Del 1 - Maltas historie på 5 minutt

Forhistorisk tid med Tempelbyggerne (ca. 5000 f.x.t. til 2500 f.v.t.)
Første kjente bosetninger var rundt 5000 f.v.t. Utviklingen av en megalittkultur var rundt 3000 f.v.t., da ble de eldste kjente steintemplene i verden bygget -  1000 år før pyramidene i Egypt (se del 2, Tempelkulturen). Malta har noen av verdens eldste frittstående steinbygninger. Megalittemplene på Malta og Gozo (som Ġgantija) stod ferdig lenge før både pyramidene i Egypt, Newgrange i Irland og  Stonehenge i England. Rundt 2500 fvt. forsvant denne mystiske sivilisasjonen brått.

Les mer om dette i Del 2, Tempel kulturen

Antikken og tidlig middelalder (ca. 1000 f.v.t. til 1090 e.v.t.)

• Fønikerne tok kontroll rundt 1000 f.v.t. og brukte øyene som handelsbase.
• Senere kom Malta under Karthago (ca. 400 f.v.t.) og deretter Romerriket (218 f.v.t.).
• Apostelen Paulus led skipbrudd der rundt år 60 e.v.t., og kristendommen fikk fotfeste.
• Etter Romerrikets fall ble Malta styrt av vandaler, østgotere, bysantinere og til slutt erobret av arabere i 870 e.v.t. Araberne introduserte nytteplanter og la grunnlaget for det maltesiske språket.

Arabisk og Normannisk styre (870–1530)

Araberne (870) introduserte nye landbruks metoder for dyrking av sitrusfrukter og bomull, og la grunnlaget for det maltesiske språket, som for øvrig er det eneste semittiske språket skrevet med det latinske alfabetet. Normanneren Grev Roger 1. av Sicilia erobret øya, og Malta ble igjen en del av det kristne Europa 1090.

Den nye hovedstaden

Hovedstaden på Malta ble offisielt flyttet fra Mdina til Valletta den 18. mars 1571. Før dette hadde Malta hatt to andre hovedsteder. Mdina var den eldste hovedstaden, en befestet by i det indre av øya som hadde fungert som maktbase siden antikken (egen beskrivelse). Den andre var Birgu som også er kjent som Vittoriosa (egen beskrivelse).

Ridderperioden
Da Johannesordenen (Malteserordenen) ankom øya i 1530 (se del 3 - Ridderkulturen), valgte de Birgu som sin base på grunn av dens strategiske beliggenhet ved havnen. Beslutningen om å bygge en helt ny by kom etter den store beleiringen av Malta i 1565, hvor ordenen med nød og neppe klarte å slå tilbake det osmanske riket. Stormesteren Jean Parisot de Valette innså at de trengte en bedre befestet by på Sciberras-halvøya for å forsvare øya i fremtiden.

Den første steinen i byggingen av den nye hovedstaden Valletta ble lagt i 1566. Byen ble oppkalt etter stormesteren de Valette.Valletta og var en av Europas første "planlagte" byer, bygget med et moderne rutenett-system. Mdina kalles i dag ofte for "The Silent City" og er fortsatt et av Maltas mest populære steder å besøke.

Les mer om dette i Del 3 - Ridder kulturen

Middelalder og Malteserordenen (1090 - 1798)

Normannerne erobret øyene i 1090 og gjeninnførte kristendommen. Øyene ble en del av kongedømmet Sicilia. Deretter fulgte tysk, fransk og spansk styre. I 1530 ga den tysk-romerske keiseren Karl V øyene til Johanniterordenen (ridderordenen), som ble kjent som Malteserordenen. I 1565 sto Malteserordenen imot den store beleiringen fra Det osmanske riket, en viktig hendelse i Maltas historie. De bygde deretter hovedstaden Valletta som en stor festning.

Fransk og britisk styre (1798 - 1964)
Napoleon erobret Malta i 1798. Malteserne gjorde opprør, og med britisk hjelp ble franskmennene jaget bort i 1800. Malta ble da en britisk kronkoloni i 1814 og dermed en viktig flåtebase. Under Andre verdenskrig var Malta strategisk viktig for de allierte og ble massivt bombet av aksemaktene. For sin heroiske innsats ble Malta kollektivt tildelt George Cross (som er gjengitt i det maltesiske flagget).

 Uavhengighet og moderne tid (1964 - i dag)

• Malta fikk selvstendighet i 1964.
• Landet ble en republikk i 1974, men forble medlem av Samveldet av nasjoner.
• Malta ble medlem av EU i 2004 og tok i bruk euro som valuta i 2008.

Malta i dag

Malta i dag er en moderne, velstående og tett befolket øy republikk med en sentral posisjon i Europa og Middelhavet. Malta er et av Europas minste og tettest befolkede land, med et landareal på bare 316 km². Landet består av hovedøyene Malta, Gozo og den mindre Comino, i tillegg til noen små ubebodde øyer. Maltas historie er preget av øygruppens strategiske plassering midt i Middelhavet. Dette har gjort øya til et ettertraktet mål for stormakter gjennom årtusener, noe som har etterlatt seg en unik blanding av kulturer og arkitektur.

Malta ble en britisk koloni i 1814 og fungerte da som en viktig base for dn britiske flåten. Den negative effekten av dette var bl.a. at Malta ble en av de mest bombede stedene i verden fordi øya lå midt i forsyningslinjene til Aksemaktene. For sin tapperhet ble hele Maltas befolkning tildelt Georgskorset (George Cross), som du i dag finner i det maltesiske flagget.

Malta ble uavhengig fra Storbritannia i 1964 og ble republikk i 1974. Landet ble medlem av EU i 2004 og innførte euro i 2008. Hovedstaden er fortsatt Valletta, som er et UNESCOs verdensarvsted og det er rundt 550 000 innbyggere (2023-tall), hvorav de fleste bor på hovedøya Malta. språket er Maltesisk (et semittisk språk med stor italiensk innflytelse, skrevet med latinske bokstaver) og engelsk er offisielle språk. Engelsk er svært utbredt. Øyen regner seg som en demokratisk republikkMalta er og medlem av Samveldet av nasjoner og FN, en del av Schengen området,  men ikke medlem av NATO.

 

Tradisjonelt dominert styresettet av to store partier - Nationalistpartiet og Arbeiderpartiet. Malta har de siste årene hatt en av de høyeste økonomiske vekstratene i Europa, med en betydelig økning i BNP per innbygger. Økonomien er sterkt basert på tjenesteytende næringer som  historisk turisme, finans og internett gambliong (såkalt iGaming som reguleres av Malta Gaming Authority)

Landet har svært begrensede naturressurser. Nesten alt må importeres, inkludert mat og energi. Drikkevann hentes i stor grad fra avsalting av sjøvann. Religion er overveiende romersk-katolsk (94,4%) og kirken spiller fortsatt en viktig rolle i samfunnet. Malta har et typisk middelhavsklima med varme, tørre somre og milde vintre, med rundt 300 soldager i året. Landet er kjent for sine historiske monumenter, inkludert de forhistoriske templene, festningsbyen Valletta og den eldgamle hovedstaden Mdina. 

Del 2 - Tempel kulturen på Malta

Det er primært to historiske forhold som trekker oppmerksomheten mot Malta (det gjelder i alle fall for min del). Det er den nesten 6000 år gamle TEMPEL KULTUREN der man greide å bygge nøyaktige astronomiske tempel 1000 år før pyramidene i Egypt og det er rundt RIDDER KULTUREN - som ble etablert av noen katolske munker i Roma. De greide  og legge grunnlaget for en stat son nå er medlem av EU og NATO, har en fast plass i FN hovedforsamling, og som delvis har tilrettelagt grunnlaget og en del ideer for norske og internasjonale medlems losjer. Spørsmålene er mange, som hvor de kom fra og hvor ble de av,  men mer om dette i tekstene om Maltas TEMPEL KULTUREN (under) og RIDDER KULTUREN (Malteserordenen). Malteserordenen er en religiøs / kristen organisasjon, men den må ikke forveksles med de såkalte Tempelridderne som egentlig for de meste bestod av betalte leiesoldater.

 ---oOo---

De første menneskene slo seg ned på Malta for omtrent 7000 til 8000 år siden, rundt år 5200 f.Kr. Arkeologiske funn og DNA-analyser gir oss et ganske tydelig bilde av hvem disse var - DNA sporing viser at flere av nesten helt sikkert kom fra øyen Lipari som ligger i de Eoliske øyer, nord for Sicilia. Avstanden mellom Sicilia og Malta er ca. 90 km. På klare dager kan man faktisk se konturene av øya fra den sicilianske kysten. De eldste potteskårene som er funnet på Malta (i Għar Dalam-fasen), er identiske med keramikk funnet i Stentinello på Sørøst-Sicilia. Det er og funnet obsidian (vulkansk glass) på Malta som stammer fra de lipariske øyer og Pantelleria nær Sicilia, noe som beviser at det var etablert handelsruter over havet.

Disse menneskene som slo seg ned på Malta var ikke bare tilfeldige fiskere som drev i land - de var bofaste jordbrukere. De brakte med seg husdyr som sauer, geiter og kveg og de bosattes seg først i naturlige grotter, som den berømte Għar Dalam-grotten, før de senere begynte å bygge mer permanente boplasser. Der dyrket de både hvete og bygg. Selv om de kom fra Sicilia, utviklet befolkningen på Malta etter hvert en helt unik kultur som ikke finnes maken til i resten av Middelhavet. Dette resulterte i byggingen av de enorme megalittiske templene som Ġgantija og Ħaġar Qim. 

Templene Ħaġar Qim og Mnajdra tilhører den samme kulturelle perioden på Malta og et naturlig spørsmål er da hvorfor det er bygget 2 slike tempel ved siden av hverandre innenfor samme tidsperiode? Denne perioden er kjent som tempelperioden, og disse templene ble bygget av det samme folket over en periode på flere hundre år. Begge templene ble reist av en sivilisasjon som levde på de maltesiske øyene mellom ca. 3600 f.v.t. og 2500 f.v.t. Dette var et samfunn av bønder og fiskere som, til tross for at de var isolert, utviklet avanserte arkitektoniske ferdigheter før noen andre kjente slike sol tempel ble bygget. Selv om de ble brukt over lang tid, faller hoved konstruksjonen av begge kompleksene innenfor de samme arkeologiske fasene.

Ħaġar Qim antas å ha blitt påbegynt i Ggantija-fasen (ca. 3600–3200 f.v.t.), med senere utvidelser i Tarxien-fasen. Mnajdra er det eldste og minste tempelet som dateres også til Ggantija-fasen, mens det mest kjente og dekorerte «nedre tempelet» ble bygget i Tarxien-fasen (ca. 3150–2500 f.Kr.).

Man antar at byggingen har tatt mer enn 500 år og arbeidet må ha vært utført av hundrevis av mennesker for å greie å bygge disse 2 templene. Begge templene erver 1000 år eldre enn Newgrange i Irland, Stonehenge i England og de store pyramidene i Giza.. De regnes som noen av de eldste frittstående religiøse bygningene i verden.

Selv om Ħaġar Qim og Mnajdra ligger bare 500 meter fra hverandre på den sørlige klippekysten av Malta, har de to tempelkompleksene svært ulike bruk og byggningsmessige trekk.

Ħaġar Qim er bygget nesten utelukkende av globigerina-kalkstein. Dette er en myk, gullfarget stein som er lett å forme, noe som tillot byggmesterne å bruke gigantiske blokker. Her finner du blant annet en steinblokk som veier over 20 tonn og er 7 meter lang – en av de største i hele den megalittiske verden. Ulempen er at denne steinen er veldig sårbar for erosjon.

 Mnajdra er i hovedsak bygget av korallkalkstein. Dette er en mye hardere, gråaktig stein som er vanskeligere å bearbeide, men som tåler det harde saltvannsklimaet mye bedre. Dette gir Mnajdra et mer "røft" og holdbart utseende sammenlignet med det mer dekorerte Ħaġar Qim.

Begge templene har forbindelser til himmellegemer, men på ulik måte. Mnajdra er verdenskjent for sin ekstreme astronomiske nøyaktighet. Det sørlige tempelet er bygget slik at solstrålene treffer helt spesifikke punkter ved vår- og høstjevndøgn, samt ved begge solvervsdagene. Det fungerer som en gigantisk kalender i stein. Ħaġar Qim er ikke rettet inn mot soloppgangen på samme måte, men det har et spesielt "eliptisk hull" i en av de ytre veggene. Ved sommersolverv passerer solstrålene gjennom dette hullet og treffer en steinhelle inne i en av halvsirklene og lager dermed en godt synlig lysstripe på gulvet innover i tempelet.

Planløsning og strukturer er også ulike. Ħaġar Qim har en mer kompleks og uregelmessig planløsning. Det består av ett hoved tempel som har blitt bygget ut og endret over tid, med mange små rom og nisjer som stikker ut i ulike retninger. Det har også flere innganger. Mnajdra består av tre tydelig separerte templer som ligger ved siden av hverandre i en halvsirkel rundt en felles forgård. Hvert av de tre templene har den klassiske "kløverblad-formen" med tre eller fem apsiser - som er  en halvsirkel formet nisje i veggen, Denne ble innført av romerne og ble kalt exedra i deres byggverk. Senere ble ideen ovetatt av kristne kirker som mente det var praktisk å ha en slik plass ved alteret.

Ved Ħaġar Qim fant arkeologene de mest berømte gjenstandene, inkludert de kjente "Venus of Malta" figurene som er små statuetter av fyldige kvinneskikkelser. Man fant også et utskåret alter med plantemotiver. Ved Mnajdra er dekorasjonene mer subtile, men du kan se fantastiske eksempler på "prikkhugging" eller "Pitting" – som er en dekorasjonsteknikk der steinen er dekket av tusenvis av små groper hugget ut for hånd.

Man kan si at Ħaġar Qim imponerer med sin størrelse og de massive steinblokkene, mens Mnajdra imponerer med sin arkitektoniske eleganse og astronomiske genialitet. Begge er i dag beskyttet av 2 like hvite telt konstruksjonene for å hindre at de smuldrer opp på grunn av vær og vind, og de er knyttet sammen av en gangvei som gjør det enkelt å besøke begge. 

Når vi snakker om størrelsen på disse templene, må vi skille mellom selve fotavtrykket til bygningene og de enorme steinblokkene de er konstruert av. De er kanskje ikke store som moderne katedraler, men de er massive med tanke på at de ble bygget for over 5000 år siden.

Ħaġar Qim til venstre og Mnajdra til høyre

Ħaġar Qim tempelet er kjent for sine enorme enkelt steiner. Hovedbygningen måler omtrent 30 x 25 meter i grunnflate (ca. 750 m²). Det mest imponerende med er størrelsen på de enkelte steinene. Den største oppreiste steinen er over 7 meter høy. Den er anslått til å veie rundt 20 tonn. Dette er den største enkelt steinen som er brukt i noe maltesisk tempel. Veggene står i dag i en høyde på rundt 3 til 5 meter, men de var sannsynligvis høyere og kanskje også overbygd med tak i sin storhetstid.

Mnajdra tempelet består egentlig av tre separate templer som ligger rett ved siden av hverandre i en halvsirkel. Hele komplekset dekker et område på omtrent 35 x 30 meter (ca. 1050 m²). Det øvre tempelet er det eldste og minste. Det midtre tempelet er bygget sist og er plassert på en opphøyd plattform. Det nedre tempelet er det mest kjente og best bevarte. Fasaden her er rundt 15 meter bred. Det er her den astronomiske presisjonen er på sitt mest imponerende, der lyset treffer døråpningen perfekt ved soloppgang ved jevndøgn.

Begge templene er i dag beskyttet av enorme, hvite telt-strukturer. Disse ble satt opp for å hindre at den myke kalksteinen går i oppløsning på grunn av regn og vind fra Middelhavet

Rundt 2500 f.v.t. forsvant denne kulturen på mystisk vis fra de maltesiske øyene. Teorier varierer fra tørke og ressursmangel til sykdom og død, men de etterlot seg disse monumentene som i dag står på UNESCOs verdensarvliste. Det finnes også et tredje nesten tilsvarende tempel lenger nord på Malta, men dette har stort sett lagt oppe i dagen og er i en dårligere forfatning enn de 2 som er omtalt over.

Ħal Saflieni Hypogeum
Men ingen av disse tre er det mest fantastiske tempelet på Malta - for det er Ħal Saflieni Hypogeum.

Historien om dette tempelet er både fascinerende og gåtefull. Dette er et underjordisk tempelet med en gravplass som regnes regnes som et av de viktigste arkeologiske funnene i verden. Tempelet gir et unikt innblikk i en tapt sivilisasjon som blomstret på Malta for over 6500 år siden. 

Oppdagelsen av dette tempelet i 1902 var ved en tilfeldighet. I motsetning til de store templene over bakken som alltid delvis har vært synlige, lå Hypogeum skjult i årtusener. Det ble oppdaget ved en ren tilfeldighet i 1902 under noen byggearbeider i byen Paola. Arbeidere som holdt på å grave ut fundamentet til nye boliger, brøt plutselig gjennom taket på det øverste nivået. Interessant nok prøvde utbyggerne først å holde funnet hemmelig for å kunne fortsette byggearbeidet, men ryktet spredte seg, og arkeologer tok over kontrollen.

Den første som ledet utgravingene var jesuittpresten og arkeologen Emmanuel Magri. Dessverre døde han uventet i Tunisia før han fikk publisert sine rapporter. Dette førte til at mange av de tidlige observasjonene gikk tapt. Arkeologen Themistocles Zammit tok over arbeidet i 1907 og reddet det som var igjen av gjenstander, inkludert keramikk og menneskelige levninger.

Hypogeum ble bygget i perioden 4000 f.v.t til 2500 f.v.t. (i den neolittiske perioden). Det som gjør det så spesielt, er at hele komplekset – som går over tre nivåer og er 11 meter dypt – er hugget rett ut av den harde kalksteinen ved hjelp av enkle verktøy av flint, stein og gevir. Det øverste nivået er det eldste. Det midterste nivået inneholder de mest detaljerte rommene, og det nederste nivået ble sannsynligvis brukt som lager eller dypeste del av helligdommen. Flere av de underjordiske rommene er hugget slik at de ser ut som templene over bakken (som Hagar Qim), med utskårne steinbjelker, søyler og falske vinduer.

Det mest kjente rommet er det såkalte Orakelet ( eller «Det akustiske kameraet»). Hvis en mann med dyp stemme snakker inn i en bestemt nisje i veggen, skapes det en enorm gjenklang som fyller hele komplekset. Det antas at dette ble brukt under religiøse ritualer for å skape en overjordisk eller skremmende effekt. 

"The Sleeping Lady"

Da man gravde ut Hypogeum, fant man levninger etter anslagsvis 7.000 mennesker. Det betyr at stedet fungerte som en kollektiv gravplass over flere århundrer. Sammen med de døde fant man smykker, keramikk og små figurer. Den mest kjente er "The Sleeping Lady", en liten, detaljert statuett som i dag er utstilt på det arkeologiske museet i Valletta. Den antas å symbolisere død, søvn eller fruktbarhet.

Så - hvorfor forsvant de etter å ha lagt ned så mye arbeid?

Rundt 2500 f.v.t. stoppet all aktivitet i Hypogeum brått, akkurat som ved de andre templene på Malta. Arkeologene vet fortsatt ikke sikkert hvorfor denne avanserte kulturen forsvant. Teorier varierer fra tørke og ressursmangel til sykdom eller invasjon.

I dag står Hypogeum på UNESCOs verdensarvliste. For å beskytte de unike utskjæringene og hindre at fuktighet ødelegger steinen, slippes kun 10 personer inn per time. Hvis du planlegger å besøke stedet, må billetter bestilles flere måneder i forveien på de offisielle nettsidene til Heritage Malta - for det er nesten umulig å få tak i billetter ved oppmøte.

Det finnes enda flere andre steder på Malta som vurderes på verdensarv listen. I tillegg til hovedstaden Valetta og de 4 templene som er beskrevet her, står også disse stedene på UNESCO sin "venteliste" (UNESCO Tentative List):

• Mdina - Den gamle middelalderhovedstaden.
• Cittadella på Gozo - En befestet by (Victoria) på en topp over øyen Gozo.
• Riddernes festningsverker - rundt havnene i «de 3 byene» Birgu, L-vista og Senglea.
• Victoria Lines -En lang forsvarsmur som krysser øya.
• Kystklipper og natursteder - som Dwejra (Gozo).

 

Del 3 - Ridder kulturen på Malta

Når vi snakker om ordener og losjer på Malta (og i Norge), er vi i en verden preget av både eldgammel historie, lukkede brorskap og moderne humanitært arbeid. Selv om Malteserordenen er den mest kjente på Malta, finnes det et bredt spekter av andre organisasjoner som er mer eller mindre inspirert av denne ordenen. Losjer og ordener på Malta har en unik posisjon på grunn av sin strategiske beliggenhet i Middelhavet, noe som har gjort øya til et knutepunkt for ridderordener og frimureri i mange generasjoner. 

Malta har en lang tradisjon med frimureri, sterkt påvirket av den britiske perioden (1800–1964). Sovereign Grand Lodge of Malta (SGLoM) er den største nasjonale storlosjen på øya. Mange av losjene på Malta opererer under den engelske grunnloven (UGLE), og de har imponerende, historiske møtelokaler i Valletta. 

På Malta dominerer katolske ridderordener og britiske frimurertradisjoner og ordenen som disse er  strengt katolske.  

St. Johannes-ordenen (St. John Ambulance) er den protestantiske grenen av Malteserordenen og er svært synlige på Malta i dag gjennom ambulansetjenester og førstehjelpsopplæring over store deler av verden. Den tradisjonelle Malteserordenen er den katolske grenen og de en mer opptatt av religiøse ritualer, politikk og intern medlems fokus. Malteserordenen har og en observasjons rolle i FN's hovedforsamling. De eier ikke noe land (bortsett fra 2 bygg i Roma) og er derfor et land uten territorier - som igjen gjør at de ikke kan bli tatt opp som fullverdige medlemmer av FN. 2 bygg i Roma er tydeligvis ikke nok....

Et naturlig spørsmål blir om det er noen koblinger mellom de gamle Malteserordenen eller den  gamle St. Johannes ordenen og den norske Frimurerlosjen? Svaret på dette er både ja og nei. I Norge er det ikke samme struktur på losjene som på Malta, men det er like vel en del likheter med de gamle ridder ordenene. 

I Norge er organisasjonene mer preget av en blanding av kristne verdier, personlig utvikling og sosialt samvær enn å drive direkte hjelpearbeid. Den Norske Frimurerorden var lenge den den største og mest kjente losjene i Norge, men i dag er det flere medlemmer i Odd Fellow. I motsetning til i mange andre land, følger den norske frimurerlosjen «det svenske systemet». Dette krever at medlemmene har en kristen bekjennelse. Frimurerne tar medlemmene gjennom 11 grader, hvor man gradvis får mer innsikt i ordenens lære og ritualer. De tre første gradene henviser til historiene fra Malteserordenen og losjen har fokus på etikk, selvrefleksjon og å gjøre medlemmene til bedre medmennesker. Frimurerne slipper ikke  inn kvinner. Frimurerne sier de er en hemmelig organisasjon, mens Odd Fellow sier "de ikke er en hemmelige organisasjon, men  en organisasjon med hemmeligheter". 

Odd Fellow Ordenen i Norge kaller seg politisk og religiøst nøytral - selv om de stiller krav til at medlemmene skal tro på et «et høyere vesen». Basert på møbleringen og seremoniene i seremoni rommet (med en bibel plassert midt i rommet) og en ledere i hver ende, så er det vel liten tvil om hva man legger i begrepet «et høyere vesenet». Odd Fellow har en egen gren for kvinner som kalles Rebekka losjen. Rebekka er en av de mest kjente kvinneskikkelsene i Det gamle testamentet (1. Mos.). Hun regnes som en av de 4 mødrene i jødisk tradisjon og hun ble gift med patriarken Isak etter at hun ga både han og kamelen hans vann. De fikk 2 sønner, Esau og Jakob, som ble hver sin favoritt for foreldrene. Odd Fellow knytter losjen for kvinner opp mot en bibelsk person, noe som underbygger hva som ligger i begrepet «et høyere vesen» 

Vennskap, Kjærlighet og Sannhet er ordenens valgspråk. Odd Fellow har 5 grader som vises med ulike farger og regalier. De tre ringene som symboliserer Odd Fellow repersenteret de 3 første gradene Vennskap (F), Kjærlighet (L) og Sannhet (T) - altså Friendship, Love and Truth. I tillegg er det 4 grunnleggende losjegrader basert på dette og Leir-grader for viderekommende. Disse kalles Troens grad, Håpets grad og Barmhjertighetens grad. Tilsvarende grader finnes og for Rebekka losjen. Odd Fellow i Norge er kjent for omfattende innsamlinger til gode formål, som for eksempel redningsskøyter, sykehus og medisinsk forskning. 

Det finnes og andre norske ordener i Norge, som Tempel Ridder Ordenen er en orden med fokus på avholdenhet og personlig karakter bygging.  Druidordenen er en etisk orden som bygger på gamle keltiske tradisjoner, men med fokus på moderne brorskap og samfunnsansvar.

Sammenligning mellom Malta og Norge viser noen klare skillelinjer. På Malta dominerer katolske ridderordener og britiske frimurertradisjoner. I Norge er det Den Norske Frimurerorden (Svensk system) og Odd Fellow som dominerer. Troen på «høyere vesen» er ulikt, men like vel nokså retningsgivende. Roten til dannelsen av slik ordener er og ulik i Malta og i Norge. Malteser ordenen har sitt utspring i korstogene og fra det britiske imperiet, mens de norske ordenene er mer knyttet opp til den europeisk opplysningstiden og fokus på og kristen etikk.

Det finnes like vel noen likheter. Felles for nesten alle disse losjene, enten de er i Valletta eller Oslo, er taushetsplikten rundt ritualene og fokuset på gradvis utvikling. Man trer inn i et rom skjermet fra hverdagens støy for å fokusere på moral, etikk og broderskap/søsterskap. Er du interessert i disse mystiske ritualene og historien bak så kan du lese mer om dette under.

—-oOo—-

 

Malteserordenen (Den katolske grenen)

Malteserordenen, som formelt heter «Den suverene militærhospitaltsorden av Sankt Johannes av Jerusalem, av Rhodos og av Malta»  er en av de mest unike organisasjonene i verden. Den kombinerer rollen som en katolsk religiøs orden med det å være en subjekt for internasjonal rett – nesten som en stat uten land.

Malteserordenen er unik nettopp fordi den regnes som en suveren enhet. De har diplomatiske forbindelser med over 100 land og har observatørstatus i FN. De utsteder og egne pass, egne frimerker og har sin egen valuta (scudo), selv om denne mest brukes til seremonielle formål. Gangbar valuta er Euro. De holder nå til i Roma, i Palazzo Malta og Villa del Priorato di Malta. Disse bygningene har eksterritorial status, omtrent som en ambassade - og er de eneste eiendommene ordenen har.

Ordenen har røtter helt tilbake til ca. år 1048 og starter i Jerusalem. De startet som et pilegrims hospital for å hjelpe syke i Det hellige land. Under korstogene ble de en militær orden for å beskytte kristne korsfarere. Etter å ha blitt drevet ut av Jerusalem, holdt de til på Kypros, deretter Rhodos (1310–1522), og til slutt på Malta (1530–1798). Det er herfra de har fått navnet sitt. De ble kastet ut av Malta av Napoleon i 1798.

I dag har ordenen lagt de militære kampene bak seg og gått tilbake til sine røtter som en humanitær organisasjon. De driver nå sykehus, ambulansetjenester og klinikker i over 120 land. De er ofte raskt på plass ved naturkatastrofer eller i krigssoner (gjennom avdelingen Malteser International. Fordi de er nøytrale og upolitiske, kan de ofte slippe til der andre organisasjoner møter motstand.

Ordenen består av ca. 13 500 riddere, damer og kapellaner. I tillegg har de over 50 000 ansatte helsepersonell og rundt 95 000 frivillige. Ordenen ledes av en Storfyrste og Stormester. Selv om mange medlemmer er lekfolk, er det en katolsk orden underlagt paven, og de øverste lederne avlegger religiøse løfter om fattigdom, kyskhet og lydighet.

Det berømte «nøkkelhullet»

Hvis du er i Roma, er et av de mest populære turistmålene knyttet til ordenen et lite nøkkelhull i porten til deres villa på Aventinerhøyden. Kikker du gjennom det, ser du en allé av trær som rammer inn Peterskirken i Vatikanstaten perfekt – slik at du faktisk ser tre "stater" samtidig: Malteserordenen, Italia og Vatikanet.

 

Johanniterordenen (Den protestantiske grenen)

Denne grenen er i Norge organisert gjennom det som kalles «Johanniterordenens underkommende i Norge». De er mindre enn i Sverige og Tyskland, men har faste aktiviteter. De samarbeider internasjonalt innen førstehjelp og beredskap,  holder gudstjenester, ofte i historiske kirker, for å markere sin arv og samle inn penger til diakonalt arbeid gjennom Johanniter International (JOIN). 

I Norge fokuserer de på å støtte prosjekter som fremmer kunnskap rundt førstehjelp, ofte i samarbeid med kirken. En stor del av det norske engasjementet handler om å samle inn midler til Johanniter-sykehus i utlandet, spesielt i Midtøsten (Jerusalem) og Afrika. De arrangerer og egne «Ridderdager». 

Å bli medlem i en ridderorden i 2026 er ikke som å melde seg inn i et vanlig idrettslag. Det er en prosess preget av tradisjon, observasjon og personlig egnethet. Siden ordenene i Norge er små, fungerer de i stor grad gjennom personlige anbefalinger. Man starter ofte som Ventende (aspirant), før man etter en prøvetid blir tatt opp som Ridder. 

Frimurer ordenen

Det er da et naturlig spørsmål om det finnes en viss kobling mellom Johanitter ordenen, Malterser ordenen og Frimmurer losjen (og for så vidt også Odd Fellow losjene) - svaret på dette er som sagt både ja og nei. Det finnes historiske og symbolske koblinger, men organisatorisk er de i dag helt separate. Den tydeligste koblingen finnes i selve strukturen til Den Norske Frimurerorden. De tre første gradene i frimureriet kalles for «St. Johannesloger». Frimurerne har valgt Johannes Døperen som sin verne helgen, akkurat som Johanniterridderne gjorde det i 1099. Men dette betyr ikke at en frimurer er en ekte Johanniter ridder. Frimurerne har lånt symbolikken og navnet for å bygge sitt moralske system, mens Johanniter ridderne er en faktisk ridderorden med røtter fra korstogene.

I de høyere gradene av frimureriet  i Norge finnes det grader som tydeligvis er inspirert av de gamle ridderordenene. Frimurere i de øvre gradene bærer ofte kapper og kors som ligner veldig på de historiske draktene til Johannitterne eller Tempelridderne. Dette har ført til en utbredt myte om at frimurerne stammer fra de gamle ridderne som gikk under jorden. 

Historikere er stort sett enige om at dette er en romantisk konstruksjon fra 1700-tallet. Selv om de kan se like ut for et utrent øye så er det ingen formell kobling mellom disse. Det er teknisk sett mulig å være medlem av begge, spesielt i den protestantiske grenen. I Sverige og Tyskland er det ikke uvanlig at adelige menn er medlemmer av både Johanniterordenen og Frimurerlogen. I den katolske Malteserordenen er det mer komplisert. Den katolske kirke har historisk sett vært svært skeptisk til frimureriet, og det har i perioder vært forbudt for katolikker å være frimurere.

Koblingen er mest åndelig og symbolsk. Frimurerne ser på seg selv som forvaltere av den "ridderlige tradisjonen" gjennom ritualer, mens Johanniterridderne faktisk utfører det arbeidet ridderne opprinnelig ble satt til: å pleie de syke og fattige i felt.

Frimurernes ritualer er i dag en av verdens best bevarte hemmeligheter som «alle» vet litt om. Norge og Norden følger det «Svenske System», som skiller seg ut ved å være strengt kristent og ha en tydelig ridderlig progresjon gjennom 10 (eller 11) grader.. Ritualene er bygget opp som et symbolsk teater der medlemmet selv spiller hovedrollen. 

Hva så med Odd Fellow losjene? Der er ingen kjente knytninger mellom Malteserordenen, Frimurerne og Odd Fellow - men når det er sagt er på en måte Odd Fellow den "folkelige" lillebroren til frimureriet. Mens frimurerne historisk sett var for eliten og de lærde, sprang Odd Fellow ut fra arbeidsfolk og håndverkere som ønsket å støtte hverandre. I Norge er nå Odd Fellow større enn frimureriet i antall medlemmer, og de er kjent for sine tre kjederinger, som symboliserer deres motto: Vennskap, Kjærlighet og Sannhet. I motsetning til de 10 gradene i frimureriet, har Odd Fellow et mer konsentrert system med fire grader (etter den første innvielsen). Hver grad har sin egen farge og sitt eget moralske tema. 

Disse er Innvielsesgraden (Det hvite båndet) med fokus på menneskets skjebne og forgjengelighet.  Vennskapsgraden (Det rosa båndet) som er basert på den bibelske historien om David og Jonatan (*). Ritualet handler om lojalitet og støtte mellom venner. Kjærlighetsgraden (Det blå båndet) har fokus på Den barmhjertige samaritan. Ritualet lærer medlemmet at nestekjærlighet må omsettes i praktisk handling. Sannhetsgraden (Det skarlagensrøde båndet) er den høyeste graden i logen, som oppsummerer ordenens lære og visdom. Ritualets innhold er nærmest et moralsk rollespill og ritualene er mindre "militære" enn hos frimurerne og mer preget av etisk undervisning. Gradene innenfor Odd Fellow kalles "Losjen" og "Leiren" der leiren er for viderekommende som har gjennomgått alle gradene i Losjen

Under opptaket bruker de gjerne symboler som øyet (det altseende øye), leljemannen (bibelsk betegnesle på en leievenn) som minner om døden/tiden som går og staven. Man avlegger løfter om å "besøke de syke, hjelpe de nødstedte, begrave de døde og oppdra de foreldreløse". Dette er kjernen i Odd Fellow – det er som et et gjensidig forsikrings system preget av etikk. I loge rommet sitter medlemmene langs veggene, mens overmester og undermester sitter  i hver sin ende av salen. I midten av rommet står ofte et alter med de tre kjederingene og de hellige skrifter - som i Norge er  Bibelen. 

Odd Fellow vs. Frimurerne.

I Odd Fellow har kvinner en egen gren (Rebekka-loger), mens Frimurere kun er for menn. I Odd Fellow sier man at det kreves tro på et «Høyeste Vesen», mens det kristne frimureriet i Norge krever at man bekjenner seg til den kristne tro. Her er det nokså åpenbart hva som menes med «et høyere vesen» så forskjellen her er nok ikke så stor. Terminologien er ulik, men betydnings er den samme. For øvrig er den kristne tro en bekjennelses religion så i flg. Bibelen skal alle som mener de er, eller som vil kalle seg kristne, først ha bekjent seg til denne trosretningen. 

Sosial trygghet og praktisk hjelp mellom medlemmene kan sammenlignes. Odd Fellow er i dag mer åpne enn før. De sier ofte at vi er ikke et hemmelig selskap, men et selskap med hemmeligheter. Disse hemmelighetene består stort sett i seremonier, passord og håndgrep som benyttes på møter og for å bekrefte at man har den graden man utgir seg for å ha når man besøker andre loger eller hilser på andre medlemmer.

Navnet «Odd Fellow» sies å stamme fra England og kom av ordet «odd» som betyr uvanlig - altså at folk utenfor de store laugene slo seg sammen for å danne egne støtteordninger. De var folkene som tok vare på hverandre og ble til Odd Fellow ordenen. Begge losjene krever en anbefaling fra betrodde brødre (eller søstre for Rebekka) for å kunne ta opp nye medlemmer. men dette er jo samme praksis som i mange andre organisasjoner som Round Table, Rotary ol.

Malteserordenen er dem organisasjonen som har satt tydeligste spor etter seg både på Malta og i store deleier av Europa. Greit å kjenne litt til historien og derfor litt enklere å forstå hva de har utrettet med utgangspunkt i denne lille øyen og hvilke spor de har satt etter seg, men dette får holde så langt. Mer om de enkelte stedene på Malta kommer i egne avsnitt….

* Historien om David og Jonatan kommer fra Det gamle testamentet i Bibelen (1. Samuelsbok) Det er en av de mest kjente fortellingene om vennskap, lojalitet og mot. David var en ung hyrdegutt som senere ble konge av Israel.  Jonathan var sønn av kong Saul (Israels første konge). Kong Saul ble etter hvert sjalu på Davids popularitet og forsøkte å drepe ham. Jonathan sto i en vanskelig situasjon og måtte velge lojalitet til sin far eller til sin venn. Han valgte å hjelpe David ved å advare ham om farens planer.

.

- Beskrivelse - Historiske Malta

Historiske Malta

 

 Del 1

Maltas historie på 5 minutt

Del 2

Tempel kulturen

Del 3

Ridder kulturen