- TURTIPS - Øyer i Italia

Vulkanen Stromboli i den Borromeiske øygruppen

  

Italienske øyer
(klipp på linkene under)

Italia / Elbe

- - - 

Italia / Capri

- - - 

Italia / Ischia

- - - 

Italia / Sicilia
Ustica
Panntelleria

- - - 

Italia / UIstica

- - - 

 Italia / Sardinia
Spargi
Budelli
Razzoli
Caprera
Santa Maria
Santo Stefano
La Maddalena

- - - 

Italia / Procida

- - - 

Italia / Ponza
St. Stefano
Pantelleria

- - - 

Italia / Eoliske øyer 
Lipari
Salina
Alicudi
Vulcano
Filicudio
Panerrea
Stromboli
Basailuzzo

- - - 

Italia / Pelagiske øyer
Linosa
Lampione
Lampedusa

- - - 

Italia / Isola del Garda

- - - 

Italia / Isole san Guilio
lago d’Orta

- - - 

Italia / Egardiske øyer
 Trapani
Marsala
Levanzo
Marettimo
Favignana
Isole Egardi

Rocca 

- - - 

Italia/ Borromeiske øyer
Isola Bella
Isola Madre
Isola del Pescatore

Rocca Vitaliana

 - - -

Italia / Monte Isola

(Lago d’Iseo)

 - - -

Se flere turforslag her:

                
      knutjohansen.no                 Instagram    

(oppdateres plutselig med flere bilder og mer tekst)

Arcipelago di La Maddalena, Sardinia, Italy

 

Maddalena øyene består av 7 øyer og ligger helt nord på Sardinia. Sandsteinen som i hovedsak utgjør øyene er preget av tusenvis av år med påvirkning av sol og sjø. Her finnes det både forrevne klipper og hvite sandstrender. Naturens påvirkning har også skapt de mest fantastiske formasjonene i de myke bergartene. Romerne kalte disse øyene for Cuniculariae som betyr kanin øyene.

På 1900 tallet ble øyene brukt som militærbase, ikke på grunn av kaninene, men på grunn av sin strategiske plassering i stredet mellom Sardinia og Corsica.. Øyenes største by heter La Maddalene og øyenes meste berømte innbygger heter Guiseppe Garibaldi. Han flyktet hit etter at den romerske republikken ble oppløst. Han glemte aldri øyene og da hans kone Anita døde i 1855 kom han tilbake til Maddalene. Han kjøpte det meste av den øyens som heter Caprera og fikk resten av denne i gaver av sine rike engelske venner. Her slo han seg ned og levde resten av sitt liv på tross av at han stadig vekk var aktiv politiker og at han hadde en vesentlig rolle i maktspillet for å samle Italia til en nasjon. Guiseppe Garibaldi spilte en avgjørende rolle i den prosessen. Han døde på Capera i 1882 og han ligger begravet der han hadde de roligste årene av sitt liv.

Nå var ikke Garibaldi den eneste historiske personen som har gått i land her. Den engelske admiralen Horatio Nelson stoppet her med hele sin flåte i 1804. Han hadde da nettopp mislykkes i et invasjonsforsøk i Frankrike. Situasjonen var utrygg og i 1887 bestemte Savoy'ene fra Østerike at hele øygruppen skulle disponeres som militært område. I dag er militære fartøy skiftet ut med luksuriøse privatbåter. På grunn av de stabile vindene og gode havneforhold er øyene et eldorado for seilere. Noe av årsaken til dette er at milliardæren prins Karim Aga Khan IV så mulighetene for å skape noe ekslkusivt på Maddalena øyene.Hans konsortium (Consorzio Costa Smeralda ) har etter sigende brukt over 1.000 millioner dollar på å skape et eksklusivt ferieparadis her ute. Naturen er den samme, men hotell og restauranter - for ikke å glemme gjestehavnen - minner om overdådig luksus. Her kan du risikere å treffe Silvio Berlusconi og hans følge av unge fotomodeller.

Tiscali, Sardinia, Italy

På en tur til Sardinia vil det nok være en del steder som man ikke rekker å besøke. Nuragi landsbyen som ligger i den gigantiske hulen oppe i de 500 meter høye Tiscali fjellene er et slikt sted. Man tror at det en gang var mellom 20-30 hus i denne bosetningen. Hele landsbyen ligger inne i en hule med en stor åpning i taket og en smal skjermet inngang gjennom fjellet på den ene siden. Det hele minner om et hult gresskar. Stedet ble oppdaget av noen skogsarbeider for ca. 100 år siden og man antar at den lille byen inne i fjellet har var bebodd helt til romerne invaderte Sardinia etter krigene mot Karthago Selv om tidens tann har satt sitt preg på den lille spesielle landsbyen inne i fjellet er dette fortsatt et av de meste spesielle restene etter nuragi bosteder på Sardinia. Den best bevarte nuragi bosetninger på Sardinia heter Su Nuraxi og ligger like utenfor byen Baromini sør på Sardinia (se egen beskrivelse).

San Teodora

 

Den lille byen med det koselige navnet er i stadig vekst pga. en økende turistflom. San Teodoro ligger på fastlandet innenfor øyen Tavolara og er som flere småbyer i dette området trukket litt vekk fra sjøkanten. Området rundt består av lange hvite sandstrender og et spennende våtmarksområde like innenfor disse strendene.

 

Den mest berømte stranden heter Cinta Beach og våtmarksområdet innenfor heter Stagno di San Teodoro. Her kan man ta en tur med de lokale utleiebåtene for å betrakte fuglelivet mer på nært hold. Våtmarkene har store kolonier av både Flamingo og Hegre. Vannet inne i lagunen er krystallklart og man ser fiskene med det blotte øyet. Hele området dekker et areal på ca. 200 mål og er det siste av de store våtmarksområdene som er bevart sør for Olbia. Bebyggelsen rundt denne lagunen er både for fastboende og for feriegjester.

Noe av det spesielle med San Teodoro er at byen endrer karakter om kvelden. På dagtid ser det tilforlatelig ut som en nokså vanlig liten småby. Her finner du trange gater og små fascinerende torg, små butikker og et restauranttilbud som burde tilfredsstille en hvilken som helst gane. 

I det øyeblikket mørket faller skifter derimot hele scenen. Byen blir plutselig helt bilfri, gatene forandres fra travle handlegater til et stort spennende marked med opplyste salgsboder over hele byen. Dette skjer ikke en gang i uken (som er ganske vanlig i resten av Italia), men hver eneste dag gjennom hele sommersesongen. 

I en italiensk kontekst er ikke dette noen gammel by. Frem til midt på 1800 tallet bodde det bare 500 mennesker her, det var omtrent på det tidspunktet de oppdaget at  det var mulig å leve av turister. 

I Roma er det en kirke med nesten samme navn, den er bygget i år 600 og heter San Teodore. Man antar at den kirken har fått sitt navn etter pave Nicholas V. Dette var paven som i 1452 ga sine soldater ordre om å ta livet av alle som motarbeidet kristendommen. I 1455 ble han selv drept og (merkelig nok) omtalt som en martyr. Man finner heldigvis ingen spor av denne historien i San Teodoro - så her er det nok ingen sammenheng....

Tavolara, Sardinia, Italy

 

 

 

Den karakteristiske øyen Tavolara ligger like utenfor kysten nordøst på Sardinia og like ved småbyen San Teodoro. Øyen er smal og lang, men over 500 meter høy. På østsiden ligger en militær base og denne delen av øyen er derfor ikke tilgjengelig for allmenheten. Øyen er ellers frodig med en spesiell flora, noen sandstrender og mange klipper med huleformasjoner langs sjøkanten. 

På slike steder finnes det ofte spennende lokale historier - så også på Tavolara. Kong Carlo Alberto - som var konge av Piemonte og Sardinia i perioden mellom 1831 til 1849 - kom en gang på besøk til Tavolara. Det hadde nemlig spredd seg et rykte i hans lille kongerike om at geitene som levde ute på denne spesielle øyen hadde tenner av gull. Det viste seg jo at dette skyldtes et fenomen der tennene på de lokale geitene bare ble gullfarget på grunn av den spesielle vegetasjonen på øyen. På den tiden kongen ankom var det bare en eneste innbygger på øyen og hans navn var Paolo Berolini. Han hadde nok sine tanker om den naive kongen, men tok så godt imot det kongelige følget at Kong Carlo Alberto ble overfornøyd med responsen. Han ga derfor Paolo Barolini tittelen "Konge av Tavolara". I dag finnes det en liten landsby med en enkel lokal restaurant på øyen. På Tavolara og de 2 nærmeste øyene, Molara og Molarotto, bor det bare 150 mennesker, så det er vel kanskje unødvendig å si at kongeriket Tavolara nå er innlemmet i den italienske republikken. Det historien ikke sier noe om er hvorvidt denne Paolo Berilino noen gang røpte hemmeligheten med geitenes gulltenner.



 

Olbia

Olbia er byen du kommer til og som du reiser fra – uten å få med deg noen opplevelser av betydning.  Det er 20 mil over til det italienske fastlandet og dette er derfor en naturlig havn for tilreisende Italienere. På en tur gjennom sentrum ser det ut som om dette er byen som gjerne ville bli en stor ferieby, men som overhodet ikke fikk det til. Det mest praktiske her er at det finnes en flyplass og en cruisehavn

Sardinia, Italy

Sardinia har en lang historie som strekker seg flere tusen år tilbake i tid. Man antar at de første som kom hit gikk til fots over de naturlige sandbankene som en gang knyttet Sardinia til Toscana - sannsynligvis for mellom 450.000 og 150.000 år siden. Etter hvert (og lang tid) etablerte de nuragiske sivilisasjonene seg. Nuragene drev for det meste som krigere og sauebønder. De bygde sine hus som runde tårn - omgitt av kraftige murer - som var nesten uinntagelige for fienden. Den dag i dag finnes det over 7.000 bevarte rester etter slike bosetninger. De best bevarte er den over 3.500 år gamle Su Nuraxi (se egen beskrivelse) ved Barùmini, samt restene etter bosetningene ved Santa Antine og Losa.

De første fønikerne kom fra Karthago ca. 1.000 f.kr. og de slo seg først ned langs kysten i sør, ved det som i dag er byene Tharros, Nora, Bithia og Caligari. Romerne okkuperte store deler av Sardinia etter at den 1. puniske krigen ble avsluttet i år 241 f.kr., men først etter at de hadde avsluttet den 3. puniske krigen i år 146 f.kr. startet prosessen med å innlemme Sardinia og Corsica i det romerske riket. Samtidig tok romerne også kontroll over alle landområdene som Hannibal den store, hersker av Karthago, hadde tatt i Spania. Romerne kalte fønikere fra Karthago for punere, derav navnet på de puniske krigene. Utsagnet «for øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges» stammer fra det romerske senatet der dette ble gjentatt på hvert eneste møte de diskuterte hvordan romerne skulle håndterer den mektige Hannibal i sør. Etter disse krigene ble fønikerne fordrevet fra de nye landområdene og alle de etablerte byene deres på Sardinia ble overtatt av den romerske hæren. På tross av sterk motstand fra lokalbefolkningen fortsatte det romerske styre på Sardinia i over 700 år.

Den gang Romerriket gikk i oppløsning, ble Sardinia først okkupert av Byzantinere, deretter av Arabere og til slutt av Vandalene (nordiske vikinger) før styrker fra republikkene Genova og Pisa endelig fikk opprettet noenlunde orden på øyene. I over 400 år var det kongen av Spania som styrte på Sardinia og det varte helt frem til øyen ble et eget kongedømme under styre fra Østerrike (Savoi). Savoy familien regjerte i Italia helt frem til 1946. De er dermed et av verdens eldste og lengst regjerende kongehus. De ble etablert med kongemakt allerede i år 1003, i et område som ligger mellom dagens Frankrike, Italia og Sveits. Tilknytningen til Østerrike varte til Kongedømme Italia (1862-1941) ble opprettet. Monarkiet i Italia ble omgjort til Republikken Italia den 2. juli 1946.

 

I dag er Sardinia en egen autonom provins og mest kjent for sin fantastiske kystlinje med det krystallklare asurblå havet og de mange hvite sandstrendene. Dette er øyen man ennå kan føle å ha helt for seg selv, og hvor man virkelig kan oppleve den ekte italienske kulturen - og samtidig konstatere at den lange historien fortsatt er godt synlig.

Kysten rundt fjellene i sør byr på både gamle og nyere bysamfunn, mens det i nord lenge har vært ufremkommelig natur med noen små og isolerte bosetninger, de fleste med tilknytning til havet der handel og fiskerier har spilt en vesentlig rolle. En av de som så mulighetene i den fantastiske naturen nord på øyen var milliardæren prins Karim Aga Khan IV. Han iverksatte en plan for å gjøre Maddalena øyene i nordøst om til et ferieparadis for de overstadig formuende menneskene på jorden. Dette ble gjort gjennom etableringen av Consorzio Costa Smeralda, et konsortium som bestod av landeiere, mange investorer, politiske personligheter og en del kreative mediafolk. Resultatet er et av de mest eksklusive feriesteder i hele Middelhavet. Det er bl.a. her Silvio Berlusconi har sommerhuset sitt og det er her han har hatt de mest famøse og omtalte festene sine. Costa Smeralda betyr Smaragd kysten – og det er et dekkende navn på området.

Previous visits:  2009 - 2015

Masua, Sardinia, Italy

Masua ligger i Iglesiente regionen på vestkysten av Sardinia og er egentlig en gammel gruveby. I dag har gruveselskapet flyttet og har etterlatt seg en spøkelsesby med et nedlagt boksit verk. Kystlinjen og fjellene bak er derimot fortsatt like imponerende. Her finnes det mange små og usjenerte sandstrendene som alle ramme inn av de imponerende klippeformasjonene. Like utenfor kysten ligger øyen Scoglio Pan di Zucchero ("Sukkerbrød klippen") og du er ikke et øyeblikk i tvil om hvorfor den har fått nettopp dette navnet. Området er og kjent for sin gode lokale vin og er hyppeig besøkt av turister som vil surfe på stranden eller klatre i fjellene. Castello dell' Iride er en av de mest besøkte fjelltoppene og her er det mer enn 60 ulike ruter til toppen. De slakeste rutene kan man lett rusle opp, mens man må ha med minst 70 meter klatretau hvis man velger en rutene som går via de loddrette sandsteinsklippene.

Sant' Antioco, Sardinia, Italy

Øyen Sant'Antioco er med sine 109 kvadratkilometer Italia 4. største øy - etter Sicilia, Sardinia og Elba. I dag finnes det 2 byer på øyen, Sant' Antioco og Calasetta. De første innbyggerne kom hit allerede for 5.000 år siden (i historiebøkene kjent som kulturen "San Michele di Ozierei"). De første urkulturene levde stort sett av fiske og jordbruk og det er funnet spor etter både bosetninger og deres spesielle graver, kalt Domus de Janas. De nuragiske folkeslagene har også satt sine spor og restene etter nuragiske bosetninger står fortsatt ved Su Niu de Su Crobo. Byen Sant' Antioco ble grunnlagt av fønikerne i ca. 800 f.kr. De kalte først byen Solki. Dagens navn kommer fra St. Antiochus. Han var en forkynner som led martyrdøden i år 125 e.kr. I år 600 f.kr. ble det gradvis en en kartansk by som igjen senere ble overtatt av Punere. I år 2 f.kr. overtok Romerne. Byen tok parti i borgerkrigen mellom Julius Cæcar og hans rival Gnaeus Pompeius Magnus - noe byen ble sterkt staffet for etter krigens slutt. I den romerske perioden var byen kalt Plumbaria. Etter Romerrikets fall var det Bysanterne som overtok. Gjennom hele middelalderen ble byen til stadighet angrepet av de arabiske Sarasenerne. Dette gjorde at byen ble avfolket og at innbyggerne flyktet lenger inn på øyen. Det ble gjort forsøk på å etablere helt nye byer, men dette varte bare noen få år. Sant'Antioco har også var underlagt Kongen av Sardinia (1354), erkebiskopen av Cagliari (1503), den religiøse ordenen SS Mauritzu (1752), den franske hæren (1793) og afrikanske pirater (1815). I dag er det derimot ganske fredelig her...

Nora, Sardinia, Italy

Byen ble anlagt Fønikerne ytterst på en liten odde (Capa del Pula) i peroden 900-800 f.kr. og her ute er det spor etter både puniske og romerske bosetninger. I en periode var dette Sardinias viktigste by i den føniske provinsen, en posisjon som ble beholdt langt inn i romertiden. Det var egentlig de arabiske Saracenerne som gjorde slutt på dette hegemoniet. I løpet av middelalderen ble byen til stadighet angrepet og dette tvang til slutt innbyggterne til å flytte lenger inn i landet. Byen forfalt og deler av den forsvant i havet. Det er kanskje dette som har gitt grunnlaget for myten om at Nora engang kunne ha vært selveste Atlantis - byen som sank i havet. Denne myten er fortsatt knyttet opp til Noras historie. Her har det pågått arkeologiske utgravinger i over 30 år og de kommer sikkert til å fortsette de neste 30 årene også...

Pula, Sardinia, Italy

Pula er en liten spesiell landsby på sørkysten av Sardinia. Byen har bare ca. 5.000 innbyggere og ingen av husene er på mer enn 2 etasjer. Bybildet minner litt om Kardemommeby og tempo er relativt behagelig. Midt i byen ligger det en stor åpen plass, omkranset av en ring av små restauranter og butikker. Like i nærheten av Pula ligger restene av Nora,, en av de mest betydningsfulle, og kanskje den eldste, føniske byen på Sardinia (se egen beskrivelse). Kystlinjen i området rundt Pula domineres av kritthvite strender og et azurblått krystallklart vann.

Villasimius, Sardinia, Italy

Villasimius ligger på Capa Cabonara, helt ute på sørspissen av Sardinia. Landet ligger langs en lang sanstrand med store våtmarksområder på innsiden. På sommertid er det turistene som dominerer, mens det på vintertid er store flokker med flamingoer som overvintrer her. Ytterst på odden ligger det gamle fyret som opprinnelig ble bygget som vakttårn under romertiden. Herfra er det en god utsikt til øyene Cavoli og Serpentare like utenfor kystlinjen. Kysten er en tettpakket skipskirkegård og kunstneren Pinoccio Sciola har laget en statue av Madonna dei Fondali ("havbunnens mor"). Statuen står på 10 meters dyp og hvis du ikke selv har med dykkerutstyr, kan du få et glimt av statuen gjennom glassbunnen på de spesialbygde turistbåtene som frakter folk i området. Den gamle havnen var beskyttet av Fortezza Vecchia, et stjerneformet fort bygget på 1700 tallet.

Tharros, Sardinia, Italy

Tharros ble opprinnelig anlagt av Fønikerne, sannsynligvis ca. 800 år f.kr. Under den puniske perioden (frem til år 238 f.kr.) ble byen raskt en av de viktigste byene på Sardinia. En spesiell kuriositet fra denne tiden er at gravplassene var under åpen himmel - man begravde ikke de døde, men brant dem opp på det man lenge hadde antatt var en urgammel offerplass i nærheten av noen oldtids Nuragier (se egen beskrivelse). Opprinnelig lå det 2 byer her, Capa San Marco og San Giovanni. Tharros hadde en velfungerende infrastruktur, bl.a. med fordeling av rennende vann, et velfungerende kloakksystem under brolagte bygater, flere imponerende tempel, tre varme badeanlegg og et stort imponerende amfiteater der tribunene er hugget rett ut av fjellet. Under den romerske perioden fikk byen en kraftig oppblomstring, men under den påfølgende kristne perioden startet forfallet. Et av de romerske badene ble bygget om til kirke og like etter startet fraflyttingen - uten sammeheng forøvrig. I år 1071 e.kr. var byen helt forlatt.

Su Nuraxi, Barumini, Sardinia, Italy

 

 

Like øst for byen Barumini ligger en av de eldste og største restene etter Nuragenes bosetning. Nuragene var urbefolkningen på Sardinia og det er registrert ca. 7.000 slike bosetninger spredt over hele Sardinia. Nuragene levde av sauer og var beryktede krigere. Det særpregne med disse urmenneskene var at hadde en helt spesiell byggeskikk. Alle husene var bygget i perfekte sirkler, av store runde steiner og med spisse tretak. De fattigste bodde på et rom og en etasje, mens de rikeste byggde hele borger på flere eatsjer. Det spesielle er at alle husenene ble bygget etter samme prinsipp uansett størrelse. Nuragene hadde (desverre) ingen skriftspråk og det finnes dermed heller ingen skriftlige funn som arkeologene kan bygge sine slutninger rundt. Men når man i dag - over 3.500 år etter at dette ble bygget - ser på hva disse menneskene kunne konstruere, er det åpenbart at de må ha hatt svært gode kunnskaper og forståelse for vektfordelinger og fysiske lover. Hovedtårnet på Su Nuraxi er 19 meter høyt, bygget over 3 etasjer og kun med en smal og trang inngang som var lett å forsvare. Fra toppen av tårnet er det en imponerende oversikt over landskapet rundt og selve hovedtårnet er bygget opp innenfor to flere meter tykke forsvarsmurer. At tårnet var nesten helt uinntakelig har nok også bidratt til at det fortsatt er bevart. Over en periode på 200 år (fra ca. år 800 f.kr.) vokste det frem en hel liten by rundt festningsverket og denne byen var bebodd i over 2.000 år. Stedet beholdt sin strategiske betydning helt frem til Kartegerne inntok ferstningsverket. I dag står Su Nuraxi oppført på UNESCO liste over verdensarven.

Parco Nazionale del Gennargentu, Sardinia, Italy

Nasjonalparken Gennargentu ble opprettet allerede i 1890, strekker seg fra østkysten av Sardinia og dekker et område på ca. 59 kvadratkilometer innover på øyen. Sardinias høyeste fjell - Punta la Marmora - ligger omtrent midt i denne parken og stikker 1.883 moh. Det er mulig å bestige toppen av fjellet, men ta med godt fottøy og mye vann. På vei opp passeres den pre-historiske byen Tiscali (ved foten av Monte Tiscali), ravinene ved Su Gorroppu og kildene ved Su Gologone. Inne i parken finnes det 14 små landsbyen, men nesten ingen veier. Den landsbyen som ligger høyest er Fonni (1.000 moh.) og her ligger også det eneste alpinanlegget som finnes på Sardinia.

Orgòsolo, Sardinia, Italy

Opprinnelig var det nesten bare gjetere som bodde i byen Orgòsolo og disse hadde en sterk misstro til de etablerte politiske systemene. Dette var bakgrunnen for at filmen "Bandits of Orgòsolo" ble laget nettopp her. De første veggmaleriene - "Murales" - begynte å dukke opp i Orgòsolo på 60 tallet og dette spredte seg raskt til flere andre fjelllandsbyer i området. Den byen som er best kjent for sine "Murales" er Sperante, hjembyen til kunstneren Pinuccio Sciola. Motivene på de eldste veggmaleriene er ofte sarkastiske og har tydelige tegn av politisk protest, mens de nyeste maleriene har en mer variert utrykksform. Det var nok ikke alle som var helt enige i disse politiske protestene og enkelte av de eldste bildene har fortsatt tydeligvis merker etter beskytning. Dette har derimot ikke stoppet de kreative kunstnerne og selv ute i det åpne landskapet rundt disse byene dukker det opp steiner og klippeformasjoner som er malt med ulike motiver. Organisasjonen Associazione Italiana Paesi Dipinti ("den italienske forening for malte byer") ble stiftet for å sikre fremtidig bevaring. Klikk linkene under for å se flere bilder av ulike "Murales".

Link til flere bilder av "Murales"

Link til ny bok med bilder av "Murales"

Cala Gonone, Sardinia, Italy

Den lille byen Cala Gonone ligger på østkysten av Sardinia og ser ut som den er skåret rett ut av fjellet. Dette var engang en liten fiskelandsby, men er i dag overtatt båt- og badeturister. Strekningen fra hovedveien og ned stil sjøen er imponerende med en mengde hårnålsvinger og en imponerende utsikt over bukten. Like i nærheten av Cala Gonone ligger det flere store grotter. Den mest kjente er Grotto del Blue Marino - en gang hjem for store selkolonier, men i dag helt overtatt av turister. Man kan gå 1,6 km inn i grotten - og da har du bare tilbakelagt ca. 10% av grottens lengde. På Sardinia er det få veier som går langs sjøen og de fleste grottene og strendene kan derfor bare nås med båt.

Cagliari, Sardinia, Italy

Den viktigste havnebyen på Sardinia er Cagliari. Den ligger lunt til inne i en naturlig lagune på sørkysten. Det var Fønikerne og Punerne som etablerte byen og senere styrte med jernhånd. Reglene var enkle og ganske brutale. Hvis man oppdaget noen "ikke fønikere" innenfor murene etter et visst klokkeslett, ble de brutalt og enkelt - og selvfølgelig med dramatiske følger - bare kastet ut over de 30 meter høye bymurene. Fønikerne var flinke sjøfolk og handelsmenn og derfor stengte de av hele den østlige bredden av lagunen. Dette resulterete i at den viktigste handelsveien på denne tiden - mellom Libanon og Spania - måtte innom havnen i Cagliari. Byen ble på denne måten en av de mest betydningsfulle handelsstedene i Middelhavet. Dette passet godt for handelsmennene fra republikken Pisa og de bidro derfor til videre utbygging av både byen og den imponerende borgen som ruver på høyden bak. I dag er Cagliari regionshovedstad og den største byen på Sardinia - omgitt av havet på 3 sider. Cagliari er forøvrig en av ytterst få byer i Italia som greier å avvikle rushtrafikken uten å henge på hornet eller kjøre mot enveiskjøringer...