Rye, East Sussex, England

The originale vertshuset  «Old Borough» nede ved havnen

Rye i East Sussex er en av Englands best bevarte middelalderbyer. Byens historie er en dramatiske fortelling om havet, angrep fra Frankrike, smugling og et blomstrende kulturliv. Her brukes ikke husnummer for alle husene har et navn.

Adressen er “The first house”

Før den normanniske erobringen var Rye en liten fiskerlandsby. På begynnelsen av 1000-tallet ga den engelske kongen Ethelred den rådløse (Æthelred the Unready) området til benediktinerklosteret Fécamp i Normandie. Byen forble under fransk/normannisk kontroll frem til 1247, da kong Henrik III tok Rye tilbake under den engelske krone og begynte oppbyggingen av byens forsvarsverk.

Adressen er «The house with two front doors»

Mellom det 12. og 14. århundre lå Rye nesten helt omringet av hav og var en av de viktigste havnebyene i Sør-England. Rye ble innlemmet i sammenslutningen The Cinque Ports (fem strategiske havnebyer på sørkysten). I bytte mot skattefritak og handelsprivilegier måtte Rye stille med skip og sjøfolk til kongens flåte for å forsvare England mot invasjoner.

The Mermaid Street

På grunn av sin plassering var Rye et konstant mål under Hundreårskrigen. I 1377 ble byen nesten brent ned til grunnen av franskmennene, som også stjal kirkeklokkene fra St Mary's Church. Innbyggerne i Rye organiserte et hevnangrep året etter, seilte til Normandie og hentet klokkene sine 

Mange av byens historiske landemerker stammer fra denne urolige perioden, slik som Ypres Tower (bygget i 1249 som en del av forsvarsmuren) og den gotiske byporten Landgate (bygget i 1329).

Festning, byport, smuglerrede og fengsel i over,400 år

På 1500- og 1600-tallet endret geografien seg drastisk. Stormer og naturkrefter førte til at havet trakk seg tilbake og elveløpene fyltes med mudder. Rye gikk fra å være en travel, dyp sjøhavn til å ligge over to kilometer inne i landet.

Da den lovlige skipsfarten forsvant, overtok ulovlig handel. Rye ble på 1700-tallet et av Englands mest beryktede smuglerreir. Beryktede bander som Hawkhurst Gang brukte historiske vertshus som The Mermaid Inn som sine møtesteder. Et eldorado av hemmelige passasjer, kjellere og tunneler under byen ble brukt til å gjemme sprit, tobakk og luksusvarer.

     

….ble liggende igjen etter at vannet i kanalen forsvant

Sent på 1800-tall og utover på 1900-tallet fant forfattere og kunstnere veien til Rye, tiltrukket av de brosteinsbelagte gatene, de historiske bindingsverkshusene og det særegne lyset. Den amerikansk-britisk forfatteren Henry James bodde i det kjente Lamb House i Rye fra 1898 til sin død. Senere bodde forfatteren E.F. Benson der, og brukte Rye som inspirasjon til den fiktive byen "Tilling" i sine Mapp and Lucia-bøker. Også forfattere som H.G. Wells og Rudyard Kipling var hyppige gjester i byen.

Bilfritt miljø i gamlebyen

I dag er Rye en av Englands mest populære og fotogene historiske smutthull. Byen er spesielt kjent for Mermaid Street (ofte kåret til en av Storbritannias vakreste gater), sine koselige antikvitetsbutikker, originale puber og den godt bevarte middelalderarkitekturen. Her ville det vært helt naturlig om man traff på kaptein Jack Sparrow på «The Old Borough» eller på en av de andre gamle pubene langs havnen

Arundel, West Sussex, England

Arundel Castle

Arundel er en historisk by i grevskapet West Sussex i Sør-England. Byen ligger ved elven Arun, rett ved kanten av nasjonalparken South Downs. Arundel Castle er et av Englands mest kjente og et av de best bevarte middelalderslott, opprinnelig bygget på 1000-tallet av normannerne. Slottet har i århundrer vært det historiske setet for hertugen av Norfolk (Duke of Norfolk). Slottet ble påbegynt av Roger de Montgomery (Jarl av Arundel) i 1067, kort tid etter normannernes erobring av England under Vilhelm Erobreren. I over 850 år har slottet fungert som familiehjem og hovedsete for jarlenes av Arundel og senere hertugene av Norfolk (Howard-familien). 

"The Keep" - Den eldste delen av Arundel Castle

Slottet ble påført store skader under den engelske borgerkrigen på 1600-tallet, men ble i løpet av 1700- og 1800-tallet storslått restaurert og ombygd i nygotisk stil

Den eldste delen av slottet - The Keep - er bygget på en kunstig høyde med panorama utsikt over elven Arun, byen Arundel og South Downs-landskapet. Interiøret er og spesielt. Et viktoriansk bibliotek i utskåret mahogni. Barons' Hall er en storslått festsal fylt med rustninger, våpen og historiske silketapeter. Maleri av mestere som Anthony van Dyck, Thomas Gainsborough og Joshua Reynolds. Rundt slottet er det en frodig hage utskårne eikepaviljonger, fontener og mengder av blomster. Kjøkkenhagen og drivhusene ble brukt til å dyrke  historiske varianter av frukt og grønnsaker. 

Arundel Castle

Gjennom sommerhalvåret arrangeres det jevnlig historiske festivaler, ridderturneringer (jousting), middelaldermarkeder og teaterforestillinger på slottsområdet. Arundel har og en ruvende katolsk katedral i nygotisk stil fra sent på 1800-tallet, som ligger på byens høyeste punkt. Byen er preget av trange brosteinsgater, georgianske og viktorianske bygninger, antikvitetsbutikker, uavhengige gallerier, koselige té-salonger og flere puber. Elven Arun og den nærliggende innsjøen Swanbourne Lake byr på fine turstier. Like utenfor byen ligger også WWT Arundel Wetland Centre, et naturreservat med et rikholdige fugleliv.

Arundel Castle

Arundel ligger omtrent 90 minutter med tog sør for London (direkte fra London Victoria eller London Bridge) og ca. 45 minutter fra Gatwick lufthavn. Det gjør byen til et populært reisemål for dagsturer eller helgeturer fra den britiske hovedstaden.

Historien om Arundel Castle startet "motte-and-bailey-festning" (en festning bygget på en kunstig jordhaug) for å beskytte kysten og elven Arun mot invaderende styrker. Det opprinnelige trefortet ble utvidet på 1100-tallet med et ruvende steintårn (The Keep) av William d'Albini, ektemannen til dronning Adeliza (enken etter kong Henrik I). Eierskapet til slottet har gått i en nesten uavbrutt arverekkefølge siden 1138, overført gjennom ekteskap og kvinnelige arvinger. På 1200-tallet gikk slottet over til FitzAlan-familien, som sto for betydelige utvidelser av borggården og de defensive murene. 

I 1555 giftet Mary FitzAlan (datter av den 12. jarlen) seg med Thomas Howard, den 4. hertugen av Norfolk. Siden dengang har slottet tilhørt Howard-familien. Slekten sto ofte i sentrum for maktkampene under Tudorene. Den 4. hertugen ble halshugget av dronning Elizabeth I for sin deltakelse i Ridolfi-sammensvergelsen (et forsøk på å plassere Maria Stuart på tronen). Hans sønn, Philip Howard, døde som katolsk fange i Tower of London og ble senere erklært helgen (St. Philip Howard).

Mahogny biblioteket i Arundel Castle

Før dronning Victoria og prins Albert kom på tre dagers besøk i 1846, ble slottets indre rom oppgradert i en overstrømmende, luksuriøs stil for å ta imot det kongelige følge. Henry, den 15. hertugen av Norfolk, gjennomførte en fullstendig ombygging i victoriansk stil. Han installerte også moderne teknologier for sin tid - elektrisitet, heiser, sentralvarme og brannslukkersystemer. Dette ga slottet det utseendet det har i dag. 

I dag fungerer slottet som det offisielle setet for hertugen av Norfolk (som også innehar embetet som Earl Marshal, ansvarlig for britiske statsseremonier som kroninger og statsbegravelser).  Det er både et privat hjem og et historisk museum som er åpent for publikum. Slottet huser en av Storbritanniens viktigste private kunstsamlinger, inkludert sjeldne malerier av Van Dyck, Gainsborough og Reinolds samt historiske skatter som gullrosenkransen Maria Stuart bar da hun ble henrettet.

— oOo —

Fotnote om kunstnerne van Dyck, Gainsborough og Reinolds

Anthony van Dyck, Thomas Gainsborough og Joshua Reinolds var tre av de mest innflytelsesrike portrettmalerne i britisk kunsthistorie, selv om de levde i hver sin tidsperiode. De er alle spesielt kjent for sine elegante og staselige portretter av den britiske overklassen og av kongefamilien.

Anthony van Dyck (1599–1641) var en Flamsk barokkmaler (født i Antwerpen) som var en stjerne elev og assistent hos Peter Paul Rubens. Han flyttet til England i 1632 etter invitasjon fra kong Karl I, hvor han ble utnevnt til sjefshoffmaler og slått til ridder. Han revolusjonerte britisk portrettkunst ved å introdusere en mye mer dynamisk, elegant og smigrende stil enn det som var vanlig i England på den tiden. Han er særlig kjent for måten han stilte opp adelen på - slankere figurer, skinnende silkestoffer og en uanstrengt aristokratisk holdning. Hans malestil la grunnlaget for hele den britiske portrett tradisjonen i over 150 år.

Thomas Gainsborough (1727–1788) var med å stifte Royal Academy of Arts.  Han var en av 1700-tallets absolutt største britiske malere, og en direkte rival til Sir Joshua Reynolds. Han ble favoritt maleren til kong Georg III og dronning Charlotte. Gainsborough var dypt inspirert av nettopp van Dyck og han kopierte også ofte hans verker "for å lære". Gainsborough kombinerte portrettkunst med landskapsmaleri. Modellene hans ble ofte plassert i romantiske, luftige og naturlige engelske landskap. Male stilen hans var kjennetegnet av raske, lette og nesten flytende penselstrøk. Selv om han tjente mest på portretter, var hans sanne lidenskap egentlig landskapsmaleri.

Joshua Reinolds (1723-1797) var en sterk forkjemper for den såkalte "Grand Style" - altså portretter  med storslåtte elementer, omgivelser, bygninger og klesstiler. Han var og en av grunnleggerne av Royal Academy of Arts og han ble i 1769 valgt til instituttets første presidenten. Han holdt en rekke innflytelsesrike forelesninger om kunst som satte standarden for kunst teori på hans tid. På grunn av sin store anerkjennelse ble han adlet av kong Georg III i 1769, slik at han kunne kalle seg Sir Joshua Reynolds. Han drev og en svært travel og lønnsom praksis i London, og det anslås at han og hans assistenter produserte opp mot 3000 portretter i løpet av hans levetid.

I dag er denne erværdige yrkesgruppen med hoffmalere erstattet av en gruppe hofffotografer, men mer moderne verktøy hjelper tydeligvis ikke på den tradisjonelle komposisjonen eller hvordan man stort sett fremstiller personene med det samme aristokratiske og føydale oppsettet i sine bilder.

Beachy Head Lighthouse, East Sussex, England

Det nye Beachy Head Lighthouse

Beachy Head Lighthouse har en ingeniørhistorie preget av tåkeutfordringer, komplekst fjellarbeid og overgangen fra manuell drift til moderne solcelleteknologi. Fyret ligger innenfor South Downs National Park og «The Serven Sisters»

i det nåværende fyret ble bygget ute i sjøen, ble skip guidet av Belle Tout Lighthouse, som sto ferdig i 1834 oppe på selve klippetoppen. Plasseringen der bød imidlertid på store problemer. Klippene ble ofte dekket av lavtliggende havtåke, noe som førte til at lyset ofte ble fullstendig skjult for skipene på havet. Etter mange skipshavari bestemte de maritime myndighetene - Trinity House - at et nytt fyr måtte bygges nede i havet, under klippene og under tåkebankene.

Det gamle Belle Tout Lighthouse

Konstruksjonen ble ledet av sjefingeniør Sir Thomas Matthews og byggingen tok to år. Det var en formidabel ingeniørbragd. For å frakte arbeidere, verktøy og tunge steinblokker, ble det montert en midlertidig taubane/gondol direkte fra den over 150 meter høye klippetoppen og ned til havoverflaten. Det 43 meter høye tårnet ble reist ved hjelp av 3 660 tonn med granitt hentet fra Cornwall. Steinene ble hugget ut i spesielle mønstre slik at de låste seg inn i hverandre for å tåle de enorme kreftene fra bølgene. Fyret ble tent for første gang 2. oktober 1902, og den gamle stasjonen på toppen av klippeneble umiddelbart lagt ned.  

Se bilder fra byggingen i linkene under.

Da fyret var nytt, sto det i sin naturlige, grå granittfarge. Senere ble det malt med en sort stripe, før det til slutt fikk de karakteristiske røde og hvite stripene for å være lettere synlig for skip på dagtid. Fyret ble drevet av fastboende fyrvoktere frem til juni 1983, da tårnet ble fullstendig automatisert og avbemannet. I 2011 ble hele lysanlegget lagt om til solcelledrift. Det ikoniske tårnet overvåkes i dag digitalt fra Trinity House sitt kontrollsenter i Essex. 

-- oOo --
Her er noen linker for spesielt interesserte

https://www.beachyheadlighthouse.co.uk/history/.

https://www.thekeep.info

https://www.trinityhouse.co.uk

https://en.wikipedia.org

https://www.bbc.com

https://worldwidelighthouses.com

https://www.beachyheadlighthouse.co.uk

“The Seven Sisters”, East Sussex, England

“The Seven Sisters”

Kystformasjonene The Seven Sisters like øst for Eastbourne ble skapt  av mikroorganismer og istid for 65–100 millioner år siden. Området med klippene var da dekket av et varmt, tropisk hav. Skjellene fra milliarder av mikroskopiske alger sank til bunns og dannet et tykt lag av kritt. De bølgende toppene ble formet av smeltevann fra elver under den siste istiden. Havet spiser fortsatt av klippene og kysten eroderer med rundt 60 cm i året. Det er nettopp denne konstante erosjonen som gjør at klippene holder seg blendende hvite, i motsetning til brede klippeområder der mose og vegetasjon har grodd til.

Navnet The Seven Sisters refererer til de syv markerte toppene som kan telles fra sjøen:

1. Haven Brow
2. Short Brow
3. Rough Brow
4. Brass Point
5. Flagstaff Point
6. Baily’s Hill
7. Went Hill Brow

Det er egentlig åtte topper der i dag,- Flat Hill - telles ofte med, men navnet The Seven Sisters har hengt ved siden de første kartografene og sjøfolkene begynte å bruke det som seilingsmerke.

Det finnes flere lokale sagn om navnet på området. Den mest sannsynlige forklaringen er at sjøfolk syntes de syv hvite toppene så ut som syv søstre i hvite kjoler som sto på rekke ved havet. Et gammelt sussex-sagn forteller om en rik lokal bonde som hadde syv vakre døtre. Da de tragisk druknet i havet under en storm, forvandlet sjelene deres seg til de syv hvite klippene for å passe på kysten til evig tid.

Det har bodd folk her i tusenvis av år. Like ved Cuckmere Haven finnes det gamle gravhauger (tumuli) helt fra yngre steinalder og bronsealderen. På 1700- og 1800-tallet var buktene ved Seven Sisters (spesielt Cuckmere Haven) beryktet for smugling av te, tobakk og brennevin. Klippenes huler og skjulte bukter gjorde det lett å gjemme varer for tollerne. Under 2. verdenskrig ble området sterkt militærisert. På grunn av den strategiske plasseringen mot Frankrike ble det bygget bunkere og skyttergraver her for å stoppe en eventuell tysk invasjon.

I dag er hele området en del av South Downs National Park og et beskyttet naturreservat. Seven Sisters blir ofte brukt i film og TV fordi de er mer dramatisk uberørte enn de nærliggende klippene i Dover (som har mer bebyggelse og havnestruktur). Du har kanskje sett dem i filmer som Harry Potter og Ildbegeret eller Robin Hood, Prince of Thievs.

 — oOo —

Fotnote

Andre steder der det er 7 søstre

De første av se syv søstrene ligger i Geirangerfjorden i Norge . Dette er 7 imponerende og parallelle fossefall  som  ligger innenfor området Vestnorsk fjordlandskap - disse står på UNESCOs verdensarvliste.  

De andre av de syv søstrene ligger òg i Norge, på øya Alsten i Alstahaug kommune på Helgelandskysten i Nordland. Denne fjellrekken strekker seg langs kysten like ved byen Sandnessjøen, og er et landemerke for både Hurtigruten og reisende langs Kystriksveien.  4 av toppene er over 1000 meter og de 3 andre er like under. Disse er derimot ikke laget av kritt men ab granitt.

De tredje av de syv søstrene heter Jurassic Coast og ligger i Dorset og East Devon i England. Dette er kalkklipper som står på  UNESCOs verdensarvliste, men The Seven Sisters i East Sussex, syd i England, står ikke på noen UNESCO liste 

De fjerde av de syv søstrene skulle visstnok befinne seg i Lysefjorden i Rogaland. Sagnet sier et når disse syv søstrene giftet seg med syv brødre fra samme fjorden så skulle hele den kjente fjellformasjonen Prekestolen falle ned, men dette sagnet skremmer tydeligvis ikke vekk de mellom 300.000 og 400.000 menneskene som tar turen opp hvert år. - men det har selvfølgelig lite med geografi å gjøre….og det finnes helt sikkert flere sagn om «søstre»!

Eastbourne, East Sussex, England

Strand paviljongen

Eastbourne er en elegant og populær kystby i grevskapet East Sussex på sørkysten av England. Byen er spesielt kjent for sitt milde klima, sine kritt-klipper og sitt preg av klassisk viktoriansk sjarm. Området markedsfører seg ofte som «The Sunshine Coast» fordi det statistisk sett har noen av de høyeste antall soltimene i hele Storbritannia. I motsetning til nabobyen Brighton som ligger litt lenger vest ble Eastbourne planlagt på 1800 tallet av hertugen av Devonshire, med et strengt fokus på eleganse. 

Strandpromenaden mot klippene i vest

Strandpromenaden er nesten fem kilometer lang, flott pyntet med blomsterbed, og kantet med staselige viktorianske hoteller uten kommersielle butikker eller grelle neonskilt. Den ikoniske piren fra 1870 strekker seg ut i havet og huser kafeer, tradisjonelle britiske arkadespill og utsiktspunkter.

The Grand Hotel - og kjent som "The White Palace"  - er 150 år gammelt 

og det eneste femstjerners hotellet i Storbritannia som ligger rett ved sjøen.

Rett vest for byen begynner South Downs National Park, og her finner man en av Englands mest kjente naturattraksjoner Beachy Head som er Storbritannias høyeste krittklippe og som rager hele 162 meter over havet. Det dramatiske, hvite landskapet med det rød- og hvitstripete fyrtårnet (se egen beskrivelse) nedenfor er et yndet motiv for fotografer og turgåere. 

Like i nærheten ligger de bølgende krittklippene "Seven Sisters", som ofte er brukt i filminnspillinger, som blant annet i Harry Potter og James Bond.

Standen

Selv om Eastbourne tradisjonelt har hatt rykte på seg for å være en rolig by populært blant pensjonister, har den i dag et levende kulturliv og tiltrekker seg mange studenter og barnefamilier.

Towner Eastbourne er et anerkjent galleri for samtidskunst, som i 2023 var vertskap for den prestisjetunge Turner Prize-utdelingen. Bygningen er lett gjenkjennelig med sitt fargerike, geometriske eksteriør. 

Hvert år i juni arrangeres Eastbourne International, en stor tennis turnering på gress hvor verdenseliten i tennis samles i en slags "oppvarming" i forkant av Wimbledon turneringen.

Piren med strand paviljongen

Byens historiske scene på strandpromenaden fra 1935 er kjent for sine utendørskonserter, spesielt militærkorps og tribute-band, som avsluttes med fyrverkeri i sommermånedene.

Eastbourne ligger omtrent 30 kilometer øst for Brighton og rundt 90 kilometer sør for London. Det går direkte tog fra London Victoria stasjon som tar i underkant av halvannen time, noe som gjør byen til et perfekt utgangspunkt for både helgeturer og naturfokuserte ferier langs den engelske kanalkysten. Mer om Eastbourne (for 40 år siden) finner du her

(Besøkt 1986 - 2026)