mandag 31. juli 1978

Rhodos



Øyen Rhodos er gresk, men ligger bare 18 km. fra Tyrkia. Øyen har vært bebodd siden steinalderen, men det finnes få spor fra denne tidsperioden. De som derimot har satt sitt preg på øyen er de minoiske kulturene som opprinnelig kom fra Kreta allerede 1.500 år f.kr.  Deretter har det vært mange etniske grupperinger som har dominert øyen parallelt med at det ble etablert større og større samhandling med andre områder i og utenfor Middelhavet. Dette er nok også noe av grunnen til at det er så mange ulike myter som har sinn utgangspunkt på Rhodos. En av disse er at øyen ble født av solguden Helios og nymfen Rhode. Byene på øyen har derfor navn etter deres tre sønner.

Det er og flere arkeologiske steder på Rhodos. De mest berømte er akropolis ved byen Lindos og ved gamlebyen i Rhodos, det pytiske tempelet ved Apollon, det antikke teateret like utenfor byen og den gamle festningen Monolithos ved Rhodos by. Den største byen ligger på nordspissen av øyen og heter også Rhodos. Det høyeste fjellet på øyen er på 1.216 moh.

Den mest berømte «innbyggeren» på Rhodos var nok like vel statuen kjent som Kolossen. Dette var en enorm bronsefigur satt opp i år 280 f.kr. I flg. mytene skulle den ha stått med en fot på hver side av innseilingen til byen, men dette stemmer neppe. I år 226 f.kr. var det et meget kraftig jordskjelv som resulterte i at statuen raste sammen. Dette var et stort byggverk på størrelse med Frihetsgudinnen i New York – 32 meter høy og plassert på to 18 meter høre pilarer av marmor. Statuen viste den greske solguden Helios og er fortsatt regnet med på listen over verdens 7 underverker.

I flere hundre år etter at den raste sammen ble bronsen fra figuren sakte med sikkert delt opp og solgt til høystbydende. Dermed var det aldri mulig å rekonstruere statuen. I år 654 e.kr. erobret en arabisk hærstyrke Rhodes, og ifølge nedtegningene fra den gang ble restene av statuen solgt til en omreisende handelsmann. Han fikk statuen delt opp og fraktet vekk på ryggen av sine 900 kameler. I årene etter dukket det stadig vekk opp deler fra statuen langs de gamle karavanerutene.







søndag 2. juli 1978

Utrecht, Netherland

Rundt Utrecht finnes det tegn på bosetninger helt tilbake til steinalderen, men de første sikre tegnene på bydannelse er nedtegnet i kartene som Willem Bleau fikk laget rundt 1652. Man antar at byen startet som et romersk forlegning rundt år 50. Rhinens gamle løp var den gang grensen for Romerriket og dette fortet het først Traiectum. Dette ble til Trech på hollandsk og senere til Utrecht. 

Denne grenseposter for Romerriket ble stadig angrepet av germanere og i år 275 hadde romerne fått nok og forlot fortet. Etter dette ble det stille i nesten  400 år før man igjen ser livstegn fra Utrecht. Byen var da blitt senter for de kristne i Nederland, en posisjon byen hadde helt til 1579. I denne perioden ble det, for å markere Utrechts posisjon i kristendommen, til og med valgt en nederlandsk pave (Adriaan Florenszoon Boeyens). Han ble valgt i 1522 og var den siste paven som ikke var italiensk før Pave Johan Paul II. 

Teksten er oppdatert 2022 - bilder kommer senere