Canterbury, Kent, England

The King’s School er verdens eldste skole,

Etablerte av den hellige st.Augustin i år 597 e.vt.

Canterbury er en historisk og kjent katedralby i grevskapet Kent i det sørøstlige England. Byen ligger ved elven Stour og har en plass både i britisk historie, religion og litteratur.

The Beaney House of Art & Knowledge

Canterbury er det åndelige senteret for den engelske kirke (Church of England) og  Erkebiskopen av Canterbury er den øverste lederen for den anglikanske kirke på verdensbasis. Den anglikanske kirke er et globalt kristent kirkesamfunn som oppsto i England på 1500-tallet under den protestantiske reformasjonen. Det fungerer som en mellomting mellom den romersk-katolske kirke og de protestantiske kirkesamfunnene. Den anglikanske kirke bevarer katolske tradisjoner og liturgi samtidig som den slutter seg til protestantiske teologiske prinsipper.

 

Westgate Gardens og elven Stour

Byens historie strekker seg tilbake til år 597 e.vt., da ble St. Augustin sendt av paven for å kristne angelsakserne. Han etablerte byens første katedral og ble den aller første erkebiskopen. 

Canterbury Cathedral Precincts - Church of England

Midtpunkt i Canterbury er den monumentale katedralen (Canterbury Cathedral). Sammen med The King’s School og ruinene av St. Augustine's Abbey og St. Martin's Church står den på UNESCOs verdensarvliste. Katedralen ble et av Europas viktigste pilegrimsmål etter det dramatiske mordet på erkebiskop Thomas Becket i 1170. Han ble myrdet inne i selve katedralen av kong Henrik II’s fire riddere, og det ble raskt rapportert om at det skjedde mirakler ved hans grav.

De 4 ridderne ble straffet for drapet, men ikke med dødsstraff eller fengsel av den engelske kronen. Kong Henrik II overlot saken til Pave Aleksander III siden drapet fant sted i en kirke og offeret var en geistlig. Paven lyste de fire ridderne i bann og kommandert dem til å reise til Jerusalem og kjempe som korsfarere i 14 år for å sone syndene sine. Mens de var borte benyttet Kong Henrik II muligheten til å beslaglegge alle deres inntekter og landeiendommer i England.

På sine eldre dager ble Henrik II’s styresett preget av flere væpnede opprør, også fra hans egne sønner - Rikard Løvehjerte og Johan uten land - og ikke minst fra hans egen hustru Eleonora. Likevel står Henrik II igjen som en av middelalderens mest reformvillige og strategisk dyktige statsledere.

Westgate Gardens

Byens status som pilegrimsmål ble udødeliggjort av forfatteren Geoffrey Chaucer på 1300-tallet i hans verk The Canterbury Tales. Boken handler om en fargerik gruppe pilegrimer som reiser fra London til Canterbury for å besøke Beckets skrin. De forteller hverandre historier for å få tiden til å gå.

Canterbury Cathedral

I dag er Canterbury en levende og sjarmerende universitetsby som tiltrekker seg millioner av turister hvert år. Byen har bevart mye av sitt middelalderpreg, med smale gater, bindingsverkshus og deler av den gamle romerske bymuren. Med flere store universiteter (blant annet University of Kent) har byen en ung og dynamisk atmosfære med mange kafeer, puber og kulturtilbud. Byen ligger kun en times togtur unna London, noe som gjør den til et populært mål for dagsutflukter.

— oOo —

Om skrinet med Thomas Becket

Canterbury Cathedral og var i flere århundrer et av de rikeste og mest storslagne pilgrimsmålene i det kristne Europa, helt til det fikk en dramatisk skjebne under kong Henrik VIII  og den engelske reformasjonen. 

Etter kanoniseringen i 1173 lå Becket først i katedralens krypt. I 1220 ble levningene hans flyttet opp til et nytt, spektakulært skrin i det nyoppførte Treenighetskapellet (Trinity Chapel) bak høyalteret.

Skrinet var besatt med gull, sølv og utallige edelstener gitt av konger og pilegrimer fra hele Europa. Millioner av pilegrimer knelte ved skrinet over en periode på 300 år - og trappetrinnene rundt kapellet viser fremdeles spor av groper og slitasje etter alle knærne som har hvilt der.

Thomas Becket-skrinet var i flere århundrer et av de rikeste og mest storslagne pilgrimsmålene i det kristne Europa, helt til det fikk en dramatisk skjebne under den engelske reformasjonen. I 1538 bestemte kong Henrik VIII at denne helgendyrkelsen av Becket skulle avskaffes. Henrik VIII erklærte Becket for en forræder mot kirken og mot den britiske kronen. Det overdådige skrinet ble da fullstendig demontert og ødelagt. Gullet og de dyrebare steinene, blant annet den berømte rubinen Regale of France ble beslaglagt og kjørt bort i to fulle vogner til kongens eget skattekammer. Beckets levninger ble brent eller spredt for alle vinder, slik at ingen lenger kunne tilbe dem.

Stedet der skrinet med Thomas Becket en gang stod…

I dag fremstår området der skrinet sto som et fredfylt og sterkt minnested i Canterbury Cathedral. På det eksakte stedet der skrinet en gang sto i Treenighetskapellet, brenner det nå et enslig, uslokkelig lys på gulvet. På gulvet står navnet «THOMAS» risset inn i steinen rett ved lyset. På stedet der selve drapet fant sted i det nordvestlige tverrskipet, står et moderne minnesmerke og et alter bestående av to stiliserte sverd og en skulptur som symboliserer bruddet og drapet. Det er fortsatt mulig å gå opp de slitte steintrappene til Treenighetskapellet og se hvor dypt sporene fra middelalderens pilegrimer er skåret inn i historien.

Kong Henrik VIII ble ikke bare berømt for sin konflikt med paven, men og for behandlingen av sine 6 koner. En kjent engelsk huskeregel for konenes skjebne er «Divorced, beheaded, died, divorced, beheaded, survived»

Rochester, Kent, England

Rochester High Street

Rochester i Kent har en av Englands mest dramatiske historier. Byen ligger strategisk til ved et elvekryss over Medway, og historien strekker seg fra romersk festningsby til middelaldersk maktsentrum og Charles Dickens' største inspirasjonskilde.

Det finnes faktisk flere steder som heter Rochester. De har ikke fått navnet sitt helt tilfeldig, men henger sammen gjennom historie og opprinnelse. Den opprinnelige og eldste byen med dette navnet er Rochester i England. Byen Rochester i New York ble grunnlagt på begynnelsen av 1800-tallet og oppkalt etter en mann som het Nathaniel Rochester, en oberst og en av grunnleggerne av området. Ettrernavnet hans (Rochester) kom igjen av at familien hans opprinnelig stammet fra - eller tok navnet sitt etter - den gamle engelske byen Rochester i Kent. Det finnes og noen mindre steder som heter Rochester i de amerikanske delstatene Minnesota og Michigan, samt i Australia. 

Eastgate House i High Street som Charles Dickens skriver om i sine romaner

Romerne grunnla byen under navnet Durobrivae. Den oppstod som et viktig knutepunkt langs Watling Street — den store romerske veien som koblet Dover og kysten sammen med London. Romerne bygde den første broen over elven Medway og reiste bymurer av stein, hvor deler fortsatt er synlige i dag.

Rochester Cathedral ble grunnlagt i år 604 av den hellige Justus. Dette gjør Rochester bispedømme til det nest eldste i England, bare overgått av Canterbury. Den nåværende katedralen ble påbegynt av normannerne på 1000-tallet og har en imponerende normannisk fasade.

Rochester Cathedral

Rochester Castle ble bygget av Normannerne ved siden av katedralen. Det har et av Europas høyeste og best bevarte normanniske steintårn (keep). Borgen var åsted for en beryktet beleiring i 1215, da kong Johan («Johan uten land») brukte fettet fra 40 griser til å sette fyr på avstiverne under tårnet for så å få det til å rase sammen. En del av kanonene står fortsatt på terrassen ut mot elven.

På 1800-tallet ble Rochester uatskillelig knyttet til forfatteren Charles Dickens. Han bodde i nærheten som barn og flyttet tilbake til området (Gad's Hill Place) på sine eldre dager. Mange av bygningene i Rochester er direkte avbildet i bøkene hans. Restoration House var modellen for Satis House i «Store forventninger» (Great Expectations) og The Watts Charity og katedralen spilte sentrale roller i hans siste, ufullførte roman «Mysteriet Edwin Drood». Byen feirer denne arven med to store Dickens-festivaler hvert år.

— oOo —

Funfact - Tapet av bystatus

I 1211 fikk Rochester sin status som «city» - som er en spesiell bystatus i Storbritannia som ofte tildeles steder med en egen katedral. Byen hadde denne statusen i nesten 800 år, helt til 1998.

Da kommunene Rochester-upon-Medway og Gillingham ble slått sammen til Medway Council, glemte rådet ved et rent uhell å søke om å videreføre city-statusen gjennom et nytt kongelig charter. Formelt sett er Rochester derfor i dag en «town», selv om innbyggerne og katedralen forblir historisk stolte av sin byarv

Rye, East Sussex, England

The originale vertshuset  «Old Borough» nede ved havnen

Rye i East Sussex er en av Englands best bevarte middelalderbyer. Byens historie er en dramatiske fortelling om havet, angrep fra Frankrike, smugling og et blomstrende kulturliv. Her brukes ikke husnummer for alle husene har et navn.

Adressen er “The first house”

Før den normanniske erobringen var Rye en liten fiskerlandsby. På begynnelsen av 1000-tallet ga den engelske kongen Ethelred den rådløse (Æthelred the Unready) området til benediktinerklosteret Fécamp i Normandie. Byen forble under fransk/normannisk kontroll frem til 1247, da kong Henrik III tok Rye tilbake under den engelske krone og begynte oppbyggingen av byens forsvarsverk.

Adressen er «The house with two front doors»

Mellom det 12. og 14. århundre lå Rye nesten helt omringet av hav og var en av de viktigste havnebyene i Sør-England. Rye ble innlemmet i sammenslutningen The Cinque Ports (fem strategiske havnebyer på sørkysten). I bytte mot skattefritak og handelsprivilegier måtte Rye stille med skip og sjøfolk til kongens flåte for å forsvare England mot invasjoner.

The Mermaid Street

På grunn av sin plassering var Rye et konstant mål under Hundreårskrigen. I 1377 ble byen nesten brent ned til grunnen av franskmennene, som også stjal kirkeklokkene fra St Mary's Church. Innbyggerne i Rye organiserte et hevnangrep året etter, seilte til Normandie og hentet klokkene sine 

Mange av byens historiske landemerker stammer fra denne urolige perioden, slik som Ypres Tower (bygget i 1249 som en del av forsvarsmuren) og den gotiske byporten Landgate (bygget i 1329).

Festning, byport, smuglerrede og fengsel i over,400 år

På 1500- og 1600-tallet endret geografien seg drastisk. Stormer og naturkrefter førte til at havet trakk seg tilbake og elveløpene fyltes med mudder. Rye gikk fra å være en travel, dyp sjøhavn til å ligge over to kilometer inne i landet.

Da den lovlige skipsfarten forsvant, overtok ulovlig handel. Rye ble på 1700-tallet et av Englands mest beryktede smuglerreir. Beryktede bander som Hawkhurst Gang brukte historiske vertshus som The Mermaid Inn som sine møtesteder. Et eldorado av hemmelige passasjer, kjellere og tunneler under byen ble brukt til å gjemme sprit, tobakk og luksusvarer.

     

….ble liggende igjen etter at vannet i kanalen forsvant

Sent på 1800-tall og utover på 1900-tallet fant forfattere og kunstnere veien til Rye, tiltrukket av de brosteinsbelagte gatene, de historiske bindingsverkshusene og det særegne lyset. Den amerikansk-britisk forfatteren Henry James bodde i det kjente Lamb House i Rye fra 1898 til sin død. Senere bodde forfatteren E.F. Benson der, og brukte Rye som inspirasjon til den fiktive byen "Tilling" i sine Mapp and Lucia-bøker. Også forfattere som H.G. Wells og Rudyard Kipling var hyppige gjester i byen.

Bilfritt miljø i gamlebyen

I dag er Rye en av Englands mest populære og fotogene historiske smutthull. Byen er spesielt kjent for Mermaid Street (ofte kåret til en av Storbritannias vakreste gater), sine koselige antikvitetsbutikker, originale puber og den godt bevarte middelalderarkitekturen. Her ville det vært helt naturlig om man traff på kaptein Jack Sparrow på «The Old Borough» eller på en av de andre gamle pubene langs havnen

Arundel, West Sussex, England

Arundel Castle

Arundel er en historisk by i grevskapet West Sussex i Sør-England. Byen ligger ved elven Arun, rett ved kanten av nasjonalparken South Downs. Arundel Castle er et av Englands mest kjente og et av de best bevarte middelalderslott, opprinnelig bygget på 1000-tallet av normannerne. Slottet har i århundrer vært det historiske setet for hertugen av Norfolk (Duke of Norfolk). Slottet ble påbegynt av Roger de Montgomery (Jarl av Arundel) i 1067, kort tid etter normannernes erobring av England under Vilhelm Erobreren. I over 850 år har slottet fungert som familiehjem og hovedsete for jarlenes av Arundel og senere hertugene av Norfolk (Howard-familien). 

"The Keep" - Den eldste delen av Arundel Castle

Slottet ble påført store skader under den engelske borgerkrigen på 1600-tallet, men ble i løpet av 1700- og 1800-tallet storslått restaurert og ombygd i nygotisk stil

Den eldste delen av slottet - The Keep - er bygget på en kunstig høyde med panorama utsikt over elven Arun, byen Arundel og South Downs-landskapet. Interiøret er og spesielt. Et viktoriansk bibliotek i utskåret mahogni. Barons' Hall er en storslått festsal fylt med rustninger, våpen og historiske silketapeter. Maleri av mestere som Anthony van Dyck, Thomas Gainsborough og Joshua Reynolds. Rundt slottet er det en frodig hage utskårne eikepaviljonger, fontener og mengder av blomster. Kjøkkenhagen og drivhusene ble brukt til å dyrke  historiske varianter av frukt og grønnsaker. 

Arundel Castle

Gjennom sommerhalvåret arrangeres det jevnlig historiske festivaler, ridderturneringer (jousting), middelaldermarkeder og teaterforestillinger på slottsområdet. Arundel har og en ruvende katolsk katedral i nygotisk stil fra sent på 1800-tallet, som ligger på byens høyeste punkt. Byen er preget av trange brosteinsgater, georgianske og viktorianske bygninger, antikvitetsbutikker, uavhengige gallerier, koselige té-salonger og flere puber. Elven Arun og den nærliggende innsjøen Swanbourne Lake byr på fine turstier. Like utenfor byen ligger også WWT Arundel Wetland Centre, et naturreservat med et rikholdige fugleliv.

Arundel Castle

Arundel ligger omtrent 90 minutter med tog sør for London (direkte fra London Victoria eller London Bridge) og ca. 45 minutter fra Gatwick lufthavn. Det gjør byen til et populært reisemål for dagsturer eller helgeturer fra den britiske hovedstaden.

Historien om Arundel Castle startet "motte-and-bailey-festning" (en festning bygget på en kunstig jordhaug) for å beskytte kysten og elven Arun mot invaderende styrker. Det opprinnelige trefortet ble utvidet på 1100-tallet med et ruvende steintårn (The Keep) av William d'Albini, ektemannen til dronning Adeliza (enken etter kong Henrik I). Eierskapet til slottet har gått i en nesten uavbrutt arverekkefølge siden 1138, overført gjennom ekteskap og kvinnelige arvinger. På 1200-tallet gikk slottet over til FitzAlan-familien, som sto for betydelige utvidelser av borggården og de defensive murene. 

I 1555 giftet Mary FitzAlan (datter av den 12. jarlen) seg med Thomas Howard, den 4. hertugen av Norfolk. Siden dengang har slottet tilhørt Howard-familien. Slekten sto ofte i sentrum for maktkampene under Tudorene. Den 4. hertugen ble halshugget av dronning Elizabeth I for sin deltakelse i Ridolfi-sammensvergelsen (et forsøk på å plassere Maria Stuart på tronen). Hans sønn, Philip Howard, døde som katolsk fange i Tower of London og ble senere erklært helgen (St. Philip Howard).

Mahogny biblioteket i Arundel Castle

Før dronning Victoria og prins Albert kom på tre dagers besøk i 1846, ble slottets indre rom oppgradert i en overstrømmende, luksuriøs stil for å ta imot det kongelige følge. Henry, den 15. hertugen av Norfolk, gjennomførte en fullstendig ombygging i victoriansk stil. Han installerte også moderne teknologier for sin tid - elektrisitet, heiser, sentralvarme og brannslukkersystemer. Dette ga slottet det utseendet det har i dag. 

I dag fungerer slottet som det offisielle setet for hertugen av Norfolk (som også innehar embetet som Earl Marshal, ansvarlig for britiske statsseremonier som kroninger og statsbegravelser).  Det er både et privat hjem og et historisk museum som er åpent for publikum. Slottet huser en av Storbritanniens viktigste private kunstsamlinger, inkludert sjeldne malerier av Van Dyck, Gainsborough og Reinolds samt historiske skatter som gullrosenkransen Maria Stuart bar da hun ble henrettet.

— oOo —

Fotnote om kunstnerne van Dyck, Gainsborough og Reinolds

Anthony van Dyck, Thomas Gainsborough og Joshua Reinolds var tre av de mest innflytelsesrike portrettmalerne i britisk kunsthistorie, selv om de levde i hver sin tidsperiode. De er alle spesielt kjent for sine elegante og staselige portretter av den britiske overklassen og av kongefamilien.

Anthony van Dyck (1599–1641) var en Flamsk barokkmaler (født i Antwerpen) som var en stjerne elev og assistent hos Peter Paul Rubens. Han flyttet til England i 1632 etter invitasjon fra kong Karl I, hvor han ble utnevnt til sjefshoffmaler og slått til ridder. Han revolusjonerte britisk portrettkunst ved å introdusere en mye mer dynamisk, elegant og smigrende stil enn det som var vanlig i England på den tiden. Han er særlig kjent for måten han stilte opp adelen på - slankere figurer, skinnende silkestoffer og en uanstrengt aristokratisk holdning. Hans malestil la grunnlaget for hele den britiske portrett tradisjonen i over 150 år.

Thomas Gainsborough (1727–1788) var med å stifte Royal Academy of Arts.  Han var en av 1700-tallets absolutt største britiske malere, og en direkte rival til Sir Joshua Reynolds. Han ble favoritt maleren til kong Georg III og dronning Charlotte. Gainsborough var dypt inspirert av nettopp van Dyck og han kopierte også ofte hans verker "for å lære". Gainsborough kombinerte portrettkunst med landskapsmaleri. Modellene hans ble ofte plassert i romantiske, luftige og naturlige engelske landskap. Male stilen hans var kjennetegnet av raske, lette og nesten flytende penselstrøk. Selv om han tjente mest på portretter, var hans sanne lidenskap egentlig landskapsmaleri.

Joshua Reinolds (1723-1797) var en sterk forkjemper for den såkalte "Grand Style" - altså portretter  med storslåtte elementer, omgivelser, bygninger og klesstiler. Han var og en av grunnleggerne av Royal Academy of Arts og han ble i 1769 valgt til instituttets første presidenten. Han holdt en rekke innflytelsesrike forelesninger om kunst som satte standarden for kunst teori på hans tid. På grunn av sin store anerkjennelse ble han adlet av kong Georg III i 1769, slik at han kunne kalle seg Sir Joshua Reynolds. Han drev og en svært travel og lønnsom praksis i London, og det anslås at han og hans assistenter produserte opp mot 3000 portretter i løpet av hans levetid.

I dag er denne erværdige yrkesgruppen med hoffmalere erstattet av en gruppe hofffotografer, men mer moderne verktøy hjelper tydeligvis ikke på den tradisjonelle komposisjonen eller hvordan man stort sett fremstiller personene med det samme aristokratiske og føydale oppsettet i sine bilder.