenes. Fra elvemunningen ble tømmerstokkene fløtet ut til ladestedene Grovika, Lyngholmen og Kuholmen ytterst i Topdalsfjorden. Der lå hollandske skip klar til å laste tømmeret videre til kontinentet. Skogene i Vest-Europa var i ferd med å tømmes, mens de norske skogsområdene nesten lå ubrukte.

I middelalderen ble bearbeidingen av tømmerstokkene utført med øks. Det var et tidkrevende og tungt arbeid. Det var derfor et enormt fremskritt da de vanndrevne oppgangssagene kom til Norge på slutten av 1500-tallet. Langt større kvanta bearbeidet tømmer kunne leveres på kortere tid. I 1639 fikk lensherren Palle Rosenkrantz tillatelse av kongen til å oppføre en nye sager i fossen ved Boen, og to år senere sto disse sagene klare til bruk. Det var imidlertid ingen tilfeldighet at disse sagene sto ferdige samtidig med at Kristiansand ble grunnlagt. Ingen andre steder på Agder var tømmereksporten så stor som fra ladestedene i Kristiansandsfjorden, før byen ble grunnlagt. Tømmerhandel med Holland, Skottland og Danmark var en av forutsetningene for at Kristiansand ble grunnlagt rundt utløpet av Tovdalselven.

Baren

På 1500-tallet svømte laksen i tette stimer oppover elven og den sto lenge under under fossen, før den forserte vannfallet og fant frem til gyteplassene lenger oppe i elven. Dette laksefisket var opprinnelig kong Christian IIs eiendom. På statens vegne overdro kongen bruksretten av laksefisket og gården på åremål til noen av sine høyeste embetsmenn i Norge i bytte mot naturalier. Den årlige leien var 8 lester saltet laks og 100 spekelaks. Den årlige avgiften lå dermed på omkring 10 tonn bearbeidet laks.

På 1500-tallet vokste det frem et lite eget samfunn av fiskere, håndverkere og handelsmenn på Boen, og i noen hektiske måneder under og etter laksefisket var Boen et folksomt og travelt sted. På denne tiden ble det anlagt både en tømmerrenne og en egen liten jernbane for å frakte tømmer forbi den 13 meter høye Boen fossen.

Stue

På midten av 1800-tallet begynte velhavende og lidenskapelige engelskmenn å betrakte Norge som et paradis for laksefiske. Flere av elvene på Sørlandet og spesielt Tovdalselven var naturligvis ettertraktet. Der kunne de i større grad enn andre steder bo herskapelig hos Hegermann på Boen mens de fisket fra strandveien langs elven. De engelske sportsfiskerne ble populært kalt ”lakselorder” på grunn av sin adelige herkomst. Blant dem var lord Cunlife, direktør for Bank of England, Mr. Kenley og den skotske godseieren Harold C. Wilson, som ofte hadde med sin fetter Mr. William Radcliffe. I 1924 dro Radcliffe og Wilson opp 1352 laks i løpet av to måneder.

Stue

Tovdalselven var lenge blant de beste lakseelvene i landet med en fangst på over 30 tonn laks i gullårene, men sur nedbør begynte å få negativ betydning allerede tidlig på 1900-tallet. I 1970 var hele den gamle laksestammen utdødd. Etter dette er det tatt grep med kalking og kultivering og dette har resultert i at det igjen kan fiskes laks i elven. Maks fiskekvote er nå satt til max. 2 laks og 2 sjøaure pr. fisker pr. døgn. 

Tovdalselven er og den lengste elven i Sør-Norge (ca 150 km.) som bortsett fra noen små gamle kraftverk, renner fritt fra høyfjellet i Telemark og ned til utløpet øst for Kristiansand. Hovedhuset på Boen ble restaurert mellom 2010 og 2015 og drives i dag som et spesielt gjestmildt hotell med et utrolig kjøkken i Michelin stil. Boen Gård er med i kjeden av Historiske hotell og eies i dag av Johan Olsen og Øystein Eidsaa.

Fotnote:
Hvis du stusser over navnet på elven så er forklaringen at den heter Tovdalselven øverst i vassdraget og at den heter både Tovdalselven og/eller Topdalselven i den nedre delen av vassdraget. Disse navnene bruke om hverandre.  Hvis du og husker parketten som heter Boen så produseres den fortsatt, men ikke her. Fabrikken ved gården er nå tom og hele produksjonen er flyttet til Litauen, Kroatia og Sveits.