Byen Victoria, også kjent som Rabat, er den uoffisielle hovedstaden på øya Gozo (Maltas frodige nabo øy). Det er en by som kombinerer eldgammel historie med et levende, moderne maltesisk dagligliv. Navnet Victoria kom etter feiringen av dronning Victorias (altså dronningmoren) 50 årsjubileum som monark i 1887. Etter ønske fra biskopen på Gozo fikk Rabat offisielt navnet Victoria, selv om mange lokale den dag i dag foretrekker det gamle arabiske navnet Rabat (som brukes på flere byer på Malta)
Byens massive festning heter Citadellen (Cittadella) og er byens absolutte midtpunkt. Denne kalles og på folkemunne for "den befestede byen i byen" og ligger på en høyde over sentrum. Dette har vært et tilfluktssted for øyas befolkning i årtusener. Fra de tykke murene er det 360 graders panorama utsikt over hele Gozo. Inne i Citadellen ligger den imponerende Cathedral of the Assumption - "Himmelfarts katedralen". Taket i denne kirken er helt spesielt – det ser ut som innsiden av en stor kuppel, men er egentlig det et flatt takk som er malt slik at både øyne og hjerne blir lurt.
Gamlebyen i Victoria med Independence Square
Nedenfor Citadellen ligger de trange, svingete middelaldergatene i Victoria, med Gamlebyen, St. George's Square og St. George’s Basilica. Det er en stor barokkirke dekket av marmor og gull. Inne står det en litt mindre kopi av alteret i Peterskirken i Vatikanet. It-Tokk (som betyr Independence Square) er byens hovedtorg. Her er det et daglig marked og flere mindre kafeer med et yrende folkeliv. Dette er det perfekte stedet for en kopp maltesisk kaffe og en "pastizz"
Victoria har to operahus - de heter Teatru Astra og Teatru Aurora - og ligger nesten rett overfor hverandre i hovedgaten Republic Street. Hver høst er det knallhard konkurranse mellom dem om å sette opp de beste forestillingene, noe som tiltrekker seg internasjonale stjerner. Ikke verst for en by med litt over 7500 innbyggere.
St. George's Basilica har en spesiell relikvie.
Armen til selveste St. George oppbevares i et eget kapell
Området der Citadellen ligger har vært befolket siden neolittisk tid. På grunn av den flate toppen og de bratte sidene var det et naturlig forsvarsverk. De første som befestet denne høyden var fønikerne og kartagerne. Romerne utviklet senere stedet til en by de kalte Gaulos.
Victoria og Citadellen
De bygde templer, blant annet til gudinnen Juno, der katedralen står i dag og gjorde Victoria til det administrative sentrum for Gozo. Selve festningen ble formet i Middelalderen da Malta og Gozo stadig var utsatt for angrep fra pirater og den osmanske marinen.
Fram til 1637 var det faktisk lovpålagt for alle innbyggerne på Gozo å sove innenfor Citadellens murer hver natt - for sin egen sikkerhet. Da befolkningen økte og faren for angrep periodevis sank, begynte folk å bosette seg utenfor murene. Dette ble til bydelen Rabat (som betyr "forstad" på arabisk).
St. George's Basilica i Victoria er
bygget etter modell av Peterskirken i Roma
Det mest dramatiske kapittelet i Gozos historie var i 1551. En osmansk styrke ledet av Sinan Pasha og sjørøver kapteinen Dragut invaderte øya etter et mislykka forsøk på å ta Malta. Tragedien var at Citadellens murer var i dårlig stand, og ridderne som forsvarte den måtte kapitulere. Nesten hele Gozos befolkning på rundt 6000 mennesker ble tatt til fange og solgt som slaver i Libya. Øya ble liggende nesten øde i flere år før folk fra Malta ble oppmuntret til å flytte dit for å befolke den på nytt.
Etter katastrofen i 1551 forsto Johannitterridderne at Gozo trengte bedre forsvar. Mellom 1599 og 1622 ble Citadellen totalrenovert med de massive bastionene som står i dag. Den berømte katedralen ble tegnet av arkitekten Lorenzo Gafà og sto ferdig i 1711, som et symbol på øyas gjenfødelse og katolske tro.
I 1798 okkuperte franske tropper under Napoleon Citadellen, men gozitanerne gjorde opprør og drev dem ut med britisk hjelp. Gozo var faktisk en selvstendig stat ("La Nazione Gozitana") i 22 måneder før de ble en del av det britiske protektoratet og senere en del av Malta.
Under andre verdenskrig ble det gravd ut store beskyttelsesrom dypt inne i klippen under Citadellen. Disse er i dag åpne for publikum og gir et sterkt inntrykk av hvordan lokalbefolkningen søkte dekning under de massive luft bombardementene.
—-oOo—
Fotnote
Det finnes og noen mystiske templer utenfor Victoria - Ġgantija-tempelet er et slikt. Det ligger i landsbyen Xagħra, bare en kort busstur fra Victoria. Disse templene er blant de eldste frittstående bygningene i verden.
Navnet Ġgantija kommer fra det maltesiske ordet for kjempe. Lokale legender fortalte at templene ble bygget av en kvinnelig kjempe som levde av ingenting annet enn honning og bønner. Hun skal ha båret de massive steinblokkene på hodet mens hun holdt barnet sitt i armene. Noen av disse steinene veier over 50 tonn og er over 5 meter lange. Selv for overtroiske folk i tidligere tider var det ufattelig at vanlige mennesker kunne flytte slike blokker på hodet uten moderne maskiner.
Sveitseren Erich von Däniken har skrevet om disse templene i flere av sine bøker, spesielt i sammenheng med teoriene hans om gamle sivilisasjoner og utenomjordisk påvirkning. Han er særlig opptatt av de mystiske forhistoriske templene på Gozo (Ġgantija-templene) og Malta (Ħaġar Qim). I bøkene sine antyder han blant annet at disse templene er for avanserte til å ha blitt bygget med datidens teknologi, at de kan ha hatt en ukjent eller “høyere” opprinnelse og/eller at underjordiske strukturer, som Ħal Saflieni Hypogeum, kan skjule mer enn det forskere har avdekket. Erich von Däniken skriver om Malta i flere bøker, blant annet i de 3 bøkene"Chariots of the Gods?", "The Gold of the Gods" og "Signs of the Gods". Der brukes Malta som ett av mange eksempler på det han mener er spor etter "guder” eller utenomjordiske besøk.
Disse ideene er ikke akseptert av mainstream arkeologer. Forskere forklarer templene som resultat av avansert, men menneskelig, steinalder teknologi og lang kulturell utvikling på Malta. Templene ble bygget mellom 3600 og 3200 f.v.t. av et folk vi vet overraskende lite om. De må ha vært dyktige ingeniører og astronomer. De levde fredelig som bønder i over tusen år, før de plutselig forsvant rundt 2500 f.v.t. Ingen vet helt hvorfor disse sivilisasjonene opphørte.
Arkeologer mener templene var dedikert til en fruktbarhetsgudinne eller "Moder Jord". Inne i templene har man funnet statuetter av svært formfulle figurer, ofte kalt "The Fat Ladies" - ref. «The Fat Lady» fra det underjordiske tempelet Ħal Saflieni Hypogeum på Malta. Man har også funnet et alter med dyrebein, noe som tyder på at det ble utført rituelle ofringer her for å sikre gode avlinger eller fruktbarhet i befolkningen.
Xagħra Stone Circle (Brochtorff Circle)
Like i nærheten av Ġgantija ligger en annen, kanskje enda mer mystisk plass - et underjordisk gravkammer. Det kalles Xagħra Stone Circle (Brochtorff Circle). Her ble hundrevis av mennesker begravd over en periode på 1500 år. Dette stedet er ofte stengt for publikum for å bevare det, men funnene derfra kan sees på det arkeologiske museet inne i Citadellen i Victoria.
Som litt over middels historieinteresserte er det spennende å kikke litt nærmere på historien om byen og Victoria (Rabat) og Citadellen. Det er en fortelling om overlevelse, frykt og strategisk makt. Den strekker seg helt tilbake til steinalderen, men det er middelalderen og riddertiden som virkelig har satt sitt preg på byen.
