Frigiliana, Andalucia, Spain

Frigiliana regnes som en av Andalusias mest kjente og best bevarte «hvite byer» (pueblos blancos). Den ligger i Axarquía-regionen i provinsen Málaga, omtrent 71 kilometer øst for Málaga by og bare 6–7 km. nord for kystbyen Nerja. Byen ligger i fjellsiden cirka 300 meter over havet, og har gjentatte ganger blitt kåret til en av Spanias fineste landsbyer.

Historien til landsbyen strekker seg tusenvis av år tilbake, fra førhistorisk tid via det romerske og mauriske riket, til et dramatisk vendepunkt under den spanske rekonkistaen. Frigiliana er delt inn i to primære bydeler. Barrio Mudéjar (Den historiske gamlebyen) er den øvre og eldste delen av byen. Den er berømt for sine labyrintiske, bratte og smale brosteinsgater, hvitkalkede hus, fargerike dører - ofte i blått eller grønt - og med bugnende blomsterpotter med pelargonier og bougainvillea. Arkitekturen har dype røtter i den mauriske (arabiske) perioden. Den nye bydelen ligger lavere i terrenget og har en mer moderne, men har fortsatt en tradisjonelt og historisk utforming.

De eldste sporene etter bosetning i huler og fjellhyller rundt Frigiliana dateres tilbake til yngre steinalder (neolitikum, ca. 3000 f.vt.) og den iberske perioden. Navnet Frigiliana antas å ha romersk opprinnelse, avledet fra et latinmannsnavn som Frexinius (navnet betyr «Frexinius’ eiendom»). Romerne etablerte jordbruk og infrastruktur i dalen, men det var først under den islamske perioden at selve landsbyen fikk sin nåværende struktur.

I løpet av det mauriske styret i Al-Andalus (år 711-1487) utviklet Frigiliana seg til et blomstrende jordbrukssamfunn. Maurerne anla det karakteristiske gatenettet med smale, bratte, tretrappede gater og hvitkalkede hus designet for å holde varmen ute. Dette området kalles Barribarto (Gamlebyen). De introduserte og avanserte irrigeringssystemer (acequias) og terrasjedyrking i fjellsidene. På toppen av fjellet ovenfor byen bygde maurerne festningen Castillo de Lizar på 800-tallet for å forsvare regionen.

Etter at de katolske monarkene erobret området i 1487, ble de muslimske innbyggerne som ikke konverterte til kristendommen ilagt strengere restriksjoner enn de som konverterte til den nye relegionen. Disse nye konvertittene ble kalt Morisker. Denne forskjellsbehandlingen førte til Alpujarras-opprøret (1568–1571) – som toppet seg med slaget ved Peñón de Frigiliana (1569)

1568: Alpujarras-opprøret bryter ut

 └── 1569: Morisker søker tilflukt på Peñón de Frigiliana

      └── Juni 1569: Slaget ved Peñón de Frigiliana (Spansk seier)

           └── 1570: Deportering og omfordeling av land

Tusenvis av morisker fra hele Axarquía søkte tilflukt på den bratte klippen Peñón de Frigiliana bak landsbyen. I juni 1569 angrep spanske tropper under ledelse av Luis de Requesens med over 6 000 mann. Kampene var svært blodige. Mange morisker valgte heller å kaste seg ut fra klippene enn å overgi seg til spanjolene. I dag kan du lese historien om dette slaget på 12 keramiske veggmalerier (azulejos) som er montert på husveggene i landsbyens eldste kvarter, Barrio Alto. Etter opprøret ble festningen Castillo de Lizar revet, og moriskene ble deportert. Landsbyen ble gjenbefolket av kristne nybyggere.

Utover på 1600- og 1700-tallet endret Frigilianas økonomi seg mot industrielt jordbruk. På 1500-tallet bygde Manrique de Lara-familien (grevene av Frigiliana) sitt renessansepalass På 1600-tallet ble dette omgjort til en sukker- og sirupsfabrikk. Bygningen huset fortsatt den siste gjenværende tradisjonelle sukkerrørsirupsfabrikken (miel de caña) i Europa.

På 1900-tallet klarte Frigiliana å ta vare på sin arkitektoniske arv. Landsbyen har mottatt flere nasjonale priser for bevaring og skjønnhet. Her er noen historiske landemerker i Frigliana

El Ingenio	Grevenes palass fra 1500-tallet, senere tradisjonell sirupsfabrikk.
Iglesia de San Antonio de Padua	Sognekirke oppført i 1676, bygd over ruinene av en tidligere moské.
Casa del Apero	Bygning fra 1600-tallet brukt som låve/stall, i dag kultursenter og arkeologisk museum.
Barriada del Barribarto	Det historiske mauriske kvarteret med trange smug og de 12 keramikkplatene.
Castillo de Lizar	Ruinene av den mauriske festningen fra 800-tallet øverst på fjellet.

Frigiliana kalles ofte «De tre kulturers landsby» (La Villa de las Tres Culturas) for å ære periodene da muslimer, kristne og jøder levde side om side i regionen, noe som blant annet feires under den årlige Festival Frigiliana de las Tres Culturas sent i august

Cuevas de Nerja, Andalucia, Spain

Nerja-grottene (Cuevas de Nerja) er et imponerende nettverk av gigantiske kalksteinsgrotter som strekker seg over nærmere fem kilometer like utenfor kystbyen Nerja. Grottene ble oppdaget ved en tilfeldighet i januar 1959 av fem lokale ungdommer som var ute for å fange flaggermus. 

Det er går en egen buss mellom Nerja og grottene. Det heter Cueva Tren og stopper ved Plaza de España i Nerja sentrum, Du kan kjøpe en kombinert billett som inkluderer tur-retur, inngang til grottene og inngang til Nerja-museet,

Utgravinger har vist at mennesker bodde i grottene fra omtrent 25 000 f.vt. og helt frem til bronsealderen. Det er funnet pottemakeri, verktøy og hulemalerier fra denne perioden inne i grottene. I dag er grottene en av Spanias mest besøkte naturattraksjoner. Én av de store hallene har så god akkustikk at den benyttes som konsertsal under den årlige Festival Internacional de Música y Danza. Inne er det tilrettelagt med gangveier og belysning for besøkende, og om lag én kilometer av grottekomplekset er åpent for offentligheten.

Mannen i trappen nede til høyre i bildet viser dimensjonene 

Disse grottene ble dannet for rundt fem millioner år siden gjennom kjemisk oppløsning av kalkstein. De er særlig kjente for sine enorme dryppsteinsformasjoner (stalaktitter og stalagmitter). I grottopprommet Cataclismo står verdens største naturlige søyle (en sammensmeltet stalaktitt og stalagmitt). Den er hele 32 meter høy og måler 13 x 7 meter ved foten.

Luften inne i grotten er relativt fuktig og holder konstant 19 garder hele året. Ved innganger er det en 3D kino som viser utviklinger av grottene fra vulkansk aktivitet fra millioner av år siden og frem til grottene ble bebodd for 25000år siden,

Inne i grottene er det 458 trinn totalt på det offisielle besøiksrutene. Siden ruten er delvis sirkulær, går det totale antallet transiterte trinn opp i 458 fordi enkelte partier gås 2 ganger. Av disse er 159 trinn oppover og 299 trinn nedover, Trappene fordeler seg over de ulike nivåene i grotten og er utstyrt med gode rekkverk og hándtak. Grotten egnet seg ikke for rullestoler eller barnevogner.

Cueva de Nerja står ikke per i dag på den offisielle UNESCO-verdensarvlisten, men den er oppført på UNESCO tentative liste. Den er og fredet som et Spansk kulturminne – Bien de Interés Cultural (BIC). Det pågår også et initiativ i Málaga-provinsen for å få flere av regionens huler med hulemalerier fra steinalderen felles nominert til UNESCO.

Det finnes derimot en spansk grotte som allerede står på UNESCO listen, det er Altamira-grotten i Nord-Spania - som er særlig kjent for sine ikoniske steinaldermalerier. Nerja-grottene er mer berømte for sine enorme underjordiske haller, geologi og verdens største naturlige dryppsteinssøyle.

Malaga, Andalucia, Spain

Den marmorkledde paradegaten - Calle Larios 

ofte kalt Calle Marqués de Larios etter en av byens store sønner

Málaga er faktisk en av verdens eldste kontinuerlig bebodde byer, grunnlagt rundt 770 f.vt. av fønikerne under navnet Malaka. Byens plassering ved Middelhavet har gjort den til et strategisk knutepunkt for handelsruter og skiftende sivilisasjoner gjennom 2800 år. Fønikerne etablerte handelskolonien Malaka ved foten av Gibralfaro-høyden. Der startet de en omfattende produksjon av saltfisk og etablerte et av de tidligste myntstøperiene i regionen.

Det romerske teateret i forgrunnen og Gibralfaro-slottet (Castillo de Gibralfaro) i 

bakgrunnen. Den store, mauriske festningen som ligger nedenfor Gibralfaro heter Alcazaba

Etter den andre punerkrig mellom (205 f.vt.– 411 e.vt.) kom byen under romersk kontroll. Romerne bygde ut havnen og det romerske teateret (Teatro Romano) og byen ble kjent i Romerriket for produksjonen av garn (som ikke er til strikking, men er en fermentert fiskesaus). Byen hadde da skiftet navn til Malagah.

Maurerne innlemmet byen i Al-Andalus i perioden 711 – 1487. Málaga vokste til en av de viktigste havnene i Emiratet og ble senere til Kongedømmet Granada. Palassfestningen Alcazaba og borgkomplekset Gibralfaro ble oppført for å beskytte den blomstrende silke- og fikenhandelen.

De trenge skyggefulle gatene i gamlebyen

Kongeparet Ferdinand og Isabella erobret byen etter en hard beleiring i august 1487. Málaga ble innlemmet i Castilla, og byens islamske arkitektur ble gradvis omformet. Byggingen av Málaga-katedralen som egentlig heter Santa Iglesia Catedrática Basílica de la Encarnación (og betyr Inkarnasjonskatedralen) startet i 1528 oppå den tidligere hovedmoskeen.

 

Katedralen som kalles «La Manquita»

som betyr «den enarmede damen» 

fordi det bare var penger  til bygging av 1 klokketårn.

På 1800 tallet ble Málaga et av Spanias første og mest betydningsfulle industrisentre, drevet frem av investeringer i jernstøperier, tekstil og vinproduksjon (spesielt den søte Málaga vinen)

Fyrtårnet  «La Farola» fra 1817

Med utbyggingen av Costa del Sol fra 1950-tallet og utover etablerte Málaga seg som et internasjonal turiststed. Siden åpningen av Picasso-museet i 2003 har byen blitt et moderne kultursentrum. Pablo Picasso var født i Malaga og han bodde her til han var 10 år. Da flyttet han og familie til La Coruña, helt nordvest i Spania i regionen Galicia. Han kom aldri tilbake til Malaga og det var hans barnebarn som tok initiativet til byens Picasso museum.

Nerja, Andalucia, Spain

Det lille fiskerhuset i klippene på Playa Calahonde ved Nerja

Nerja er en populær kystby på den spanske Solkysten. Den ligger i Axarquía-regionen i provinsen Málaga, omtrent 50 kilometer øst for Málaga by.

I motsetning til mange av de mer utbygde og pregede turistbyene vest for Málaga (som Torremolinos og Fuengirola), har Nerja i stor grad klart å bevare sitt opprinnelige særpreg som en tradisjonell andalusisk fiskerlandsby. Byen består av lave, hvitkalkede hus, trange gater og en kyststrekning med ganske dramatiske klipper mot Middelhavet.

Balcón de Europa

Balcón de Europa (Europas balkong) er byens absolutte midtpunkt og et yndet samlingssted. Det er en stor, halvsirkelformet utsiktsplattform bygget på fundamentet av et gammelt festningsverk fra 1400-tallet. Herfra er det en imponerende panoramautsikt over Middelhavet og klippekysten. Navnet sies å stamme fra kong Alfonso XII, som besøkte byen etter et jordskjelv i 1884 og utbrøt at man følte seg som om man sto på Europas balkong.

Dette enorme underjordiske grottesystemet Cuevas de Nerja (kjent som Nerja-grottene) ligger like utenfor byen, ved landsbyen Maro, og ble gjenoppdaget av en gruppe lokale ungdommer som i 1959 var ute for å fange flaggermus. Grottene strekker seg over nesten fem kilometer og har verdens største kjente stalagnitt (dryppstein). Grottene har også forhistoriske hulemalerier, og en del av de enorme underjordiske salene brukes jevnlig til konserter og danseforestillinger på grunn av den unike akustikken.

Cuevas de Nerja

Disse grottene ble dannet for rundt fem millioner år siden gjennom kjemisk oppløsning av kalkstein. De er særlig kjente for sine dryppsteinsformasjoner (stalaktitter og stalagmitter). I grottopprommet står verdens største naturlige søyle (en sammensmeltet stalaktitt og stalagmitt). Den er hele 32 meter høy og måler 13 x 7 meter ved foten (se mer her: https://knutjohansen.blogspot.com/2026/10/cuevas-de-nerja-andalucia-spain.html).

Acueducto del Águila (Ørneakvedukten)

Acueducto del Águila (Ørneakvedukten) er en imponerende akvedukt i fire etasjer bygget på 1800-tallet for å transportere vann til en sukkerfabrikk i nærheten. Den ligger like utenfor sentrum og er et spesielt  skue mot det tørre landskapet.

Byens kirke skulle egentlig bli en moské, men så ble kristendommen innført og dette gjorde at planene måte endres. Minareten (som var påbegynt) måtte bygges om til klokketårnet som står der i dag. Klokken ringer «på spansk» - 1 slag kvart over, 2 slag halv, 3 slag kvart på, 4 slag hel time + antall klokkeslettet på dagen. Helt ok klokken 1 (5 slag) , men litt mye lyd kl. 12 (16 slag). Dette er en ordning som ble innført allerede før folk fikk egne klokker. 

Nerja har over et titalls strender og et landskap som består av små bukter (calas) mellom klippene. De to største strendene er

• Playa Burriana er en langstrakt sandstrand med et yrende folkeliv, vannsportaktiviteter og en promenade full av restauranter og strandbarer (chiringuitos), kjent for sine store panner med paella tilberedt over åpen ild.
• Playa Carabeillo og Playa Carabeo er noe mindre med mer skjermede viker som ligger tettere på sentrum, tilgjengelige via trapper ned fra klippene.

Rett øst for Nerja starter et vernet naturområde som. heter Los Acantilados de Maro-Cerro Gordo (Maro klippene) og er er svært populært for kajakkpadling, snorkling og dykking på grunn av det klare vannet og de skjulte grottene og fossefallene som renner rett ut i sjøen.

Sentrum av Nerja er i stor grad bilfritt, noe som gjør det ideelt å spasere i de smale, brosteinsbelagte gatene rundt Balcón de Europa. Byen har mange tradisjonelle tapasbarer, internasjonale restauranterm og små nisjebutikker. Nord for byen ligger fjellkjeden Sierra de Almijara. Den skjermer Nerja og gir området et mildt mikroklima året rundt. Det gjør byen til et populært reisemål både sommer og vinter

Peñón de San Cristóbal, Almuñécar, Andalucía, Spania

Peñón de San Cristóbal

Peñón de San Cristóbal er en karakteristisk formasjon av tre store klipper som står ute i Middelhavet midt på stranden i Almuñécar. Klippene fungerer som et naturlig skille mellom de populære strendene Playa de San Cristóbal og Playa de la Caletilla

Den største klippen heter Peñón del Santo. Den er tilrettelagt med trapper, gangveier og et utsiktspunkt på toppen. Peñón del Medio er den midterste klippen og Peñón de Afuera er den ytterste klippen som ligger litt lenger ute i sjøen. 

Skulpturen forestiller Abd ar-Rahman I (Abderramán I), 
som grunnla Córdoba og senere ble den første emiren i Córdoba

På toppen av Peñón del Santo står et stort jernkors (La Cruz del Santo). Dette ble reist i 1900 til minne om at de katolske monarkene Dronning Isabella og Kong Ferdinand gjenerobret byen fra maurerne i 1489.  Nede under klippen står et monumentet «Momento a Abderrramiáman I». Som skal minne om Abd ar-Rahman som gikk i land i Almuñécar og etter hvert okkuperte Spania. I september 755 gikk han i land i Almuñécar. Han fremstod som en samlende figur for umayyad-lojalister og misfornøyde berbere. I mai 756 ledet han hæren sin til utkanten av Córdoba. Før det avgjørende slaget ved Musarah manglet mennene hans et verdig flagg. Abd ar-Rahman bandt da en grønn turban rundt et spyd – dette ble det provisoriske symbolet på hans triumf (og senere fargene i det Andalusiske flagget). Han vant slaget, avsatte den mektige guvernøren Yusuf al-Fihri, og erklærte seg som uavhengig emir.

En trapp fører opp til toppen av Peñón del Santo, hvor man får fantastisk panoramatilgang til kystlinjen, Middelhavet, byen og festningen Castillo de San Miguel. Formasjonen ble i 1931 erklært som et beskyttet natur- og kulturminne (Monument Natural de Andalucía).

Nedenfor Borgen ligger området som nå er omgjort til en park. Her lå engang den omtalte fikefabrikken og det var her akvadukten fra fjellene bak byen endte opp. Vannet gikk delvis til fiskefabrikken og delvis til de romerske badene som lå i dette området. For øvrig er disse 3 klippene et av de mest kjente og fotograferte landemerkene i Almuñécar.

 

Almuñécar, Andalucia, Spania

Det var fønikerne som først grunnla byen for nesten 3000 år siden. De kalte kolonien for Sex (innbyggerne kalles fortsatt i dag byen Sexitano), De etablerte en stor fabrikk for salting av fisk og produksjon av den berømte romerske sausen garum. 

 Om det historiske Almunecar

---

Castillo de San Miguel er et maurisk slott som ligger på en høyde mitt i byen. Opprinnelig var det bygget som et romersk fort, ble det utvidet av maurerne og senere ombygget av de katolske monarkene. Slottet har et lite historisk museum og byr på en flott panoramautsikt over middelalderbyen og kysten (se egen beskrivelse)

Restene etter det romerske badet

Cueva de la Siete Palacios (Det arkeologiske museet) er en imponerende romersk bygg fra det 1. århundre f.vt. som opprinnelig var et romersk tempel. Byens arkeologiske museum har mange funn fra den  fønikiske perioden og en stor samling av romersk keramikkgods, med bl.a. en 3 500 år gammel imponerende egyptisk krukke fra faraoenes tid.

Acueducto Romano de Almuñécar

Restende etter det romerske akveduktsystemet (Acueducto Romano de Almuñécar) ligger midt i sentrum. Dette 7 km. lange akveduktsystemet fra 1. århundre e.vt. transporterte vann fra elvene Rio Seco og Rio Verde ned til både byens innbyggere og til salteriet. Flere seksjoner er godt bevart og tilgjengelige til fots, blant annet ved Torrecuevas og buene nær sentrum. 

Rhestene etter den romerske fiskesaltingsfabrikken i Parque Botánico El Majuelo

Den romerske fiskesaltingsfabrikken i Parque Botánico El Majuelo ligger på det som engang var en øy like utenfor stranden og i dag ligger i byens botaniske hage.

Om matkultur

---

Almuñécar har sin helt egne matkultur sammenlignet med resten av Andalucía. Takket være det milde mikroklimaet blandes tradisjonelle andalusiske sjømat med eksotiske, tropiske frukter.

Almuñécar er kjent som Europas «hovedstad» for tropisk fruktdyrking. Byens store stolthet er frukten Chirimoya (Sukkereple). Den har et grønn skjellete skall og et hvitt, kremet fruktkjøtt med en smak som minner om en blanding av banan, ananas og jordbær. Almuñécar har til og med sin egen beskyttede opprinnelsesbetegnelse (D.O.P.) for denne frukten. Mango og Avokado dyrkes i store mengder i åssidene rundt byen og serveres dagsferske på de lokale restaurantene – ofte i salater eller sammen med sjømat. Níspero (Japansk Amispel) er en liten, gul/oransje frukt med en syrlig-søt smak som høstes om våren.

Som kystby står fersk fisk og sjømat i sentrum, ofte tilberedt på enkelt og tradisjonelt vis. Espetos de Sardinas er ferske sardiner tredd på pinner av bambus og grillet over åpen ild i gamle tre-båter fylt med sand. Disse finnes langs hele stranden. Dette er den ultimate strandbar-opplevelsen (chiringuito). Fritura Malagueña / Pescaito Fritto er en tallerken med assortert småfisk, akkar og blekksprut som er vendt i mjøl og sprøstekt i olivenolje. Serveres rykende varm med sitron. 

Cazuela de Pescado er en smaksrik, tradisjonell fiskegryte med lokal fisk, skalldyr, mandler og hvitløk. Ensalada Tropical er en frirende salat som kombinerer ferske reker eller røkt fisk med biter av lokal mango, avokado og chirimoya. 

Som dessert kan du prøve Cazuela Mohína (eller Cazuela de San Juan) som er en tradisjonell kake av maurisk opprinnelse. Den lages av mandler, sukker, olivenolje, matalahúva (anisfrø) og kanel, og bakes gjerne i leirskåler. Den spises spesielt rundt St. Hans (San Juan) -  Tarta de Chirimoya som er en dessertkake eller mousse laget på den lokale chirimoya-frukten.

Akkurat som i resten av Granada-provinsen gjelder den gamle tradisjonen med gratis tapas. Når du bestiller et glass øl, vin eller mineralvann på en bar, får du automatisk en liten matrett med på kjøpet – alt fra en liten tallerken med fritert fisk til skinke eller spansk omelett

Om VIN kultur

---

Almuñécar  ligger midt på Costa Tropical i Granada-provinsen, et område med en lang og spennende vintradisjon. Selv om selve kystlinjen domineres av frukthager med tropiske frukter (som mango og chirimoya), finner du flere anerkjente og karaktersterke vingårder (bodegas) i dalene og fjellområdene rett utenfor byenvåren. Noen av de mest interessante vingårdene i kjøreavstand fra Almuñécar er disse:

Bodega Calvente (Jete) ligger i Valle Tropical, ca 9 km nord for byen. Dette er den nærmeste og mest lokale vingården. Horacio Calvente lager noen av de mest berømte  vinene i Andalucia. Druene dyrkes på bratte terrasser opp mot Sierra de Almijara, blant annet fra svært gamle Moscatel de Alejandría-vinstokker. Vingården er kjent for sin tørre hvitvin Calvente Guindalera (Moscatel), samt noen elegante rød- og roséviner. Her tilbyr de omvisninger og vinsmakinger etter avtale (se egen beskrivelse)

Bodegas Señorío de Nevada (Villamena / Valle de Lecrín) ligger ca. en 35-40 min. kjøretur nordover på A-44, veien mot Granada. De har et moderne og eksklusivt vinanlegg som kombinerer vingård, hotell og restaurant i flotte  omgivelser ved foten av Sierra Nevada. Vinene herfra er fyldige rød- og hvitviner basert på druer som Syrah, Cabernet Sauvignon, Tempranillo og Petit Verdot. Vingårdene er åpen for publikum med regelmessige guidede turer i kjeller og vinmarker, etterfulgt av vinsmaking, ofte kombinert med en lunsj.

Bodega Barranco Oscuro (Cádiar / Alpujarra) Ligger under 2 timer mot nordøst (i Alpujarra-fjellene). Denne vingården er en pioner innen naturvin i Spania. Vingården ligger over 1 300 meter over havet, noe som gjør dette til noen av de høyest beliggende vinmarkene i Europa. De arbeider helt organisk og uten tilsatte sulfitter. De lager naturvinet på lokale og internasjonale druesorter, som Vigiriega (en gammel, lokal drue), Tempranillo og Garnacha. For å besøke denne gården må man ha en avtale på forhånd da dette er et mindre, familieeid prosjekt.

Bodegas Bentomiz (Sayalonga / Axarquía) ligger 45 minutter vestover mot Málaga, i det  kuperte Axarquía-området. Dette er en stilig og moderne boutique-vingård som produserer den kjente serien Ariyanas. De er spesielt kjent for sine tørre og søte hvitviner på Moscatel, samt elegante rødviner på Romé og Petit Verdot. Her tilbyr de De  guidede omvisninger kombinert med smakemenyer der mat og vin er nøye avstemt.

Tips for besøk på vingårder
De fleste mindre bodegas i Andalucía krever forhåndsbestilling for omvisning og smaking. Det er og enklest å utforske vingårdene med leiebil, da mange av dem ligger skjult til i fjellsidene eller i små landsbyer. For å smake lokalt produsert vin inne i Almuñécar har byen lokale spesialforretninger og vinbarer (som La Bodega del Jamón) med et godt utvalg av regionale flasker fra Granada og Alpujarra