Fjällbacka, Bohuslän, Sweden

Fjällbacka er en liten kystby i Tanum kommune i Bohuslän, Sverige. 

Byen er preget av havet, sildaperioder, steinindustri og flere kjente kulturpersonligheter. 

Fjällbacka ble etablert i de store sildeperiodene på 1600-tallet under det mektige fjellet Vetteberget. Dette fjellet ga god beskyttelse mot vær og vind, noe som gjorde det til et ideelt sted for fiskere. Den lille byens virkelige vekst kom imidlertid med de store sildaperiodene på 1700- og 1800-tallet. Når silda trakk inn mot kysten, eksploderte aktiviteten. Fjällbacka ble derfor ikke bare et mottaksenter for fisk, men og et knutepunkt for salting av sild og utvinning av sildeolje (tran), som ble eksportert til resten av Europa. I disse periodene strømmet det til sesongarbeidere, og handelsmenn som etablerte sine forretninger her.

Da silda forsvant i 1890 og frem til 1940 måtte samfunnet finne nye inntektskilder. Løsningen lå i fjellet. Bohuslän-granitten var svært ettertraktet, og det ble etablert store steinbrudd i og rundt Fjällbacka. Det ble hugget gatestein, kantstein og bygningsstein som ble skipet ut til store byer i både Europa og Sør-Amerika. Særlig på øya Dannholmen og områdene rundt kan man fortsatt se tydelige spor etter denne fysisk krevende industrien.

Utover 1900-tallet endret Fjällbacka karakter fra å være et hardbarket industrisamfunn til å bli et populært feriested. Den aller mest kjente sommergjesten var den verdenskjente skuespillerinnen Ingrid Bergman. Fra 1958 og frem til sin død tilbrakte hun nesten alle sine somre på øya Dannholmen i skjærgården utenfor Fjällbacka. Hun elsket den usjenerte friheten stedet ga henne. I dag er hun hedret med en egen statue på Ingrid Bergmans torg nede i havna, og asken hennes ble spredt i havet like utenfor.

I nyere tid har Fjällbacka fått en enorm internasjonal oppmerksomhet takket være krimforfatteren Camilla Läckberg, som selv er vokst opp i byen. Hennes bestselgende krimbøker (og TV-serien «Mordene i Fjällbacka») utspiller seg i og omkring den ellers så idylliske småbyen. Dette har skapt en stor bølge av «krimturisme», der besøkende kommer for å se åstedene fra disse bøkene.

I dag er det faste innbyggertallet i Fjällbacka relativt lavt (rundt 800 mennesker), men om sommeren flerdobles tallet. Stedet er kjent for de hvite trehusene og de røde naustene som ligger klemt mellom havet og fjellet. Kungsklyftan – en dramatisk revne i Vetteberget med store steinblokker kilt fast på toppen - kjent fra filmatiseringen av Astrid Lindgrens «Ronja Røverdatter» - og ikke minst et yrende båtliv.

For øvrig må det jo også nevnes at hele Bohuslän – inkludert Fjällbacka og områdene helt sør til Gøta elven – faktisk var en del av Norge under navnet Viken/Båhuslen frem til freden i Roskilde i 1658, da disse områdene ble avstått til Sverige.

(Besøkt: 1974 - 1985 - 1995 -2001 - 2002 -2004 - 2009 -2026)

 

Tanum Gestifveri, Tanumhede, Bohuslän, Sweden

Tanum Gestifveri (navnet er riktig skrevet så det er ikke en skrivefeil) i Tanumhede i Bohuslän er et av Sveriges aller eldste og mest tradisjonsrike gjestgiverier som fortsatt er i drift. Siden Bohuslän en gang var norsk og historisk sett fortsatt har sterke bånd til Norge - er historien vel så spennende sett med norske øyne - ikke minst pga. de store hellerissningsfeltene som ligger her (mer om deti egen post). 

Historien om Gestifveriet strekker seg helt tilbake til 1600-tallet. På denne tiden var veiforbindelsene mellom datidens Christiania og København/Göteborg en viktig transportvei. Karl IX og senere dronning Kristina av Sverige spilte viktige roller i å systematisere det svenske post- og skyssystemet på denne strekningen.

1663 regnes som det offisielle startåret for Tanum Gestifveri. Det var da stedet fikk sine offisielle gjestgiverirettigheter, bare fem år etter at Bohuslän ble svensk ved freden i Roskilde i 1658. Gjestgiveriet fungerte som et "skjutshåll" (som betyr skysskifte). Her måtte bøndene i området stille med hester og vogner for å frakte reisende, kongelige kurerer og post videre til neste stasjon.

Det å drive gjestgiveri på 1600- og 1700-tallet var strengt regulert, men kom også med store fordeler. Gjestgiveriet hadde eksklusiv rett til å brenne og selge brennevin og skjenke øl i sognet. Eieren hadde plikt til å tilby mat og husly til reisende uansett stand – fra fattige bønder til de kongelige. Prisene var regulert av staten, og man måtte føre en «dagbok» eller «gjestebok» der de reisende kunne klage på servicen.

På den tiden kostet et solid måltid mat 22 øre, mens et middels måltid mat med  husmannskost kostet hele 20 øre. En glass renset brennevin kostet 4 øre. Ville man overnatte kostet en bred seng (uten lys og varme på rommet) 6 øre pr. natt og for en smalere seng måtte man betale 2 øre. Hadde man med seg egen hest kostet det 1 øre pr. døgn med stallplass. 

De eldste delene av dagens anlegg har vegger som stammer fra slutten av 1600-tallet og 1700-tallet. Som mange andre trebygninger fra denne tiden, har Gestifveriet også vært utsatt for dramatiske hendelser. Hovedbygningen har blitt ombygd og renovert i flere omganger, spesielt etter herjingene under de mange svensk-norske grensekrigene og av lokale branner, men sjelen og den opprinnelige sjarmen har alltid blitt bevart.

På 1900-tallet gikk Tanum Gestifveri fra å være et nødvendig stoppested for hesteskyss til å bli et populært reisemål for rekreasjon og god mat. I dag drives stedet som et moderne hotell og restaurant, men med den historiske atmosfæren intakt. Her serveres det fortsatt mat inspirert av Bohusläns tradisjoner, med stort fokus på lokal sjømat og bruk av andre lokale råvarer. Veggene  er fulle av kunst, antikviteter og minner fra over 360 års uavbrutt drift. Men hvis du er sulten så kan det være greit å vite at prisene i restauranten har steget med ca. 3000 % siden prisene nevnt over ble presentert for gjestene på etablissementet.

Og bare som en kuriositet så har altså svenske kongen Carl Gustaf vært gjest på Gestifveriet - i den grad det har noen som helst betydning. Det som derimot har en viss betydning er at de har et særdeles godt kulinarisk kjøkken. En annen enda bedre grunn for et besøk er at Gestifveriet ligger like i nærheten av Tanumhedes helleristninger fra bronsealderen. Dette helleristningsfeltet dekker et område på hele 45 kvadratkilometer og består 4 av forskjellige områder med tildels ulike typer motiver - og dette er såpass unikt at det står på UNESCOs verdensarvliste (se egen post).

Tanum Helleristninger, Bohuslän, Sweden

Tanumhede er et koselig og rolig tettsted med rundt 2000 innbyggere, plassert i det historiske landskapet Bohuslän i Västra Götalands län. Den lille byen er administrasjonssenter for Tanum kommune og ligger rett ved motorveien (E6). ca. 1,5 timer nord for Göteborg og under 2 timer sør for Oslo. Selv om Tanumhede i seg selv ligger et par kilometer inn i landet, har kommunen en fantastisk kystlinje. De kjente skjærgårdsperlene Grebbestad og Fjällbacka, som begge bare ligger 10–15 minutters biltur unna, er preget av hvite hus med røde sjøboder i en helt spesiell skjærgård.

Det som gjør Tanumhede unikt på verdensbasis, er den enorme konsentrasjonen av helleristninger fra bronsealderen (ca. 1700–500 f.v.t.). Dette er et av verdens mest kjente og imponerende områder for helleristninger. På grunn av sin historiske og kunstneriske verdi ble hele området inkludert på UNESCOs verdensarvliste i 1994. Området dekker et areal på rundt 45 kvadratkilometer og rommer over 500 forskjellige helleristningsfelt med mer enn 10 000 unike motiver (!). Da ristningene ble hugget ut for rundt 3000 år siden, sto havet mye høyere enn i dag og feltene lå da helt i vannkanten.  På grunn av landhevningen etter istiden ligger klippene med helleristningene i dag omtrent 25–30 meter over havnivå, midt i et frodig jordbruks landskap. Weichsel-istiden oppstod for ca. 115.000 år siden og varte til ca. 15-20.000 år siden.

Helleristningene ble hugget inn i granittblokkene, sansynligvis med harde slagsteiner som kvartsitt. Motivene forteller historier om ritualer, reiser og hverdagsliv. Det vanligste motivet er skip og båter. Skipene symboliserer transport, rikdom og antas også å ha hatt en rituell betydning knyttet til solens reise over himmelen eller reisen til dødsriket. Båtene har ofte loddrette streker som symboliserer et mannskap.

Mange av figurene er avbildet som krigere med økser, spyd og skjold. Noen figurer er betydelig større enn andre, noe som kan forestille guder eller høvdinger. Hjortedyr, okser, hester og hunder er gjengitt i detalj, ofte i forbindelse med jaktscener. Det finnes og noen små, runde fordypninger i berget. Disse er  trolig brukt til ofringer eller fruktbarhets ritualer. Det det spesielt fire store felt som er tilrettelagt og oppmalt med rød farge slik at de er lettere å se.

--oOo--

De 4 viktigste helleristningsfeltene

Vitlykefeltet er det største og mest kjente feltet, og ligger rett ved Vitlycke museum. Her finner du det berømte «Brudeparet» – en scene som viser to mennesker som omfavner hverandre, mens en større mann med en hevet øks står ved siden av, trolig en prest eller gud som velsigner ekteskapet, men det kan jo og ha vært en forsmådd beiler.

Fossumfeltet er unikt fordi det gir inntrykk av å være en helhetlig komposisjon, nesten som et stort maleri. Det antas at bildene (rundt 130 figurer med jaktscener, skip og krigere) ble hugget ut av én og samme person i løpet av en kortere tidsperiode.

Litslebyfeltet består av de største enkeltfigurene («Spydguden» ) i Bohuslän. Det er en over to meter høy mannsfigur utstyrt med et spyd, som mange forskere mener kan være en tidlig forløper til guden Odin.

Aspeberget feltet ligger på en høyde og viser scener preget av jordbruk og dyrehold, blant annet folk  som pløyer med okser, samt flere detaljertebilder av flokker med dyr og store skip.

Trollhättan, Västra Götaland, Sweden

Langs kanalkanten

Trollhättan ligger i Västra Götalands län i Sverige. Byen ligger ved Göta älv, omtrent 75 kilometer nord for Göteborg, og har i overkant av 50 000 innbyggere. Byen er historisk sett mest kjent for Trollhättefallene i Göta elven. Dette er et mektig fossefall som i dag stort sett er tørrlagt fordi vannet fra  Väneren (Nordens største og Europas 3. Største innsjø - 15 ganger større enn Mjøsa) ledes inn i kraftverk og i de store slusene. Flere ganger i løpet av sommeren åpnes imidlertid damlukene, og vannet får fosse fritt, noe som er en stor turistattraksjon - og til tider et problem for småbåter som er på vei opp elven for å starte på Göta kanal. For å gjøre Göta älv seilbar forbi fossene, ble det bygget flere sluseanlegg. Dette var er et imponerende ingeniørbragd og et av de mest kjente sluseanleggene i Skandinavia. De ligger som en del av i Göta älv og er en sentral del av Trollhätte kanal, som forbinder innsjøen Vänern med Kattegat og Göteborg mot vest, Göta kanal med sjøene Vättern og Østersjøen mot øst og Dalsland kanal som nesten ble bygget frem til Haldenvassdraget i Norge.

Gammel heve/senke bro over kanalen

Hovedformålet med slusene i Trollhättan har alltid vært å gjøre elven seilbar forbi de store og voldsomme Trollhättefallene, som har en total høydeforskjell på rundt 32 meter av kanalens totale høydeforskjell på 44 meter. Sluseområdet i Trollhättan er unikt fordi man kan oppleve tre ulike generasjoner med sluser side om side i det naturskjønne området som heter Gamle Dal. På den tiden de første slusene ble bygget gikk landegrensen mellom Norge og Danmark langt Gøta elven.

Etter flere mislykkede forsøk på 1700-tallet, der blant annet uferdig treverk ble knust av vannmassene, sto den første sluseleden klar i år 1800. Dette ble sett på som et teknologisk mesterverk, og i samtiden ble anlegget omtalt som «verdens åttende underverk». Disse slusene gjorde det for første gang mulig for skip å seile hele veien fra Østersjøen, via Göta kanal og Vänern, ut til Västerhavet.

Litt funfacts her er at slusen i Göta kanalen (øst for Vänern) er bevist laget litt for korte for datidens russiske krigsskip. Det resulterte i at disse skipene måtte seile den lange veien rundt syd kysten av Skåne og deretter gjennom dansk farvann der de måtte betale toll for å komme ut av Østersjøen.

Det tok ikke lang tid før skipene på Göta elven ble større og skipstrafikken økte så kraftig at de første slusene fra 1800-tallet ble en flaskehals. Under ledelse av den kjente ingeniøren Nils Ericson (bror til John Ericsson, oppfinneren av skipspropellen), ble det bygget en ny og dypere sluseled som sto klar i 1844. Frem til 1916 ble 1800- og 1844-systemene brukt parallelt.

Tidlig på 1900-tallet tok den svenske staten over kanalen, og i 1916 åpnet det nåværende slusesystemet. Disse slusene ble bygget for store lasteskip. Selv om de er godt over hundre år gamle, er de i dag fullt moderniserte med elektrisk/mekanisk drift. Systemet i Trollhättan består i dag av en slusetrapp med fire sluser som løfter eller senker båtene drøye 30 meter.

De gamle slusene

Dagens sluser bruker et system med «dobbel bunn». Det betyr at når en sluse fylles eller tømmes, fordeles vannet helt jevnt fra undersiden av slusekammeret. Dette gjør at vannbevegelsene blir rolige, slik at selv store lasteskip eller små fritidsbåter ligger stabilt mens vannet stiger eller synker. Maksimal størrelse på båter i dagens sluser er en lengde på 88 meter, en bredde på 13,2 meter, en dybde på 5,4 meter og en høyde på 27 meter.

Sluseområdet i Trollhättan er et av Västra Götalands mest populære turistmål. Om sommeren er det stor aktivitet her. Det er gratis å gå rundt i området og se på nært hold når store frakteskip og hundrevis av fritidsbåter "klatrer" opp eller ned slusetrappene. I Kanalmuseet vises historien til kanalen, gamle dykkerdrakter og skipsmodeller. Slusscafèet er et tradisjonsrikt stoppested i området, spesielt kjent for sine enorme rekesmørbrød (räkmackor).

De nye slusene

Siden dagens sluser fra 1916 begynner å nå slutten av sin tekniske levetid, og fordi moderne godstrafikk krever enda mer kapasitet, pågår det et omfattende arbeid med å planlegge en fjerde generasjon sluser. Trafikverket i Sverige leder prosjektet, og det er planlagt at byggingen av de helt nye slusene skal starte rundt 2028, med mål om å stå klare tidlig på 2030-tallet. Sluseområdet i Trollhättan er et av Västra Götalands mest populære turistmål.

Trollhättan har en rik industrihistorie, sterkt knyttet til utnyttelsen av vannkraften fra elven. På 1800- og 1900-tallet var hjørnesteinsbedriften NOHAB (Nydqvist & Holm AB) verdenskjent for sin produksjon av lokomotiver og turbiner. Men byen er kanskje mest kjent internasjonalt som hjemstedet til bilmerket Saab (Svenska Aeroplan Aktiebolaget) og Volvo, som startet sin bilproduksjon her i 1947. Selv om den opprinnelige bilproduksjonen er lagt ned er det fortsatt en del mindre produksjon av Volvo og Polestar (Volvo sitt performance merke) og en del selskap som jobber med bil design som holder hus i de gamle fabrikkene - for ikke å glemme et populært Saab-bilmuseum. I dag er fly- og romfartsindustrien gjennom GKN Aerospace - tidligere Volvo Aero - en av de største arbeidsgiverne i byen.

Slusing

Men Trollhättan er ikke bare bilindustri og store sluser. Byen har og markert seg som filmby og blir ofte omtalt som "Trollywood". Det regionale filmselskapet Film i Väst har sine studioer her, og en lang rekke kjente svenske og internasjonale spillefilmer har blitt spilt inn i byen. Blant de mest kjente internasjonale regissørene som har jobbet her, er danske Lars von Trier (f.eks. med filmene Dogville og Melancholia).

Og hvis du lurer på hvordan navnet Trollhättan oppstod så kommer det fra folketroen. Det ble sagt at det bodde troll i fossen, og at klippene i elven lignet på hettene deres - så vet vi det....

 — oOo —

Mer om tidligere turer på Gøta kanal i 1974, 2001 og 2002 finner du her:

https://knutjohansen.blogspot.com/2002/07/gota-kanal-vastergotland-og.html

  

Bohuslän, Sweden

Bohuslän ligger langs vestkysten av Sverige, fra norskegrensen til litt sør for Göteborg. Tidligere var hele området mellom Østfold og Göta elven norsk og Skåne sør for elven var dansk. Navnet kommers av det som i dag heter Bohus festning. Den ligger på Fästningsholmen midt i Göta elven. Navnet har vært i bruk siden 1400 tallet. Det var den norske kongen Harald Hårfager som la Bohuslän inn i sitt kongerike rundt år 870. 

Under Svartedauden midt på 1300 tallet døde over halvparten av innbyggerne i hele Bohuslän. I tillegg var det svært kalt vær i perioden etterpå og først rundt 1600 ble det igjen en viss befolkningsvekst i Bohuslän.

Etter at Kalmarunionen ble oppløst ble hele Sør-Sverige en del av unionen Norge-Danmark og ved freden i Roskilde ble dette området tilbakeført til Sverige. Det var bare et unntak og det var Enningdalen utenfor Halden. Dette området ville ikke Norge gi fra seg og først 3 år senere ble den lagt til Norge og avtalen kunne da signeres. På grensen, like over på den svenske siden i Enningsdalen, lå det en gang en by for Rom folket. Den het Tarttarbyen og resten av denne ligger fortsatt i terrenget. Dette var en av svært få steder i Sverige der Rom folket fikk bosette seg.

Svenskene satt i gang med gruvedrift etter Granitt i Bohuslän og i dag ser men restene etter  disse steinbruddene flere steder langs kysten. Den andre store næringen var sildefiske. Dette varte fra ca. år 970 og helt frem til 1890. Den beste perioden var mellom 1747 og 1809.

Rundt 1550 var det danskekongen Fredrik II som hadde rett til skattlegging av dette fiskeriet. På en god sesong kunne det bli fiskes opp til 800.000 tønner med sild. Og det var i denne perioden de fleste små fiskeværene (se under) langs kysten etablerte seg. Dette resulterte at skogen ble hugget ned for å få materialer til båt- og husbygging og brensel til der mange trankokeriene som oppstod.

Europa var i endring og rundt år 475 opphørte Romerriket. Rundt år 1050 opphørte vikingtiden. Parallelt med dette begynte kristendommen å gjøre sitt inntog i Norden. Danskekongen Harald Gormsson – kjent som Harald Blåtann - tok æren for først å ha kristnet Danmark og noen år senere for å ha kristnet Norge. Han var den første danske kongen som stod frem og snakket direkte til folket. Mens de europeiske kongene måtte tilpasse seg til den tysk-romerske keiseren i sør, forsøkte heller Harald Blåtann å få kontroll på de norske hersene og jarlene i nord. For å oppnå dette innførte han kristendommen som den offisielle religionen.

Harald Blåtann var født i år 911 og døde i år 989. En av hans sønner var Håkon «den gode» Haraldsson. I følge Snorre forsøkte Harald Blåtann å kristne Norge med fredelige midler og det var før Olav den hellige kom fra England til Norge med sine fire biskoper. Hans strategi var å kristne Norge med sverd og frykt. Det var altså mange kristne i Norge før Olav den hellige kom og fortsatt mange hedninger i Norge etter at han falt i slaget på Stiklestad.

Og hvis du drar kjensel på navnet Blåtann så stemmer nok det. IT industriens trådløse kommunikasjonsprotokoll som kalles Bluetooth har fått navnet sitt etter denne danske kongen – og som om det ikke var nok er det den samme kongens bumerke som i dag brukes som logo for nettopp blåtann forbindelser (logoen er satt sammen av runeskriften for en H og en B). Bare for å ha det helt klart, det var altså ikke kongen som oppfant denne teknologien – det var Jaap Haartsen fra Nederland som skal ha æren for dette. Teknologien introdusert i 1994 og ble videreutviklet av Intel og Ericsson i Lund - og Lund er byen som ble grunnlagt av Harald Blåtann sin andre sønn, Svein Tjugeskjegg. Han ble og konge over Danmark og Norge - og han var også den første som ble konge over hele England.

Link til perlene på Bohuslän kysten:

Koster, Bohuslän, Sweden

Hamborgsund, Bohuslän, Sweden

Mollösund, Orust, Bohuslän, Sweden

Smögen, Bohuslän, Sweden

Dannemark, Bohuslän, Sweden

Böttö Lykt, Bohuslän, Sweden

Soten kanal, Bohuslän, Sweden

Gullholmen, Bohuslän, Sweden

Marstrand, Bohuslän, Sweden

…og kanalen som går fra  Bohuslän til Østersjøen

Göta kanal / Västergötland og Östergötland, Sweden

(Besøkt: 1974  - 1994 - 1985 - 1995 -2001 - 2002 -2004 - 2009 - 2026)

Koster, Bohuslän, Sweden

Kosterøyene består av de to øyene Nordkoster (på ca. 4 km2) og Sydkoster (på ca. 8 km2). Øygruppen ligger vest for Strömstad. De er Sveriges vestligste øyer, og med bare 300 fastboende. I de fleste beskrivelser står det at begge øyene er bilfrie. Det stemmer ikke, men veinettet består stort sett av små stier og "hovedveien" er bare en smal vei som går på langs av øyene - mellom den lille kabelfergen over Kostersundet og sydover mot Ekenes. Avstandene er derimot ikke lenger enn at man kan gå eller leie seg en sykkel. På Norkosters høyeste punkt ligger Koster fyr. Det er nå tatt i bruk igjen etter å ha vært slukket i 110 år. Like ved ligger også de gamle ruinene av flere fyrmesterboliger. Det finnes 3 gode havner på øyene. Den frodigste vegetasjonen - med bl.a. flere typer viltvoksende orkidèer - finnes nok på Sydkoster. Sydkosters høyeste punkt er Valfjellet like ved den gamle trekirken. Fra toppen har men en flott utsikt over Kosterfjorden i øst og Ursholmene i havet mot vest.

Dannemark, Bohuslän, Sweden

Den faste bosetningen i Bohuslän er meget gammel, men lite kjent før ca. år 1200. Derimot er Bohuslän rikt på interessante fortidsminner og har en mengde gravsteder fra stein-, bronse- og jernalder, uvanlig mange helleristninger (som man antar er mellom 2.500 og 3.000 år gamle) og en rekke bygdeborger. Det var i dette området arkeologene fant "Stångenäs mannen" - en av de eldste Homo Sapiens i Nordeuropa. I middelalderen ble den sørlige delen kalt Elfsysla, som omfattet landet fra Göta älv nordover omtrent til Uddevalla. Lenger nord kom så det gamle Ranrike, som senere fikk navnet Viken. Elfsysla gikk senere over til å hete Båhuslän. Bohuslän tilhørte Norge alt fra Harald Hårfagres tid, og spiller en stor rolle i norsk og nordisk historie. De eldste norske kongene holdt ofte til her. Ferdselen på Göta älv førte også med seg at nye borger og byer vokste opp. Bohus Festning, grunnlagt av Haakon V Magnusson i 1308 ble lagt på det strategiske punktet der Göta älv deler seg. På 1200-tallet fikk Bohuslän fire klostre; av dem hadde både fransiskanere og augustinere. Dragsmark og Marstrand fikk hvert sitt. Unionen mellom Sverige og Norge (1319–43) gjorde Bohuslän til et naturlig sentrum, og Magnus Eriksson var herskende i området. Senere ble Bohuslän stadig krigsskueplass under sammenstøtene mellom Sverige og Danmark-Norge. Bohuslän var norsk til freden i Roskilde 1658. Det har vært en betydelig steinindustri langs store deler av denne kyststrekningen og dette viser fortsatt godt igjen i landskapet.

Soten kanal, Bohuslän, Sweden

Sotefjorden - havstrekningen utenfor Sotenäset i svenske Bohuslän - ligger helt åpent for stormer og dette området er like beryktet og fryktet som seilingsleden ved Pater Noster, Tjurpannan og Islandsberg. På slutten av 1800-tallet startet man derfor å diskutere bygging av en kanal mellom Hunnebostrand og tettstedene Smøgen og Kongshavn. I 1901 ble det endelig konkludert med at en kanal mellom Ramsvik og Rorvik ville være det beste alternativet. I 1913 vedtok Riksdagen at kanalen skulle bygges og at byggherren skulle være daværende Kungliga Väg- ock Vatteverket (KVVS). Etter ytterligere 13 år hadde de tenkt ut hvordan dette skulle løses og så la de frem et forslag til en ny kanal innenfor Sotenäset. Etter ytterligere 2 år ble det endelig vedtatt at arbeidet kunne starte.

Kanalen skulle være 4,8 km lang, men underveis ble det behov for å forlenge den til 6 km. Regjeringen bevilget 3,7 millioner SEK til byggingen, og sluttregningen endte på 2,7 millioner SEK. Arbeidet med kanalen hadde imidlertid startet allerede i 1930, da regjeringen hadde forskuttert litt  penger og 15. juli 1935 kunne den ferdige kanalen innvies av kronprins Gustaf Adolf. Det var rundt 200 personer som ble sysselsatt i byggingen. Dette var i hovedsak arbeidsledige fra de mange steinbruddene som lå i Bohuslän området. Lønnen de fikk for dette tunge arbeidet var 5 kroner dagen.

Når kanalen stod ferdig var Sotenäset blitt til en øy. Fra starten var det meningen at det skulle gå en ferge over kanalen, men siden kanalen bare var 15 meter bred på det smaleste og 30-40 meter bred på det bredeste ble det heller besluttet at det skulle bygges en svingbro. Seilingshøyden under broen er 7 meter og den åpnes for fritidsbåter dersom det er behov for å slippe seilbåter gjennom kanalen.

Under byggingen ble det gjort mange arkeologiske funn. Det var flere graver som var opp til 3.000 år gamle. Det ble og funnet en spesiell fløyte som var laget av vingebein fra en svane og noen store leirkrukker som ikke tidligere var funnet noe sted i Skandinavia. Det ble også funnet et skjelett av en Garfish - en utdødd alkefugl som var 80 cm. høy, men ikke kunne fly og derfor var enkel å fange. Garfishen var en gang veldig vanlig rundt Nordsjøen, men det aller siste kjente eksemplaret man kjenner til ble drept på Island i 1844.

Vest for Soten kanalens sørlige munning ligger øya Tryggö. På toppen her er det en varde fra bronsealderen, ca 1000 år f.v.t. Varden er omtrent 20 meter i diameter og 3 meter høy. Ifølge Snorre Sturlasson er det kong Tryggve Olavsson  - far til Olav Trygvasson - som er gravlagt her. Han døde i år 963 evt. da han ble lokket i et bakhold og myrdet av sin egen forræderske fetter, kong Gudröd Haldansson som den gang var konge fra Vestfold, Østfold og Romerike. Tidligere var det ikke uvanlig at folk begravde sine døde i eksisterende, eldre graver. Utsikten fra denne varden er en av de beste i hele Bohuslän.

(Besøkt: 1974 - 1985 - 1995 -2001 - 2002 -2004 - 2009)

Smögen, Bohuslän, Sweden

Like vest for Kungshavn ligger det som engang var den gamle fiskehavnen Smøgen. I dag er det bare de små sjøhusene som minner om svunnen fiskeindustri. Den lille havnen har innseiling fra øst er bare en kil med trebrygger og mange små sjøboder på begge sider. På sommerstid brukes disse bodene som butikker, kafèer og barer. Stedet har utvilsom en viss sjarm og er nok mest besøkt av båtfolk, men det ligger veifast og er ganske lett tilgjengelig hvis du kommer landeveien. Etter flere besøk i Smøgen de siste 10 årene er nok konklusjonen at her er det ikke den største båten som skaper oppmerksomhet, men det kraftigste stereoannlegget. Stor båt trenger du ikke - for den finner du neppe plass til. Stedet har en langt over middels høy "party faktor" - så her er det sjeldent (eller egentlig aldri) helt rolig. Jeg seiler heller forbi....

Gullholmen, Bohuslän, Sweden

Tidlig på 1200 tallet ble Gullholmen inntatt av den norske kongen Haakon Haakonson og ute i havnen finnes det fortsatt rester etter et havarert norsk krigsfartøy fra denne perioden. Gullholmen beskrives i norgeshistorien så tidlig som 1585 og betraktes som en av Bohusläns eldste og tettest befolkede fiskevær. Fra denne tiden var det 20 eiendommer på holmen. På 1700 var tallet øket til 24 hus og tidlig på 1800 tallet var det 98 hus på holmen. I dag er det hus over hele holmen (se flyfoto ved å klikke på bildet over). Når Kutterperioden startet på slutten av 1800 tallet ble det kjøpt inn en mengde fiskebåter (altså kutterere) for bl.a. å drive makrellfiske. På det meste var det 70 slike båter som hadde hjemmehavn på Gullholmen og de fleste drev med fiske ute på på Doggerbank. Mye fisk gjorde det nødvendig å etablere sildesalterier og i 1864 ble Sveriges første konserveringsfabrikk etablert. Når fiskeriene avtok måtte mange skaffe seg et levebrød på annet vis. På 1940 og 50 tallet var det en stor flåte som drev i fraktfart kombinert med fiske på Island. Midt på 60 tallet ble fabrikken nedlagt og det resulterte i en kraftig, men midlertidig fraflytting - midlertidig fordi det ikke gikk så lang tid før husene ble overtatt av sommergjester. I dag er det 200 fastboende på Gullholmen og den langt større naboøyen Herrmanö. I løpet av sommeren mangedobles dette. Mye er forandret og man har fått både Systembolag og en fast fergeforbindelser med Tuvesvik på fastlandet, men like vel (eller nettopp derfor) har man greid å holde hele Gullholmen bilfri...

Mollösund, Orust, Bohuslän, Sweden

Orust og alle øyene rundt var en del av Norge frem til 1658. De første menneskene kom hit for ca. 11.000 år siden (etter siste istid). Det er funnet rester etter mange gamle boplasser, men på grunn av landhevingen ligger de nå 40-50 meter over havet. Det mest berømte historiske funnet i området er et bronsesverd som ble funnet i 1884. Grunnlaget for fiske var spesielt godt og flere små fangssteder ble anlagt på de mange tusen øyene utenfor Orust. Mollösund er en av disse. I 1752 var det et særdeles godt sildefiske og helt frem til 1800 vokste diske fiskeværene opp til å bli egne små samfunn. Når det ble slutt på sildefisket stod Mollösund i fare for å bli helt avfolket. Fra 1800 til 1860 ble befolkningen halvert, mens de som fortsatt var fastboende heller satset på jordbruk. I dag er det for det meste feriehus og turister som dominerer. I 1950 startet man en stor produksjon av plastbåter på Orust og området (spesielt i Stenungsund) er fortsatt kjent for å lage noe av det beste som finnes av seilbåter.....

Hamborgsund, Bohuslän, Sweden

Hamborgsund er nesten som et maleri, men det har ikke alltid vært så fredelig. Like sør for bebyggelsen ligger ruinene av både den gamle Hamborgsund festning og flere andre gamle bygdeborger. Her lå kong Inge og hans hær i 1137 og det var også kraftige kamper under borgerkrigen i 1455. I dag er det en flott og lun liten havn med tilgang til havet i begge ender. Det går en kabelferge over sundet fra fastlandet og ut til Hamborgö. Fra øyen er det en flott utsikt til skjærgården utenfor. Det finnes fortsatt fastboende, men de flotteste eiendommene inne i selve sundet er for det meste brukt som sommerhus.

Marstrand, Bohuslän, Sweden

Marstrand ligger på de to øyene Marstrandsön og Koön i Bohuslän, ikke langt fra Göteborg. Stedet ble regnet som by allerede i middelalderen, angivelig grunnlagt av den norske kongen Haakon Haakonsson. De eldste tegn på bebyggelse går tilbake til 1291, da fransiskanere kom til Marstrand. I dag står det bare ruinene igjen av det gamle fransiskanerklosteret som ble revet 1532.

 Marstrand vokste sammen med et godt sildefiske på 1500 tallet. Når man i Norge skulle velge Christian I til ny norsk konge ble samlingen gjennomført i nettopp Marstrand og som en del av disse forhandlingene måtte Norge avstå hele dette området til Sverige (enkelte mener at vi hadde hatt det bedre som republikk og med et norsk Bohuslän, men slik gikk det altså ikke). Carlsten festning, som ruver på fjellet over den gamle byen, ble bygget av svenskekongen Carl X Gustav med den hensikt å kunne forsvare det nye svenske territoriet. To ganger ble festningen erobret, en gang av den dansk-norske statholder Gyldenløve og en gang av admiral Tordenskiold. Begge gangene ble festningen gitt tilbake til Sverige som en del av fredsforhandlinger. 

Etter at Marstrand ble svensk - og på tross av den nye festningen - mistet byen mye av sin strategiske betydning (typisk svensk?). Oscar II tilbrakte mye tid i Marstrand og dermed ble stedet et svært populært sommersted for sosieteten. Deres hus er fortsatt bevart på Marstrandsön. I dag er Marstrand en typisk sommerby og en av Sveriges fremste seilsportsbyer. Hvert år arrangeres det flere store nasjonale og internasjonale regattaer (bl.a. som pitstop i årets Volvo Ocean Race). Byens rådhus er fra 1644 og er det eldste stenhuset i Bohuslän. Grensen mellom Kattegat og Skagerrak trekkes og med en rett linje fra Grenen ved Skagen i Danmark til Marstand i Sverige.

Böttö Lykt, Bohuslän, Sweden

Böttö Lykt ligger midt i innseilingen fra Skagerak, mellom Göteborg og Vinga. Fyrer ble bygget på et lite skjær allrede i 1841 og er senere modernisert flere ganger. Tross sin beskjedne størrelse har det en stor betydning for skipsfarten i dette tett trafikerte området .

Vinga, Bohuslän, Sweden

Vinga ligger like sørvest for Göteborg. Dagens kystfyr ble bygget i 1890, men øyen har vært et historisk viktig knutepunkt for sjøfarende lenge før dette. Fyret som brukes i dag er det tredje og står like ved et av Sveriges mest berømte sjømerker. Det første fyret ble satt opp i 1841 og var det første med fresnell linser for å forsterke lyset. Det andre fyret ble satt opp i 1854 og hensikten var at det skulle være to lyssignaler på Vinga. Dette er samme logikk som ved det gamle fyret på Lindesnes. På Skagen var det kun et lys, mens det på Lindesnes og Vinga stod 2 fyrlykter slik at man ikke skulle være i tvil om hvilket land man navigerte mot. På Lindesnes stod fyrene langt fra hverandre, mens man på Vinga satte dem tett (på Lista stod det en gang 3 fyr av samme årsak). I 1890 var navigasjonsmetodene og sjøkartene blitt mye bedre og det var bare behov for et enkelt kystfyr. Man satte da opp det tredje fyret og slukket de to gamle. Det første gamle fyret ble bygget om til vakttårn og det andre ble fjernet. Det gamle pyramideformede sjømerket fra 1857 står fortsatt. I 1974 ble fyret automatisert og planen var å slukke fyret i 2007. Dette skapte en storm av protester og fyret er derfor fortsatt i drift.

Den mest berømte fyrvokteren på Vinga heter Taube og var faren til selveste EvertTaube. Evert Taube bodde selv her til han var 15 år. 

- Reisebeskrivelse - Bohuslän kysten, Sweden

 

Bohuslän kysten
Fra Koster til Göteborg

Gullholmen - bilfri og med nesten 100 hus.

Link til de mange perlene langs Bohuslän kysten i Sverige

Koster, Bohuslän, Sweden

Hamborgsund, Bohuslän, Sweden

Mollösund, Orust, Bohuslän, Sweden

Fjellbacka, Bohuslän, Sweden

Smögen, Bohuslän, Sweden

Dannemark, Bohuslän, Sweden

Böttö Lykt, Bohuslän, Sweden

Soten kanal, Bohuslän, Sweden

Gullholmen, Bohuslän, Sweden

Marstrand, Bohuslän, Sweden

…og kanalen som går fra  Bohuslän til Østersjøen

Göta kanal / Västergötland og Östergötland, Sweden

https://knutjohansen.blogspot.com/2009/07/bohuslan-sweden.html

Göta kanal / Västergötland og Östergötland, Sweden

Göta kanal er et samlebegrep på 3 kanalstrekninger i Sverige. Disse henger sammen med de 2 største innsjøene Vättern og Vänern. Byggherren for kanalen var Baltzar Bogislaus von Platen. Han var svensk greve, offiser og politiker - og han var også Sveriges kommissær i Norge. Henrik Wergeland var ikke spesielt begeistret for Baltzar von Platten og kalte han «En fiende av det norske folk» hver gang han fikk muligheten.

Fra øst strekker kanalen seg fra Mem ved Østersjøen og går til Motala helt vest i Vättern. Motala er kjent som industriby med bl.a. verkstedindustri, våpenindustri, produksjon av kritiske husholdningsartikler og forbrukerelektronikk. Fra Vättern går kanalen fra Karlsborg via innsjøen Viken til Sjötorp øst i Vänern. Videre seiler man over Vänern til Trollhättan. Trollhättan er en stor industriby som først og fremst er kjent for Saab og Volvo sine store bilfabrikker. 

Den siste slusen på Vänern ligger i Vänersborg. Den er ca. 6 meter høy og ligger i kanalen som heter «Karls grav» ved den lille innsjøen Vassbotten. Deretter går det en utgravd kanal gjennom Trollhättan 

Men kanalen stopper ikke her…..
Fra Vänern og ned til havet ved Gøteborg heter kanalen Trollhätta kanal. Den ble bygget allerede i 1607. På Strekningen mellom Vänern og Kattegat er det ca. 10 km. som er utgravd, mens resten følger Göta elven. Fra Vänern og ned til havet er det 44 høydemetermeter og 6 sluser. De 5 første slusene er i Trollhättan og har en løftehøyde på omtrent 32 meter. Deretter seiler man på Göta elven videre mot Gøteborg. Den siste slusen er ved Lilla Edet og den har en løftehøyde på 6 m. Lilla Edet ligger ca. 22 km. sør for Trollhättan og 54 km. nord for Göteborg. Navnet «Edet» kommer av et gammelnorsk ord som betyr «trang passasje ved vannet». 

I år 1064 seilte den norske kongen Harald Hardråde forbi her med hele sin krigsflåte på 60 skip. Fossestrykene ved Lilla Edet, Trollhättan og Vargön utgjorde naturlige hindre og her måtte de trekke og bære de 60 båtene over land forbi fossene. Harald Hardråde (1015-1066) var halvbror til Olav den hellige og Norges konge fra 1046 til han falt i slaget ved Stamford Bridge (England) i 1066. Han ble senere gravlagt i Trondheim.

Hela Göta kanal er 380.5 km. lang, men der er det bare 87 km. som er gravd ut, resten er naturlige vannveier i terrenget. Kanalen har 58 sluser og to akvedukter, den ene ble bygget i 1970 og ligger ved Ljungbro og den andre ble bygget i 1993 og ligger ved Kungs Norrby. Det finnes og en tilsvarende akvedukt i Dalsland kanal, men dette regnes ikke som en del av Göta kanal.

Fra starten av var alle slusene manuelle, men i dag er det bare 2 av disse som er bevart for å ta vare på historien. Resten av slusene er enten operert elektrisk eller hydraulisk. Det høyeste punktet ligger i innsjøen Viken og er 91,8 moh. Vänern ligger på 43,8 moh. og løftehøyden herfra og opp til Viken er da 48 høydemeter med slusing.

Langs kanalen står det over 10.000 trær som er planet for at rotsystemene skulle forsterke og sikte sidene på kanalen mot erosjon. Disse trærne regnes som verdens lengste allé. Göta kanal regnes også som verdens nest lengste kulturhistoriske minnesmerke - bare overgått av den Kinesiske muren.

Allerede på 1500-tallet fantes det planer om å bygge sluser og kanaler for å gjøre elven seilbar hele veien mellom Østersjøen og Kattegat. I øst ble da slusene bygget 30 meter lange og 5 meter brede - litt mindre enn datidens russiske krigsfartøy. Dette ble gjort for å hindre dem å dra gjennom kanalen. På denne tiden var området sør for Göta älv dansk, mens områdene nord for elven var norsk. Göta kanalen og Göta älv var dermed den eneste farbare skipsleden svenskenes hadde mellom Østersjøen og Kattegat. Alle andre måtte seile via Danmark - med de problemene dette innebar.

Det varte imidlertid helt til 1800 før det var mulig å seile hele strekningen. Det ble og gjort mange forsøk på å bygge slusene forbi den store fossen ved Trollhättan og i dag kan man fortsatt se restene etter de gamle «Polhems slusene» som ligger parallelt med denne fossen. Navnet er etter Christopher Polhem som stod for byggingen av de første slusene.

Den første og aller eldste slusen ligger i Lilla Edet og er fra 1607. Forbi Trollhättan er det bygget 3 generasjoner med slusesystem. Den første i 1800, den neste i 1844 og den siste, som brukes i dag, er fra 1916. Her er slusene 88 meter lange og 13 meter brede. Hvert år fraktes ca. 3,5 millioner tonn gods i en spesiell båtklassen som kalles «Vänermax». Disse er bygget etter mål på slusene og hver båt fyller opp et helt slusekammer. I tillegg er det og mellom 4.000 og 5.000 fritidsbåter som går gjennom kanalen hver sommer. Turen gjennom hele kanalen fra Gøteborg til Stockholm tar ca. 1 uke med fritidsbåt - og så skal du kanskje også tilbake samme veien.

Like før Göta elven når Gøteborg renner den forbi Nya Älvsborgs Fästning. Dette var en gang en norsk grense borg der nordsiden av elven var norsk, sørsiden var dansk og selve elven var svensk. Göta kanal kom aldri på UNESCO Word Heritage list, men den har fått flere andre internasjonale utmerkelser fordi den er godt bevart og fortsatt farbar etter mer enn 200 år.

(Besøkt: 1974  - 2001 - 2002)