Dombås, Innlandet, Norway

Dombås ligger litt nord for Otta og er krysningspunktet for Dovrebanen og Raumabanen. Midt på 1800 tallet startet utviklingen der med en enkel telegrafstasjon og i dag er det drøyt 1.000 innbyggere i bygden. Under den tyske okkupasjonen i 1940 droppet tyske fly fallskjermsoldater over Dombås og Dovre. Disse ble nedkjempet av norske patrioter og dette regnes som det første tyske tapet under invasjonen. 

Her deltok også amerikaneren Robert Moffat Losey (1908-1940). Han var luftfartsmeteorolog som omkom under tyske bombeangrep mot jernbanestasjonen på Dombås i april 1940. Losey tjenestegjorde som assisterende militærattaché først i Finland, deretter i Sverige og Norge. I Norge deltok han i arbeidet med å evakuere en amerikanske delegasjon til Sverige etter den tyske invasjonen 9. april. Da bombene ble sluppet over Dombås i krigens første dager søkte han tilflukt i en jernbanetunnel, men her ble han truffet av en dødelig granatsplint da han kom for nær tunnelåpningen. Dermed ble Robert Moffat Losey det første amerikanske dødsofferet under andre verdenskrig.

På Dombås står det et minnesmerke med inskripsjonen:
«In memory of Captain Robert Losey, USA AC killed in action at Dombås 21th April. The first american serviceman to give his life for his country in World War II.»

Det originale Dombås hotell var en stor trebygning fra 1915. Det brant dessverre ned til grunnen i 2007. Hotellet ble tegnet av den norske arkitekten Arnstein Rynning Arneberg. Han tegnet også flere stasjonsbygninger langs Dovrebanen, men er nok mest kjent som arkitekten bak kongsgården på Skaugum, Oslo Rådhus og Oslo Telegrafstasjon - og ikke minst for Sikkerhetsrådets sal i FN bygningen i New York. For dette fikk han tildelt St. Hallvards medaljen av Oslo by. Denne medaljen er Oslo bys høyeste utmerkelse. Navnet er hentet fra byens skytshelgen, St. Hallvard (ca. 1020 – 1048) som også figurerer på Oslo's byvåpen. Dagens nye versjon av Dombås hotell ble åpnet i 2014 og har et mye mer moderne uttrykk enn det Arnstein Rynning Arneberg hadde tegnet.

Og når vi først snakker om FN bygningen….

Veggmaleriene i Sikkerhetsrådet sal er av den norske kunstneren Per Larsson Krogh (1885-1965). Han var sønn av de to kjente malerne Oda og Christian Krogh, begge kjent fra historiene om Kristiania-bohemen på 1800 tallet. Per Larsson Krogh ble arrestert av tyske Gestapo i 1942 og satt på Grini til 1943, før han ble sendt til tvangsarbeid i Troms.

Det var for øvrig også Per Larsson Krogh og hans første kone, Lucy Vidil, som innførte tangoen til Norge allerede i 1913 - men det er en helt annen historie….

Peer Gynt vegen, Innlandet, Norway

Peer Gynt vegen - som egentlig heter RV255 og ikke må forveksles med Peer Gynt Seterveg (se egen beskrivelse) - går mellom Skåbu ved Vinstra i Gudbrandsdalen og over fjellet til Espedalen i Gausdal. Veien går på fjellet mellom Rondane og Jotunheimen. Både denne veien og Peer Gynt setervegen er private bomveier som bare holdes åpne i sommersesongen. Deler av denne veien kalles også Bjørnsonveien (se egen beskrivelse). Følger man Gausdal sørover ender man i Lillehammer, og det var her man tror at Birkebeinerne Torstein Skjelva og Skjervald Skrukke startet på sin strabasiøse tur over fjellet med kongssønnen Håkon Håkonsson i 1205. Det er denne turen som senere er blitt kjent som Birkebeinerløypa.

Denne veien passerer hjemmene til 2 av de 3 norske nobelprisvinnere i litteratur. Det er Sigrid Undset sitt hus på Bjærkebæk og Bjørnstjerne Bjørnsonen sitt hus på Aulestad. Den 3. norske forfatteren som har fått Nobelprisen i litteratur er Knut Hamsund (som egentlig heter Knud Pedersen). Han ble født i Vågå/Lom i 1859 og døde i Grimstad i 1952. I løpet av hans forfatterkarriere fikk han utgitt over 20 romaner, noveller og  diktsamlinger.

Og for statistikken skyld....
Bjørnstjerne Bjørnson fikk Nobelprisen i 1903, Knut Hamsund fikk Nobelprisen i 1920 og Sigrid Undset fikk fikk Nobelprisen i 1928. Det er og litt spesielt at alle de 3 norske nobelprisvinnerne i litteratur kommer fra et såpass begrenset geografisk område i Norge. Ut over dette er det vel ingen hemmelighet at Bjørnson og Hamsund ikke var spesielt på bølgelengde. Bjørnson søkte hjelp fra unionistene i Sverige og det falt ikke i god jord hos nasjonalisten Hamsund som vurderte dette som et landssvik. Om dette var en del av Hamsunds begrunnelse for sine politiske valg under 2. verdenskrig skal være usagt.....

Gålå, Innlandet, Norway

Gålå er et liten setergrend som ligger ca. 950 moh. i Gudbrandsdalen. Det er bare 100 fastboende i den lille bygden. Stedet har mange turmuligheter med et 630 km. langt nett av langrennsløyper og alpinanlegg med 7 heiser og 15 preparerte nedfarter. Gålå Alpin er også kjent som det anlegget der Kjetil Jansrud i barneårene la grunnlaget for sin alpinkarriere. 

På sommeren er det mange turmuligheter for både fjellvandring og terrengsykling. Her arrangeres hvert år «Gålå Events» som bl.a. tilbyr organiserte aktiviteter som elgsafari, kanoturer, fjellklatring, hundeturer og guidede sykkelturer. 

Ved bredden av Gålåvatnet er det en helt spesiell utendørs amfiscene. Den ligger helt nede ved vannflaten og brukes for den årlige oppsetningen av Henrik Ibsens «Peer Gynt». Foruten en spesiell oppføring av teaterstykket om Peer Gynt på denne scenen inngår også andre forestillinger og konserter som arrangeres under dette «Peer Gynt stemnet».

Mer info om «Peer Gynt stemnet»: https://peergynt.no/

Som en del av dette arrangement inngår også en stor høyfjellskonsert på Kvamsfjellet og i denne konserten fremføres hvert år det kjente musikkstykket «Ved Rondane» av Edward Grieg. Det er og en fast tradisjon å dele ut æresprisen «Årets Peer Gynt» under dette arrangementet. 

Juryen som deler ut denne prisen består nå av representanter fra Stortinget og kriteriene for prisen er at man har utmerket seg med et synlig positivt samfunnsengasjement. Den første som fikk prisen var Einar Gerhardsen. Arne Nøst fikk den i 2014, mens han var teatersjef for Rogaland Teater i Stavanger. Han hadde og scenografien for hele Peer Gynt oppsetningen det samme året.  

Gålå er nok det stedet som har hatt flest Peer Gynt oppsetninger i hele verden. Det er bare 20 minutt med bil mellom Gålå og Vinstra så her spilles jo teaterstykket i nesten autentiske kulisser. Når det er sagt ble det i 2006 faktisk satt opp en kortversjon av dette teaterstykke i Central Park, New York. Publikum ble selvfølgelig overveldet....

Peer Gynt Seterveg, Innlandet, Norway

Peer Gynt setervei går fra Vinstra til Kvam og er en omvei dersom man skal hurtigst mulig frem på E6. Denne omveien er en bomvei på ca. 4 mil, men med en spektakulær utsikt til Rondane på den ene siden og Jotunheimen på den andre siden. Per Gynt seterveg var opprinnelig en del av den gamle seterveien til Røros - fra den tiden men brukte kløvhest når man skulle til bergstaden. Rundt 1929 begynte den første melketransporten med hest og kjerre fra setrene innafor «Krøkla» og ned til Vinstra. Veien ned til bygden måtte derfor utbedres. Videre ble veien bygd sammen med setervegen fra Kvam rundt 1960 og da ble det mulig å kjøre gjennom Frydalen og over til Kvamsfjellet.

På vei opp til Sulsete passeres storgården Hågå. Dette var gården til Peder Olsen Hågå som Henrik Ibsen brukte som rollefigur da han skrev historien om Peer Gynt. Peder Olsen Hågå ble også kalt Peer Gynt på folkemunne og det kan ha vært noe av Ibsens motivasjon i teksten. Storgården Hågå, med sine 18 bygninger, er i privat eie.

Noen hundre meter sør for Hågå gård ligger Hegstad gård. Ibsens beskriver både bryllupet på Hegstad og det dramatiske bruderovet opp de bratte fjellsidene. I flg. Ibsens tekster ble aldri  odelsjenta på Hegstad gift med Peer Gynt etter dette bruderovet, men derimot med bygdens fordrukne smed. På den andre siden av Gudbrandsdalen, ligger gården Stor-Lunde. Her bodde Ibsen i 1862 da han var på rundtur for å samle segn og folkeeventyr til bruk i sin diktning.

Sulseter Fjellstugu var en gang en avsidesliggende fjellgård. Rundt 1930 ble den utvidet med 2 rom for å spe på inntektene. Rundt 1940 ble den igjen utvidet med flere rom for overnatting og i dag har de både strøm og innlagt vann. Dette er et fint utgangspunkt for mange fjellturer mot Rondane. Det er og her bomveger starter. Det høyeste punktet på Peer Gynt setervei er over fjellet «Krøkla» (1109 moh.), men før man kommer dit passeres en liten setergrend ved vannet «Astjønna». Her ligger det en del typiske små gamle fjellhytter på 20-30 m2 og en del av disse har nok vært setre i tidligere tider. Fra veiens høyeste punkt ved fjellet «Krøkla» er det utsikt mot store deler av Rondane nasjonalpark (se egen beskrivelse).  Herfra finnes det og en mengde turalternativ og de er kvistet til bruk både på sommeren og på vinteren. Turen fra Rondvassbu via Dørålen og til Bjørnhollia er en av de mest brukte i Rondane.

Rondane nasjonalpark, Innlandet, Norway

Rondane ligger i Innlandet, midt mellom Østerdalen og Gudbrandsdalen - og omtrent midt mellom Oslo og Trondheim. I 1962 ble fjellene i Rondane etablert som Norges første nasjonalpark. Innenfor  nasjonalparken er det 10 store fjelltopper som stikker mer enn 2000 moh. De 3 høyeste av disse toppene er Ronderslottet (2178 moh.), Storronden (2138 moh.) og Høgronden (2115 moh.). Ser man bort fra fjellene i Jotunheimen - for der ligger nemlig 255 av Norges 300 fjelltopper på over 2000 moh. - og fjellmassivet ved Snøhetta (2286 moh.) så finnes mange av Norges høyest fjelltopper innenfor Rondane nasjonalpark. 

Navnet Rondane kommer fra Rondevatnet som ligger som en lang og smal rand (rond) fra øst til vest i parken. Her ved Rondevatnet, omtrent midt i nasjonalparken, ligger også "Rondvassbu". Dette er en av Turistforeningens hytter med flest besøkende og Rondane er et av landets mest besøkte områdene for fjellturer - både om sommeren og om vinteren.

Landskapet består ellers av myke og duvende flater. Dette er et resultat av at store skiferflater har blitt  skjøvet inn over det opprinnelige grunnfjellet. Forvitringen i skiferlaget gjør at det tilføres næringsstoffer som igjen gir grobunn for en ensartet vegetasjon som for det meste består av lyng, lav og en flott fjellfora. Det som mangler er derimot trær for de finner du nemlig ikke mange av i Rondane.

Områdene i Rondane har vært bebodd i uminnelige tider. På 1900 tallet ble Høvringen, som ligger ca. 1000 moh., regnet som den eldste "gårdsbyen" i Rondane. Her var det en gang en samling med 30  gårdsbruk. Senere har dette endret seg til først å bli en setergrend på 30 setre før utviklingen gjør at det hele sakte men sikkert blir til en hyttegrend. Næringslivet på Høvringen dreier seg ikke lenger om melk og ost, men om turisme. De som vil oppleve fjellet med Høvringen som utgangspunkt kan overnatte på ett av de 2 hotellene som ligger der.

Vinstra, Innlandet, Norway

I områdene rundt Vinstra har det bodd folk helt fra Steinalderen. Dette er godt synlig i funn av 8000 år gamle helleristninger som man antar viser en elgjakt. Det moderne Vinstra ble derimot anlagt rundt jernbanen som går over Dovre, men fortsatt diskuteres det om jernbanestasjonen på Vinstra ikke heller burde ha lagt på Brandvol ca 1 km (!) lenger mot sørøst. Argumentet er at det ville gitt en bedre forutsetning for bebyggelsen rundt sentrum. Da er det fristende å tenke som i Hakkebakkeskogen («gjort er gjort og spist er spist»), men Vinstra - med sin nåværende plassering og sine 2.500 innbygger - fikk nå tross alt sin bystatus i 2013 på tross av en «feil» plassering i landskapet.

Det er spesielt 2 mannspersoner som har satt områdene rundt Vinstra på verdenskartet. Den ene er Peer Gynt og den andre er Kjetil Jansrud. Begge to ble verdensberømte for sine egenskaper i å forsere vanskelige fjell i stor fart - Peer Gynt i beskrivelsen av bukkerittet ned «Gjendineggen» og bruderovet på Heggstad gård, og Kjetil Jansrud for sine resultat i noen av verdens mest dramatiske alpine utforløyper.

Henrik Ibsen har aldri selv besøkt Gjende så det er litt uenighet om det er Besseggen eller Knutshø, på den andre siden av Gjende, som beskrives i teksten om Peer Gynt. Uansett er det udiskutabelt at Besseggens ikoniske betydning i stor grad kommer fra denne beskrivelsen i teksten fra Peer Gynt. Det er kanskje heller ikke så enkelt å beskrive disse norske fjellandskapene såpass nøyaktig når man aldri har sett dem og i tillegg sitter og skriver teksten på en Italiensk øy utenfor Napoli. 

Stykket om Peer Gynt regnes som et mesterverk i norsk litteratur. Ibsen hentet mye av inspirasjonen fra «Norske folkeeventyr» som Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe fikk utgitt i 1841. I flg. Ibsen selv er figuren Peer Gynt identisk med Peder Olsen Hågå som bodde på Hågå gård like over Vinstra og som ble kalt Peer Gynt på folkemunne. Dette skrev Ibsen til sin forlegger for å få historien om Peer Gynt utgitt:

«Hvis det kan interessere Dem at vide, saa er Peer Gynt en virkelig Person der har Levet i Gudbrandsdalen, rimeligvis i Slutningen av forrige eller Begyndelsen av dette Aarhundre. Hans navn er endnu godt kjent blandt Almuen deroppe»

Teaterstykket om Peer Gynt settes stadig opp på internasjonale scener, men det stedet i verden som må ha flest oppsetninger må like vel være Gålå (se egen beskrivelse) like sør for Vinstra. Her har de spilt Peer Gynt siden 60 tallet helt fra 1989 hatt en årlig tradisjon med denne forestillingen. 7 internasjonalt anerkjente komponister har skrevet musikk til teaterstykket, mest kjent er nok likevel musikken som Edvard Grieg skrev allerede i 1876.

Kjetil Jansrud var opprinnelig fra Stavanger. Han flyttet med familien til Vinstra da han var 3 år gammel. Han fikk sin første internasjonale plassering i 2011. Etter dette har det blitt 5 OL medaljer (1 gull, 2 sølv og 2 bronse), 3 VM medaljer (1 gull, 2 sølv), 17 NM medaljer og seier i 23 verdenscup renn. I 2005 vant han også Europacupen sammenlagt. I 2014 fikk han Aftenpostens gullmedalje  og i 2015 ble han tildelt prisene for Årets utøver  (valgt av juryen) og selveste Utøverprisen (valgt av andre norske idrettsutøvere) på årets Idrettsgalla. Gullmedaljen i VM tok han med en brudd i hånden. Kjetil Jansrud er ikke bare en av verdens beste alpinister. Han er også en viktig del av suksessen for hele det norske alpinlandslaget - og ikke minst en meget sympatisk inspirasjonskilde for unge lovende alpinister. 

Man kan jo kanskje - med et lite tendensiøst forbehold - påstå at Kjetil Jansrud er tidenes desidert beste alpinist fra den flate delen av Rogaland. Som om ikke det var nok så er det faktisk en mulighet for at de steinaldermenneskene som laget helleristningene på Vinstra også har avstamming fra Rogaland. Så vidt man vet i dag ligger Norges første steinalderbosetning på Rennesøy (Galta) i Stavanger kommune. Det er spor som tyder på at hele denne boplassen ble skylt på sjøen av en stor tsunami forårsaker av et enormt undersjøisk ras i Boknafjorden. Det er jo en teoretisk mulighet for at noen som overlevde denne katastrofen på Galta kan ha søkt høyt til fjells og dermed ha vært forfedrene til de som laget helleristninger på Vinstra …. eller kanskje ikke.

Åndalsnes, Møre og Romsdal, Norway

"Så fortalte han om Åndalsnes, et lite tettsted oppe i Romsdalen omgitt av høye fjell, hvor det var så vakkert at moren hans alltid hadde sagt at det var der Gud hadde begynt da han skapte verden, og at han hadde brukt så lang tid på naturen i Romsdalen at resten av verden måtte gjøres i hui og hast for å bli ferdig til søndag"

- Jo Nesbø, "Flaggermusmannen"

Øverst i Romsdalen ligger Trollstigen med sine 11 krappe hårnål-svinger. De har alle fått navn etter hvert av de arbeidslaget som bygde dem. Nederst i Romsdalen ligger Åndalsnes omgitt av høye steile fjell og en asurblå fjordarm. Midt mellom ligger den dramatiske Romsdalen med kjente fjell som Trollveggen, Romsdalshorn og Trolltindene. Det er ikke uten grunn at Åndalsnes kaller "Norges Tindehovedstad". 

Den verdensberømte Trollveggen i Romsdalen er 1.700 meter høy fra dalbunnen og opp til toppen. Den vertikale klippeveggen er over 1.000 meter høy - og dermed er den også Europas høyeste loddrette klippevegg. I realiteten er den heller ikke loddrett for det er et over 50 meter stort overheng i fjellveggen målt mellom nederste og øverste del av klippeveggen.

Trollveggen var lenge betraktet som uoppnåelig for fjellklatrere, men det var bare en ekstra utfordring for Ole Daniel Enersen, Jan Teigland og Odd Eliassen. De utgjorde kameratgjengen i det første laget som greide å klatre opp den 1.000 meter høye veggen. Det hele startet med at de tre overmodige Oslo guttene i 20 årsalderen ble sittende å studere Trollveggen fra den andre siden av dalen etter at de hadde greid å klatre opp vestveggen på Romsdalshorn. De studerte linjene i fjellet og konkluderte med at det måtte være mulig å komme opp selv om det tross alt så relativt umulig ut.

På den samme tiden kom norskamerikaneren Leif Norman Patterson til Norge for å forsøke seg på det samme fjellet. Han hadde med seg mye nytt og avansert klatreutstyr, men mangler et klatrelag. Etter en prat med de 3 norske klatrerne var saken klar - veggen skulle beseires. Da det ble kjent at enda et klatrelag fra England var på vei for å forsøke seg på den samme veggen, ble det fremstilt i media som en stor konkurranse om å nå toppen først - noe nesten i stil med kappløpet mellom Amundsen og Scott for å nå Sydpolen først. 

Realiteten var nok heller at de samarbeidet om både utstyr og planer - et samarbeid som begge klatrelagene hadde store fordeler av. Da de startet samlet det seg hundrevis av skuelystne i dalen nedenfor og de mest erfarne fjellfolkene spådde at begge klatrelagene snart kom til å gi seg. De valgt forskjellige ruter opp fjellet og etter 12 dager i veggen nådde det norske klatrelaget endelig toppen den 23. juli 1965. Dagen etter kom det britiske klatrelag også trygt opp til toppen.  

Denne begivenheten gikk ikke upåaktet hen i internasjonale media og bragden gjorde Åndalsnes og hele den ville naturen i Romsdalen kjent i store deler av verden. Romsdalen er ellers ikke bare kjent fra de som er på vei opp fjellet, men også for de som var på vei ned. Den første basehopperen i Trollveggen var finnen Jorma Öster i 1980. Allerede i 1989 ble basehopping i Trollveggen forbudt. Det hadde vært for mange ulykker med påfølgende dramatiske redningsaksjoner. 10 klatrere og 9 basehoppere har mistet livet i Trolltindane, men ingen av disse klatrerne omkom i Trollveggen. 

Verdens første basehopp med fallskjerm ble utført lenge før man startet i Trollveggen. Man antar at fallskjermen ble oppfunnet av Leonardo da Vinci allerede i 1495, men det var franskmannen Louis-Sébastien Lenormand som startet det hele allerede i 1783. Han kastet seg ut fra tårnet til Montpellier-observatoriet i Sør-Frankrike. 

Åpningsscenen i James Bond-filmen "The Spy Who Loved Me" fra 1976 ble avsluttet med et spesielt basehopp. Dette hoppet ble utført av Rick Sylvester i Locarno fjellene ved den sveitsiske delen av Lago Maggiore (se egen beskrivelse). Dette var historiens første basehopp med ski og det ble bare utført en gang. Stuntmannen Rick Sylvester, som utførte dette stuntet, skar nemlig hull i fallskjermen med stålkantene på skiene da han spente dem av seg og ville derfor ikke gjenta hoppet da han vurderte det som alt for risikabelt. 

Etter forbudet mot basehopping i Trollveggen ble innført er det blitt mye mindre hopping her, men det forekommer fortsatt uorganiserte hopp fra fjellene i Romsdalen. Den organiserte delen av basehoppingen foregår nå stort sett fra den 1.000 meter høye og loddrette nordveggen  på Kjerag ved Lysefjorden i Rogaland. 

En av de store og berømte festivalene for basehoppere er "Bridge Day" i Fayetteville i West Virginia, USA. Dette er en festival som gjennomføres årlig og det har de holdt på med helt siden 1977 - med unntak av 2001 (pga. Twin Towers) og 2020 (pga. Covid). Festivalen foregår kun en dag pr. år og den samler opp mot 100.000 tilskuere som vil se de mange spektakulære hoppene fra det 270 meter høye brospennet - og det er bare noen få meter lavere enn toppen av Eiffeltårnet i Paris.

Fra sentrum av Åndalsnes og opp til toppen av fjellet Nesaksla går det nå en ny gondolbane. Den starter ved det ikoniske bygget til Norsk Tindemuseum og ender på toppen av Nesaksla (708 moh.). Hvis du foretrekker å gå opp på egenhånd - og er i rimelig god form - tar den turen ca. 2 timer på merket sti. Hvis du tenker at det blir for enkelt, kan du jo heller velge den luftige Via Ferrata ruten opp vestveggen av Romsdalsstigen. Den turen tar ca. 6 timer og er ikke anbefalt for folk med høydeskrekk. På vei opp vil du da passere den gamle utkiksposten "Rampestreken", kjent fra bl.a. TV serien "Kompani Lauritsen". Utsikten ut Romsdalsfjorden og inn mot Romsdalen er imponerende, og betegnelsen Norges Tindehovedstad er åpenbart en god beskrivelse på Åndalsnes.

Raumabanen, Innlandet / Møre og Romsdal, Norway

Raumabanen er en sidebane til Dovrebanen og går fra Dombås til Åndalsnes (115 km.). Motivet for bygging av denne jernbanen var å forbedre tilbudet av person- og godstrafikk fra indre Østlandet til kysten ved Åndalsnes i Møre og Romsdal. Landskapet er variert og veksler fra fjellbygdene øverst til den dramatiske naturen under Trollveggen og Romsdalshorn nede i Romsdalen.

I 1869 ble det nedsatt en komité for å se på mulighetene for å bygge jernbane til byene Ålesund, Molde og Kristiansund i Møre og Romsdal. Fem år senere ble det startet salg av aksjer for å bidra til utbyggingen. I 1908 vedtok Stortinget at det skulle bygges jernbane ned til Åndalsnes ved Romsdalsfjorden. En videre forlengelse av banen ble derimot aldri realisert. 

Anleggsarbeidet startet litt forsiktig i 1912 og banen ble åpnet 29. november i 1924 av Kong Haakon. Da hadde det gått 55 år siden den første ideen om en jernbane til kysten ble lansert. Allerede dagen etter åpningen gikk det første toget til Åndalsnes. Herfra var det opprettet korresponderende bussforbindelse til Ålesund, Molde og Kristiansund.

For å unngå for bratte stigninger er banen lagt i en vendetunnel ved Verma. Her passeres også det imponerende Kylling bru som er en steinbro over elven Rauma. Vendetunnelen går i en dobbeltslynge som forlenger strekningen med 7,5 km. Det er 19 meter stigning i den 1.400 meter lange tunnelen. Byggingen av denne tunnelen utgjorde størstedelen av arbeidsinnsatsen på Raumabanen og det tok 9 år å få den ferdig. Arbeidet startet i begge ender og kostet den gangen over 1 million kroner. Da de to tunnelene møttes i midten var det bare 4 cm avvik på de to tunnelene. 

Turen fra Dombås til Åndalsnes tar i underkant av 1,5 timer. Siden banen ikke er automatisert må alle stasjonene der det er togkryssing eller sidespor fortsatt betjenes manuelt. Raumabanen, som er den eneste jernbanen i Møre og Romsdal, er også rasutsatt og det må utføres kontinuerlig rassikring med varsling langs sporet. Det er 32 broer og 6 tunneler på hele strekningen. Opprinnelig var det også 12 stasjoner, men i dag er det bare 4 av disse som er igjen for togkryssing og 2 som er igjen for av- og påstigning. I perioden fra 1993 til 2007 ble det kjørt med damplokomotiv og veterantog.  

Da Norge ble okkupert 9. april 1940 ble restene av Norges gullbeholdning, bestående av 3.000 barrer på til sammen 49 tonn, fraktet ut av Norge før de tyske soldatene nådde frem til Oslo. Gullet ble transportert til Lillehammer i lastebiler, og videre derfra med godstog til Dombås før det ble lastet over på toget til Åndalsnes. Fra Åndalsnes ble deler av gullet fraktet videre med lasteskip direkte til England, mens resten av gullbeholdningen ble sendt via Tromsø til Canada og USA - der mesteparten av Norges gullbeholdning allerede var plassert før krigsutbruddet. Det gullet som ble fraktet ut i 1940 hadde en bokført verdi på 120 millioner før krigsutbruddet, men i forbindelse med uttransportering ble verdien hevet til det dobbelte. Regjeringens  reisekasse på 1 million i norske sedler var også med på lasset. 

Denne gulltransporten var årsaken til at flere steder langs reiseruta ble bombet av tyske styrker. Planen var å evakuere Kongen og Kronprinsen til det nøytrale Sverige, men det viste seg fort at den svenske regjeringen ville arrestere kongen og at Sverige var langt mindre nøytrale enn historiene fra den tiden forteller. Både kongen og kronprinsen måtte derfor gjøre vendereis og heller følge samme rute som gulltransporten. De ble fraktet til Tromsø og videre til Balsfjord før de gikk om bord på den 193 meter lange krysseren «HMS Devonshire» som skulle ta dem med ut av landet. Kongen og regjeringen ble værende i England under hele krigen, mens kronprinsen og hans familie ble sendt videre til USA.

På Bjorli stasjon ble det mellom 1925 og 1927 bygget en ambisiøs restaurant med plass til 700 gjester. Restauranten var i hovedsak beregnet på turister fra skip som anløp Åndalsnes. Menyen var satt sammen av tradisjonsrik norsk mat. Under krigen ble restauranten bombet av tyske fly og den ble aldri bygget opp igjen. I dag er Bjorli et populært vintersportssted og toget stopper fortsatt her. 

Fra åpningen i 1924 og fram til 1970-tallet var Raumabanen den viktigste reiseruten for post og persontrafikk mellom Møre og Romsdal og Østlandet. I dag er det i hovedsak turisttrafikk, mens godstrafikken er overført til bil.

I 2012 kåret "Lonely Planet" Raumabanen til Europas vakreste jernbane. Hele strekningen fra Åndalsnes til Dombås gikk rett til topps i kåringen den første gangen de deltok. Flåmsbanen i Vestland fylke kom da på en god andreplass i den samme kåringen.