mandag 3. mai 2021

Gamle Mandal flyplass, Agder, Norway

 


Det kan være vanskelig å tenke seg at det en gang lå en flyplass her, men Gamle Mandal flyplass lå faktisk på Vestnes like utenfor Mandal sentrum. Den ble etablert av tyske Luftwaffe rett etter invasjonen i 1940. Flyplassen hadde en rullebane som var bygget av trelemmer og var drøyt 1.500 meter lang og 80 meter bred. Disse lemmene var lagt rett på sanden og siden de stadig var i bevegelse ble det ofte betydelige skader under landing på det ustabile underlaget. 

Flyplassene på Kjevik ved Kristiansand og på Sola ved Stavanger var allerede i bruk av okkupasjonsmakten. Tyske Luftwaffe ville derimot ha enda en flyplass mellom Stavanger og Kristiansand og det var nok mye av begrunnelsen for etablering av en flyplass i Mandal. 

Allerede året etter ble det etablert en helt ny og bedre flyplass på Lista. Rullebanen på Lista var over 3.000 meter lang og dette var landets lengste rullebane helt frem til den lengste rullebanen på Gardermoen ble bygget. Når flyplassen på Lista stod klar ble det lite aktiviteter igjen i Mandal. Men like vel ble den utvidet med flere taksebaner og hangarer i 1944, men ingen ting av dette ble noen gang tatt i bruk. Det var heller aldri noen tyske skvadroner stasjonert i Mandal, og flyplassen ble stengt og nedlagt på slutten av krigen i 1945. 

Det var en viss sivil interesse for flyplassen rundt 1950. Det Kristiansand-baserte flyselskapet Sørfly ønsket da å bruke Mandal som base for sine charterfly. Saken ble diskutert av Mandal kommunestyre, men den endelige beslutningen var at de ikke ville tillate noen gjenåpning av flyplassen. 

Området med den gamle flyplassen på Vestnes ble etter krigen heller delvis ryddet for boligbygging og delvis klargjort for etableringen av Båtservice Verft. Der var selskapet som i sin tid produserte de nye norske MTB båtene – som Marinen vel aldri tok i bruk og derfor for det meste gikk rett i opplag. Da verftet senere flyttet til Gismerøy utenfor Mandal ble det gamle verftet revet og området på nytt ryddet - denne gangen for enda mer boligbygging.


Båtservice er i dag en betydelig norsk produsent av offshore relaterte tjenester, samt produksjon av hurtiggående katamaraner og ulike andre hurtiggående båter for politi, brannvesen, los og organisert sjøredning. Flere av Redningsselskapets båter er bygget av Båtservice i Mandal. En av disse er «RS111 -  Peter Henry von Koss», som i 2015 reddet over 150 båtflyktninger i Middelhavet. 

Helt sør i England ligger det en lite landsby som heter Beaulieu, omtrent midt mellom Bournemouth og Portsmouth. Denne byen har ingen ting med fortellingen om Mandal flyplass å gjøre, men det har derimot det norsk tankskipet med samme navn,  M/T «Beaulieu» som var eid av det norske rederiet Bjørn Bjørnstad i Oslo. 

Sommeren 1940 var nemlig Helner Grundt Spang (1920-1983) fra Mandal ombord i nettopp tankskipet M/T «Beaulieu». Skipet ble den 4. august 1940 først kraftig beskutt og senere sprengt og senket av den tyske krysseren «Widder», midt i Atlanteren. Fire av besetningen omkom, men Helner Grundt Spang og resten av mannskapet på 32 personer overlevde angrepet. Etter 6 døgn i livbåt ble de tatt opp av den engelske tankbåter «Cymberline» og satt i land i Gibraltar. Derfra kom Helmer Grundt Spang til Skottland og senere til Little Norway i Canada, hvor han ble utdannet som jagerflyger. I løpet av krigen deltok han i 242 offensive oppdrag over tyskokkuperte områder og ble nr. 3 i statistikken over nordmenn med det høyeste antall nedskutte tyske fly. 


Etter freden i 1945 reiste de norske pilotene hjem til et fritt Norge med sine 36 Spitfire fly. Turen startet 21. mai og ruten skulle gå fra Skottland via Sola og til Gardermoen. På Sola fikk øverstkommanderende for denne turen problemer med sitt fly, så Helner Grundt Spang overlot derfor sitt eget fly til obersten slik at han kunne fortsette til Gardermoen. Helmer Grundt Spang hadde nok også sine baktanker med dette, for de andre hadde ikke lettet før Helner Grundt Spang satt seg i oberstens fly og fant motoren sånn noenlunde brukbar til at han kunne fly via hjembyen Mandal. 

Han hadde nemlig hørt at tyskerne hadde bygget en flyplass der, men han var ikke da klar over at den var så liten at det ville bli et problem å lande med en Spitfire. Det sies at han på vei inn for landing gjennomførte noen dristige loops og rolls i lav høyde over rullebanen før han satte flyet ned med den fineste landingen som noen gang var gjennomført på denne flyplassen. Etter over 5 år i utlandet kunne han endelig sette bena på norske jord. 

1973 kom boken ‘Ravnefjell’. Den er skrevet av 3. styrmann Peder Kr. Nilsen ombord på M/T «Beaulieu» og i første kapittel beskriver han historien om angrepet på skipet og redningen av mannskapet. Krigshelten og jagerflygeren Helner Grundt Spang har også skrevet bok om sin tjeneste under krigen. Han er dekorert med bl.a. ‘Distinguished Flying Cross med bar’ (fra engelske RAF),  ‘Krigskorset med sverd’ (som er Norges høyeste utmerkelse for stridende), ‘St. Olavsmedaljen med ekegren’ (som er Norges nest høyeste utmerkelse for stridende) og ‘Krigsmedaljen’  - alle for sin betydelige innsats for Norge under krigen.




lørdag 1. mai 2021

Hagavik, Vestland, Norway



Allerede på 1600 tallet var man kjent med sykdommen tuberkulose og helt til slutten av 1800 tallet var det en sterk smitteøkning i Norge. Rundt 1890 var dette den største dødsårsaken i Norge. Det var på denne tiden årlig mer enn 6.500 som døde av tuberkulose i Norge, de fleste barn og unge. Det meste av spredningen var via dråpesmitte - altså ikke helt ulik dagens smittebilde for Covid-19.

Da Sigvald Madsen fra Bergen var på studietur i Europa (1887) så han nytten av systematisk tuberkulosebehandling og basert på dette ville han bygge et nytt sykehus for behandling av tuberkulose  på Vestlandet. Dette var det vanskelig å finansiere og derfor ble det satt i gang en innsamlingsaksjon for å kunne realisere planene. I februar 1890 var det samlet inn 10.000 kroner fra private givere, 10.000 fra Brendevinsamlaget og 2.000 fra Sparebanken i Bergen. Byggingen av hospitalet på Os kunne starte.

Første byggetrinn stod ferdig i 1893 og behandlingsmetodene bestod av bading i utendørsbasseng, kraftig kost og mange hygienetiltak, samt god tilgang til både natur og fuglesang. Rekonvalesent etter behandling ble derimot snart et problem og mange pasienter døde på hospitalet mens de ventet på plass for videre behandling. 

De første legene på hospitalet jobbet uten lønn. Først i 1898 ble den første legen med fast betaling ansatt. Det var Herman Gerhard Gade. Han var bror til Fredrik Georg Gade som i 1912 fikk opprettet Gades Institutt i Bergen. Herman Gerhard Gade var spesialist i barnesykdommer og var ansatt helt til 1946. Han ble stående i stillingen til etter krigen og var på slutten veldig opptatt av å forhindre at hospitalet skulle bli pådyttet en nazistisk ideologi. 

Han stod også bak 3 betydelige ombygginger for å forbedre tilbudene på sykehuset og det var først og fremst Herman Gerhard Gade som var ansvarlig for at hospitalet på den tiden ble regnet som en av de mest moderne tuberkulose sykehusene i Europa. De hadde flest operasjonsaler, muligheter for bedre diagnostikk og fokus på moderne lysbehandling. Naturlig lys var en viktig del av behandlingen og derfor ble alle pasientrommene lagt med vinduer ut mot solen. I den tida Gade var overlege fikk han også bygget en park med eksotiske planter rundt hospitalet.

I 1895 oppdaget den tyske vitenskapsmannen Wilhelm Conrad von Röntgen effekten av røntgenstråler. Dette ble helt vesentlig for diagnosearbeidet på hospitalet og snart fikk de også et av de første røntgen apparatene i Norge. Rundt 1930-40 kom det flere medisiner mot tuberkulose og fra 1892 til 1946 gikk tallet på dødsfall blant tuberkulosepasienter ned fra 6.500 til 1.500 pr. år. Herman Gerhard Gade så denne utviklingen og var klar på at hospitalet måtte ta seg av andre pasienter i framtida. I et avskjedsintervju i Bergens Tidende sa han: ”På sikt må Kysthospitalets arbeid gå i retning mot ortopedisk kirurgi og det må adjungeres Universitetet” ….. og slik ble det.

I utgangspunktet diskuterte man i 1962 den videre driften ved hospitalet. Helsedirektøren var skeptisk til å opprettholde driften, men gikk til slutt med på dette som en midlertidig ordning mens man bygget ut Haukeland sykehus. I dag er Kysthospitalet på Hagavik en del av ortopedisk avdeling i Helse Bergen og de er helt i toppsjiktet når det gjelder både kompetanse og kapasitet på ryggoperasjoner, kne- og hoftetransplantasjoner.