Alhambra, Granada, Andalucia, Spain

Alhambra  - mellom gamlebyen og Sierra Nevada

 

Granada var en gang hovedstaden i Spania og består av en moderne storby og et historisk monument uten sidestykke, selv i Europeisk sammenheng. Byen ble anlagt av maurerne den gang de styrte i hele den Iberiske halvøyen. I tillegg hadde de også god kontroll på store deler av det nordafrikanske kontinentet og dette har også satt sitt preg på både bybildet og på de mange utsmykningene i Granada. Denne perioden varte fra ca. år 700 og frem til den kristne gjenerobringen av Spania i 1492, nesten 250 år etter at maurerne var kastet ut av Portugal. Årsaken til dette kan være at det oppsto konflikter mellom ulike grupperinger av maurere allerede 50 år etter at de tok kontroll over de Spanske og Portugisiske områdene. 

 

Den kristne innflytelse fikk først fotfeste i nord og vest før den spredte seg sakte men sikkert sørover. I denne perioden var det fortsatt mulig for arabere og jøder å leve godt sammen, men da kalifatet kollapset oppstod det straks nye etniske og religiøse konflikter. Landområdene ble overtatt av afrikanske maurere og da de spanske maurerne i Iberia ble drevet ut i 1212 var det bare kongeriket Granada som bestod. Her styrte kong Boadil helt til han kapitulerte i januar 1492.

Sierra Nevada

Muslimene som både hadde bygget byen - og store deler av Spania - fikk da valget mellom å konvertere til den nye kristendommen hvis de ville bli i Spania eller å bli brutalt kastet ut av landet. Tidsfristen for muslimene var 7 dager betenkningstid og alle verdiene de hadde opparbeidet seg måtte bli igjen i Spania dersom de valgte å reise. Dette gjaldt derimot bare for muslimer og ikke for jøder. Jødene fikk en betenkningstid på 7 måneder og fikk lov å ta med seg alt de ville av sine opparbeidete verdier dersom de valgte å reise ut av landet. Paradokset var vel at når disse 7 månedene var omme så var det ingen som "ville huske" hvem som var jøder, mens araberne ble kjeppjaget ut av landet. Var kanskje dette en av de første initiativ for religiøs etniske rensing i Europa?  

  

Alhambra (al-Qal'at al-Ḥamrā')

Palasset Alhambra ble byget i denne mauriske perioden på 1300 tallet. Navnet er arabisk og betyr "det røde slottet" og det ligger på en høyde med utsikt over Granade på den ene siden og de majestetiske Sierra Nevada fjellene i sør-øst. I dette fjellområdet ligger også Spanias høyeste fjell, Mulhacen (3.479 moh.) og her finner man Europas sørligste alpinanlegg. Hele fjellkjeden inngår i Sierra Nevada Nasjonalpark.

 

Bygningsmassen i og rundt Alhambra består delvis av en mengde "mindre" boliger omgitt av frodige hager med små basseng med rennende vann. Husene var stort sett bygget for de kongelige familiene eller for deres prominente gjester. Utsmykningen og konstruksjonene her er overdådige og ganske så fantastiske. Alt fra mosaikkarbeider til utskjæringer med religiøs symbolikk til ingeniørkunsten med hvelvinger, buer og rennende vann i alle varianter. Det er ikke uten grunn at Alhambra er en av Spanias mest besøkte turistattraksjoner. Dersom du ikke vil bli stående i porten er det smart å kjøpe billetter på forhånd for det er bare et begrenset antall besøkende som slippes inn i løpet av en dag.

Generalife

Midt i Alhambra ligger det også et stort palass bygget for Karl V. Dette er bygget etter den mauriske perioden og er den mest dominerende bygningen i Alhambra. Det er bygget som et kvadrat  på utsiden og med et stor åpen sirkelformet rom i midten. Da det sto ferdig var Karl V på besøk en eneste gang (!) før han bestemte seg for at dette ville han ikke ha. Siden har palasset stort sett stått ubrukt. 

 

Like utenfor Alhambra ligger et eget isolert hvitkalket kongelig sommerpalass som heter Generalife. Dette var de kongelige sine sommerhager. Stedet var på utsiden av forsvarsverkene og ingen av de kongelige risikerte derfor å overnatte her ute. Da ble det anlagt en skjermet og godt beskyttet kongelig ridevei mellom hovedanlegget på Alhambra og Generalife slik at de kongelige kunne komme seg helberget hjem etter et utflukt i den kultiverte "villmarken".

 

Den gamle mauriske bydelen Albayzin

  

Den gamle arabiske bydelen i Granada (som heter Albayzín) ble stort sett overtatt av den jødiske befolkningen da araberne ble kastet ut av Spania. Her er ikke plass for biler, ikke engang for den aller minste Fiat 500 med lokalkjent sjåfør. Det er rett og slett ikke plass mellom husene. Hele gamlebyen er derfor steng for biltrafikk og den eneste måten å komme inn på er til fots eller med en taxi til et av byens torg og derfra til fots hvis du vil videre. Straffen for å forsøke å kjøre inn i byen overstiger for øvrig langt det man må betale for er relativt pent brukt Fiat 500.  

 

Hele dette området ligger i et urolig seismisk område. Det siste jordskjelvet i området var i september 2016 og hadde et Richters utslag på 3,3. Tilsynelatende var det ingen store skader etter dette skjelvet, men det minner oss jo på faren med slike seismiske aktiviteter. Det største jordskjelvet i moderne tid skjedde i Kina i 1976. Der var det over 640.000 omkomne og over 800.000 som ble skadet - et scenario som i vår egenfokuserte verden blir helt utenkelig i en europeisk sammenheng.

For øvrig var det i Granada italieneren Krtistoffer Columbus (fra Genova) kom for å be det spanske kongeparet -  Isabella og Ferdinand - om penger og støtte da han skulle legge ut på sin ekspedisjon for å finne veien til India. Han fant aldri India, men han oppdaget de Vestindiske øyene.

—oOo—

Fotnote

Islendingen Leiv Eirikson seilte fra Grønland (som da var norsk) og gikk i land i Amerika rundt år 1000. Kristoffer Columbus kom til Bahamas den 12. oktober 1492. Columbus var aldri på fastlandet i Nord-Amerika eller innenfor de moderne grensene til dagens USA (med unntak av at han var i Puerto Rico, som i dag er et amerikansk territorium). Uansett ville han ha kommet omtrent 492 år for sent til å ha oppdaget Amerika…..

 

Besøkt 2016 - 2026

 

 

Albayzín, Granada, Andalucia, Spania

Albaicín (Albayzín) er det ikoniske mauriske nabolaget som ligger på åsen rett overfor Alhambra. Albaicín står på UNESCOs verdensarvliste og kjennetegnes av trange, labyrintaktige brosteinsgater, hvitkalkede hus (cármenes) og fantastiske utkikkspunkter (som Mirador de San Nicolás) med direkte utsikt til Alhambra og Sierra Nevada.

Casco Antiguo (gamlebyen) i Granada er det historiske og kulturelle hjertet av byen. Området er preget av en blanding av maurisk arv, renessansearkitektur og spansk tradisjon, oppstått fra århundrer - med en dramatisk historie frem til den katolske gjenerobringen (Reconquista) i 1492. Gamlebyen deles ofte inn i det historiske sentrum rundt katedralen og det mauriske, bakkete distriktet Albaicín (Albayzín).

Katedralen Catedral de Granada & Capilla Real (med det «Det kongelige kapell) er en av Spanias største katedraler, bygget i storslått renessansestil over den tidligere hovedmoskeen etter 1492. Like ved katedralen ligger det gotiske kapellet Capilla Real hvor de katolske monarkene, dronning Isabella I av Castilla og kong Ferdinand II av Aragón, ligger gravlagt.

Den gamle arabiske silkebasaren heter La Alcaicería. Selv om det meste brant ned på 1800-tallet og ble gjenoppbygd, bevarer de smale smugene preget av et nordafrikansk marked (souk), stappfullt av håndverk, keramikksouvenirer, lamper og krydder.

Plaza de Bib-Rambla er et livlig, åpent torv omgitt av kafeer, restauranter og blomsterboder. Her samles både lokale og besøkende for churros con chocolate eller tapas. Torget har en lang historie – under det mauriske styret ble det brukt til ridderturneringer og markeder.

Corral del Carbón er en av de eldste bevarte mauriske bygningene i byen (fra 1300-tallet). Den fungerte opprinnelig som vertshus for tilreisende kjøpmenn og lager for kull. Bygningen har en maurisk inngangsportal og et sjarmerende indre gårdsrom.

—oOo—

Funfact Granada

• Granada er en av de få byene i Spania hvor den tradisjonelle tapas-kulturen står sterkt ved at man får server store, gratis tapas hver gang man bestiller en drikke på barene i gamlebyen.
• Casco Antiguo er pga. de smale gatene bilfritt eller har sterkt begrenset trafikk, noe som gjør det ideelt å utforske til fots
• Det var dronning Isabella I av Castilla og kong Ferdinand II av Aragón som finansierte Kristoffer Columbus da has ville prøve å finne skøveien til India
• Men man bør ikke glemme at det og var det samme kongeparet som startet den spanske inkvisisjonen. Selv om det var rundt 3 000–5 000 som faktisk ble henrettet på bålet eller ved halshugget, var de samfunnsmessige og menneskelige konsekvensene betydelig større. Titusenvis ble idømt andre straffer som fengsel, pisking, beslagleggelse av eiendom eller tidsbegrenset straffarbeid som f.eks. roer på galeier.  Hundretusenvis av jøder (i 1492) og morisker/muslimer (i 1609) ble utvist fra Spania. Mange mistet livet under selve flukten og fordrivelsen som følge av sykdom, sult og overfall. 
  
  

 

Besøkt 2016 - 2026

Frigiliana, Andalucia, Spain

Frigiliana regnes som en av Andalusias mest kjente og best bevarte «hvite byer» (pueblos blancos). Den ligger i Axarquía-regionen i provinsen Málaga, omtrent 71 kilometer øst for Málaga by og bare 6–7 km. nord for kystbyen Nerja. Byen ligger i fjellsiden cirka 300 meter over havet, og har gjentatte ganger blitt kåret til en av Spanias fineste landsbyer.

Historien til landsbyen strekker seg tusenvis av år tilbake, fra førhistorisk tid via det romerske og mauriske riket, til et dramatisk vendepunkt under den spanske rekonkistaen. Frigiliana er delt inn i to primære bydeler. Barrio Mudéjar (Den historiske gamlebyen) er den øvre og eldste delen av byen. Den er berømt for sine labyrintiske, bratte og smale brosteinsgater, hvitkalkede hus, fargerike dører - ofte i blått eller grønt - og med bugnende blomsterpotter med pelargonier og bougainvillea. Arkitekturen har dype røtter i den mauriske (arabiske) perioden. Den nye bydelen ligger lavere i terrenget og har en mer moderne, men har fortsatt en tradisjonelt og historisk utforming.

De eldste sporene etter bosetning i huler og fjellhyller rundt Frigiliana dateres tilbake til yngre steinalder (neolitikum, ca. 3000 f.vt.) og den iberske perioden. Navnet Frigiliana antas å ha romersk opprinnelse, avledet fra et latinmannsnavn som Frexinius (navnet betyr «Frexinius’ eiendom»). Romerne etablerte jordbruk og infrastruktur i dalen, men det var først under den islamske perioden at selve landsbyen fikk sin nåværende struktur.

I løpet av det mauriske styret i Al-Andalus (år 711-1487) utviklet Frigiliana seg til et blomstrende jordbrukssamfunn. Maurerne anla det karakteristiske gatenettet med smale, bratte, tretrappede gater og hvitkalkede hus designet for å holde varmen ute. Dette området kalles Barribarto (Gamlebyen). De introduserte og avanserte irrigeringssystemer (acequias) og terrasjedyrking i fjellsidene. På toppen av fjellet ovenfor byen bygde maurerne festningen Castillo de Lizar på 800-tallet for å forsvare regionen.

Etter at de katolske monarkene erobret området i 1487, ble de muslimske innbyggerne som ikke konverterte til kristendommen ilagt strengere restriksjoner enn de som konverterte til den nye relegionen. Disse nye konvertittene ble kalt Morisker. Denne forskjellsbehandlingen førte til Alpujarras-opprøret (1568–1571) – som toppet seg med slaget ved Peñón de Frigiliana (1569)

1568: Alpujarras-opprøret bryter ut

 └── 1569: Morisker søker tilflukt på Peñón de Frigiliana

      └── Juni 1569: Slaget ved Peñón de Frigiliana (Spansk seier)

           └── 1570: Deportering og omfordeling av land

Tusenvis av morisker fra hele Axarquía søkte tilflukt på den bratte klippen Peñón de Frigiliana bak landsbyen. I juni 1569 angrep spanske tropper under ledelse av Luis de Requesens med over 6 000 mann. Kampene var svært blodige. Mange morisker valgte heller å kaste seg ut fra klippene enn å overgi seg til spanjolene. I dag kan du lese historien om dette slaget på 12 keramiske veggmalerier (azulejos) som er montert på husveggene i landsbyens eldste kvarter, Barrio Alto. Etter opprøret ble festningen Castillo de Lizar revet, og moriskene ble deportert. Landsbyen ble gjenbefolket av kristne nybyggere.

Utover på 1600- og 1700-tallet endret Frigilianas økonomi seg mot industrielt jordbruk. På 1500-tallet bygde Manrique de Lara-familien (grevene av Frigiliana) sitt renessansepalass På 1600-tallet ble dette omgjort til en sukker- og sirupsfabrikk. Bygningen huset fortsatt den siste gjenværende tradisjonelle sukkerrørsirupsfabrikken (miel de caña) i Europa.

På 1900-tallet klarte Frigiliana å ta vare på sin arkitektoniske arv. Landsbyen har mottatt flere nasjonale priser for bevaring og skjønnhet. Her er noen historiske landemerker i Frigliana

El Ingenio	Grevenes palass fra 1500-tallet, senere tradisjonell sirupsfabrikk.
Iglesia de San Antonio de Padua	Sognekirke oppført i 1676, bygd over ruinene av en tidligere moské.
Casa del Apero	Bygning fra 1600-tallet brukt som låve/stall, i dag kultursenter og arkeologisk museum.
Barriada del Barribarto	Det historiske mauriske kvarteret med trange smug og de 12 keramikkplatene.
Castillo de Lizar	Ruinene av den mauriske festningen fra 800-tallet øverst på fjellet.

Frigiliana kalles ofte «De tre kulturers landsby» (La Villa de las Tres Culturas) for å ære periodene da muslimer, kristne og jøder levde side om side i regionen, noe som blant annet feires under den årlige Festival Frigiliana de las Tres Culturas sent i august

Cuevas de Nerja, Andalucia, Spain

Nerja-grottene (Cuevas de Nerja) er et imponerende nettverk av gigantiske kalksteinsgrotter som strekker seg over nærmere fem kilometer like utenfor kystbyen Nerja. Grottene ble oppdaget ved en tilfeldighet i januar 1959 av fem lokale ungdommer som var ute for å fange flaggermus. 

Det er går en egen buss mellom Nerja og grottene. Det heter Cueva Tren og stopper ved Plaza de España i Nerja sentrum, Du kan kjøpe en kombinert billett som inkluderer tur-retur, inngang til grottene og inngang til Nerja-museet,

Utgravinger har vist at mennesker bodde i grottene fra omtrent 25 000 f.vt. og helt frem til bronsealderen. Det er funnet pottemakeri, verktøy og hulemalerier fra denne perioden inne i grottene. I dag er grottene en av Spanias mest besøkte naturattraksjoner. Én av de store hallene har så god akkustikk at den benyttes som konsertsal under den årlige Festival Internacional de Música y Danza. Inne er det tilrettelagt med gangveier og belysning for besøkende, og om lag én kilometer av grottekomplekset er åpent for offentligheten.

Mannen i trappen nede til høyre i bildet viser dimensjonene 

Disse grottene ble dannet for rundt fem millioner år siden gjennom kjemisk oppløsning av kalkstein. De er særlig kjente for sine enorme dryppsteinsformasjoner (stalaktitter og stalagmitter). I grottopprommet Cataclismo står verdens største naturlige søyle (en sammensmeltet stalaktitt og stalagmitt). Den er hele 32 meter høy og måler 13 x 7 meter ved foten.

Luften inne i grotten er relativt fuktig og holder konstant 19 garder hele året. Ved innganger er det en 3D kino som viser utviklinger av grottene fra vulkansk aktivitet fra millioner av år siden og frem til grottene ble bebodd for 25000år siden,

Inne i grottene er det 458 trinn totalt på det offisielle besøiksrutene. Siden ruten er delvis sirkulær, går det totale antallet transiterte trinn opp i 458 fordi enkelte partier gås 2 ganger. Av disse er 159 trinn oppover og 299 trinn nedover, Trappene fordeler seg over de ulike nivåene i grotten og er utstyrt med gode rekkverk og hándtak. Grotten egnet seg ikke for rullestoler eller barnevogner.

Cueva de Nerja står ikke per i dag på den offisielle UNESCO-verdensarvlisten, men den er oppført på UNESCO tentative liste. Den er og fredet som et Spansk kulturminne – Bien de Interés Cultural (BIC). Det pågår også et initiativ i Málaga-provinsen for å få flere av regionens huler med hulemalerier fra steinalderen felles nominert til UNESCO.

Det finnes derimot en spansk grotte som allerede står på UNESCO listen, det er Altamira-grotten i Nord-Spania - som er særlig kjent for sine ikoniske steinaldermalerier. Nerja-grottene er mer berømte for sine enorme underjordiske haller, geologi og verdens største naturlige dryppsteinssøyle.

Jete, Andalucía, Spain

 

Historien om landsbyen og kommunen Jete i provinsen Granada (Andalucía) strekker seg fra forhistorisk tid til dagens subtropiske jordbrukskyst. Den lille byen ligger i området langs elven Río Verde og har vært bebodd siden steinalderen. Arkeologiske funn i huler som Cuevas de la Hoya de la Bermeja har avdekket gjenstander, keramikkskår og gravplasser fra neolittisk tid (yngre steinalder).

I antikken ble kystlinjen like ved (dagens Almuñécar) bosatt av fønikerne. Bosetningene innover i Río Verde-dalen fungerte som jordbruksland for handelsbyene ved Middelhavet. Selve opprinnelsen til landsbyen slik den fremstår i dag, stammer fra den mauriske perioden (al-Andalus).

Jete ble omtalt på 1100-tallet som en alquería (en maurisk landsby eller gårdsbosetning) underlagt kystbyen Almuñécar. Araberne utviklet avanserte vanningssystemer, kanaler (acequias) og terrasser i fjellsidene. Dette gjorde det mulig å dyrke druer, fiken, mandler og sukkerrør i det milde mikroklimaet i dalen.

Etter at de katolske monarkene erobret Granada i 1492, endret forholdene seg dramatisk, spesielt under Reconquista og morisko opprørene mellom 1400 og 1600 tallet. Da ble den muslimske befolkningen tvangstvangskonvertert til kristendommen (kalt moriskere). Spenningene førte til det store morisko-opprøret i Alpujarras-regionen (1568–1571). Under kamper ble den første sognekirken i Jete satt i brann i 1569. Da opprøret ble slått ned, ble moriskerne fordrevet fra området. Jete ble deretter ombefolket med kristne nybyggere fra andre deler av Spania. Kirken Iglesia Parroquial de San Antonio ble gjenoppbygd på starten av 1600-tallet.

Gjennom 1700- og 1800-tallet var Jete en tradisjonell andalusisk landsby preget av jordbruk og vinproduksjon. Gamle ferdselsveier som El camino de los vinateros ble brukt til å transportere vin over fjellene med kløvdyr.

På midten og slutten av 1900-tallet gjennomgikk Jete en stor økonomisk forvandling. Dyrkingen av tradisjonelle vekster ble i stor grad erstattet av subtropiske frukter som cherimoya (kirimoya), avokado og mango. Dette særpregede jordbruket, kombinert med nærheten til kysten (Costa Tropical) og fotturisme i Sierra de Almijara-fjellene, gjør at Jete i dag fremstår som en grønn oase i det ellers tørre andalusiske landskapet.

I Jete ligger det en relativt beskjeden vingård. De startet som et hobby prosjekt og lager i dag ca 300.000 flasker vin, både roséviner og hvite- og røde kvalitetsviner. Det spesielle er at de ikke har noen vinstokker på egen gård, men har sine vinstokker spred ut over et stort område på fjellene som ligger mellom fjellkjeden Siera Nevada og middelhavet. 

Her henter de sine druer i områdene som ligger mellom 600 og 1100 moh. Vingården er en familie eid håndverksbedrift som heter Bodegas H. Calvente (med tilnavnet “Mountain Wine) og er kjent for sine historiske parseller med upodede Moscatel de Ajendria vinstokker – som kan være mellom 80-120 år gamle. Klimaet mellom Siera Nevade fjellene og middelhavet er optimalt for modning av disse druene.

Vinen herfra står på bestillingslisten hos Vinmonopolet i Norge og den röde Castillejos Reserve kan anbefales. 

—oOo—

Fotnote

En oversikt over vinproduksjon rundt omkring

i hele verden finner du på linken under:

https://knutjohansen-vin.blogspot.com