Victoria (Rabat), Gozo, Malta

 

Gamlebyen i Victoria

Byen Victoria, også kjent som Rabat, er den uoffisielle hovedstaden på øya Gozo (Maltas frodige nabo øy). Det er en by som kombinerer eldgammel historie med et levende, moderne maltesisk dagligliv. Navnet Victoria kom etter feiringen av dronning Victorias (altså dronningmoren) 50 årsjubileum som monark i 1887. Etter ønske fra biskopen på Gozo fikk Rabat offisielt navnet Victoria, selv om mange lokale den dag i dag foretrekker det gamle arabiske navnet Rabat (som brukes på flere byer på Malta)

Byens massive festning heter Citadellen (Cittadella) og er byens absolutte midtpunkt. Denne kalles og på folkemunne for "den befestede byen i byen" og ligger på en høyde over sentrum. Dette har vært et tilfluktssted for øyas befolkning i årtusener. Fra de tykke murene er det 360 graders panorama utsikt over hele Gozo. Inne i Citadellen ligger den imponerende Cathedral of the Assumption - "Himmelfarts katedralen". Taket i denne kirken er helt spesielt – det ser ut som innsiden av en stor kuppel, men er egentlig det et flatt takk som er malt slik at både øyne og hjerne blir lurt. 

Gamlebyen i Victoria med Independence Square

Nedenfor Citadellen ligger de trange, svingete middelaldergatene i Victoria, med Gamlebyen, St. George's Square og St. George’s Basilica. Det er en stor barokkirke dekket av marmor og gull. Inne står det en litt mindre kopi av alteret i Peterskirken i Vatikanet. It-Tokk (som betyr Independence Square) er byens hovedtorg. Her er det et daglig marked og flere mindre kafeer med et yrende folkeliv. Dette er det perfekte stedet for en kopp maltesisk kaffe og en "pastizz" 

Victoria  har to operahus - de heter Teatru Astra og Teatru Aurora - og ligger nesten rett overfor hverandre i hovedgaten Republic Street. Hver høst er det knallhard konkurranse mellom dem om å sette opp de beste forestillingene, noe som tiltrekker seg internasjonale stjerner. Ikke verst for en by med litt over 7500 innbyggere. 

  

St. George's Basilica har en spesiell relikvie.

Armen til selveste St. George oppbevares i et eget kapell

Området der Citadellen ligger har vært befolket siden neolittisk tid. På grunn av den flate toppen og de bratte sidene var det et naturlig forsvarsverk. De første som befestet denne høyden var fønikerne og kartagerne. Romerne utviklet senere stedet til en by de kalte Gaulos. 

Victoria og Citadellen

De bygde templer, blant annet til gudinnen Juno, der katedralen står i dag og gjorde Victoria til det administrative sentrum for Gozo. Selve festningen ble formet i Middelalderen da Malta og Gozo stadig var utsatt for angrep fra pirater og den osmanske marinen.

Fram til 1637 var det faktisk lovpålagt for alle innbyggerne på Gozo å sove innenfor Citadellens murer hver natt - for sin egen sikkerhet. Da befolkningen økte og faren for angrep periodevis sank, begynte folk å bosette seg utenfor murene. Dette ble til bydelen Rabat (som betyr "forstad" på arabisk).

St. George's Basilica i Victoria er 

bygget etter modell av Peterskirken i Roma

 

Det mest dramatiske kapittelet i Gozos historie var i 1551. En osmansk styrke ledet av Sinan Pasha og sjørøver kapteinen Dragut invaderte øya etter et mislykka forsøk på å ta Malta. Tragedien var at Citadellens murer var i dårlig stand, og ridderne som forsvarte den måtte kapitulere. Nesten hele Gozos befolkning på rundt 6000 mennesker ble tatt til fange og solgt som slaver i Libya. Øya ble liggende nesten øde i flere år før folk fra Malta ble oppmuntret til å flytte dit for å befolke den på nytt.

Etter katastrofen i 1551 forsto Johannitterridderne at Gozo trengte bedre forsvar. Mellom 1599 og 1622 ble Citadellen totalrenovert med de massive bastionene som står i dag. Den berømte katedralen ble tegnet av arkitekten Lorenzo Gafà og sto ferdig i 1711, som et symbol på øyas gjenfødelse og katolske tro.

I 1798 okkuperte franske tropper under Napoleon Citadellen, men gozitanerne gjorde opprør og drev dem ut med britisk hjelp. Gozo var faktisk en selvstendig stat ("La Nazione Gozitana") i 22 måneder før de ble en del av det britiske protektoratet og senere en del av Malta.

Under andre verdenskrig ble det gravd ut store beskyttelsesrom dypt inne i klippen under Citadellen. Disse er i dag åpne for publikum og gir et sterkt inntrykk av hvordan lokalbefolkningen søkte dekning under de massive luft bombardementene.

—-oOo—

Fotnote

Det finnes og noen mystiske templer utenfor Victoria - Ġgantija-tempelet er et slikt. Det ligger i landsbyen Xagħra, bare en kort busstur fra Victoria. Disse templene er blant de eldste frittstående bygningene i verden. 

Navnet Ġgantija kommer fra det maltesiske ordet for kjempe. Lokale legender fortalte at templene ble bygget av en kvinnelig kjempe som levde av ingenting annet enn honning og bønner. Hun skal ha båret de massive steinblokkene på hodet mens hun holdt barnet sitt i armene. Noen av disse steinene veier over 50 tonn og er over 5 meter lange. Selv for overtroiske folk i tidligere tider var det ufattelig at vanlige mennesker kunne flytte slike blokker på hodet uten moderne maskiner.

Sveitseren Erich von Däniken har skrevet om disse templene i flere av sine bøker, spesielt i sammenheng med teoriene hans om gamle sivilisasjoner og utenomjordisk påvirkning. Han er særlig opptatt av de mystiske forhistoriske templene på Gozo (Ġgantija-templene) og Malta (Ħaġar Qim). I bøkene sine antyder han blant annet at disse templene er for avanserte til å ha blitt bygget med datidens teknologi, at de kan ha hatt en ukjent eller “høyere” opprinnelse og/eller at underjordiske strukturer, som Ħal Saflieni Hypogeum, kan skjule mer enn det forskere har avdekket.  Erich von Däniken skriver om Malta i flere bøker, blant annet i de 3 bøkene"Chariots of the Gods?", "The Gold of the Gods" og "Signs of the Gods". Der brukes Malta som ett av mange eksempler på det han mener er spor etter "guder” eller utenomjordiske besøk.

Disse ideene er ikke akseptert av mainstream arkeologer. Forskere forklarer templene som resultat av avansert, men menneskelig, steinalder teknologi og lang kulturell utvikling på Malta. Templene ble bygget mellom 3600 og 3200 f.v.t. av et folk vi vet overraskende lite om. De må ha vært dyktige ingeniører og astronomer. De levde fredelig som bønder i over tusen år, før de plutselig forsvant rundt 2500 f.v.t. Ingen vet helt hvorfor disse sivilisasjonene opphørte. 

Arkeologer mener templene var dedikert til en fruktbarhetsgudinne eller "Moder Jord". Inne i templene har man funnet statuetter av svært formfulle figurer, ofte kalt "The Fat Ladies" - ref. «The Fat Lady» fra det underjordiske tempelet Ħal Saflieni Hypogeum på Malta. Man har også funnet et alter med dyrebein, noe som tyder på at det ble utført rituelle ofringer her for å sikre gode avlinger eller fruktbarhet i befolkningen.

Xagħra Stone Circle (Brochtorff Circle)

Like i nærheten av Ġgantija ligger en annen, kanskje enda mer mystisk plass -  et underjordisk gravkammer. Det kalles Xagħra Stone Circle (Brochtorff Circle). Her ble hundrevis av mennesker begravd over en periode på 1500 år. Dette stedet er ofte stengt for publikum for å bevare det, men funnene derfra kan sees på det arkeologiske museet inne i Citadellen i Victoria.

Som litt over middels historieinteresserte er det spennende å kikke litt nærmere på historien om byen og Victoria (Rabat) og Citadellen. Det er en fortelling om overlevelse, frykt og strategisk makt. Den strekker seg helt tilbake til steinalderen, men det er middelalderen og riddertiden som virkelig har satt sitt preg på byen.

Gozo (Għawdex), Malta

Klippene Dwejra som står på UNESCO Tentative List

Øyen Gozo (på maltesisk Għawdex) er Maltas frodige og mer tilbakelente søsterøy. Mens hovedøya Malta ofte var det politiske og kommersielle sentrum, har Gozo en historie preget av mystikk, isolasjon og dramatiske ridder slag.

Gozo huser noen av verdens eldste frittstående strukturer. Ġgantija-templene er eldre enn både pyramidene i Egypt, Newgrange i Irland  og Stonehenge i England. Navnet betyr «Gigantisk» fordi senere generasjoner trodde bare kjemper kunne ha løftet de enorme steinblokkene. Ġgantija et kompleks av to megalittiske templer som er bygget på øya Gozo. Disse er blant de eldste frittstående bygningene i verden. Inntil man oppdaget Göbekli Tepe i Tyrkia, ble Ġgantija ofte omtalt som verdens eldste religiøse struktur. Templene står på UNESCOs verdensarv liste og regnes som et av de viktigste arkeologiske funnene fra yngre steinalder. Dette tyder på at Gozo var et svært viktig religiøst sentrum i neolittisk tid. 

Ifølge gresk mytologi og Homers Odysseen, er Gozo den sagnomsuste øya Ogygia. Her skal nymfen Kalypso ha holdt Odyssevs fanget som sin "kjærlighetsslave" i sju år. I dag treffer man neppe nymfen Kalypso, man man kan ta en tur til Calypso’s Cave der det er utsiktover den røde sandstranden Ramla Bay. Øya ble liggende nesten folketom i flere år før Johanniterridderne oppfordret folk fra Malta til å flytte dit for å bosette den på nytt.

Den imponerende festningen som troner over hovedstaden Victoria (Rabat), har vært et tilfluktssted siden bronsealderen. Fram til 1637 var befolkningen på Gozo faktisk lovpålagt å tilbringe natten innenfor festningsmurene for sin egen sikkerhet mot overfall av pirater. I dag er Cittadella restaurert og står på UNESCOs tentative verdensarvliste.

Under Napoleonskrigene kastet gozitanerne ut de franske styrkene med hjelp fra britene. Mellom 28. oktober 1798 og 5. september 1800 fungerte Gozo som en uavhengig stat under ledelse av erkeprest Saverio Cassar. Den frie staten ble kalt La Nazione Gozitana før den til slutt ble en del av det britiske protektoratet sammen med resten av Malta.

Gozitanerne har alltid vært stolte og selvstendige. Selv i dag ser de på seg selv som litt annerledes enn folk på det de kaller "fastlandet" (altså øyen som heter Malta). Gozo er grønnere, mer preget av landbruk og har en bl.a. en lang tradisjon for håndverk som kniplinger (lace) og strikking.

Comino (Kemmuna), Malta

Det forlatte hotellet på Comino

Mellom Malta og øyen Gozo ligger det en liten (og nesten) ubebodd øy. Historian om den lille øyen Comino (på maltesisk: Kemmuna) består av isolasjon, pirater og militær strategi. Selv om den i dag er mest kjent for snorkling i krystallklart vann, har den vært brukt som skjulested for fredløse og som en karantenestasjon for syke.

Navnet Kemmuna kommer fra det semittiske ordet for karve (cumin), en plante som vokste vilt over hele øya i antikken. Det er og funnet spor etter romerske bosetninger og graver, noe som tyder på at øyen tidligere kan ha blitt brukt av bønder og fiskere.

I lange perioder under Middelalderen var øyen  ubebodd fordi den var så utsatt for angrep. Mellom 1200-tallet og 1600-tallet var Comino beryktet som et tilholdssted for pirater og korsfarere. De mange grottene og de skjulte vikenes langs kysten gjorde det enkelt for sjørøvere å ligge i bakhold. De angrep skip som seilte i den smale kanalen mellom Malta og Gozo. Det var rett og slett for farlig for vanlige folk å bo der permanent.

Grottene langs kysten av Comino

Da Malteserordenen (Johanniterridderne) tok kontroll over Malta i perioden mellom 1530 og 1789 endret Cominos rolle seg drastisk. Ridderne brukte øya som et eksklusivt jakt reservat for villsvin og harer. Straffen for å jakte ulovlig på Comino var ekstremt streng - man kunne bl.a. bli dømt til tre år som galeislave.

For å stoppe piratvirksomheten og hindre osmanske flåter i å bruke øyen som base, bygde ridderne St. Mary’s Tower i 1618. Tårnet er i dag Cominos mest kjente landemerke.

Gjennom historien har Comino fungert som et sted man sendte folk man ville ha bort fra fastlandet. Ridderne brukte øya som et "åpent fengsel" for medlemmer av ordenen som hadde begått mindre lovbrudd eller duellert ulovlig. Under et utbrudd av kolera på 1800-tallet og senere epidemier, ble Comino brukt som isolasjonsleir for syke soldater og lokalbefolkning for å hindre smitte til resten av arkipelet.

 

St. Mary`s Tower fra 1618

Etter at britene tok over Malta i 1800, fortsatte øyen å ha en militær funksjon, men befolkningstallet forble svært lavt. En kort periode på 1900-tallet ble det gjort forsøk på organisert landbruk, men mangelen på ferskvann gjorde det vanskelig. Rundt 1960 ble Comino Hotel bygget og øya ble forvandlet fra en isolert utpost til et av Maltas mest populære utfluktsmål, spesielt på grunn av Den blå lagune. Hotellet en nå nedlagt og fraflyttet, men øya er fortsatt et populært rekreasjonsområde. 

Comino er den minste av de bebodde øyene på Malta. I dag er det bare to fastboende. De er i slekt og har bodd der hele livet. Selv om tusenvis av turister besøker øya hver dag om sommeren, blir Comino nesten helt øde og stille så snart den siste fergen drar om ettermiddagen.

Valletta, Malta

Valetta, fra Google Earth

Valletta er ikke bare Maltas hovedstad; det er et levende monument over ridderlig ære, beleiringer og arkitektonisk stolthet. Byen ble bygget som en konsekvens av noen av historiens mest dramatiske kamper. I historien fra Malta kalles ofte Valletta "byen som ble bygget av herrer for herrer"

Før Valletta eksisterte, var halvøya den ligger på – Mount Sciberras – bare en naken klippe med et lite fort (Fort St. Elmo) helt ytterst mot havet. I 1565 angrep det osmanske riket Malta med en enorm flåte. Johannitterridderne (Maltaordenen) klarte mirakuløst å holde stand i byen Birgu på den andre siden av bukten - mot alle odds. Etter seieren innså stormesteren Jean Parisot de Valette at de trengte en uinntakelig festningsby for å beskytte øya mot fremtidige angrep. Han la ned grunnsteinen for byen i 1566, og den fikk naturligvis navnet Valletta etter han som var byens grunnlegger

Byporten i Valetta

Valletta ble planlagt etter et system med et moderne rutenett, noe som var revolusjonerende på den tiden. Dette ble gjort for å la den friske havbrisen kjøle ned gatene. Hver nasjonalitet innenfor Malteser ordenen (langues) bygde sine egne praktbygg i sentrum av byen, kjent som Auberges.

St. Johns Co-Cathedral

St. Johns Co-Cathedral ser ut som et beskjedent militært fort - på utsiden - men innvendig er den et av Europas mest ekstravagante eksempler på barokk kunst, komplett og dekorert med flere store malerier av Michelangelo Merisi da Caravaggios som kom som flyktning til Malta etter å ha drept en mann i duell i Roma. Han kom til Malta i håp om å bli tatt opp som ridder i Malteserordenen og dermed slippe straff for drapet. Han var en av de beste med pensel, men slet med et veldig temperament som gjorde at han stadig vekk kom opp i trøbbel.

St. Johns Co-Cathedral

St. Johns Co-Cathedral (på maltesisk: Kon-Katidral ta' San Ġwann) i Valletta er ikke bare en kirke; det er et overveldende monument over Malteserordenens makt og rikdom. Den regnes som et av de fremste eksemplene på barokk arkitektur i Europa. Katedralen ble bygget mellom 1572 og 1577 av arkitekten Gerolamo Cassar. Sett fra utsiden er fasaden enkel, streng og robust i maltesisk kalkstein. Dette speilet ridderordenens militære fokus rett etter den store beleiringen i 1565.

Innvendig endres inntrykket totalt. Hver eneste centimeter er dekorert. Malt av Mattia Preti, en italiensk kunstner som også var ridder av ordenen. Det viser scener fra døperen Johannes’ liv. Gulvet er kanskje det mest spesielle i hele katedralen. Det består av 400 gravsteiner i marmor mosaikk til minne om  riddere og offiserer. Disse er dekorert med intrikate våpenskjold, skjeletter og symboler i fargerik marmor. Det er åtte kapeller, ett for hver av ordenens "langues" (nasjonale avdelinger), som Frankrike, Italia, Tyskland og Aragon m.fl.

Caravaggio’s bilde av Døperen Johannes halshugging

I katedralens oratorium finner du to av verdens viktigste malerier av Caravaggio. Det ene er halshuggingen av Johannes døperen. Dette er Caravaggios største maleri og det eneste han noen gang signerte. Signaturen er skrevet der blodet i bildet renner ned fra Johannes. Maleriene du ser i St. Johns Co-Cathedral på Malta viser altså denne dramatiske scenen, tolket gjennom barokkens mørke og lys.

Ifølge historiske og bibelske kilder ble Johannes halshugget i festningen Machaerus. Dette var et palass og en festning bygget av Herodes den store, som lå på en høyde i det nåværende Jordan, øst for Dødehavet. Ifølge evangeliene (Matteus og Markus) ble Johannes fengslet av Herodes Antipas fordi han kritiserte kongens ekteskap med Herodias (hans brors kone).

Under en bursdagsfest for Herodes danset Herodias' datter (tradisjonelt kalt Salome) så vakkert at kongen lovte henne hva som helst. Etter råd fra sin mor ba hun om Johannes døperens hode på et fat - hvilket da ble utfallet.  

Selv om henrettelsen skjedde i Jordan, finnes det i dag flere steder som hevder å ha relikvier av kroppen hans. Det mest kjente er Umayyad-moskeen i Damaskus (i Syria), mens kirken San Silvestro in Capite i Roma hevder å oppbevare hodeskallen hans. 

 

«Great Siege Monument»

Great Siege Monument" i Valletta  ble oppført for å minnes den store beleiringen av Malta i 1565 (angitt med romertallet "MDLXV" på basen). Skulpturen er et verk av Antonio Sciortino og består av tre bronsefigurer som symboliserer tro, håp og styrke. 

Daphne Caruana Galizia (1964–2017) var Maltas mest kjente gravende journalist, blogger og korrupsjonsjeger. Hun ble drept i et målrettet attentat som rystet ikke bare Malta, men hele Europa. Daphne var mest kjent for sin blogg, Running Commentary, som i perioder hadde flere lesere enn alle Maltas aviser til sammen. Hun var en pioner innen gravende journalistikk og rettet søkelyset mot maktmisbruk hos både myndigheter og opposisjon.

Hun var sentral i å avsløre hvordan maltesiske politikere hadde koblinger til skallselskaper i skatteparadis. Hun avdekket omfattende korrupsjon knyttet til alt fra energikontrakter til salg av maltesiske pass. Den 16. oktober 2017 ble Daphne drept da en kraftig bilbombe gikk av i bilen hennes like utenfor hjemmet hennes i Bidnija. Hennes siste blogginnlegg ble publisert bare minutter før eksplosjonen, og inneholdt de nå berømte ordene: «There are crooks everywhere you look now. The situation is desperate»

Drapet utløste en enorm politisk krise på Malta og førte til massiv internasjonal fordømmelse. Etterforskningen avslørte tette bånd mellom kriminelle nettverk og de høyeste nivåene i den maltesiske regjeringen. Den fremtredende forretningsmannen Yorgen Fenech ble i 2019 pågrepet og siktet for å ha planlagt drapet. Han ble knyttet til selskaper som Daphne hadde undersøkt.

Presset fra demonstrasjoner og den internasjonale etterforskningen førte til at statsminister Joseph Muscat måtte gå av i januar 2020. Daphne Caruana Galizia har blitt et symbol på pressefrihet og kampen mot korrupsjon i EU. Europaparlamentet opprettet en egen journalistpris i hennes navn for å hylle fremragende journalistikk som forsvarer EUs prinsipper. En uavhengig gransking konkluderte i 2021 med at den maltesiske staten bar et ansvar for drapet fordi de hadde skapt en "kultur av straffefrihet" som gjorde attentatet mulig. 

Innbyggerne i Valetta la ut bilder av henne på dette monumentet, mens politiet fjernet dette hver natt. Neste morgen var det lagt ut nye bilder. Tilslutt ble dette akseptert å beholde bildene og monumentet er i dag like mye for å minnes Daphne Caruana Galizia som beleiringen i 1565.

«De skipbrudnes kirke», eller mer formelt St. Paul’s Shipwreck Church (San Pawl tal-Ħuġġieġa), er en av Vallettas eldste og mest betydningsfulle kirker. Den er viet til Apostelen Paulus, som led skipbrudd på Malta i år 60 e.v.t, en hendelse som regnes som starten på kristendommen på øya. Hvis man ikke vet hvor den er kan man nesten ikke se at det er en kirke fra utsiden.

Kirken huser to svært viktige religiøse relikvier som tiltrekker seg pilegrimer fra hele verden. Det er underarmen til apostelen Paulus som oppbevares i et overdådig relikvieskrin av gull og sølv. Og den hoggestabben kirken påstår ble brukt da Paulus ble halshugget med sverd av keiser Nero i Roma. Han ble regnet som en romersk borger og dermed slapp han de mest pinefulle og ydmykende henrettelses metoder som korsfesting eller å bli kastet til ville dyr. En kuriositet ved denne henrettelsen var at da hodet hans falt i bakken spratt det opp igjen 3 ganger og på hver av stedene hodet berørte bakken kom det frem en fontene - derfor heter dette stedet i Roma fortsatt Tre Fontane (de 3 fontener). I tillegg til, eller på grunn av, fontene ble han erklært som helgen - altså med navnet St. Paul.

Selv om fasaden på denne kirken ble bygget om på 1800-tallet, stammer interiøret fra det 16. og 17. århundre. Den store tre statuen av helgenen St. Paul ble skåret ut av Melchiorre Gafà i 1659. Dette er sentrum for de store feiringene hvert år. Taket er dekket av vakre fresker som viser scener fra Paulus’ liv på Malta, altertavlen er malt av Matteo Perez d'Aleccio, som også jobbet med Michelangelo i Det sixtinske kapell.

Den smaleste butikken i Valetta er bare 1 meter bred

Den 10. februar feires «St. Paul’s Shipwreck» som en nasjonal helligdag på Malta. Dette er en av årets største religiøse festivaler i Valletta. Statuen av St. Paulus bæres på skuldrene gjennom de smale gatene under store feiringer med korpsmusikk, konfetti og religiøs hengivenhet.

På tross av sine makabre innhold er disse byggene å  betraktes som et hellig steder.  Skuldre og knær må være dekket (du kan ofte låne sjal ved inngangen). Stiletthæler er strengt forbudt for å beskytte de skjøre marmor gulvene. 

Mye trafikk og smale gater

I 1798 overga ridderne seg nesten uten kamp til Napoleon Bonaparte. Franskmennene ble imidlertid ikke lenge; malteserne gjorde opprør, og med britisk hjelp ble franskmennene kastet ut i 1800. Malta ble en britisk kronkoloni, og Valletta ble det administrative og strategiske hjertet i Middelhavet. Britene etterlot seg tydelige spor, som de ikoniske røde telefonkioskene og det engelske språket, venstrekjøring og Gin and  Tonic på alle gatehjørner

Under andre verdenskrig ble Valletta et av de mest bombede områdene i verden. På grunn av sin strategiske beliggenhet og britiske marinebase, ble byen hamret løs på av tyske og italienske fly. Etter krigen fikk hele Malta tildelt George Cross for sin tapperhet under disse beleiringene. Mange av Vallettas bygninger ble lagt i ruiner, inkludert det storslåtte operahuset (som i dag står som et åpent teater og krigsminnesmerke).

Etter at Malta fikk sin uavhengighet i 1964, har Valletta gjennomgått en enorm forvandling fra en sliten havneby til et kulturelt knutepunkt. Byen ble oppført på UNESCOs verdensarvliste i 1980, og er beskrevet som et av de mest konsentrerte historiske områdene i verden.

I 2018 var  Valletta europeisk kulturhovedstad, noe som førte til omfattende restaurering av gamle palasser og gater. Valletta er og en av de første byene i Europa som ble bygget på tegnebrettet fra grunnen av - fremfor å vokse organisk frem over tid.

Ytterst mot havet ligger restene etter den gamle festningen

Malta har en lang historie på grunn av sin strategiske beliggenhet midt i Middelhavet. Historien er preget av mange forskjellige herskere og kulturer. Mange av ruinene fra denne perioden viser et Malteserne ikke akkurat forventet besøk fra vennligsinnede gjester. I dag bygges de nye turisthotellene på motsatt side av bukten så forventningene er endret i en mer positiv retning. Den gamle borgen i Valetta er vernet på UNESCO listen sammen med resten av byen.

Malta i dag er en moderne, velstående og tett befolket øyrepublikk med en sentral posisjon i Europa og Middelhavet. Malta er et av Europas minste og tettest befolkede land, med et landareal på bare 316 km². Landet består av hovedøyene Malta, Gozo og den mindre Comino, i tillegg til noen ubebodde mindre øyer. Maltas historie er preget av øygruppens strategiske plassering midt i Middelhavet. Dette har gjort øya til et ettertraktet mål for stormakter gjennom årtusener, noe som har etterlatt seg en unik blanding av kulturer og arkitektur