Svandalsfossen, Rogaland, Norway

Svandalsfossen på en rolig dag

Svandalsfossen ligger like sør for Sauda i Ryfylke. Den er en av de mange attraksjonene langs Nasjonal turistveg Ryfylke (Fv. 520 og Rv. 13). Fossen har en total fallhøyde på 180 meter over flere trinn. Den øverste delen av fossen har et mektig fritt fall på 40 meter. Fossen er svært enkel å komme til, da den ligger rett ved veien, men med begrenset parkeringsmulighet for besøkende.

I 2006 ble et system av broer og trapper åpnet, noe som gjør opplevelsen enda bedre. Disse trappene, laget av cortenstål, stein og betong, lar deg komme utrolig nært den kraftige fossen. Det er 552 trinn totalt (147 i cortenstål, 85 i betong, og 320 sherpatrapper) for å nå foten av den øvre fossen fra fjorden. Det går også trapper ned mot fjorden.

Mengden vann i fossen varierer med nedbørsmengden, da elvene ikke er regulert av demninger. Etter mye regn kan Svandalsfossen være ekstremt kraftig, og vannspruten kan gå over veien. Fra toppen av trappene får du en fantastisk utsikt, ikke bare over fossen, men også utover Saudafjorden. Svandalsfossen er et populært stopp for turister som oppleve den flotte naturen i Ryfylke, og med stor vannføring er den imponerende og godt tilrettelagte for besøkende.

Madland havn, Rogaland, Norway

Madland havn i fint vær

Skipsvraket ved Madland havn i Hå kommune kan være det greske skipet M/S "Kerynia". Dette er et av de mest kjente forlisene langs Jærkysten i moderne tid, og hendelsen fant sted natt til 10. november 1967.

M/S "Kerynia" var et gresk lasteskip på vei fra Murmansk til Emden med en last av apatitt (råstoff til kunstgjødsel). Skipet kom ut av kurs i en storm utenfor Jæren. Været var preget av dårlig sikt og kraftige dønninger. Det grunnstøtte rett utenfor Madland havn. Alle de 25 personene om bord ble reddet i land under dramatiske omstendigheter. Lokale fiskere og redningsmannskaper gjorde en formidabel innsats i mørket og de tunge dønningene.

Madland havn i storm

Skipet ble liggende i fjæra og ble etter hvert et populært utfluktsmål for skuelystne. Det viste seg umulig å berge skipet i sin helhet, og det ble liggende og hugge mot steinene. Over tid har de enorme kreftene fra Nordsjøen brutt skipet helt ned. I dag er det lite igjen av de store stålkonstruksjonene over vannlinjen, men. Deler av skroget og maskineriet ligger fortsatt spredt på bunnen rett utenfor havna og er synlig for dykkere. Ved Madland havn er det satt opp informasjonsskilt som forteller historien om forliset, og det er ofte mulig å se mindre metallrester i fjæra ved lavvann.

Det finnes også et langt mer berømt skipsvrak med det samme navnet. Dette vraket ligger i Kerynia og er et av de mest betydningsfulle funnene i maritim arkeologi. Det er det best bevarte greske handelsskipet fra den klassiske antikken som noen gang er funnet, og det gir et unikt innblikk i sjøfart og handel på Alexander den stores tid. 

Skipet ble oppdaget ved en tilfeldighet i 1965 av en kypriotiske svamp dykker. Han fant det på 33 meters dyp, like utenfor havnen i Kyrenia. Mellom 1967 og 1969 ble vraket gravd ut av et internasjonalt team. Dette var en banebrytende utgraving der man for første gang brukte avanserte undervannsteknologi for å kartlegge og heve et helt skipsskrog. På vraket ble det funnet jernspisspiler fra katapulter eller spyd sittende fast i skroget. Derfor antar man at skipet ble angrepet av pirater. 

Det faktum at man ikke fant noen personlige verdisaker eller mynter om bord (bortsett fra noen få småmynter), styrker teorien om at mannskapet ble overfalt og skipet plyndret før det sank. Nyere forskning (senest i 2024) bekrefter at skipet sank mellom 286 og 272 fvt. Skipet var ca. 14–15 meter langt og bygget av Aleppo-furu. Det ble bygget etter «skallet først»-metoden, der plankene ble satt sammen før spantene ble satt inn – det motsatte av moderne trebåtbygging. Skroget var dekket av et tynt lag bly for å beskytte treet mot pælemark, noe som tyder på at det var et verdifullt fartøy. Funn av fire skjeer, fire drikke kopper og fire saltkar tyder på at mannskapet bestod av nøyaktig fire personer. Da skipet gikk ned, var det tungt lastet med varer fra hele Egeerhavet. Det var over 400 vinamforaer (leirkrukker for oppbevaring av vin) som i hovedsak kom fra Rhodos og Samos. Det var og neste 10 000 mandler oppbevart i egne krukker, samt 29 kvernsteiner som ble brukt som ballast, men sikkert også ment for salg. Kvernsteinene kom fra øyen Kos. Det ble og funnet jern barrer og restene av både fiken og oliven. 

Litt lenger sør ved Kvassheim fyr ligger flere skipsvrak. Vraket av "Lyngdal" var et av disse. Det forliste under en storm i 1955. Ved Hårr like sør for Madland havn forliste det russiske linjeskipet "Ingermanland" i 1842. Dette var et av norgeshistoriens største skipsforlis. Skipet var et enormt krigsskip, bygget i Arkangelsk og på vei til St. Petersburg med 900 mennesker om bord. Historien er dramatisk da skipet gikk på grunn ved Randesund, øst for Kristiansand, og drev i 4 stormfulle døgn langs kysten helt til Hårr sør for Kvassheim. Av de 900 om bord ble rundt 500 reddet takket være flere norske loser som klarte å borde skipet. I dag finnes det ikke andre resten etter dette forliset enn en livbåt som står utstilt ved Kvassheim fyr.

Enda et skip som har havarert i området er M/S «Norfrost». Det fant sted om kvelden 26. november 1967. Skipet var et 165 fots fryseskip lastet med frossen fisk på vei fra Hammerfest til Helsingborg.

Skipet ble opprinnelig levert i 1936 fra verftet Deschimag i Tyskland som hvalbåt under navnet «Protea». I 1957 ble det ombygd til fryseskip/kjøleskip på 467 bruttotonn og døpt M/S «Norfrost». Skipet var disponert av Johan Hagenæs Rederi i Ålesund. Under seilasen sørover langs Norskekysten i november 1967 inntraff en eksplosjon i maskinrommet mens skipet befant seg utenfor Varhaug på Jæren. Eksplosjonen førte umiddelbart til en kraftig brann som raskt spredte seg om bord og mannskapet måtte forlate det brennende skipet under krevende forhold. Hele mannskapet ble imidlertid reddet. Det eierløse og brennende vraket drev mot land og strandet i fjæresteinene ved Madland hamn. Etter strandingen ble skroget slått i stykker av grov sjø og vinterstormer over de påfølgende årene. I dag er vraket nesten helt brutt ned av elementene, men deler av baugseksjonen og den massive hovedmotoren ligger fortsatt synlig i fjæra ved Madland og er et kjent turlandemerke langs Jærkysten.

Madland havn er i dag er en del av den nasjonale turistvegen over Jæren. Det er bygget et moderne rasteplassområde med utsikt rett ut mot stedet der M/S "Kerynia" eller var det kanskje M/S "Nordfrost" endte sine dager. Det finnes nemlig 2 historiske forklaringer på dette vraket - er det baugen av fryseskipet M/S "Nordfrost" eller M/S "Kerynia" som ligger i strandsteinene ved Madland havn….?

Røldal, Vestland, Norway

Røldal

Røldal er en fjellbygd i Ullensvang kommune i Hardanger. Bygda er kjent for sin natur, rike historie og som et populært reisemål både sommer og vinter.

Røldalsfossen - nesten tørr

Røldal er omgitt av fjell, med over 50 topper over 1000 meter. Det høyeste punktet i Røldal, og også i Ullensvang kommune og på Hardangervidda, er Sandfloegga på 1721 moh. Andre kjente fjelltopper inkluderer Stavsnuten og Solfonntaggen. Her er det og flere små isbreer, der Breifonn er den sydligste i Norge (ligger med brearmer mot både Vestland og Rogaland). Røldalsvatnet og Valldalsvatnet er de største innsjøene. Røldalsvegen (Fv. 250), som er en del av Nasjonal turistveg Ryfylke, er en flott kjøretur gjennom flott landskap.

Røldal Stavkirke

Røldal har en lang historie, spesielt knyttet til Røldal stavkirke. Kirken, som ble bygget mellom 1200 og 1250, var et av Norges viktigste pilegrimsmål i middelalderen, kun overgått av Nidarosdomen. Dette skyldtes et krusifiks som ifølge legenden hadde helbredende krefter, spesielt på jonsoknatten (6. juli etter den julianske kalenderen) da det sies at krusifikset svettet. Rundt midt på 1500 tallet ble sognet lagt inn under presten i Suldal helt til 1700 tallet var han bare på besøk i Røldal en eneste gang i året. 

Krusifikset som sluttet å svette

Pilegrimsvandringene fortsatte i Røldal helt frem til 1835 - lenge etter reformasjonen - og det året ble den siste katolske pilgrimsmessen i denne kirken gjennomført. Da hadde nemlig biskopen i Stavanger fått nok av katolske pilgrimermesser, noe han betraktet som ren avgudsdyrkingen av krusifikset. Dermed ble det og plutselig slutt på krusifikset svettetokter, men det er ingen som så langt vet hvordan han fikk til det.

Røldal Stavkirke

Midt på 1600 tallet ble det bygget ny prekestol. Taket  ble endret og det utvendige taket fikk skifer. I 1844 ble kirken forlenget med 5 meter og restene etter den tradisjonelle svalgangen ble revet. Det ble bygget enda en ny prekestol og skipet ble endret med flatt tak. Til slutt ble det hele dekorert  av Gottfried Andersen Hendtzschel som var en renessansekunstner som virket i Norge. Hans arbeider  var ofte inspirert av andre kunstnere og Thor Bendz Kielland har skrevet mer om han i en bok med tittel «Gotfred Hentschel - En renessansekunstner i Stavanger»

På 1800 tallet ble den hvitkalket både innvendig og utvendig og nå er den tilbakeført både utvendig og innvendig. De gamle dekorasjonene er restaurert og krusifikset, som fortsatt ikke svetter, er hengt tilbake i kirkeskipet. Den gamle stavkirken er i dag fortsatt i bruk som soknekirke og er en viktig og vernet turistattraksjon - det samme er gravlunden rundt den gamle kirken (selv om ikke alle gravplassene får lik behandling)

Høy status...

 
Lav status...

I dag er Røldal kanskje mest kjent som et vintersportssted på grunn av de store snømengdene og velpreparerte forhold. Røldal Skisenter har et slagord som "The deepest snow in Europe" og er blant de mest snøsikre skisentrene i Norge. Skisenteret har 7 skitrekk og 2 stolheiser, med 17 nedfarter i alle vanskelighetsgrader og store frikjøringsområder over tregrensen - og her får du ofte en av Norges lengste skisesonger. Hvert år arrangeres «Røldal Freeride Challenge», en populær frikjøringskonkurranse. En liten kuriositet er de store fastmonterte brøytepinnene over fjellet ved Breifonn har en merking på 1 meter og en på 10 meter snødybde.

Botnavatn, Vestland, Norway

Botnavatn

Botnavatn er et stort fjellvann som ligger i Ullensvang kommune i Hardanger. Den ligger nær  Hardangervidda Nasjonalpark, og området rundt er et populært reisemål. Botnavatn er ikke regulert og har derfor et rikt dyreliv og et variert økosystem, og det finnes det gode muligheter for både fiske og friluftsliv. Området er også et flott utgangspunkt for vandring og utforskning av naturen i Hardanger. Ullensvang kommune er kanskje best kjent for sin fruktgårder langs Sørfjorden, men i tillegg til dette er det og en kommune med store høyfjellsområder. 

Navnet "Botn" finnes i flere steder i Ullensvang. I sørenden av Røldalsvatnet ligger det en  liten grend med det navnet. I dag er det ingen som bor fast der, men FV 13 (Nasjonal turistvei) sørover til Ryfylke går like forbi bygden. På slutten av 1600 og starten på 1700 var det noen flinke instrumentmakere fra Botn som laget en spesiell god fele. De kalte den "Botnafele" og solgte til spillemenn over store deler av Sør-Norge. Den eldste av disse felene skal være laget av Ole Johnsson Jåstad i 1621. Andre kjente personer fra denne familien er de to brødrene Geirmund og Nils som ble både ordførere og stortingsmenn. En tredje bror, Johannes, ble biskop i Nidaros i 1892. 

Men tilbake til Botnavatn...

Dette er et vann som er inkludert i fiskekortområdet for Ullensvang statsallmenning. Her er det påkrevd fiskekort for alle over 16 år. Generelt er det forbudt å bruke levende fisk som agn, og det er restriksjoner på garnfiske, som bare kan benyttes av hjemmehørende og grunneiere rundt vannet.

En populær tur går fra Botnavatn til Dåren, og videre til Jonstein. Dette er en middels krevende tur og er delvis merket. Området er en del av Hardangervidda som har et omfattende nettverk av turstier og muligheter for lengre fjellturer. Hos Den Norske Turistforening (DNT) i Odda/Ullensvang kan man finne mye informasjon om turene i området.

På fjellet mellom Sauda og Røldal er det en ide å holde litt utkikk mot vest. Der ligger nemlig Norges sørligste isbre (Breifonn) og den eneste isbreen i Rogaland, men vær snar for nå har et varmere klima snart greid å smelte den bort….

(2017- 2025)

Saltstraumen, Nordland, Norway

Saltstraumen regnes som en av verdens sterkeste tidevannsstrømmer. Den ligger i Bodø kommune i Nordland, mellom Straumøya og Godøya (Knaplundsøya), og forbinder Saltfjorden med Skjerstadfjorden.

Saltstraumen

Skjerstadfjorden

Fenomenet med oppstår på grunn av tidevannet. Fire ganger i døgnet presses enorme vannmasser (ca. 370-400 millioner m3 pr. sekund) med voldsom hastighet gjennom det smale sundet. Sundet er bare rundt 3 kilometer langt og på det smaleste kun 150 meter bredt. Nivåforskjellen mellom Saltfjorden og Skjerstadfjorden kan være opptil én meter. Denne høydeforskjellen gjennom det smale sundet skaper de kraftige strømmene og de berømte malstrømmene.

Holmtjønna

Den 13. november 1881 var det en tragisk drukningsulykke i Holmtjønna ved Saltstraumen. Fem gutter i alderen 11 til 15 år skulle ake ned bakken på en stor kjelke. Da de kom ut på isen over tjernet brast den inder kjelken og alle guttene havnet i vannet og druknet. Ulykken rammet lokalsamfunnet hardt og har blitt gjenfortalt gjennom generasjoner.

Saltsstraumens styrke varierer med månens og solens posisjon. Den er på sitt aller sterkeste rundt nymåne og fullmåne, da gravitasjonskreftene fra disse himmellegemene forsterker hverandre. Hastigheten på vannet kan nå opptil 20 knop (ca. 37 km/t), og strømvirvlene kan bli flere meter brede og opp til seks meter dype.

RIB safari i strømmen

Saltstraumen er et marint verneområde og et eldorado for både dykkere og fiskere. De sterke strømmene trekker med seg næringsrikt vann fra dypet, noe som skaper et frodig undervanns miljø. Her finner man et mangfold av marine arter med flere arter enn mange andre steder. Saltstraumen er kjent for sitt rike fiskeliv, spesielt sei, torsk, kveite, breiflabb og steinbit. Verdens største sei som er fisket på stang ble tatt i Saltstraumen, Den var 22,7 kilo og ble tatt av Thor-Magnus Lekan i 1995. Området har og verdens største bestand av havørn, som livnærer seg av fisken i strømmen. Det finnes faktisk noen som synes at dykking i dette miljøet må være spennende, men det krever erfaring og bør bare gjøres sammen med en profesjonell guide.

Fisken biter når strømmen er på sitt sterkeste

Naturfenomenet kan oppleves på flere forskjellige måter. Fra land finnes det utkikkspunkter og stier langs vannkanten hvor du både kan se og høre de enorme naturkreftene på nært hold. Det finnes flere som tilbyr RIB-turer som tar deg tett på og gjennom strømmen. Man kan og se strømmen fra luften hvis man går opp på broen. Like ved finnes det opplevelsessenter hvor man  kan lære mer om dette naturfenomenet og historiene om området. Saltstraumen er ikke bare et spektakulært syn, men også et viktig historisk område. Området har en lang bosettingshistorie som strekker seg mange tusen år tilbake i tid, med boplasser som er blant de eldste registrert i Norge.

Minnebauta for kong Oscar II's besøk ved Saltstraumen i 1873

Saltstraumen er et populært sted for sportsfiske, men naturforvaltningen anbefaler å fiske utenfor selve strømmen for å beskytte det sårbare marine livet. Og til slutt - over 50 mennesker har druknet i strømmen og bare et fåtall har blitt funnet etterpå. En av de besøkende som ikke falt i vannet var kong Oscar II. Han var her i 1873 og så på strømmen i trygg avstand fra en høyde over elven. Der han stod den gangen er det reist en bauta til minne om dette besøket. Hvorfor den fikk en slik utforming sier ikke historien noe om, men det er jo mulig at at Oscar II var en potent mann….

(Besøkt 2008 - 2025)

Godøystraumen, Nordland, Norway

Godøystraumen på lavvann

Godøy, eller Godøya, i Nordland, er en øy i Bodø kommune. Den ligger i mellom Saltfjorden og Skjerstadfjorden, og er omgitt av to viktige tidevannsstrømmer: Saltstraumen i nordøst og Godøystraumen i sørvest. Godøystraumen er en mer beskjeden strøm sammenlignet med den mer kjente Saltstraumen. 

 

Navnet "Godøya" stammer fra norrønt og ble brukt i flertall (Goðeyjar) om øyene Straumøya og Godøya, noe som indikerer førkristen gudsdyrking på øyene. Et kjent arkeologisk funn fra øya er Godøyfunnet, som bestod av en stor kjel av bronse, flere drikkebeger av sølv, en 311 gram tung gullring og en gull medaljong som er preget med romerske bokstaver. Denne medaljongen er en kopi av en romersk medaljong som ble preget under keiser Constantinus II regjeringstid (se fotnote). Godøyfunnet lå i en branngrav og viser at det tidligere (ca. år 400 evt.)  har vært kontakt med kulturer langt fra Godøy. Funnene i slike branngraver var som regel gaver til den avdøde, men ingen har (så langt) funnet ut hvem som lå i graven på Godøy. 

Under 2. verdenskrig var Godøy et strategisk og viktig sted for tyskerne. De snauhogde hele øya og anla flere utkikksposter for å overvåke trafikken i Saltstraumen.

Godøystraumen er en tidevannsstrøm i sundet mellom Saltfjorden (havet) og Skjerstadfjorden (innland) på østsiden av Godøy. Den skiller Godøya fra fastlandet. På høyvann er dette en fredelig bukt, på lavvann dukker det opp et undersjøisk månelandskap og midt i mellom ser det ut som en stri elv. På lavvann er den nesten tørr og på høyvann forsvinner alle skjærene. 

Selv om både Godøystraumen og Saltstraumen forbinder Saltfjorden og Skjerstadfjorden, er den langt mer beskjeden og svakere enn den mer kjente og kraftige Saltstraumen, som ligger på den andre siden av Godøya. Grunnen til dette er at Godøystraumen er et trangt og svært grunt fjordløp. Området rundt Godøystraumen er en del av den nasjonale turistvegen Helgelandskysten (Fv. 17). Det finnes en rasteplass og et utsiktspunkt ved Godøystraumen som gir utsikt til straumen og havet utenfor.

---oOo---
Fotnote om Godøy og romerke keisere..... 

Constatinus II regjerte som romersk keiser fra 337 til 361 evt. Han var sønn av Konstatin den store. Ved farens død i år 337 ble Romerriket delt mellom Constatinus II og hans 2 brødre - Konstatin II og Konstans. Slik var det et par år før Contatinus II igjen ble enehersker av Romerriket i år 353 evt.

Og hvis du nå lurer på hvem Constatinus I var så er det faren til Konstatin den store. Han navn var egentlig Constantinus I Klorus (eller egentlig Gaius Flavius Constatinus Clorus - som betyr "den bleke") Han regjerte i en kort periode mellom mellom år 305 og 306 - sammen med 3 andre romerske keisere. Han var var født på Balkan og døde i York. 

(Besøkt 2008 - 2025)

- TURTIPS - Nasjonale turistveier i Norge

 

Klikk her:
  Norge / Nasjonale turistveier 

(Mer tekst og bilder er underveis)

I Norge er det 18 nasjonale turistveier - 16 av disse er besøkt og beskrevet her. Disse veiene er spesielt utvalgt for å gi reisende en opplevelse av Norges spektakulære natur, arkitektur wog kunst. De strekker seg gjennom ulike deler av landet, fra kystlinjer til fjellområder, og tilbyr en kombinasjon av vakre landskap og unike reiseopplevelser. Disse turistveiene er besøkt og beskrevet i denne tur(b)loggen:

✔️ Atlanterhavsvegen

En spektakulær vei som går over flere broer mellom øyer på Nordmøre.

✔️  Aurlandsfjellet

Kjent som "Snøvegen", går mellom Aurland og Lærdal.

✔️  Gamle Strynefjellsvegen

En historisk fjellovergang mellom Stryn og Skjåk.

✔️  Gaularfjellet

En flott vei mellom Balestrand og Sogndal.

✔️  Geiranger-Trollstigen

En av Norges mest kjente veier, med fantastiske utsiktspunkter.

✔️  Hardanger

Tar deg gjennom vakre Hardangerfjorden med sine fjorder og fossefall.

✔️   Havøysund

Går fra Russelv til Havøysund gjennom dramatiske landskap.

✔️  Helgelandskysten

Langs kysten av Helgeland fra Holm til Godøystraumen.

✔️  Jæren

Går langs Jærkysten med sine lange sandstrender og rullesteinstrender.

✔️  Lofoten

Fra Å til Raftsundet gjennom de majestetiske Lofotøyene.

✔️  Rondane

Mellom Venabygdsfjellet og Folldal med utsikt mot Rondane nasjonalpark.

✔️  Ryfylke

Fra Oanes til Hårå gjennom vakre Ryfylke.

✔️  Senja

En spesielt kystvei på Senja, Norges nest største øy.

✔️  Sognefjellet

Norges høyeste fjellovergang mellom Lom og Gaupne.

✔️  Valdresflya

En høyfjellsvei mellom Garli og Hindsæter med storslått utsikt.

✔️  Rondane-Sognefjellsvegen

Denne veien går ikke under ett samlet navn, men inkluderer ulike veistrekninger som tar deg gjennom flere fjelloverganger

Det er fortsatt 2 nasjonale turistveiene som mangler på «bucket-list», disse er:

Varanger - Fra Varangerbotn til Hamningberg gjennom arktisk landskap.

Andøya - Fra Andenes til Bjørnskinn langs kystområder.

 Kart over Norges 18 nasjonale turistveier finner du her

og beskrivelser og bilder fra du ulike veistrekningen finner du her

Botnhamn, Senja, Troms og Finnmark, Norway

Botnhamn ligger omtrent midt i Stønnesbotnfjorden øst på Senja, ca. 300 km. nord for Polarsirkelen. I dag regnes ofte Botnhamn som "endestasjon" på den nasjonale turistveien på Senja. Det er like vel mulig å reise videre  med fergeforbindelsen til Kvaløya. Da er du i Tromsø i løpet av ca. 1,5 timer. Det sies at i Botnhamn  på østsiden av Senja har varme somre og lange, mørke vintre - men de mangler de karakteristiske spisse fjellformasjonene. 

Botnhamn var opprinnelig et gammelt gårdstun nevnt i historiske skrifter helt tilbake til 1370. Den gangen het stedet Stufunes. Her er det og gjort arkeologiske funn fra både steinalder, jernalder og middelalder. Det mest kjente funnet er Sølvskatten i Botnhamn fra ca. år 1000. Man antar at gårdstunet i Botnhamn en gang har vært et høvding dømme som omfattet begge sider av ytre Malangen fjord. På 1600 tallet var Botn et fogdegods. I dag er det ca. 300 fastboende i bygden.

Husøy, Senja, Troms og Finnmark, Norway

Husøy er fiskeværet som ligger i Øyfjorden nordvest på Senja. Adkomst til øya var for inntil noen tiår siden kun med båt, men det er nå kommet tunnel og en 300 meter lang molo. På utsiden av Senja er det værhardt og de eldste husene på Husøy er bardunert til bakken for å hindre at de blåser på sjøen. 

Nærheten til fiskefeltene og ingen rasfare fra fjellene rundt øya har nok vært viktig for å bosette seg her.  Frivilligheten er stor på Husøy, her finnes 11 frivillige organisasjoner med ulike mål. Men alle som bor her har nok en eller annen tilknytning til fiskeri bedriften Brødrene Karlsen AS.

Husøy har hatt en positiv befolkningsutvikling i de senere år, etter den nye bebyggelsen å dømme er det ikke mange fattige på øya. Har du hørt navnet Husøy i andre sammenhenger så kan det være fra TV2 serien «Da damene dro» fra 2008. Da reiste nemlig damene som bodde på øyen på ferie til Middelhavet, mens mennene måtte bli igjen hjemme og stelle alt selv.

Mefjordvær, Senja, Troms og Finnmark, Norway

Navnet Mefjordvær kommer fra det norrøne ordet Mið som betyr «den midtre». Mefjorden er den midtre av de fem fjorder på yttersiden av Senja; Bergsfjorden og Ersfjorden ligger på sørsiden og Øyfjorden og Baltsfjorden på nordsiden.

Mefjordvær er et tradisjonelt fiskevær som ligger ut mot havet på utsiden av Senja. På Mefjord brygge er det muligheter for overnatting i både bygdens koselige hotell eller i tradisjonelle rorbuer. 

Her står også det andre «toalett monumentet» som er spesialdesignet og gitt i gave fra Vegvesenet til bygda. Når det er sagt er det nok mest av alt en gave til folk i bobil og ikke til de fastboende som nok har sine egne private toalett.  

Mefjord kapell er fra 1916 - det har sitteplass til samtlige innbyggere i Mefjordvær. Gravplassen på Mefjord ligger derimot ikke ved dette kapellet, men der den gamle kirken stod - den som blåste på havet under en kraftig storm. De som døde etter at den gamle kirken forsvant ble begravd i Senjahopen. Den gamle gravplassen lå lenge ubrukt og ble først «gjenoppdaget» under et tilfeldig gravearbeid…..

Bøvær, Senja, Troms og Finnmark, Norway

 

Bøvær er en liten bygd på vestkysten av Senja. Her er det funnet arkeologiske spor som viser at det har vært bosetninger helt tilbake til steinalderen. De første menneskene som bodde her var jegere og fiskere som utnyttet de rike natur ressursene i området. Fiske har vært en sentral næring i Bøvær og dette var en viktig inntektskilde for bygdefolket.

På 1800-tallet startet man med fiskeindustri i Bøvær, noe som bidro til et økonomisk oppsving. I 1940 ble Bøvær okkupert av tyske soldater og midt på 1900-tallet ble det stadig dårligere med fisk i havet. Mange måtte finne andre inntektskilder, og noen forlot bygda for å søke arbeid andre steder. I dag er det ikke så mange fastboende igjen, men fiskeindustrien eksisterer fortsatt. Bøvær er et godt sted å starte for turister som vil oppleve den spektakulære naturen på Senja. Historien om Bøvær er en historie om hardt arbeid, motgang og stolthet over å tilhøre et unikt og vakkert hjørne av Norge.

Ersfjordstranda, Senja, Troms og Finnmark, Norway

Helt i bunnen av Ersfjorden ligger Ersfjordstranda omgitt av spisse fjell med de karakteristiske Okshornan, og den fryktinngytende Snykollen ruvende over bygda. Her står det et gullforgylt toalettbygg som er en attraksjon i seg selv. Dette er nemlig en av landets mest påkostede vegtoalett. Den såkalte «Gulldassen» hadde en byggekostnad på 3,75 millioner som gir en kvadratmeterpris på 300 000 kr. (som bare til sammenligning er 3 ganger høyere enn gjennomsnitt kvadratmeterpris i Oslo). «Gulldassen» er bygget av Statens Vegvesen i forbindelse med den nasjonale turistveien.

Tidligere var dette en av de mest avsidesliggende bygdene på Senja. Det var 11,5 mil å kjøre til nærmeste nabobygd, men etter at den drøyt 2 km. lange Geitskartunnelen åpnet i 2004 er avstanden til Senjahopen redusert til 3 km. Hele vegprosjektet koster 125 millioner og i snitt passerer 360 kjøretøy i døgnet.  I denne tunnelen er det sykkelvarsling og den fungerer slik at syklister kan trykke på en knapp før de kjører inn i tunnelen slik at bilistene blir varslet om at de er der. Man kan vel si at de 40 fastboende i Ersfjorden har vært relativt godt tilgodesett i statsbudsjettet….

Okshornan, Senja, Troms og Finnmark, Norway

Det høyeste fjellet i Ersfjorden heter Okshornan (559 moh.). Fjellene kalles også «Djevelens tanngard» pga. den karakteristiske formen. I den 3. av toppene er det et hull rett gjennom fjellet. Forklaringen finnes i et gammelt sagn i om «Kjølvamannen og Storekvæven», begge disse er fjelltopper i Torsken. Torskenkjærringa er ein steinfigur oppe på Kjerringberget, og det tredje oksehornet er en spiss fjelltopp på Okshornan. Det er her du finner hullet gjennom fjellet.

Sagnet om fjellene «Kjølvamannen og Storekvæven» er mistenkelig likt historien om det berømte hullet i Torghatten utenfor Brønnøysund, og historien går slik:

 «Om Kjølvamannen fria èin gong til Torskenkjerringa. Men det same gjorde også Storkvænen, og ho såg mest mon i han, venteleg fordi han var nærast. Men Kjølvamannen ville ikkje gi slepp på kjerringa godvilleg, og så skaut han etter Kvænen med pil og bue. Kom så eit halmstrå i vegen, og pila datt ned på Trælen. Halmstrået var det tredje oksehornet, og holet gjennom fjellet etter pila ser ein tydeleg. Sjølve pila veit ein og av. Det er ein lang og smal stein ytst på Trælen, og han heiter Pila den dag i dag»

Torskenkjerringa er en mytisk skapning som beskrives som en gammel og fæl torsk med menneskelignende trekk. Hun er også kjent som Skrekkjerringa, Havfrua eller Sjøkjerringa. Ifølge folketroen var Torskenkjerringa både ond og farlig. Hun ble forbundet med ulykker og katastrofer til sjøs, og man trodde at hun kunne kontrollere både vær og vind for å forårsake stormer og forlis. Det sies også at hun lokket til seg sjøfolk ved å synge vakre sanger, for deretter å dra dem ned i dypet og fortære dem.

Men tilbake til realitetene….

Under de bratte fjellene ved Okshornan er det store forekomster av Grafitt. Dette er den eneste drivverdige forekomsten i Norge og en av to i hele verden. Forekomstene har vært kjent siden 1800-tallet, men det var først ved utbruddet av 1. verdenskrig at prisen steg så mye at det ble lønnsomt med gruvedrift. Granitten fra Senja regnes som den reneste forekomsten i hele verden. Grafitt benyttes til produksjon av grafén som har et tykkelse på 1 atom og som gir verdens tynneste og sterkeste materiale. Grafitt brukes også til produksjon av oppladbare batterier og til fremstilling av andre elektroniske produkter.

Senja kommune har både profilen av Okshornan og nordlyset i sitt kommunevåpen