Skudeneshavn består derimot ikke bare av en lun havn og en sjarmerende trehusbebyggelsen, men også av et flott og kystnært landskap med imponerende sandstrender, blankskurte svaberg og egen skjærgård.
søndag 10. november 2024
Skudeneshavn, Rogaland, Norway
Skudeneshavn består derimot ikke bare av en lun havn og en sjarmerende trehusbebyggelsen, men også av et flott og kystnært landskap med imponerende sandstrender, blankskurte svaberg og egen skjærgård.
lørdag 9. november 2024
Visnes, Rogaland, Norway
Dette er egentlig historien om kobber gruvene på Visnes, Karmøy, i Rogaland og om de som fikk det hele i gang, om de som gjorde hva de kunne for å forpurre dette og om de som fikk det til å bli en av datidens største bedrifter i Norge og blant de meste moderne og berømte kobbergruvene i Europa. Det er neppe noen andre i hele Norge som på grunn av sitt pågangsmot har skapt grunnlaget for 3 Nobelpriser.
---o0o---
Det var sildefiskeren Torbjørn Brualand fra Sandnes som først oppdaget malmforekomstene på Visnes. Han fikk med seg kameraten, Mauritz Kartevold fra Jæren og Sandnes. De var begge skjerpere og fant raskt ut at dette kunne bli stort. Mauritz Kartevold var en travel mann. Han var en norsk radikaler, republikaner, opplysningsmann, humanist, skjerper, frihetsmann, venstremann, avholdsmann, unitarist, autodidakt, urmaker, ordfører og kommune entreprenør i Sandnes. Med en slik bakgrunn var det ikke merkelig at han ble kalt "Jærens Sokrates".
Den pietistiske presten Lars Oftedal i Stavanger gjorde hva han kunne for å sverte Mauritz Kartevold siden han var kritisk til kirkens syn på helvete. Han ble mobbet fra alle sine tillitsverv og han mistet flere jobber pga sverting og baksnakking av den fromme presten med alle sine gode kontakter fra næringslivet i Stavanger. Dette resulterte i at Mauritz Kartevold konkluderte med at "Det blir ikke fred på jorden før man får fjernet alle religionene". På toppen av det hele mente Maurits Kartevold at alle de 7 verdensreligionene var likeverdige - noe som provoserte den pietistiske presten ytterligere
Nå hadde det seg slik at denne presten - som var grunnleggeren av Indremisjonsbevegelsen i Norge - like vel ikke hadde holdt sin sti så ren som han hadde løyet om fra prekestolen, for til slutt måtte han stå skolerett i sin egen menighet og forklare sine usedelige kontakter og aktiviteter mot både egen menighet og andre "unge jomfruer" i Stavanger. Han ble fradømt sitt embete og fikk ikke praktisere som prest, så han startet heller avisen Stavanger Aftenblad der han i mange år kunne skrive om fromheten i sitt eget livssyn og Guds vrede for de som ikke var enig med han. Mauritz Kartevold ble lei av denne negative kulturen og flyttet fra byen - så noe av det siste han gjorde før han dro var dette:
Mauritz Kartevold hadde etablert folkebiblioteket i
Sandnes, men pietisten Oftedal protesterte og ville forby alle bøker skrevet av både Henrik
Wergeland og Alexander L. Kielland (som i tillegg til forfatter og industriogründer til og med var medlem av Norges
Kvinnesaksforening). Dermed opprettet Mauritz Kartevold enda et nytt bibliotek
som han kalte "Leselaget Henrik Wergeland" - der kunne de omtalte bøkene leses til pietistens store
forargelse (og forbannelse).
Men tilbake til Vinsnes og gruvesdriften....
Det viste seg fort at forekomstene på Vinsnes var så
omfattende at både Mauritz Kartevold og Torbjørn Brualand måtte ha finansiell
hjelp for å starte på gruvedriften. De kontaktet Charles de France i Antwerpen
Gruveselskap og inngikk et samarbeid med han. Begge fikk da 2.000 riksdaler for
sine andeler og en avtale om en årlig utbetaling på 1.000 riksdaler hver så
lenge gruvene var i drift - dette mot at Charles de France skulle være
majoritetseier og gruvedirektør i den samme perioden.
Etter at Mauritz Kartevold var ute av gruvedriften på Vignes fant han forekomster av uran holdig bergart i Vindafjord kommune i Rogaland. Han starten da en ny virksomhet og kalte den nye gruven Thors Gruve etter mineralet thoritt som inneholder grunnstoffet thorrium. Herfra leverte han uranmalm til Marie Curie som kunne skape røntgenstråler da hun oppdaget både radium og polium i malmen fra Vats. For dette fikk hun nobelprisen i fysikk i 1903 og i kjemi i 1911 - det var og malmen fra denne gruven som gjorde at engelskmannen Sir William Ramsey oppdaget edelgassen helium og fikk nobelprisen i kjemi i 1904, men alt dette er egentlig en annen historie....
Livet på Visnes gikk videre under Charles de France sin
ledelse. Gruvene ble lønnsomme og mye av overskuddet ble ført tilbake i et stadig voksende gruve miljø - eller rettere sagt til noen i
dette miljøet. Det kom stadig både utenlandske og norske gruvearbeidere for å ta del i dette eventyret. De som kom som funksjonærer fikk det rimelig greit.
Funksjonærboligene hadde 8 rom som ble disponert av en familie. Direktøren
hadde selvfølgelig det største huset med hele 12 rom, mens arbeiderboligene var
små og hadde gjerne bare 2 rom der det bodde en familie eller to på hvert av disse. Det var heller ikke uvanlig at nye arbeidere som kom til gruvene hadde
med seg sitt eget hus og at de som forlot gruvene ofte tok med seg hele huset i
bagasjen. Arbeiderne flyttet og en del mellom ulike gruvesamfunn (se under)
etter hvor det var jobber å få. Derfor er det i dag mange hustufter og grunnmurer som står igjen etter disse små arbeiderboligene.
Etter hvert vokste det opp en hel by ute på Visnes. På det meste
bodde det 3.000 personer her og ca. 1.800 av disse var direkte engasjert i
gruvedriften. Her var det dagligvarebutikker, postkontor, sykehus, lensmann,
legekontor, eget kraftverk (landets 2. kraftverk), telefonlinjer (landets 1.
telefonlinje), jernbane, egen jordmor, flere bevertningssteder, kjøkkenhage med grønnsaker og staller for
gruvens hester. Hele gruve landsbyen ble nærmest autonom og helt selvstyrt uten
påvirkning fra andre kommuner på Karmøy - så Charles de France var ikke bare
gruve direktør, men nesten en egenrådig konge i sitt eget land.
Kobberplatene som ble brukt til byggingen av Frihetsstatuen
kommer fra Kobberverket på Visnes. Selve statuen ble bygget i Frankrike etter
tegninger fra Alexander Gustavo Eifel - han med det berømte tårnet midt i i
Paris. Etter bygging ble statuen gitt til USA og den står nå som
"Statue of Liberty" på Liberty Island ved innseilingen til New York.
Det var hit alle skipene ankom den gang emigranter var velkomne til
USA.
For funksjonærene var det andre og bedre regler. De hadde og
andre fordeler ut over sykelønn og bedre boforhold. Charlers de France forstod
at folkene måtte trives for å bli på Visnes. Han overtok derfor et stort område
like utenfor gruven der han fikk anlagt et nettverk av ridestier og ulike
parkanlegg med andedammer, lysthus, parker for ballspill eller andre aktiviteter
for funksjonærene og deres barn. Arbeiderne kunne ikke ri på hestene, så hele
dette parkanlegget med ridestier var forbeholdt funksjonærene. Han fikk og anlagt en stor
kjøkkenhage med egen gartner som skulle sørge for friske grønnsaker hver dag.
Gruvedirektør Charle de France forlot Norge da gruvene på Vinsnes ble stengt ned, men hva som skjedde videre med han og sildefiskeren Torbjørn Brualand er ukjent. Historien til gamle norske kobberverk er derimot godt dokumenter så her er litt informasjon om disse:
De 5 største kobber gruvene i Norge:
- Røros Kobberverk på Røros i Trøndelag drev med utvinning av kobber, svovelkis og sølv. Gruvene var i drift mellom 1644 - 1977, og står i dag på UNESCO verdensarv liste. Røros var en av de største produsentene av kobber i Europa på 1600-1700-tallet
- Visnes Kobberverk på Karmøy i Rogaland drev med utvinning av kobber som bl.a. ble brukt til å bygge Frihetsstatuen "Statue of Liberty" som står ved innseilingen til New York. Gruvene var i drift mellom 1865–1972 og på 1800 tallet var Visnes en av de største og mest moderne gruvene i Europa.
- Løkken Verk på Meldal i Trøndelag drev med utvinning av kobber, svovelkis og sink. Gruven var i drift mellom 1654–1987 og i denne perioden var dette en viktig bidragsyter til veksten i Orkla konsernet.
- Sulitjelma Gruver på Fauske i Nordland drev med utvinning av kobber, svovelkis og sink. De var i drift mellom 1887-1991. Dette var i mange år blant de aller største arbeidsplassene i Nordland
- Kvikne Kobberverk på Kvikne i Innlandet var en av de første kobber gruvene i Norge. Driften var mellom på 1600-1700 tallet. Denne gruven var drevet av kongen, men uten suksess sammenlignet med gruvene på Røros og Visnes.
· Kjørholt Gruve (Porsgrunn, Telemark)
· Skorovas Gruver (Namsskogan, Trøndelag)
· Meldal Gruver, Øvre og Nedre Grut Gruver (Meldal, Trøndelag)
· Kleivi Kobberverk (Ål, Viken)
· Ytterøy Kobberverk (Levanger, Trøndelag)
· Tydal Kobberverk (Tydal, Trøndelag)
· Kongsberg gruver, (Kongsberg, Viken)
· Selbu Kobberverk (Selbu, Trøndelag)
· Kongsberg gruver (Kongsberg, Viken)
Og bare for å unngå forvirring …... så finnes faktisk en gammel "Rødkleiv gruve" på Jæren i Sør-Rogaland. Den ligger i nærheten av Varhaug og har ingen sammenheng med gruvebyen på Visnes. Denne gruven er opprinnelig fra 1600 tallet og var bare delvis i drift i perioder med høy pris på kobber.
fredag 8. november 2024
«Draken Harald Hårfagre», Rogaland, Norway
Vikingene laget i hovedsak to båttyper. De som skulle benyttes i kamp var lange, smale, raske og lett manøvrerbare. De hadde og et lavt fribord som gjorde de enklere å ro eller borde fiendtlige skip. På toppen av dette var de grunne slik at de kunne seiles rett inn på stranden. Den andre båttypen var brukt til transport av handelsvarer og røver gods. Disse båtene var kortere, bredere med et høyt fribord for å øke lastekapasiteten. Dette gjorde at disse båtene ikke var så raske og de var mindre manøvrerbare.
Veavågen, Karmøy, Rogaland, Norway
Åkrastranden, Rogaland, Norway
Åkrastranden er blitt kåret til en av landets fineste badestrender. Sandane, som den kalles lokalt, består av flere mindre badestrender som er adskilt av små bergnabber som stikker ut i sjøen. I nord heter stranden Kajastranden og i sør heter den Liknesstranden. Mellom disse er det hele ti mindre avgrensede strandområder som hver har et særpreg.
Det offentlige strandområder ligger på de 5 nordligste vikene og det er disse som i 2005 ble er kategorisert som «Blått flagg» - en internasjonal miljøsertifisering som gis til badestrender som oppfyller visse krav til vannkvalitet, sikkerhet, service og miljøinformasjon. Dette startet i Frankrike under det europeiske miljøvern året 1987 og styres av Foundation for Environmental Education.
Stranden har vært et offentlig friluftsområde siden 1960 og området ble sikret etter at Haugesund og Karmøy kommuner gikk sammen med staten om å sikre deler av området for allmenheten. I dag er det Friluftsrådet Vest som forvalter, tilrettelegger og har driftsansvar for stranden. Åkrasanden består av et kalkholdig jordsmonn. Dette gir en ekstra hvit sand og grobunn for en spesiell flora med flere plantearter som ikke finnes andre steder i landet.
onsdag 6. november 2024
Avaldsnes, Rogaland, Norway
Olavskirken på Avaldsnes, like sør for Haugesund, har bestått i århundrer, men det var først i 2017 arkeologene oppdaget ruinene av den store kongsgården som var bygget i flukt med kirken. Fra før kjente man bare til 3 slike kongsgårder bygget i stein. Det var i Bergen, Oslo og Tønsberg. Ruinene etter den 4 kongsgården på Avaldsnes viste tydelig at dette var et betydningsfullt område for vikingkongene. Selve kongsgården var over 50 meter lang i 3 etasjer. Byggingen startet under Håkon Håkonsson rundt år 1250 og den ble ferdigstilt av Håkon Magnusson rundt 1300.
Den strategiske plasseringen ved Karmsundet var nok hovedårsaken til at Avaldsnes forble et maktsentrum i over 3.000 år. Skipene ble presset gjennom Karmsundet siden det var så urent farvann at ingen turde å gå på vestsiden av Karmøy. Den sterke Salhus strømmen var og så sterk at båtene ofte måtte ligge å vente på at strømmen skulle snu. Dermed kunne kongsgården innkreve skatter og avgifter for å passere eller for å ligge å vente. På det smaleste punktet i Salhus strømmen er det fortsatt en stjerneformet grav med 5 slanke bauta steiner, en i hvert hjørne av graven. Disse bautasteinen kalles «De 5 dårlige jomfruer»
Det er akkurat dette strekket gjennom Karmsundet som har gitt navn til Norge. Professor Magnus Olsen har skrevet boken «Hedenske kulturminner i norske stedsnavn» og han sier dette om «vegen mot nord»:
«Det er leden her, fra Skudefjorden opp gjennom Karmsundet og videre nordover som først fikk navnet Nordvegen. Det er denne skipsleden som har gitt dette landet sitt navn og som statsnavn har det vesentlig først vært nyttig for det vestnorske riket»
Men Norge ble ikke oppdaget av vikinger. Det var urfolk av Ahrenburgkulturen, opprinnelig fra Tyskland, som for 11-12.000 år siden var de første som bosatte seg I Norge. Disse menneskene streifet omkring på det tørrlagte Nordsjølandet som lå mellom dagens Danmark og England, og plutselig må de ha sett noe i horisonten, for de satte sine primitive kanoer på vannet og padlet over Norskerenna for å gå i land i dagens Rogaland. Norges eldste registrerte bosetning ligger på Galta (Rennesøy i Ryfylke). Den bosetningen ble skylt på havet av en gigantisk tsunami, men de om overlevde dette slo seg ned på Vinstra der det er funnet helleristninger som kan spores til Rogaland.
Under bronsealderen, 1.800 år f.vt., ble det bygget store gravhauger og på denne tiden var det solen som var den store guden. Det er nok ikke tilfeldig at 2 av landets største skipsgravhauger er funnet nettopp på Avaldsnes. Det er funnet 3 store skip i disse gravene. Storhaugskipet fra 700 tallet var antakelig for kong Halv. Grønnhaugskipet er fra 900 tallet. Dette ble muligens brukt til Harald Hårfagre sin grav. I tillegg ligger det et skip fra 12-1300 tallet som enda ikke er gravd ut. Dette siste tror man har tilhørt Håkon Håkonsson eller Håkon Magnusson.
Langs veggen av Olavskirken står det en 7 meter høy bauta. Den kalles «Jomfru Marias synål». I norrøn tid var det vanlig å vigsle hedenske kultursteder til erkeengelen Mikael. Dette skjedde og på Avaldsnes og sagnet sier at den dagen synålen berører kirkeveggen inntreffer dommedag. Engelen Mikael var den som blåste i luren ved dommedag og Kong Håkon Håkonsson som bygde Olavskirken må ha vært litt påvirket at sagnet om Mikaelskulturen for han fikk bygget en bue inn i veggen slik at bautaen ikke skulle berøre kirkeveggen.
mandag 28. oktober 2024
Sogndalstrand, Rogaland, Norway
Nabobygden Rekefjord, var også en del av Sogndalstrand kommune Her var havneforholdene enda bedre enn i Sogndalstrand og der var det også verft for reparasjoner av skip, pakkhus, tollbod, fiskemottak, sildekummer og en stor maritim aktivitet.
Cittaslow…
…..er en internasjonal bevegelse som fremme langsom byutvikling med fokus på
livskvalitet, miljøvern, og lokal kultur. Cittaslow ble startet i Italia
rundt 1999. Målet er å skape byer og tettsteder hvor innbyggere og besøkende
kan nyte en roligere livsstil, lokal mat og lokal
kultur. For å bli en del av Cittaslow-nettverket må en by oppfylle
spesifikke kriterier knyttet til sosial inkludering, infrastruktur, miljøvennlig transport, bevaring av lokal kultur og tradisjoner. Medlemmene
forplikter seg til å begrense stressende og forstyrrende faktorer som støy og
forurensning og tilrettelegge for det gode liv for sine innbyggere. I
Norge har vi i dag bare 4 steder som oppfyller disse kravene - Sogndalstrand (2003), Levanger (2003), Eidskog (2008) og Valle i Setesdal (2013).
Åna-Sira, Rogaland/Agder, Norway
torsdag 19. september 2024
Salamanca, Castilla-Leon, Spain
Salamanca i Castilla-Leon må ikke forveksles med Salamanca i Alcalà de Henares - selv om begge er universitetsbyer i Spania og begge står på UNESCO verdensarvliste. Castilla-Leon ligger nord-vest i Spania og Alcalà de Henares ligger like utenfor Madrid i senter av Spania.
Salamanca i Castilla-Leon er kjent for sin imponerende historie, spesielle arkitektur og sitt gamle universitet, "Universidad de Salamanca", som ble grunnlagt allerede i 1218 og som fortsatt er i drift. Dette regnes blant de mest prestisjefylte universitetene i verden. I følge spansk historie er dette verdens 3. eldste universitet, mens det i realiteten er dette det 7. universitet som ble etablert i verden. De 10 første universitetene i historien er disse:
1. Universitetet i al-Qarawiyyin (Marokko) - grunnlagt år 859
2. Universitetet i Al-Azahar (Egypt) - grunnlagt i år 970
3. Universitetet i Bologna (Italia) - grunnlagt 1088
4. Universitetet i Oxford (England) - grunnlagt 1096
5. Universitetet i Paris (Frankrike) - grunnlagt 1150
6. Universitetet i Cambridge (England) - grunnlagt 1209
7. Universitetet i Salamanca (Spania) - grunnlagt 1218
8. Universitetet i Padova (Italia) - grunnlagt 1222
9. Universitetet i Napoli Fredrico II (Italia) - grunnlagt 1224
10. Universitetet i Coimbra (Portugal) - grunnlagt 1290
Egentlig betyr det ikke noe om man er nr. 3 eller nr. 7 når det er 800 år siden - den gangen kong Sverre Sigurdsson og hans Birkebeinere sloss mot den norske biskopene og hans Baglere. Dette var i en norsk borgerkrig som vare i flere tiår. Mens de holdt på med det etablerte altså spanjolene heller et universitet med fagretninger innen medisin og filosofi - så man kan i alle fall konkludere med at spanjolene i Salamanca var adskillig mer siviliserte enn oss nordmenn på den tiden. I dag er det (i flg. UNESCO) et sted mellom 20.000 - 25.000 universiteter i hele verden og på universitetet i Salamanca er det hvert år rundt 40.000 studenter.
…og litt «universitet fun-fact»:
Universitetet i Alcala de Henares utenfor Madrid ble grunnlagt allerede i 1299. På 1800 tallet ble det meste av dette universitetet flyttet til Madrid, men fortsatt deles den spanske Cervantes prisen (Spanias høyeste litterære utmerkelse) ut i Alcala de Henares. Navnet på prisen kommer fra forfatteren Miguel de Cervantes som skrev eposet om Don Quijote utrettelige kamp mot vindmøllene. Miguel de Cervantes ble nemlig født i Alcala de Henares.
…tilbake til «nåtid»:
Byens hovedtorg i Salamaca heter Plaza Major og regnes som et av de flotteste torgene i Spania. Det er omgitt av en imponerende barokk arkitektur og benyttes som et samlingspunkt for det meste av byens kulturelle arrangementer og aktiviteter. Hele torget ble opprinnelig bygge som en tyrefekter arena, men er senere (under barokk perioden) omgjort til den formen det har i dag. Man sier at den er symmetrisk bygget, men det stemmer ikke. Den ene kortveggen er flere meter kortere enn den andre og da ble forklaringen om den helt kvadratiske og symmetriske barokk stilen forsøkt bortforklart med at denne «bygningsfeilen» var gjort helt bevist for å skape en visuell dybde når man står midt på plassen. Et typisk eksempel på at gode bortforklaringer som regel oppstår når man oppdager en feil. Uansett skjevhet er det et imponerende byggverk som med tiden er omgjort til eksklusive butikker, restauranter og boliger.
Et annet spesielt bygg er Casa de las Conchas. Dette er et gammelt palass som er kjent for sin fasade dekorert med over 365 skjell. Litt underlig dekor på et hus som ligger på en høyslette milevis fra havet, men det finnes en forklaring. Skjellene var en et symbol på en religiøs og militær orden som eieren Rodrigo Arias de Maldonado tilhørte. Skjellene ble også knyttet til flere pilegrimsreiser fra Salamanca til Santiago de Compostella som ligger 400 km. lenger nord-vest i Spania (men og 40 km. fra havet).
En siste forklaring er at den gode Rodrigo Arias de Maldonado dekorerte huset sitt med skjell fordi hans kone Juana Pimentel elsket slike skjell. Det høres jo romantisk ut, men på den tiden var det som regel alltid et underliggende motiv for inngåelse av ektepakter mellom adelige familier. Begge disse familiene var nemlig allerede blant den mest betydningsfulle adelen i Salamanca og et slikt ekteskap gjorde dem enda viktigere. I dag henger skjellene fortsatt på fasaden, men huset er omgjort til et offentlig bibliotek.
En gammel by bærer og med seg noen historiske høydepunkt. Byen ble grunnlagt rundt det 3. århundre f.v.t. av keltiske stammer. Den ble senere erobret av romerne og fikk navnet "Helmantica". Under romerne ble den til et viktig handelsted i regionen. Etter Romerikes fall ble Salamanca en del av det vestgotiske kongedømmet og senere en del av maurernes rike, men på 1100-tallet ble byen erobret av kristne konger, og den ble da en viktig by i kongedømmet León.
Universidad de Salamanca har spilt en betydelig rolle i utdanning og kultur i både Spania og internasjonalt. På 1400 og 1500-tallet opplevde Salamanca en periode med kulturell og økonomisk vekst, kjent som "Siglo de Oro". Dette var en tid med betydelig litterær, filosofisk og kunstnerisk aktivitet. På 1600-tallet ble mange av de mest ikoniske bygningene i Salamanca oppført i barokkstil, inkludert Plaza Mayor og den nye delen av katedralen. Under Napoleons krigene på 1800 tallet opplevde Spania politisk og sosial uro. På 1900-tallet har Salamanca blitt et senter for kultur, utdanning og turisme. I dag setter studentene sitt preg på bybildet. Salamanca har et stort universitetsmiljø og byen tiltrekker seg besøkende fra hele verden
onsdag 18. september 2024
Quinta do Tedo, Douro/Tedo, Portugal
Quinta do Tedo (som betyr "Vingården ved Tedo") ligger der elvene Douro og Tedo møtes. Den tradisjonelle vingården har en lang historie som en av mange tradisjonelle vingårder i denne regionen. Den var en del av den gamle Douro vin regionene som ble opprettet i 1756 for å sikre kvaliteten på Portvinen.
I nyere tid ble Quinta do Tedo kjøpt av Vincent Bouchard, en franskmann fra Burgund og hans kone Kay Steffey Bouchard fra California. De tok over gården og startet på en ambisiøs restaureringsprosess. For å lykkes ansatte de både fransk og amerikansk ekspertise innen vinproduksjon.
Quinta do Tedo produserer både portvin av høy kvalitet og Douro DOC-viner (tørre viner), og gården er også kjent for sin produksjon av økologiske viner (i den grad noe slikt finnes). Historien om Quinta do Tedo handler altså om tradisjon, kvalitet og internasjonal vinmaking, med røtter både i portugisisk og fransk-amerikansk vintradisjon. Quinta do Tedo driver også med gårdsturisme - i tilfelle du vil være her til du har fått smakt på alle vinene.…
tirsdag 17. september 2024
São João da Pesqueira, Norte, Portugal
Området rundt byen São João da Pesqueira har lenge vært bebodd. Her er det spor etter både keltiske og romerske folkeslag. Det er også gjort funn av gravhauger og megalittiske monument fra steinalderen. Den strategiske beliggenheten langs Douro elven bidrog nok til et at byen fort ble et viktig område for handel og transport.
São João da Pesqueira fikk sin bystatus allerede i 1055, noe som gjør den til en av de eldste byene i Portugal. Byen vokste fram som et viktig administrativt og religiøst senter i regionen, særlig i forbindelse med den dominerende katolske kirken og flere kloster som ble etablert i området. I middelalderen var São João da Pesqueira under beskyttelse av ulike adelige familier som flittig bygde sine herskapshus, slott og festningsverk.
På 1600- og 1700-tallet ble São João da Pesqueira et sentralt knutepunkt for vinproduksjon i Douro dalen. Allerede i 1756 ble Douro-regionen verdens første demarkerte vinområde, takket være markedsføringen av Portvin til Europa, og da særlig til Storbritannia. Et slikt demarkert område er regulert til produksjon av en spesiell vin gjennom "Vinloven i Douro" (i Portugal brukes det mange bokstaver, vinloven heter: Companhia General da Agricultura das Vinhaus do Alto Douro). Senere ble det innført samme bestemmelser bl.a. i franske Bordeaux og i italienske Chianti (se "fun-facts" nederst i teksten)
Det var statsminister Sebastião José de Carvalho e Melo - også kjent som markien av Pombal - som var pådriver for endringene i Portugal. Han regjerte under kong Jose I og stod bl.a. for oppbyggingen av Lisboa etter det store jordskjelvet i 1755. Han begrenset også makten og de mange fordelene den katolske kirken (selv) hadde skaffet seg. I 1759 kasten han Jesuittene ut av landet og ble en markant person gjennom opplysningstiden i Portugal. Det var og han som stod og for regulering og beskyttelse av vinproduksjonen i Douro dalen. Byen São João da Pesqueira - som på den tiden var sete for mange viktige portvin produsenter - spilte en sentral rolle i dette historiske skiftet. Sebastião José de Carvalho e Melo er en historisk skikkelse i Portugals historie.
Gjennom 1800-tallet og frem til det 20. århundre, opplevde byen stor vekst på grunn av vinhandelen. Mange nye vinprodusenter etablerte sine vingårder i området, og det førte til oppblomstring av handel og infrastruktur rundt hele byen. I denne perioden ble det bygget enda flere herskapshus og flere sentrale kirker. Den mest berømte av disse er den gule Misericórdia kirken som ligger midt på byens torg.
Byen har bevart mye av sin historiske sjarm, med brosteinsbelagte smale gater, tradisjonelle bygninger som viser at vinproduksjon fortsatt spiller en nøkkelrolle i den lokale økonomien. Hvert år feires innhøstingen av vindruene. «Vindouro festivalen», som markerer dette, har blitt en viktig del av byens identitet og den trekker besøkende fra hele verden.
São João da Pesqueira har vært en viktig del av Portugals vinindustri i flere århundrer, men byens historie dreier seg ikke bare om portvin. Historisk har byen også vært et religiøst og administrativt senter gjennom flere historiske epoker. São João da Pesqueira er et levende eksempel på den økonomiske betydningen produksjon av portvin har for Portugal.
- - - o0o - - -
"Fun-fact" om verdens demarkerte vinområder - også kjent som appelasjoner eller vinregioner:
Frankrike
- Bordeaux: Kjent for sine rike rødviner.
- Burgund (Bourgogne): Berømt for Pinot Noir og Chardonnay.
- Champagne: Verdenskjent for musserende vin.
Italia
- Chianti: Spesielt kjent for Sangiovese-viner.
- Barolo: Produksjon av Nebbiolo-viner.
- Prosecco: Kjent for sine lette, musserende viner.
Portugal
- Douro: Kjent for portvin.
-Vinho Verde: Lett og frisk hvitvin fra nord.
Spania
- Rioja: Kjent for sine rødviner, særlig fra Tempranillo-druen.
- Sherry: Spesifikasjon av musserende og søte viner fra Jerez.
USA
- Napa Valley: Berømt for kvalitetsviner, spesielt Cabernet Sauvignon.
- Sonoma County: Variert produksjon av forskjellige druesorter.
Tyskland
Mosel: Kjent for Riesling-viner.
Rheingau: Også kjent for Riesling, med høy kvalitet.
Australia
Barossa Valley: Spesielt kjent for Shiraz.
Margaret River: Kjent for både rød- og hvitviner.
Chile
- Colchagua Valley: Kjent for rike, fruktige rødviner.
Alle disse områdene har strenge regler for produksjon og kvalitetskontroll, noe som bidrar til deres rykte og status (og kanskje også prisen).