Nerja, Andalucia, Spain

Det lille fiskerhuset i klippene på Playa Calahonde ved Nerja

Nerja er en populær kystby på den spanske Solkysten. Den ligger i Axarquía-regionen i provinsen Málaga, omtrent 50 kilometer øst for Málaga by.

I motsetning til mange av de mer utbygde og pregede turistbyene vest for Málaga (som Torremolinos og Fuengirola), har Nerja i stor grad klart å bevare sitt opprinnelige særpreg som en tradisjonell andalusisk fiskerlandsby. Byen består av lave, hvitkalkede hus, trange gater og en kyststrekning med ganske dramatiske klipper mot Middelhavet.

Balcón de Europa

Balcón de Europa (Europas balkong) er byens absolutte midtpunkt og et yndet samlingssted. Det er en stor, halvsirkelformet utsiktsplattform bygget på fundamentet av et gammelt festningsverk fra 1400-tallet. Herfra er det en imponerende panoramautsikt over Middelhavet og klippekysten. Navnet sies å stamme fra kong Alfonso XII, som besøkte byen etter et jordskjelv i 1884 og utbrøt at man følte seg som om man sto på Europas balkong.

Dette enorme underjordiske grottesystemet Cuevas de Nerja (kjent som Nerja-grottene) ligger like utenfor byen, ved landsbyen Maro, og ble gjenoppdaget av en gruppe lokale ungdommer som i 1959 var ute for å fange flaggermus. Grottene strekker seg over nesten fem kilometer og har verdens største kjente stalagnitt (dryppstein). Grottene har også forhistoriske hulemalerier, og en del av de enorme underjordiske salene brukes jevnlig til konserter og danseforestillinger på grunn av den unike akustikken.

Cuevas de Nerja

Disse grottene ble dannet for rundt fem millioner år siden gjennom kjemisk oppløsning av kalkstein. De er særlig kjente for sine dryppsteinsformasjoner (stalaktitter og stalagmitter). I grottopprommet står verdens største naturlige søyle (en sammensmeltet stalaktitt og stalagmitt). Den er hele 32 meter høy og måler 13 x 7 meter ved foten (se egen beskrivelse).

Acueducto del Águila (Ørneakvedukten)

Acueducto del Águila (Ørneakvedukten) er en imponerende akvedukt i fire etasjer bygget på 1800-tallet for å transportere vann til en sukkerfabrikk i nærheten. Den ligger like utenfor sentrum og er et spesielt  skue mot det tørre landskapet.

Byens kirke skulle egentlig bli en moské, men så ble kristendommen innført og dette gjorde at planene måte endres. Minareten (som var påbegynt) måtte bygges om til klokketårnet som står der i dag. Klokken ringer «på spansk» - 1 slag kvart over, 2 slag halv, 3 slag kvart på, 4 slag hel time + antall klokkeslettet på dagen. Helt ok klokken 1 (5 slag) , men litt mye lyd kl. 12 (16 slag). Dette er en ordning som ble innført allerede før folk fikk egne klokker. 

Nerja har over et titalls strender og et landskap som består av små bukter (calas) mellom klippene. De to største strendene er

• Playa Burriana er en langstrakt sandstrand med et yrende folkeliv, vannsportaktiviteter og en promenade full av restauranter og strandbarer (chiringuitos), kjent for sine store panner med paella tilberedt over åpen ild.
• Playa Carabeillo og Playa Carabeo er noe mindre med mer skjermede viker som ligger tettere på sentrum, tilgjengelige via trapper ned fra klippene.

Rett øst for Nerja starter et vernet naturområde som. heter Los Acantilados de Maro-Cerro Gordo (Maro klippene) og er er svært populært for kajakkpadling, snorkling og dykking på grunn av det klare vannet og de skjulte grottene og fossefallene som renner rett ut i sjøen.

Sentrum av Nerja er i stor grad bilfritt, noe som gjør det ideelt å spasere i de smale, brosteinsbelagte gatene rundt Balcón de Europa. Byen har mange tradisjonelle tapasbarer, internasjonale restauranterm og små nisjebutikker. Nord for byen ligger fjellkjeden Sierra de Almijara. Den skjermer Nerja og gir området et mildt mikroklima året rundt. Det gjør byen til et populært reisemål både sommer og vinter

Peñón de San Cristóbal, Almuñécar, Andalucía, Spania

Peñón de San Cristóbal

Peñón de San Cristóbal er en karakteristisk formasjon av tre store klipper som står ute i Middelhavet midt på stranden i Almuñécar. Klippene fungerer som et naturlig skille mellom de populære strendene Playa de San Cristóbal og Playa de la Caletilla

Den største klippen heter Peñón del Santo. Den er tilrettelagt med trapper, gangveier og et utsiktspunkt på toppen. Peñón del Medio er den midterste klippen og Peñón de Afuera er den ytterste klippen som ligger litt lenger ute i sjøen. 

Skulpturen forestiller Abd ar-Rahman I (Abderramán I), 
som grunnla Córdoba og senere ble den første emiren i Córdoba

På toppen av Peñón del Santo står et stort jernkors (La Cruz del Santo). Dette ble reist i 1900 til minne om at de katolske monarkene Dronning Isabella og Kong Ferdinand gjenerobret byen fra maurerne i 1489.  Nede under klippen står et monumentet «Momento a Abderrramiáman I». Som skal minne om Abd ar-Rahman som gikk i land i Almuñécar og etter hvert okkuperte Spania. I september 755 gikk han i land i Almuñécar. Han fremstod som en samlende figur for umayyad-lojalister og misfornøyde berbere. I mai 756 ledet han hæren sin til utkanten av Córdoba. Før det avgjørende slaget ved Musarah manglet mennene hans et verdig flagg. Abd ar-Rahman bandt da en grønn turban rundt et spyd – dette ble det provisoriske symbolet på hans triumf (og senere fargene i det Andalusiske flagget). Han vant slaget, avsatte den mektige guvernøren Yusuf al-Fihri, og erklærte seg som uavhengig emir.

En trapp fører opp til toppen av Peñón del Santo, hvor man får fantastisk panoramatilgang til kystlinjen, Middelhavet, byen og festningen Castillo de San Miguel. Formasjonen ble i 1931 erklært som et beskyttet natur- og kulturminne (Monument Natural de Andalucía).

Nedenfor Borgen ligger området som nå er omgjort til en park. Her lå engang den omtalte fikefabrikken og det var her akvadukten fra fjellene bak byen endte opp. Vannet gikk delvis til fiskefabrikken og delvis til de romerske badene som lå i dette området. For øvrig er disse 3 klippene et av de mest kjente og fotograferte landemerkene i Almuñécar.

 

Almuñécar, Andalucia, Spania

Det var fønikerne som først grunnla byen for nesten 3000 år siden. De kalte kolonien for Sex (innbyggerne kalles fortsatt i dag byen Sexitano), De etablerte en stor fabrikk for salting av fisk og produksjon av den berømte romerske sausen garum. 

 Om det historiske Almunecar

---

Castillo de San Miguel er et maurisk slott som ligger på en høyde mitt i byen. Opprinnelig var det bygget som et romersk fort, ble det utvidet av maurerne og senere ombygget av de katolske monarkene. Slottet har et lite historisk museum og byr på en flott panoramautsikt over middelalderbyen og kysten (se egen beskrivelse)

Restene etter det romerske badet

Cueva de la Siete Palacios (Det arkeologiske museet) er en imponerende romersk bygg fra det 1. århundre f.vt. som opprinnelig var et romersk tempel. Byens arkeologiske museum har mange funn fra den  fønikiske perioden og en stor samling av romersk keramikkgods, med bl.a. en 3 500 år gammel imponerende egyptisk krukke fra faraoenes tid.

Acueducto Romano de Almuñécar

Restende etter det romerske akveduktsystemet (Acueducto Romano de Almuñécar) ligger midt i sentrum. Dette 7 km. lange akveduktsystemet fra 1. århundre e.vt. transporterte vann fra elvene Rio Seco og Rio Verde ned til både byens innbyggere og til salteriet. Flere seksjoner er godt bevart og tilgjengelige til fots, blant annet ved Torrecuevas og buene nær sentrum. 

Rhestene etter den romerske fiskesaltingsfabrikken i Parque Botánico El Majuelo

Den romerske fiskesaltingsfabrikken i Parque Botánico El Majuelo ligger på det som engang var en øy like utenfor stranden og i dag ligger i byens botaniske hage.

Om matkultur

---

Almuñécar har sin helt egne matkultur sammenlignet med resten av Andalucía. Takket være det milde mikroklimaet blandes tradisjonelle andalusiske sjømat med eksotiske, tropiske frukter.

Almuñécar er kjent som Europas «hovedstad» for tropisk fruktdyrking. Byens store stolthet er frukten Chirimoya (Sukkereple). Den har et grønn skjellete skall og et hvitt, kremet fruktkjøtt med en smak som minner om en blanding av banan, ananas og jordbær. Almuñécar har til og med sin egen beskyttede opprinnelsesbetegnelse (D.O.P.) for denne frukten. Mango og Avokado dyrkes i store mengder i åssidene rundt byen og serveres dagsferske på de lokale restaurantene – ofte i salater eller sammen med sjømat. Níspero (Japansk Amispel) er en liten, gul/oransje frukt med en syrlig-søt smak som høstes om våren.

Som kystby står fersk fisk og sjømat i sentrum, ofte tilberedt på enkelt og tradisjonelt vis. Espetos de Sardinas er ferske sardiner tredd på pinner av bambus og grillet over åpen ild i gamle tre-båter fylt med sand. Disse finnes langs hele stranden. Dette er den ultimate strandbar-opplevelsen (chiringuito). Fritura Malagueña / Pescaito Fritto er en tallerken med assortert småfisk, akkar og blekksprut som er vendt i mjøl og sprøstekt i olivenolje. Serveres rykende varm med sitron. 

Cazuela de Pescado er en smaksrik, tradisjonell fiskegryte med lokal fisk, skalldyr, mandler og hvitløk. Ensalada Tropical er en frirende salat som kombinerer ferske reker eller røkt fisk med biter av lokal mango, avokado og chirimoya. 

Som dessert kan du prøve Cazuela Mohína (eller Cazuela de San Juan) som er en tradisjonell kake av maurisk opprinnelse. Den lages av mandler, sukker, olivenolje, matalahúva (anisfrø) og kanel, og bakes gjerne i leirskåler. Den spises spesielt rundt St. Hans (San Juan) -  Tarta de Chirimoya som er en dessertkake eller mousse laget på den lokale chirimoya-frukten.

Akkurat som i resten av Granada-provinsen gjelder den gamle tradisjonen med gratis tapas. Når du bestiller et glass øl, vin eller mineralvann på en bar, får du automatisk en liten matrett med på kjøpet – alt fra en liten tallerken med fritert fisk til skinke eller spansk omelett

Om VIN kultur

---

Almuñécar  ligger midt på Costa Tropical i Granada-provinsen, et område med en lang og spennende vintradisjon. Selv om selve kystlinjen domineres av frukthager med tropiske frukter (som mango og chirimoya), finner du flere anerkjente og karaktersterke vingårder (bodegas) i dalene og fjellområdene rett utenfor byenvåren. Noen av de mest interessante vingårdene i kjøreavstand fra Almuñécar er disse:

Bodega Calvente (Jete) ligger i Valle Tropical, ca 9 km nord for byen. Dette er den nærmeste og mest lokale vingården. Horacio Calvente lager noen av de mest berømte  vinene i Andalucia. Druene dyrkes på bratte terrasser opp mot Sierra de Almijara, blant annet fra svært gamle Moscatel de Alejandría-vinstokker. Vingården er kjent for sin tørre hvitvin Calvente Guindalera (Moscatel), samt noen elegante rød- og roséviner. Her tilbyr de omvisninger og vinsmakinger etter avtale (se egen beskrivelse)

Bodegas Señorío de Nevada (Villamena / Valle de Lecrín) ligger ca. en 35-40 min. kjøretur nordover på A-44, veien mot Granada. De har et moderne og eksklusivt vinanlegg som kombinerer vingård, hotell og restaurant i flotte  omgivelser ved foten av Sierra Nevada. Vinene herfra er fyldige rød- og hvitviner basert på druer som Syrah, Cabernet Sauvignon, Tempranillo og Petit Verdot. Vingårdene er åpen for publikum med regelmessige guidede turer i kjeller og vinmarker, etterfulgt av vinsmaking, ofte kombinert med en lunsj.

Bodega Barranco Oscuro (Cádiar / Alpujarra) Ligger under 2 timer mot nordøst (i Alpujarra-fjellene). Denne vingården er en pioner innen naturvin i Spania. Vingården ligger over 1 300 meter over havet, noe som gjør dette til noen av de høyest beliggende vinmarkene i Europa. De arbeider helt organisk og uten tilsatte sulfitter. De lager naturvinet på lokale og internasjonale druesorter, som Vigiriega (en gammel, lokal drue), Tempranillo og Garnacha. For å besøke denne gården må man ha en avtale på forhånd da dette er et mindre, familieeid prosjekt.

Bodegas Bentomiz (Sayalonga / Axarquía) ligger 45 minutter vestover mot Málaga, i det  kuperte Axarquía-området. Dette er en stilig og moderne boutique-vingård som produserer den kjente serien Ariyanas. De er spesielt kjent for sine tørre og søte hvitviner på Moscatel, samt elegante rødviner på Romé og Petit Verdot. Her tilbyr de De  guidede omvisninger kombinert med smakemenyer der mat og vin er nøye avstemt.

Tips for besøk på vingårder
De fleste mindre bodegas i Andalucía krever forhåndsbestilling for omvisning og smaking. Det er og enklest å utforske vingårdene med leiebil, da mange av dem ligger skjult til i fjellsidene eller i små landsbyer. For å smake lokalt produsert vin inne i Almuñécar har byen lokale spesialforretninger og vinbarer (som La Bodega del Jamón) med et godt utvalg av regionale flasker fra Granada og Alpujarra

 

Båly, Agder, Norway

Restauranten - 5 meter under havoverflaten

Restauranten «Under» på Båly i Lindesnes, Agder, er en helt unik restaurant, mest kjent for å være Europas første undervannsrestaurant og i utgangspunktet for den meget spesielle menyen. Den er tegnet av arkitektkontoret Snøhetta. Bygget ser ut som en stor betong monolitt som har sunket og lagt seg på skrå ned i sjøen. Selve spisesalen ligger 5 meter under havoverflaten, der gjestene sitter foran et gigantisk panoramavindu  som er 11 meter bredt og 3,4 meter høyt - og som gir direkte innsyn til det yrende livet i Skagerrak

Restauranten serverer nå gourmetmat basert på nordiske råvarer (såkalt Nordic gastronomy). Menyen er gjerne en fast smaksmeny som består av mange serveringer - 5 småretter til lunsj og rundt 11-13 retter og snacks til middag. Rettene er små og særdeles velsmakende. Det er stort fokus på ferske lokale råvarer fra havet, fugler, viltkjøtt og tilbehør av lokale urter fra strandkanten langs Lindesnes . Restauranten har fått en stjerne i den prestisjetunge Michelin guiden og menyen er sterkt forbedret etter en grundig reorganisering siste årene

Den van(n)vittige ideskissen

Stemningen kan beskrives som eksklusiv og tidvis hypnotisk, ettersom lyset under vann forandrer seg med årstidene, været og tiden på døgnet. En dempet bakgrunnsmusikk, belysningen og resten av interiøret er nøye utvalgt for å utfylle inntrykkene fra havet utenfor.

En kuriositet er kanskje at restauranten er bygget for å imot 60 gjester, men kan nå bare dekke opp til 59 kuverter fordi en av stolene er ødelagt. Disse stolene er helt unike og de eneste av sitt slag/design i hele verden - og de kan ikke erstattes.

Utsikt fra Champagne baren

Restauranten har for øvrig god tilgjengelighet med rullestol vennlig inngang, og romslige sitteplasser. Til maten tilbyr de tilhørende vin- eller alkoholfrie drikkepakker, med både spesielle viner og selvlaget juice alternativer.

Halvveis ned i dypet er det en egen Champagne bar. Der er det et stort vindu som går fra gulv til tak og som ligger halvveis under vann - kikker du litt oppover ser du sørlandske svaberg og ser du litt nedover ser du livet i sjøen helt ned til sjøbunnen. 

Vil du ha bord på restauranten «Under» må du nok bestille på forhånd - for ellers slipper du neppe forbi hovmesteren….

Og til slutt litt funfacts….

Alan Walkers musikk er avspilt over 60 milliarder ganger. Store deler av musikkvideoen til Alan Walkers remix av Hans Zimmermann «Time» er spilt inn på Under - den video en finner du på YouTube

 

D/S «Bjoren», Agder, Norway

D/S Bjoren

Dampskipet D/S Bjoren ble bygget ved Aker Mekaniske Verksted i Christiania i 1866 og ble levert til trafikk på Kilefjorden i Agder. Den var opprinnelig 52 fot lang og tok over for roflåter for å frakte folk og varer. Frendriften var ikke med propell, men med skovler på siden av skipet (som på Skibladner)

Da Setesdalsbanen åpnet frem til Byglandsfjord i 1896, falt behovet for dampbåt på Kilefjorden bort. Året etter ble båten derfor flyttet lenger opp i dalen til Byglandsfjorden og Åraksfjorden. For å ta mer last og flere passasjerer ble den og forlenget med 6 meter. I 1914 ble den igjen ombygget til sin nåværende form, med overbygd salong og styrhus på dekk og med en totallengde på 67 fot (ca. 20,4 meter).

Storestraum sluse

Etter hvert som veiene langs Byglandsfjorden og Åraksfjorden ble utbygd og rutebilene tok over, sviktet passasjergrunnlaget. Den ordinære rutetrafikken ble lagt ned i 1957, og båten ble stående til forfall på land. Lokale entusiaster nektet å la den historiske båten gå til grunne og opprettet da Selskapet Bjoren AS. Etter  et omfattende restaureringsarbeid mellom 1970 og 1994 - med god støtte fra Riksantikvaren - ble båten i 1994 igjen sertifisert for persontrafikk. Riksantikvaren fredet D/S Bjoren i 2013 som et kulturminne av nasjonal verdi.

Storestraum sluse

Båten drives fremdeles av sin originale dampmaskin som fyres med lokal bjørkeved, noe som gjør den helt unik i verdenssammenheng. En av de mest kjente strekningene er turen gjennom Storestraum sluse, Nord-Europas eldste trekonstruerte sluseanlegg som fortsatt er i bruk. Båten går i dag i sommerrute på Byglandsfjorden og går da mellom Byglandsfjord, Bygland og Åraksbø.

D/S Bjoren og D/S Dølen var to historiske søsterskip bygget ved Aker mekaniske verksted i 1866 for å betjene dampskipsrutene på 2 forskjellige innsjøer. Mens Dølen til slutt ble opphugd, er Bjoren bevart som et fredet, levende kulturminne i ordinær sommerdrift.

 

 — oOo —

Fotnote

Byglandsfjord er en del av Otra vassdraget. Dette er den største elven på Sørlandet og Norges åttende lengste elv. Den strekker seg rundt 245 kilometer fra fjellområdene ved Breidvatn i Bykle kommune og  sørover gjennom hele Setesdalen. Underveis danner flere store innsjøer som bl.a. Byglandsfjord og Åraksfjorden  Elven passerer gjennom kommunene Bykle, Valle, Bygland, Evje og Hornnes, Vennesla og Kristiansand. Den er og en av Norges mest regulerte elver med over 20 kraftverk, de fleste driftet av Å Energi. 

Otra var historisk den viktigste ferdsels- og tømmerfløtingsåren på Sørlandet frem til fløtningen ble avviklet på 1960-tallet. Rester fra den tiden er bl.a Tømmerrenna i Vennesla. Etter omfattende kalkingstiltak fra 1990-tallet for å motvirke sur nedbør, er elven igjen en av Norges mest populære lakseelver, særlig på strekningen opp til Vennesla. Rundt Evje er det gode forhold for rafting, kajakk og elvesport. Otra treffer sjøen midt i Kristiansand, mellom Kvadraturen og Lund.

Landeskogen Kunstsanatorium, Agder, Norway

Hovedbyggningen på sanatoriet

Historien om Landeskogen kunstsanatorium strekker seg over mer enn hundre år og inneholder viktige kapittel i norsk helse-, omsorgs- og kulturhistorie og ikke minst i dagens rolle som et kunstgalleri. På begynnelsen av 1900-tallet var tuberkulose - som den gang ble omtalt som «den hvite pesten» - en av de mest alvorlige folkesykdommene i Norge.

Etter at Tuberkuloseloven ble vedtatt i 1900, besluttet staten å bygge flere regionale sanatorier. Landeskogen ble valgt som behandlingssted for befolkningen i Agder og Rogaland.

Til ettertanke…..

En liten avsporing….

Landeskogen var 1 av 13 slike tuberkolosesanatorier som ble bygget i Norge rundt 1900. Da dette sanatoriet ble bygget var kostnaden for hele bygget med pleiekapasitet for 120 pasienter ca. 1 million kroner. Omregnet til dagens kurs (indexregulert) vil det tilsvare opp mot 250 millioner for en tilsvarende byggningsmasse. Slik  brukte man pengene før foretaksmodellen ble innført…..og etter dette er det i følge tall fra departementet rundt 641 direktører og toppledere i de regionale (RHF) og lokale helseforetakene (HF) som samlet mottar over 1,1 milliarder årlig i lønn og godtgjørelser. Fra 1900 til i dag har staten helsekostnader økt fra ca 1-2% til 11% av BNP.

M

Området rundt Lande gård i Grendi ved Byglandsfjorden ble valgt på grunn av det tørre innlandsklimaet, den tynne fjelluften og de skjermende furuskogene – forhold som ble ansett som helt avgjørende for behandling av lungepasienter. I tillegg lå stedet strategisk til med god tilgang til Setesdalsbanen.  

Anlegget ble tegnet av arkitekt Kristian Hjalmar Biong. Byggearbeidene startet i 1912, og det over 5 000 kvadratmeter store hovedbygget fremstod som et ruvende palass i skogen. For å gi sanatoriet strøm, ble Longerak kraftverk bygget mellom 1914 og 1916.

Sanatoriet ble offisielt åpnet 1. oktober 1916 med plass til ca. 120 pasienter.  Behandlingen besto av hvile, frisk luft på overbygde liggeverandaer og næringsrik mat. Rundt anlegget ble det anlagt lette turstier som pasientene kunne gå i sitt eget tempo. Ut over i 1950 årene bidro ny antibiotika til at tuberkulose som folkesykdom ble bekjempet og dermed ble behovet for slike store sanatorier etter hvert borte. Landeskogen stengte dørene som sanatorium i 1961.  

I 1962 overtok Norsk Diakonforbund og fylkeskommunen bygningsmassen. Stedet ble omgjort til en institusjon for personer med HVPU diagnoser. Landeskogen fungerte da som et stort institusjonssamfunn frem til den nye landsomfattende HVPU-reformen trådte i kraft 1. januar 1991. 

 

Fra utstillingen: 

 «To øyer» av Kathe Merete Kjetså

 (kjent fotograf, og forfattar fra Evje)

Etter dette ble de store store statlige og fylkeskommunale institusjoner avviklet til fordel for ordninger basert på kommunal omsorg.  Etter nedleggelsen som omsorgsinstitusjon gikk eiendommen gjennom en usikker periode. Lokalene ble da bl.a. brukt som asylmottak og rehabiliteringssenter for rusmisbrukere.  

Fra utstillingen:

«Når havet holder pusten - dypets arv, stille rop” av Cathrine Lie

(kjent fotograf og billedkunstner fra Stavanger)

Det store hovedbygget forfalt gradvis, og i 2009 forelå det konkrete planer om å rive hele det historiske bygningskomplekset. I 2010 ble anlegget reddet da organisasjonen Aktive Fredsreiser (drevet av Helga Arntzen) fikk kjøpe eiendommen og etablere Landeskogen Peace Center.  Målet med oppkjøpet var å ta vare på det historiske bygget med å fylle det med nytt innhold fokusert på Internasjonalt freds- og menneskerettighetsarbeid, milljøvern, bærekraft, økologi og kunst- og kulturutveksling. 

Skogen rundt sanatoriet

Gjennom konseptet Landeskogen Kunstsanatorium videreføres stedets opprinnelige helbredelsesidé - fra å være et sanatorium for kroppslig helse til å bli et rekreasjons- og skapersted for «ånd, kunst og kultur». 

Bygningene og uteområdene brukes til kultur og kunstprosjekter, utstillinger, konserter, teater-  forestillinger, workshops og har bomuligheter med tilgang til verksted for kunstnere fra hele verden. Det er mulig for besøkende å leie rom for overnatting på «B&B Sisters». like ved sanatoriet. Senteret drives fortsatt med en gjennomført profil basert på ideene fra Landeskogen Peace Center. 

— oOo —

Fotnote

Sommeren 2026 er det satt opp en stor utstilling med over 200 verk av 57 ulike kunstnere fra Rogaland og Agder. Utstillingen heter “Over heia - Landeskogen pREåpning” og målet er å markere en ny æra for Landeskogen, samt å etablere et nytt kunstnerisk samlingspunkt mellom Rogaland og Agder.

Det er 4 hovedkategorier for denne utstillingen

Maleri teknikker (olje, akryl og blandingsteknikker)

Grafikk, tegning og papirbaserte teknikker

Skulptur, tre, metall og installasjoner

Foto, video og konseptuell kunst 

Mer om kunstneren Kathe Merethe Kjelsås

https://kathemk.smugmug.com/

Mer om kunstneren Cathrine Lie

https://www.instagram.com/bycathrinelie/

Mer om Landeskogen Kunstsanatorium

https://landeskogen.com/nb/