Gamla hamn, Fårö, Gotland, Sweden

Den gamle havnen på Fårö ble isolert fra havet allerede på 1300-tallet, men det stemningsfulle gamle havnebassenget finnes fortsatt - nå som innsjøen Farnavik. Hele området rundt Gamla hamn er blant de best bevarte eksempelet på en gammel havn fra denne tidsperioden på Fårö.

Like ved det gamle havnebassenget finnes restene etter St. Olofs kapell med tilhørende viking graver. St. Olof var svenskenes navn på Olav Haraldsson - bedre kjent som den såkalte Olav den hellige. Han var også kjent som Hellige Olav, Sankt Olav og Olav Digre. 

Den norske kongen Olav Haraldsson kom til Gotland for å kristne øyboerne. Han landet da i Gamla hamn på Fårö hvor han fikk satt opp et lite kapell til ære for seg selv. Han steg i land i begynnelsen av 1000 tallet og stedet der han tog sitt første skritt på øyen ble etter dette kalt St. Olofsholm. 

Olav den hellige var en brutal norsk konge, men han ble like vel regnet blant de mest populære vikingkongene i Skandinavia. Han falt i slaget på Stiklestad i år 1030 og ryktet sier at han ble gravlagt i Nidarosdomen. Han spilte en avgjørende rolle i forbindelse med kristningen av Norge og han regnes også som grunnleggeren av den svenske kirken, der han ofte er avbildet med både kristne og muslimske symboler - og som regel med en stridsøks - i flere svenske kirker.

Olav Den hellige hadde en navnebror som het Olav Haraldsson Geirstadalf. Han var sønn av Harald Hårfagre og konge av Vestfold. Han fikk videre en sønn som het Trygve Olavsson og da har du sikkert allerede gjettet at sønnesønnen til Olav den hellige het Olav Tryggvason. Hans søster ble gift med Erling Skjalgsson fra Sola i Rogaland - som igjen ble drept av skalden til Olav den hellige under et sjøslag i Boknafjorden. Minnesteinen etter Erling Skjalgsson stod frem til 1864 ved Breiavannet i Stavanger. Nå står den på Stavanger museum. I Trondheim står det en 18 meter høy statue av Olav Tryggvason midt på torget. Den ble reist i 1921, men ….. den norske kongesagaen er jo egentlig en helt annen historie

I dag er restene etter kapellet Olav den hellige fikk bygget ved Gamla hamn bare en knapt synlig steinhaug. Rundt den gamle kirken er det 17 markerte graver fra vikingtiden og i sjøen like utenfor står den berømte rauken «Hunden» - som forøvrig er den mest kjente rauken på Gotland…

Helgumannen fiskläge, Fårö, Gotland, Sweden

Helgumannen fiskläge - som betyr Helgumannen Fiskelandsby - er et lite område på den lange nordkysten av Fårö. Denne husklyngen var i bruk fra midt på 1800 tallet til litt ut på 1900 tallet. De små husene ble bygget av lokale bønder som hadde strandrett og dermed kunne skifte fra landbruk til fiske i rolige perioder på gårdene. 

Den mest legendariske fiskeren var derimot ikke en mann, men en kvinne som ble kalt «BåtBol». Hun skal ha fisket her midt på 1800 tallet og var en av dem som våger å seile helt til Visby for å selge fisken sin. Det var spesielt den svenske fisken strømming, altså sild som det heter i resten av Skandinavia. På 1800 tallet var det gode forhold for nettopp dette fisket i Østersjøen.

Området består i dag  av 15 små hus og naust til overnatting og oppbevaring av fiskeredskaper. Her bodde og levde de mens de drev med fiskeri. Antakeligvis var det familien som måtte være hjemme og sørge for driften av gårdene. Som turist er det greit å respektere at dette er private hus. 

Og så var det navnet Helgumannen..... 

I et gammelt sagn sies det at under storhetstiden på 1800 tallet bodde det en slags hellig mann på dette stedet. Om han var prest eller munk strides det fortsatt om, men man er enige om at han holdt en morgenbønn og en aftenbønn hver dag for fiskerne. Og det var denne hellige Helgumannen som ga navnet til den lille beskjedne fiskelandsbyen….

Fårö, Gotland, Sweden

I forbindelse med utbruddet 2. verdenskrig fikk øyen Fårö en stor militær betydning i Østersjøen. Mellom 1939 og 1998 var det derfor forbudt for utlendinger å gå i land på øyen. I dag er det turisme og landbruk som er de største næringene. Det er ingen byer eller tettsteder på Fårö og det er bare drøyt 600 fastboende. I sommersesongen øker dette antallet til over 10.000.

Fårö var i tidlige tider delt i 2 øyer, Fårö vest og Fårö øst. Kanalen og sundet som delte disse øyen forsvant som et resultat av landheving og er i dag bare markert på gamle historiske kart. I vest var det mindre gårder med store beitemarker, mens de på østsiden hadde mye skog og flere store eiendommer.

For noen er en reise til Fårö et avbrekk fra verden utenfor. For andre blir øya som en verden i seg selv. Fårös mest berømte beboer, film regissøren Ingmar Bergman, hørte til sistnevnte gruppe. Under et filmprosjekt tidlig på 60-tallet, ble den prisbelønte regissøren betatt av øyens befolkning, historie, kultur og ikke minst det unike landskapet – som han enkelt og greit beskrev som "magisk".

Etter at han i 1967 kunne flytte inn i sitt eget hus her ute, tilbragte Bergman store deler av tiden sin på Fårö, helt til han døde her i 2007. De siste fire årene var han å regne som en godkjent innbygger på Fårö.

Ingemar Bergman er nok den mest berømte personen som har holdt til på Fårö i moderne tid. Det hele begynte med at han skulle lage filmen «Som i en spegel» med Max von Sydow og Harriet Andersson. I ettertid har han sagt: «Vi - det var scenografen, innspillingslederen, regiassistenten, jeg og Sven Nykvist - steg ut av bilen og da skjedde det merkverdige. Jeg tenkte at her vil jeg bo og leve. Den følelsen har jeg aldri opplevd før». Etter dette ble Ingemar Bergman boende på Fårö resten av livet. 

Ingmar Bergman hadde mange berømte kvinner i sitt liv. Foruten sitt forhold til Liv Ullmann bodde han med både skuespillerne Harriet Andersson og Biri Andersson før han til slutt giftet seg med sin tidligere elskerinne Ingrid von Rosen.

Ingmar Bergman døde 30. juli 2007, 89 år gammel og han ligger begravd ved siden av sin kone Ingrid Bergman på Fårö. Han døde for øvrig på samme dag som den italienske filmskaperen Michelangelo Antonioni, som sammen med nettopp Ingemar Bergman regnes som en av Europas største filmskapere noensinne.

Fleringe Blå Lagune, Fårö, Gotland, Sweden

Den blå lagunen på Fårö er et resultat av et gammelt og nedlagt steinbrudd for utvinnings av kalk. Det ble etablert som Ahrs bruk i 1650. Da gruvedriften opphørte i 1990 ble krateret fylt opp med vann og området gjort om til et rekreasjonsområde. Navnet kommer av den spesielle dypblå fargen på vannet i bassenget. I tillegg skal visstnok temperaturen på vannet være flere grader høyere enn i havet like utenfor. 

Det finnes et utall slike «blå laguner» i verden. En av de mest kjente er kanskje den som ligger midt i et industri område med termiske kraftverk på Grindavik utenfor Reykjavik på Island (se egen beskrivelse) og en av de minst kjente er nok en frisørsalong med samme navn som ligger midt i Trondheim. Hvorfor Frisørsalongen har tatt akkurat dette navnet er ukjent og egentlig ganske uinteressant for denne historien, men det er kanskje grunn til å stille et spørsmål med navnet på denne islandske badedammen. «Den grå lagune» hadde nok passet bedre, spesielt pga. alt det gråhvite slammet som dekker hele bunnen i bassenget, men da ville nok reklameverdien ha vært nokså begrenset og neppe bidratt til at denne islandske lagunen - av helt uforståelige årsaker - ble til en av Islands mest besøkte turistattraksjoner.

Den blå lagunen på Gotland ligger i et naturreservat som heter «Bästeträsk» nord på Fårö. Dette ble opprettet i 2001 dekker et område på 1.493 mål. Her ligger også den største innsjøen på Gotland, med samme navn. Den dekker et område på 600 mål, men største dybde i innsjøen er bare 4,5 meter.