Gozo (Għawdex), Malta

Klippene Dwejra som står på UNESCO Tentative List

Øyen Gozo (på maltesisk Għawdex) er Maltas frodige og mer tilbakelente søsterøy. Mens hovedøya Malta ofte var det politiske og kommersielle sentrum, har Gozo en historie preget av mystikk, isolasjon og dramatiske ridder slag.

Gozo huser noen av verdens eldste frittstående strukturer. Ġgantija-templene er eldre enn både pyramidene i Egypt, Newgrange i Irland  og Stonehenge i England. Navnet betyr «Gigantisk» fordi senere generasjoner trodde bare kjemper kunne ha løftet de enorme steinblokkene. Ġgantija et kompleks av to megalittiske templer som er bygget på øya Gozo. Disse er blant de eldste frittstående bygningene i verden. Inntil man oppdaget Göbekli Tepe i Tyrkia, ble Ġgantija ofte omtalt som verdens eldste religiøse struktur. Templene står på UNESCOs verdensarv liste og regnes som et av de viktigste arkeologiske funnene fra yngre steinalder. Dette tyder på at Gozo var et svært viktig religiøst sentrum i neolittisk tid. 

Ifølge gresk mytologi og Homers Odysseen, er Gozo den sagnomsuste øya Ogygia. Her skal nymfen Kalypso ha holdt Odyssevs fanget som sin "kjærlighetsslave" i sju år. I dag treffer man neppe nymfen Kalypso, man man kan ta en tur til Calypso’s Cave der det er utsiktover den røde sandstranden Ramla Bay. Øya ble liggende nesten folketom i flere år før Johanniterridderne oppfordret folk fra Malta til å flytte dit for å bosette den på nytt.

Den imponerende festningen som troner over hovedstaden Victoria (Rabat), har vært et tilfluktssted siden bronsealderen. Fram til 1637 var befolkningen på Gozo faktisk lovpålagt å tilbringe natten innenfor festningsmurene for sin egen sikkerhet mot overfall av pirater. I dag er Cittadella restaurert og står på UNESCOs tentative verdensarvliste.

Under Napoleonskrigene kastet gozitanerne ut de franske styrkene med hjelp fra britene. Mellom 28. oktober 1798 og 5. september 1800 fungerte Gozo som en uavhengig stat under ledelse av erkeprest Saverio Cassar. Den frie staten ble kalt La Nazione Gozitana før den til slutt ble en del av det britiske protektoratet sammen med resten av Malta.

Gozitanerne har alltid vært stolte og selvstendige. Selv i dag ser de på seg selv som litt annerledes enn folk på det de kaller "fastlandet" (altså øyen som heter Malta). Gozo er grønnere, mer preget av landbruk og har en bl.a. en lang tradisjon for håndverk som kniplinger (lace) og strikking.

Comino (Kemmuna), Malta

Det forlatte hotellet på Comino

Mellom Malta og øyen Gozo ligger det en liten (og nesten) ubebodd øy. Historian om den lille øyen Comino (på maltesisk: Kemmuna) består av isolasjon, pirater og militær strategi. Selv om den i dag er mest kjent for snorkling i krystallklart vann, har den vært brukt som skjulested for fredløse og som en karantenestasjon for syke.

Navnet Kemmuna kommer fra det semittiske ordet for karve (cumin), en plante som vokste vilt over hele øya i antikken. Det er og funnet spor etter romerske bosetninger og graver, noe som tyder på at øyen tidligere kan ha blitt brukt av bønder og fiskere.

I lange perioder under Middelalderen var øyen  ubebodd fordi den var så utsatt for angrep. Mellom 1200-tallet og 1600-tallet var Comino beryktet som et tilholdssted for pirater og korsfarere. De mange grottene og de skjulte vikenes langs kysten gjorde det enkelt for sjørøvere å ligge i bakhold. De angrep skip som seilte i den smale kanalen mellom Malta og Gozo. Det var rett og slett for farlig for vanlige folk å bo der permanent.

Grottene langs kysten av Comino

Da Malteserordenen (Johanniterridderne) tok kontroll over Malta i perioden mellom 1530 og 1789 endret Cominos rolle seg drastisk. Ridderne brukte øya som et eksklusivt jakt reservat for villsvin og harer. Straffen for å jakte ulovlig på Comino var ekstremt streng - man kunne bl.a. bli dømt til tre år som galeislave.

For å stoppe piratvirksomheten og hindre osmanske flåter i å bruke øyen som base, bygde ridderne St. Mary’s Tower i 1618. Tårnet er i dag Cominos mest kjente landemerke.

Gjennom historien har Comino fungert som et sted man sendte folk man ville ha bort fra fastlandet. Ridderne brukte øya som et "åpent fengsel" for medlemmer av ordenen som hadde begått mindre lovbrudd eller duellert ulovlig. Under et utbrudd av kolera på 1800-tallet og senere epidemier, ble Comino brukt som isolasjonsleir for syke soldater og lokalbefolkning for å hindre smitte til resten av arkipelet.

 

St. Mary`s Tower fra 1618

Etter at britene tok over Malta i 1800, fortsatte øyen å ha en militær funksjon, men befolkningstallet forble svært lavt. En kort periode på 1900-tallet ble det gjort forsøk på organisert landbruk, men mangelen på ferskvann gjorde det vanskelig. Rundt 1960 ble Comino Hotel bygget og øya ble forvandlet fra en isolert utpost til et av Maltas mest populære utfluktsmål, spesielt på grunn av Den blå lagune. Hotellet en nå nedlagt og fraflyttet, men øya er fortsatt et populært rekreasjonsområde. 

Comino er den minste av de bebodde øyene på Malta. I dag er det bare to fastboende. De er i slekt og har bodd der hele livet. Selv om tusenvis av turister besøker øya hver dag om sommeren, blir Comino nesten helt øde og stille så snart den siste fergen drar om ettermiddagen.

Valletta, Malta

Valetta, fra Google Earth

Valletta er ikke bare Maltas hovedstad; det er et levende monument over ridderlig ære, beleiringer og arkitektonisk stolthet. Byen ble bygget som en konsekvens av noen av historiens mest dramatiske kamper. I historien fra Malta kalles ofte Valletta "byen som ble bygget av herrer for herrer"

Før Valletta eksisterte, var halvøya den ligger på – Mount Sciberras – bare en naken klippe med et lite fort (Fort St. Elmo) helt ytterst mot havet. I 1565 angrep det osmanske riket Malta med en enorm flåte. Johannitterridderne (Maltaordenen) klarte mirakuløst å holde stand i byen Birgu på den andre siden av bukten - mot alle odds. Etter seieren innså stormesteren Jean Parisot de Valette at de trengte en uinntakelig festningsby for å beskytte øya mot fremtidige angrep. Han la ned grunnsteinen for byen i 1566, og den fikk naturligvis navnet Valletta etter han som var byens grunnlegger

Byporten i Valetta

Valletta ble planlagt etter et system med et moderne rutenett, noe som var revolusjonerende på den tiden. Dette ble gjort for å la den friske havbrisen kjøle ned gatene. Hver nasjonalitet innenfor Malteser ordenen (langues) bygde sine egne praktbygg i sentrum av byen, kjent som Auberges.

St. Johns Co-Cathedral

St. Johns Co-Cathedral ser ut som et beskjedent militært fort - på utsiden - men innvendig er den et av Europas mest ekstravagante eksempler på barokk kunst, komplett og dekorert med flere store malerier av Michelangelo Merisi da Caravaggios som kom som flyktning til Malta etter å ha drept en mann i duell i Roma. Han kom til Malta i håp om å bli tatt opp som ridder i Malteserordenen og dermed slippe straff for drapet. Han var en av de beste med pensel, men slet med et veldig temperament som gjorde at han stadig vekk kom opp i trøbbel.

St. Johns Co-Cathedral

St. Johns Co-Cathedral (på maltesisk: Kon-Katidral ta' San Ġwann) i Valletta er ikke bare en kirke; det er et overveldende monument over Malteserordenens makt og rikdom. Den regnes som et av de fremste eksemplene på barokk arkitektur i Europa. Katedralen ble bygget mellom 1572 og 1577 av arkitekten Gerolamo Cassar. Sett fra utsiden er fasaden enkel, streng og robust i maltesisk kalkstein. Dette speilet ridderordenens militære fokus rett etter den store beleiringen i 1565.

Innvendig endres inntrykket totalt. Hver eneste centimeter er dekorert. Malt av Mattia Preti, en italiensk kunstner som også var ridder av ordenen. Det viser scener fra døperen Johannes’ liv. Gulvet er kanskje det mest spesielle i hele katedralen. Det består av 400 gravsteiner i marmor mosaikk til minne om  riddere og offiserer. Disse er dekorert med intrikate våpenskjold, skjeletter og symboler i fargerik marmor. Det er åtte kapeller, ett for hver av ordenens "langues" (nasjonale avdelinger), som Frankrike, Italia, Tyskland og Aragon m.fl.

Caravaggio’s bilde av Døperen Johannes halshugging

I katedralens oratorium finner du to av verdens viktigste malerier av Caravaggio. Det ene er halshuggingen av Johannes døperen. Dette er Caravaggios største maleri og det eneste han noen gang signerte. Signaturen er skrevet der blodet i bildet renner ned fra Johannes. Maleriene du ser i St. Johns Co-Cathedral på Malta viser altså denne dramatiske scenen, tolket gjennom barokkens mørke og lys.

Ifølge historiske og bibelske kilder ble Johannes halshugget i festningen Machaerus. Dette var et palass og en festning bygget av Herodes den store, som lå på en høyde i det nåværende Jordan, øst for Dødehavet. Ifølge evangeliene (Matteus og Markus) ble Johannes fengslet av Herodes Antipas fordi han kritiserte kongens ekteskap med Herodias (hans brors kone).

Under en bursdagsfest for Herodes danset Herodias' datter (tradisjonelt kalt Salome) så vakkert at kongen lovte henne hva som helst. Etter råd fra sin mor ba hun om Johannes døperens hode på et fat - hvilket da ble utfallet.  

Selv om henrettelsen skjedde i Jordan, finnes det i dag flere steder som hevder å ha relikvier av kroppen hans. Det mest kjente er Umayyad-moskeen i Damaskus (i Syria), mens kirken San Silvestro in Capite i Roma hevder å oppbevare hodeskallen hans. 

 

«Great Siege Monument»

Great Siege Monument" i Valletta  ble oppført for å minnes den store beleiringen av Malta i 1565 (angitt med romertallet "MDLXV" på basen). Skulpturen er et verk av Antonio Sciortino og består av tre bronsefigurer som symboliserer tro, håp og styrke. 

Daphne Caruana Galizia (1964–2017) var Maltas mest kjente gravende journalist, blogger og korrupsjonsjeger. Hun ble drept i et målrettet attentat som rystet ikke bare Malta, men hele Europa. Daphne var mest kjent for sin blogg, Running Commentary, som i perioder hadde flere lesere enn alle Maltas aviser til sammen. Hun var en pioner innen gravende journalistikk og rettet søkelyset mot maktmisbruk hos både myndigheter og opposisjon.

Hun var sentral i å avsløre hvordan maltesiske politikere hadde koblinger til skallselskaper i skatteparadis. Hun avdekket omfattende korrupsjon knyttet til alt fra energikontrakter til salg av maltesiske pass. Den 16. oktober 2017 ble Daphne drept da en kraftig bilbombe gikk av i bilen hennes like utenfor hjemmet hennes i Bidnija. Hennes siste blogginnlegg ble publisert bare minutter før eksplosjonen, og inneholdt de nå berømte ordene: «There are crooks everywhere you look now. The situation is desperate»

Drapet utløste en enorm politisk krise på Malta og førte til massiv internasjonal fordømmelse. Etterforskningen avslørte tette bånd mellom kriminelle nettverk og de høyeste nivåene i den maltesiske regjeringen. Den fremtredende forretningsmannen Yorgen Fenech ble i 2019 pågrepet og siktet for å ha planlagt drapet. Han ble knyttet til selskaper som Daphne hadde undersøkt.

Presset fra demonstrasjoner og den internasjonale etterforskningen førte til at statsminister Joseph Muscat måtte gå av i januar 2020. Daphne Caruana Galizia har blitt et symbol på pressefrihet og kampen mot korrupsjon i EU. Europaparlamentet opprettet en egen journalistpris i hennes navn for å hylle fremragende journalistikk som forsvarer EUs prinsipper. En uavhengig gransking konkluderte i 2021 med at den maltesiske staten bar et ansvar for drapet fordi de hadde skapt en "kultur av straffefrihet" som gjorde attentatet mulig. 

Innbyggerne i Valetta la ut bilder av henne på dette monumentet, mens politiet fjernet dette hver natt. Neste morgen var det lagt ut nye bilder. Tilslutt ble dette akseptert å beholde bildene og monumentet er i dag like mye for å minnes Daphne Caruana Galizia som beleiringen i 1565.

«De skipbrudnes kirke», eller mer formelt St. Paul’s Shipwreck Church (San Pawl tal-Ħuġġieġa), er en av Vallettas eldste og mest betydningsfulle kirker. Den er viet til Apostelen Paulus, som led skipbrudd på Malta i år 60 e.v.t, en hendelse som regnes som starten på kristendommen på øya. Hvis man ikke vet hvor den er kan man nesten ikke se at det er en kirke fra utsiden.

Kirken huser to svært viktige religiøse relikvier som tiltrekker seg pilegrimer fra hele verden. Det er underarmen til apostelen Paulus som oppbevares i et overdådig relikvieskrin av gull og sølv. Og den hoggestabben kirken påstår ble brukt da Paulus ble halshugget med sverd av keiser Nero i Roma. Han ble regnet som en romersk borger og dermed slapp han de mest pinefulle og ydmykende henrettelses metoder som korsfesting eller å bli kastet til ville dyr. En kuriositet ved denne henrettelsen var at da hodet hans falt i bakken spratt det opp igjen 3 ganger og på hver av stedene hodet berørte bakken kom det frem en fontene - derfor heter dette stedet i Roma fortsatt Tre Fontane (de 3 fontener). I tillegg til, eller på grunn av, fontene ble han erklært som helgen - altså med navnet St. Paul.

Selv om fasaden på denne kirken ble bygget om på 1800-tallet, stammer interiøret fra det 16. og 17. århundre. Den store tre statuen av helgenen St. Paul ble skåret ut av Melchiorre Gafà i 1659. Dette er sentrum for de store feiringene hvert år. Taket er dekket av vakre fresker som viser scener fra Paulus’ liv på Malta, altertavlen er malt av Matteo Perez d'Aleccio, som også jobbet med Michelangelo i Det sixtinske kapell.

Den smaleste butikken i Valetta er bare 1 meter bred

Den 10. februar feires «St. Paul’s Shipwreck» som en nasjonal helligdag på Malta. Dette er en av årets største religiøse festivaler i Valletta. Statuen av St. Paulus bæres på skuldrene gjennom de smale gatene under store feiringer med korpsmusikk, konfetti og religiøs hengivenhet.

På tross av sine makabre innhold er disse byggene å  betraktes som et hellig steder.  Skuldre og knær må være dekket (du kan ofte låne sjal ved inngangen). Stiletthæler er strengt forbudt for å beskytte de skjøre marmor gulvene. 

Mye trafikk og smale gater

I 1798 overga ridderne seg nesten uten kamp til Napoleon Bonaparte. Franskmennene ble imidlertid ikke lenge; malteserne gjorde opprør, og med britisk hjelp ble franskmennene kastet ut i 1800. Malta ble en britisk kronkoloni, og Valletta ble det administrative og strategiske hjertet i Middelhavet. Britene etterlot seg tydelige spor, som de ikoniske røde telefonkioskene og det engelske språket, venstrekjøring og Gin and  Tonic på alle gatehjørner

Under andre verdenskrig ble Valletta et av de mest bombede områdene i verden. På grunn av sin strategiske beliggenhet og britiske marinebase, ble byen hamret løs på av tyske og italienske fly. Etter krigen fikk hele Malta tildelt George Cross for sin tapperhet under disse beleiringene. Mange av Vallettas bygninger ble lagt i ruiner, inkludert det storslåtte operahuset (som i dag står som et åpent teater og krigsminnesmerke).

Etter at Malta fikk sin uavhengighet i 1964, har Valletta gjennomgått en enorm forvandling fra en sliten havneby til et kulturelt knutepunkt. Byen ble oppført på UNESCOs verdensarvliste i 1980, og er beskrevet som et av de mest konsentrerte historiske områdene i verden.

I 2018 var  Valletta europeisk kulturhovedstad, noe som førte til omfattende restaurering av gamle palasser og gater. Valletta er og en av de første byene i Europa som ble bygget på tegnebrettet fra grunnen av - fremfor å vokse organisk frem over tid.

Ytterst mot havet ligger restene etter den gamle festningen

Malta har en lang historie på grunn av sin strategiske beliggenhet midt i Middelhavet. Historien er preget av mange forskjellige herskere og kulturer. Mange av ruinene fra denne perioden viser et Malteserne ikke akkurat forventet besøk fra vennligsinnede gjester. I dag bygges de nye turisthotellene på motsatt side av bukten så forventningene er endret i en mer positiv retning. Den gamle borgen i Valetta er vernet på UNESCO listen sammen med resten av byen.

Malta i dag er en moderne, velstående og tett befolket øyrepublikk med en sentral posisjon i Europa og Middelhavet. Malta er et av Europas minste og tettest befolkede land, med et landareal på bare 316 km². Landet består av hovedøyene Malta, Gozo og den mindre Comino, i tillegg til noen ubebodde mindre øyer. Maltas historie er preget av øygruppens strategiske plassering midt i Middelhavet. Dette har gjort øya til et ettertraktet mål for stormakter gjennom årtusener, noe som har etterlatt seg en unik blanding av kulturer og arkitektur

"De 3 byene" Cottonera (Vittoriosa, Senglea og Cospiuca) - Malta

Fort St. Angelo

Vittoriosa, også kjent som Birgu, er en del av "De 3 byene" og er kanskje et av de viktigste historisk området på Malta. De to andre nabobyene heter Senglea (L-Isla) og Cospiuca (Bormla). Disse 3 byene henger sammen og når de beskrives som en større by heter den som oftest Cottonera - oppkalt etter Stormester Nicolas Cortoney de Oleza. som bygget de 3 festningsverkene ut mot Grand Harbour og Cottonera Lines som er bymurene rundt disse byene. Han var en spansk adelsmann og den 61. stormesteren i Malteserordenen. Han styrte hele Malta fra 1663 til han døde i 1680

Mens Valletta er den staselige hovedstaden, er Vittoriosa (Birgu) Maltas bankende hjerte – et sted hvor sjøfart, krigshistorie og overlevelse har satt dype spor i de smale gatene. Byens opprinnelige navn var Birgu, men den skiftet navn etter slaget med  osmanerne i 1530. Den kalles og «Sjøfarernes trygge havn» - både for innbyggerne og for skipene deres. 

Birgu har vært bebodd siden fønikernes tid, men dens virkelige betydning kom av den strategiske plasseringen i Grand Harbour. Den lille halvøya ga naturlig beskyttelse for skip, og det ble tidlig bygget festningsverker der hvor Fort St. Angelo ligger i dag. I middelalderen ble byen det viktigste kommersielle senteret på øya, lenge før Valletta i det hele tatt var påtenkt.

Da Johanitterordenen (Malteserordenen) ble kastet ut av Rhodos av osmanerne i 1530,  fikk de Malta i gave av keiser Karl V. Ridderne valgte Birgu som sin base i stedet for den gamle hovedstaden Mdina, fordi de var en sjøfartsorden og trengte nærhet til flåten sin i en trygg havn. Her bygde de et imponerende festningsverk ved forsterke de eksisterende festningsverkene ved havnen. De reiste og flotte boligkvarter for de ulike gradene i ordenen og byen ble forvandlet fra en liten fiskerlandsby til en befestet maritim maktbase

I 1565 ble byen angrepet av en ny stor osmansk flåte som ville knuse ridderordenen og Birgu ble episenteret for kampene. På tross for å være massivt undertallige, holdt ridderne og malteserne stand bak Birgus murer og inne i Fort St. Angelo. Da osmanerne endelig trakk seg tilbake i september, fikk byen ærestittelen Città Vittoriosa (Den seierrike byen).

Etter beleiringen bestemte ridderne seg for å bygge en ny, mer moderne by på den andre siden av havnen, det ble til byen Valletta (se egen beskrivelse). Birgu mistet da sin status som hovedstad, men forble flåtens sikre havn. Sirkelen sluttet på tragisk vis under andre verdenskrig. For i Birgu lå det britiske admiralitetet rett ved skipsverftene. Byen ble derfor et hovedmål for aksemaktenes bombing.

Birgu ble nesten jevnet med jorden. Lokalbefolkningen måtte søke tilflukt i dype tunneler gravd ut av den myke kalksteinen, og mange av de historiske bygningene som ble ødelagt er møysommelig gjenoppbygd i etterkrigstiden. I dag er Birgu en blanding av historie og moderne luksus. Mens yachter til millioner av euro ligger fortøyd i marinaen, vasker de lokale bestemødrene fortsatt trappene foran hus som har stått i 500 år.

Det er flere steder som det er verd å få med seg. Fort St. Angelo som er selve symbolet på Maltas motstandskraft. Inquisitor's Palace som er et av få gjenværende palasser av sitt slag i verden. Dette var senteret for den romerske inkvisisjonen som varte i over 200 år på Malta. Sjøfartsmuseet ligger i det gamle britiske bakeriet ved havnen. En tur gjennom de smale smugene som viser tradisjonell maltesisk arkitektur med de spesielle fargerike innebygde balkongene er og å anbefale.

Marsaxlokk, Malta

Havnen i Marsaxlokk 

Marsaxlokk ligger langs kysten sør-øst på Malta Byen er en sjarmerende, tradisjonell fiskerlandsby. Den er kanskje mest kjent for sine fargerike fiskebåter, det store markedet og sine gode sjømatrestauranter. Navnet "Marsaxlokk" kommer fra det arabiske ordet Marsa (havn) og det maltesiske ordet Xlokk (sørøst-vinden, kjent som Sirocco på italiensk). Marsaxlokk er det det sørøstlige havnen på Malta.

Marsaxlokk er en relativt liten landsby. Det bor omtrent 3 600 faste innbyggere i landsbyen som dekker et område på ca. 4,7 km², noe som gjør den til en av de mindre kommunene på Malta i utstrekning, selv om havnen er landets nest største.

Havnen i Marsaxlokk er fylt med de ikoniske maltesiske fiskebåtene kalt Luzzu. Disse er malt i sterke farger (gult, rødt, blått og grønt) og har de berømte "Osiris-øynene" malt på baugen, som etter gammel tro skal beskytte fiskerne mot onde makter ute på havet.

Siden dette er en fiskerlandsby, regnes den som det beste stedet på Malta for å spise fersk fisk. Langs strandpromenaden, Xatt is-Sajjieda, ligger det en rekke restauranter som serverer dagens fangst. En av de populære restaurantene i området er for eksempel La Nostra Padrona. 

Landsbyen er berømt for sitt utendørsmarked (Marsaxlokk Open Market). Søndagsmarkedet er det største og mest kjente markedet, hvor det selges alt fra fersk fisk og lokale matvarer som honning, syltetøy og maltesisk bakverk til klær og suvenirer. Hverdagsmarkedet er også et mindre marked i ukedagene som fokuserer mer på turister og lokale produkter.

, 
Marked i havnen

St. Peter’s Pool ligger en kort kjøretur eller gåtur fra landsbyen og finner du dette naturlige svømmebassenget formet i kalksteinsklippene. Det er et svært populært sted for bading og klippehopping i krystallklart vann. BaSllut ta' Marsaxlokk er et lite naturreservat med våtmarker som ligger rett ved kysten.

Marsaxlokk har en lang og spennende  historie som strekker seg fra forhistorisk tid til moderne storpolitikk. Landsbyen har alltid vært strategisk viktig på grunn av sin store, naturlige havn.

Det sies at de første fønikerne som kom til Malta (i 800 f.v.t) gikk i land i nettopp Marsaxlokk-bukten. De brukte havnen som en base for handel. Like over landsbyen ligger det arkeologiske funnstedet Tas-Silġ, som har vært brukt som et religiøst senter i over tusen år – først av fønikerne (for gudinnen Astarte), deretter av romerne (for gudinnen Juno).

Under den berømte Great Siege of Malta (1556) var det i Marsaxlokk den enorme osmanske flåten ankret opp. De brukte bukten som sin hovedbase mens de angrep ridderne av Malta lenger nord. Etter at osmanerne tapte beleiringen, skjønte ridderne at de måtte beskytte denne bukten bedre mot fremtidige angrep.

Ingen bil? Da kan du bruke parkeringsplassen til garntørk

På 1600-tallet bygde Johannitterridderne flere festningsverk for å vokte havnen.St. Lucian Tower ble bygget i 1610, og er i dag et av de mest dominerende landemerkene i bukten. Det sies at kanonene herfra hindret en ny osmansk invasjon i 1614. Senere bygde også britene ut forsvarsverker i området under sitt styre på 1800- og 1900-tallet.

Da Napoleon Bonaparte invaderte Malta i 1798, var Marsaxlokk ett av de tre stedene hvor de franske troppene gikk i land. Dette markerte slutten på riddernes styre på øya.

En av de mest betydningsfulle hendelsene i moderne verdenshistorie fant sted i havnen i Marsaxlokk. I desember 1989 møttes USAs president George H.W. Bush og Sovjetunionens leder Mikhail Gorbatsjov på et skip ankret opp i bukten. Dette møtet blir ofte referert til som det offisielle slutten på den kalde krigen. Det blåste så kraftig denne dagen at møtet ble kjent som "Seasick Summit" (Sjøsyke-toppmøtet).