tirsdag 24. juni 2025
Mjelle, Nordland, Norway
mandag 23. juni 2025
Givær, Nordland, Norway
Givær er en liten, men særpreget øygruppe i Nordland. Den ligger langt ute i Vestfjorden, drøyt 35 km (19 nautiske mil) vest for Bodø by. Hovedøya heter Husøya, og selv om den er liten (kun 0,1 km²), bor det noen få fastboende her.
I tillegg til fiske har jordbruk vært et viktig næringsgrunnlag, selv om jorden er skrinn. Det er funnet kulturminner fra jernalderen på øya. En spesiell tradisjon har vært byttehandel med fjordbygdene Skjærstad og Beiarn, der saltet sei ble byttet mot bjørkeved.
Ærfugldrift med tilhørende sanking av dun har også vært viktig, og de fastboende har laget mange små hus til ærfuglene - som lokalt heter «ea». Disse er spredt rundt på hele øyen. Man lar ærfuglene hekke i de små husene og når eggene er klekket og ungene har forlatt redet sanker man dun fra de forlatte redene.
I 2013 ble det sendt et populært program i serien "Der ingen skulle tru at nokon kunne bu" fra Givær, noe som bidro til å sette øya på kartet for mange. Befolkningen på Givær ble i 2015 evakuert - for første gang i historien - i forkant av orkanen "Ole".
Lille Givær har gode hurtigbåtforbindelser som gjør det mulig å benytte naboværet Helligvær som skolesenter.
Givær et et typisk nordnorsk fiskevær der man har nordlyset om vinteren og midnattssolen om sommeren. Givær er ikke et sted med masseturisme, og lokalbefolkningen ønsker å bevare den autentiske stemningen. Det ingen bilveier, ingen butikker og heller ingen biler. Små grupper av besøkende ønskes velkommen, og det er mulig å ta dagsturer med hurtigbåt fra Bodø eller til og med overnatte for de som ønsker å oppleve øya over lengre tid
På Tennholmen, den vestligste av øyene i øygruppen, ligger Tennholmen fyr. Fyret ble opprettet i 1901 for å trygge malmtransporten i Vestfjorden. Fyret ble bygget for en fast bemanning med en fyrvokter og hans familie. Fyret ble automatisert i 1988 og fraflyttet i 2002. I dag brukes fyret av Kystverket som feriehjem for ansatte.
Navnet Givær er et gammelt stedsnavn, og det er knyttet til norrøne ord og forestillinger. Den vanligste forklaringen er at navnet kan kommer fra det norønne ordet "Gygr" og "vær" (fiskevær). "Gygr" er et norrønt ord for en kvinnelig jotun, et troll eller en trollkjerring. Ordet "vær" betyr her fiskevær, altså et sted hvor man drev fiske. Tidligere skrev man navnet som "Gygjarver", noe som støtter denne tolkningen
Teorien om "Gygr" gir assosiasjoner til det værharde Givær. Det er ikke uvanlig at steder med krevende naturforhold ble assosiert med mytiske skapninger i norrøn tid. Så da betyr Givær sannsynligvis "fiskeværet til trollkjerringa" eller "trollkjerringens fiskevær". Dette understreker både den mytiske fortiden og den historiske betydningen av fiske for stedet.
Helligvær, Nordland, Norway
Landegode, Nordland, Norway
Landegode er en relativt stor øy med et areal på rundt 30,3 km². Langs deler av øya finnes en smal strandflate hvor bosettingen er konsentrert i tre avgrensede områder: i sørvest (Fenes), øst (Kvig) og i nordvest der hurtigbåt kaien, dagligvarebutikken og og fiskemottaket ligger. Det går en vei på cirka 8 km tvers over øya mellom Fenes og Kvig. Øya har hatt en barneskole på Fenes frem til sommeren 2022,
På holmen Eggløysa, like nord for Landegodes nordspiss, ligger Landegode fyr. Fyret ble bygget i 1901 og satt i drift i 1902 for å trygge innseilingen til Bodø fra Lofoten. Dette var et viktig fyr for nattseilas om vinteren. Fyrtårnet er 29,3 meter høyt og bygget i støpejern. Selve fyrlykten står 40,8 meter over havflaten og har en rekkevidde på 16. nautiske mil. Fyret ble automatisert og avbemannet i 1993, og har siden 1994 blitt drevet som et turistanlegg med muligheter for konferanser og overnatting av Skagen Hotel i Bodø. Hele fyrstasjonen, inkludert tårnet, fyrvokterboligen, assistentboligen, uthus og naust, ble fredet av Riksantikvaren i 1998.
Landegode har vært åsted for flere tragiske hendelser til sjøs. Den nordgående hurtigruten DS «Prinsesse Ragnhild» eksploderte og sank ved Landegode den 23. oktober 1940, der om lag 300 mennesker omkom. Årsaken er usikker, men man antar at det kan ha vært en undervannsmine eller ammunisjon i lasterommet.
Også nordgående hurtigrute DS «Haakon Jarl» forliste i nærheten av Landegode i 1924 etter en kollisjon med sørgående hurtigrute DS «Kong Harald» om natten og i tett tåke. Baugen på «Kong Harald» skar seg inn i akterskipet på «Haakon Jarl» med der resultat «Haakon Jarl» sank i løpet av bare åtte minutter. 17 mennesker, inkludert passasjerer og besetningsmedlemmer omkom i dette forliset. Dette var ikke den første hendelsen DS «Kong Harald» var involvert i. I 1894 kolliderte det med hurtigruteskipet DS «Orion» i Ålesund havn. I 1897 kolliderte det med Hurtigruteskip DS «Olav Trygvesøn» (ikke Tryggvason). Vinteren 1907 hadde skipet en mindre grunnstøting på Storesund skjærene utenfor Haugesund og til slutt endte det med opphogging hos Brødrene Anda i Stavanger
Landegode er tilgjengelig med hurtigbåt fra Bodø, og det er gode muligheter for sykling, fjellturer og avslapning på stranden. På Landegode fyr er det overnatting og dette er og et unikt sted for kurs og konferanser i spektakulære omgivelser.
---oOo---
Det finnes og flere andre dampskip med navn “Håkon Jarl". Et av disse ble bygget i 1857, gikk på grunn og sank ved Lødingen i 1877. Dette skipet gikk ikke som Hurtigrute skip.
søndag 22. juni 2025
Saltstraumen, Nordland, Norway
Saltstraumen regnes som en av verdens sterkeste tidevannsstrømmer. Den ligger i Bodø kommune i Nordland, mellom Straumøya og Godøya (Knaplundsøya), og forbinder Saltfjorden med Skjerstadfjorden.
Saltstraumen
Fenomenet med oppstår på grunn av tidevannet. Fire ganger i døgnet presses enorme vannmasser (ca. 370-400 millioner m3 pr. sekund) med voldsom hastighet gjennom det smale sundet. Sundet er bare rundt 3 kilometer langt og på det smaleste kun 150 meter bredt. Nivåforskjellen mellom Saltfjorden og Skjerstadfjorden kan være opptil én meter. Denne høydeforskjellen gjennom det smale sundet skaper de kraftige strømmene og de berømte malstrømmene.
Saltstraumen er et marint verneområde og et eldorado for både dykkere og fiskere. De sterke strømmene trekker med seg næringsrikt vann fra dypet, noe som skaper et frodig undervanns miljø. Her finner man et mangfold av marine arter med flere arter enn mange andre steder. Saltstraumen er kjent for sitt rike fiskeliv, spesielt sei, torsk, kveite, breiflabb og steinbit. Verdens største sei som er fisket på stang ble tatt i Saltstraumen, Den var 22,7 kilo og ble tatt av Thor-Magnus Lekan i 1995. Området har og verdens største bestand av havørn, som livnærer seg av fisken i strømmen. Det finnes faktisk noen som synes at dykking i dette miljøet må være spennende, men det krever erfaring og bør bare gjøres sammen med en profesjonell guide.
Naturfenomenet kan oppleves på flere forskjellige måter. Fra land finnes det utkikkspunkter og stier langs vannkanten hvor du både kan se og høre de enorme naturkreftene på nært hold. Det finnes flere som tilbyr RIB-turer som tar deg tett på og gjennom strømmen. Man kan og se strømmen fra luften hvis man går opp på broen. Like ved finnes det opplevelsessenter hvor man kan lære mer om dette naturfenomenet og historiene om området. Saltstraumen er ikke bare et spektakulært syn, men også et viktig historisk område. Området har en lang bosettingshistorie som strekker seg mange tusen år tilbake i tid, med boplasser som er blant de eldste registrert i Norge.
Saltstraumen er et populært sted for sportsfiske, men naturforvaltningen anbefaler å fiske utenfor selve strømmen for å beskytte det sårbare marine livet. Og til slutt - over 50 mennesker har druknet i strømmen og bare et fåtall har blitt funnet etterpå. En av de besøkende som ikke falt i vannet var kong Oscar II. Han var her i 1873 og så på strømmen i trygg avstand fra en høyde over elven. Der han stod den gangen er det reist en bauta til minne om dette besøket. Hvorfor den fikk en slik utforming sier ikke historien noe om, men det er jo mulig at at Oscar II var en potent mann….
(Besøkt 2008 - 2025)
Godøystraumen, Nordland, Norway
Navnet "Godøya" stammer fra norrønt og ble brukt i flertall (Goðeyjar) om øyene Straumøya og Godøya, noe som indikerer førkristen gudsdyrking på øyene. Et kjent arkeologisk funn fra øya er Godøyfunnet, som bestod av en stor kjel av bronse, flere drikkebeger av sølv, en 311 gram tung gullring og en gull medaljong som er preget med romerske bokstaver. Denne medaljongen er en kopi av en romersk medaljong som ble preget under keiser Constantinus II regjeringstid (se fotnote). Godøyfunnet lå i en branngrav og viser at det tidligere (ca. år 400 evt.) har vært kontakt med kulturer langt fra Godøy. Funnene i slike branngraver var som regel gaver til den avdøde, men ingen har (så langt) funnet ut hvem som lå i graven på Godøy.
Under 2. verdenskrig var Godøy et strategisk og viktig sted for tyskerne. De snauhogde hele øya og anla flere utkikksposter for å overvåke trafikken i Saltstraumen.
Godøystraumen er en tidevannsstrøm i sundet mellom Saltfjorden (havet) og Skjerstadfjorden (innland) på østsiden av Godøy. Den skiller Godøya fra fastlandet. På høyvann er dette en fredelig bukt, på lavvann dukker det opp et undersjøisk månelandskap og midt i mellom ser det ut som en stri elv. På lavvann er den nesten tørr og på høyvann forsvinner alle skjærene.
Selv om både Godøystraumen og Saltstraumen forbinder Saltfjorden og Skjerstadfjorden, er den langt mer beskjeden og svakere enn den mer kjente og kraftige Saltstraumen, som ligger på den andre siden av Godøya. Grunnen til dette er at Godøystraumen er et trangt og svært grunt fjordløp. Området rundt Godøystraumen er en del av den nasjonale turistvegen Helgelandskysten (Fv. 17). Det finnes en rasteplass og et utsiktspunkt ved Godøystraumen som gir utsikt til straumen og havet utenfor.
Fotnote om Godøy og romerke keisere.....
Constatinus II regjerte som romersk keiser fra 337 til 361 evt. Han var sønn av Konstatin den store. Ved farens død i år 337 ble Romerriket delt mellom Constatinus II og hans 2 brødre - Konstatin II og Konstans. Slik var det et par år før Contatinus II igjen ble enehersker av Romerriket i år 353 evt.
Og hvis du nå lurer på hvem Constatinus I var så er det faren til Konstatin den store. Han navn var egentlig Constantinus I Klorus (eller egentlig Gaius Flavius Constatinus Clorus - som betyr "den bleke") Han regjerte i en kort periode mellom mellom år 305 og 306 - sammen med 3 andre romerske keisere. Han var var født på Balkan og døde i York.
(Besøkt 2008 - 2025)
lørdag 21. juni 2025
Nordlandsbanen, Trøndelag og Nordland, Norway
Nordlandsbanen er 729 kilometer lang og en reise på hele strekningen tar ca. 10 timer. I løpet av turen er det normalt 23 stopp. De viktigste stasjonene er Trondheim, Steinkjer, Grong, Mosjøen, Mo i Rana, Fauske og Bodø. Dette er Norges lengste jernbanelinje. Banen går fra Trondheim i sør, gjennom Trøndelag, over Saltfjellet og ned til Bodø i Nordland. Underveis passerer den gjennom et landskap med jordbruk, skogkledde åser, høyfjellsområder og kystlandskap.
Byggingen av Nordlandsbanen var et langvarig prosjekt som strakte seg over flere tiår og ble bygget i 18 etapper. De første planene ble lagt på slutten av 1800 tallet, og hele strekningen ble offisielt åpnet av kong Olav V i 1962. Nordlandsbanen er mer enn bare en transportåre, den er en reise gjennom Norges historie og mangfoldige natur.
Under andre verdenskrig ble arbeidet forsert av den tyske okkupasjonsmakten av strategiske årsaker, noe som medførte dårligere standard på enkelte strekninger. Den tyske krigsmaskinen var helt avhengig av jern og den ambisiøse planen var nok å forlenge Nordlandsbanen med ca. 300 km fra Fauske til Narvik for å koble den opp mot Ofotbanen. Motivet for dette var bl.a. å sikre en bedre tilgang på jernmalm fra gruvene i Kiruna og videre til Luleå i Sverige og å gjøre det enklere å frakte krigsmateriell til fronten i Finland. Det hele var nok en overambisiøse ide som må ha oppstått før man fikk sjekket både kart og landskap.
Strekningen mellom Trondheim og Steinkjer er en del av Trønder banen og har relativt høy trafikk. Det er også lokal persontrafikk mellom Bodø og Rognan. Godstrafikk er også viktig for Nordlandsbanen, med flere godsterminaler langs linjen. I dag drives Nordlandsbanen med diesel lokomotiver (bortsett fra strekningen Trondheim-Hell som ble elektrifisert i 2025), men nå er det nye planer om modernisering og eventuell elektrifisering av deler av strekningen i fremtiden. Det vurderes også bruk av batteridrevne tog på korter strekninger.
|
49 stasjoner i Nordland |
|
|
|
fredag 20. juni 2025
Bodø, Nordland, Norway
Bodø ligger i Nordland fylke, like nord for Polarsirkelen. Bodø er vel regnet som "hovedstaden" i Nordland fylke - for det er her fylkesadministrasjonen holder hus. Byen ligger på Bodøhalvøya, mellom Vestfjorden og Saltfjorden. I januar 2024 hadde byen en befolkning på 55.000, noe som gjør den til det største byområdet i Nordland fylke.
Området rundt Bodø har vært bebodd i omtrent 10 000 år. Selve byen ble grunnlagt 20. mai 1816, med hensikt å være et handelssentrum for fiskere i Nord-Norge, og som et alternativ til Bergens handelsmonopol på Vestlandet. Store deler av Bodø ble ødelagt under et Luftwaffe angrep i 1940, og byen ble gjenoppbygd etter andre verdenskrig. En del av bebyggelsen er typisk for gjenreisingen etter krigen, mens andre deler av byen består av mer moderne høyhus.
Bodø var Europeisk kulturhovedstad for 2024, og arrangerer da et bredt spekter av kulturelle arrangementer. Byen har et blomstrende kulturliv, spesielt rundt Stormen kultursenter, som og inkluderer et bibliotek anerkjent som et av verdens vakreste - og ikke minst et konserthus som tiltrekker seg internasjonale artister. Du finner og en del gatekunst, unike butikker og lokale kulinariske tilbud. Bodø er en dynamisk by som har en blanding av historie, kultur og spektakulære naturopplevelser.
Her er noen forslag, flere av disse kan lese mer om på denne (b)loggen
- Saltstraumen er verdens sterkeste tidevannsstrøm og ligger bare en kort kjøretur fra sentrum.
- Kjerringøy er et godt bevart gammelt handelssted med flotte bygninger og strender.
- Svartisen er Norges nest største isbre (370 km2) og den mest tilgjengelige i hele Europa.
- Det er flere nasjonalparker i Salten regionen, inkludert Sjunkhatten nasjonalpark, som ligger nordøst for Bodø og er spesielt tilrettelagt for barn.
- Skjærgården ute i Vestfjorden med hundrevis av øyer og flere små øysamfunn
- Nordlys om vinteren og midnattssol om sommeren.
- Bodø har høy tetthet av havørn og de kan oppleves med havørnsafari.
- Keiservarden med utsikt over byen og Lofotveggen som ligger tvers over Vestfjorden.
- Mjelle strand med sin rødaktige sand og Hovsundet strand med sin gule sand og turkise vann er verd et besøk.
- Norsk Luftfarstsmuseum har over 10.000 m2 med utstillinger av hele Norges luftfartshistorie, både sivilt og militært (bl.a. det berømte U-2 spionflyet).
- Nordlandsmuseet viser samisk kultur og vikingtidens dagligliv (og de forvalter og Kjerringøy)
Saltfjellet, Nordland, Norway
Rognan, Nordland, Norway
Øst for Rognan, rett innenfor grensen til Sverige, ligger Nasafjellet sølvgruve. Dette var en betydelig gruvevirksomhet på 1600- og 1700-tallet, og det var også en militær ekspedisjon fra norsk side, ledet av Preben von Ahnen, for å ødelegge den svenske gruvedriften på Nasafjellet i 1659. Det ble da satt opp skanser på Rognan i tilfelle svensk angrep.
Under andre verdenskrig var det krigsfanger som ble satt til å bygge flere veistrekninger rundt Rognan, blant annet den kjente "Blodveien". Det var flere fangeleirer i Saltdal, inkludert ved Rognan (Lager 3, Rognan) hvor fangene ble tvunget til å arbeide. Selv om dette ikke var gruvedrift i tradisjonell forstand, er det en del av regionens negative historie rundt utnyttelse av ressurser.
Det finnes flere områder grenseområdene mellom Trøndelag og Nordland fylke som er kjent for sine gruvevirksomheter. Løkken Verk er enn av Norges største kobbergruver med en lang historie. Folldal kobbergruver har en viktig plass i norsk gruvehistorie. Røstvangen gruver er restene etter et gruvesamfunn i Tynset kommune, som nå er i Trøndelag (etter fylkesammenslåingen).
(2008 - 2025)
Lønsdal, Nordland, Norway
Lønsdal (som også kalles Lønsdalen) er et område i Saltdal kommune i Nordland. Det er særlig kjent for Lønsdal stasjon som var endepunktet for Nordlandsbanen fra 1947 til 1956, før banen ble fullført helt til Bodø. Dette gjorde Lønsdal til et viktig knutepunkt for reisende og godstransport. Man kan vel bare anta at stasjonsbygningen i perioden 1947-1956 var en del større enn dagens stasjon....
Under andre verdenskrig var det en tysk fangeleirer i Lønsdal (og Dypen) hvor sovjetiske krigsfanger ble tvunget til å bygge Nordlandsbanen under svært brutale forhold. Dette er et mørkt kapittel i norsk historie.
Lønsdal ligger ved foten av Saltfjellet, og er et populært utgangspunkt for turer inn i Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Lønsdal kan være et godt startpunkt for fotturer eller skiturer i fjellet, ofte med overnatting på DNT-hytter. Området byr på storslått fjellnatur, med elver og et variert dyre- og planteliv.
Navnet "Løndal" er også sterkt knyttet til en anerkjent spelemannsfamilie mest kjent fra Tuddal i Telemark. To av de mest kjente er nok Kjetil Løndal (1907–1987) som vant Landskappleiken fire ganger. Han mottok også Kongens fortjenstmedalje i gull. Faren hans (Svein Løndal 1864–1949) var og en anerkjent spelemann som bidro sterkt til å bevare og fornye det gamle Tuddals-spelet. Han mottok Myllargutmedaljen i både sølv og gull - men om det er noen kobling mellom familien Løndal og området runds Lønsdal sier ikke denne historien noe om…..så vet vi det..…