Dyrøy, Troms og Finnmark, Norway

Dyrøya er en skogkledd og grønn øy som ligger godt beskyttet mellom Senja i vest og fastlandet i øst. Golfstrømmen kommer opp fra sør og gir øya en vegetasjon av løvskog. Det er lite som skal tilsi at dette frodige landskapet ligger på 68˚ nord. Tidligere var Dyrøy en del av Senja og Tranøy kommune, men i dag er det en egen kommune som dekker øya og fastlandet inn til Sørreisa.

Dyrøy er landfast med en bro som er bemerkelsesverdig bred i forhold til den smale grusveien på begge sider av sundet. Her ligger perlene på rekke og rad, men litt utfor allfarvei er det mange områder som bærer preg av fraflytting og forfall.

Tennevoll, Spansdalen, Troms og Finnmark, Norway

Tennevoll ligger i Lavangen kommune i Troms og Finnmark fylke, helt innerst i Lavangsfjorden på Senja. Avstanden til Narvik er ca. 50 km. Stedet er ikke stort og det bor knapt noen hundre mennesker her. Den eneste skolen for kommunen ligger i Tennevoll, og Lavangen kirke ligger 2 km mot nord nær tettstedet  Å (som ikke må forveksles med Å helt ytterst i Lofoten). Å i Lavangenfjorden er enda  mindre enn Tennevoll og her er det bare vel 70 fastboende. Den sørlige delen av tettstedet heter Soløy.

Like sørøst for Tennevold er den 8,5 km. lange Spansdalen. Den regnes som Norges største «canyon», utgravd av Spanselven. Her ligger den imponerende Henrikkafossen, eller Brudesløret  som den kalles lokalt. Fossen har et samlet fall på 450 meter (250 meter er fritt fall) og er den høyeste fossen i Nord-Norge. Saraelven, som danner fossen, kommer fra smeltevannet på Spanstinden  (1.457 moh). For de spreke finnes det en 4,6 km lang tursti som (visstnok) går helt opp til toppen av fossen. Hvert år arrangeres det en festival og isklatresamling ved Henrikkafossen - for de som foretrekker den ruten til toppen….

Botnhamn, Senja, Troms og Finnmark, Norway

Botnhamn ligger omtrent midt i Stønnesbotnfjorden øst på Senja, ca. 300 km. nord for Polarsirkelen. I dag regnes ofte Botnhamn som "endestasjon" på den nasjonale turistveien på Senja. Det er like vel mulig å reise videre  med fergeforbindelsen til Kvaløya. Da er du i Tromsø i løpet av ca. 1,5 timer. Det sies at i Botnhamn  på østsiden av Senja har varme somre og lange, mørke vintre - men de mangler de karakteristiske spisse fjellformasjonene. 

Botnhamn var opprinnelig et gammelt gårdstun nevnt i historiske skrifter helt tilbake til 1370. Den gangen het stedet Stufunes. Her er det og gjort arkeologiske funn fra både steinalder, jernalder og middelalder. Det mest kjente funnet er Sølvskatten i Botnhamn fra ca. år 1000. Man antar at gårdstunet i Botnhamn en gang har vært et høvding dømme som omfattet begge sider av ytre Malangen fjord. På 1600 tallet var Botn et fogdegods. I dag er det ca. 300 fastboende i bygden.

Husøy, Senja, Troms og Finnmark, Norway

Husøy er fiskeværet som ligger i Øyfjorden nordvest på Senja. Adkomst til øya var for inntil noen tiår siden kun med båt, men det er nå kommet tunnel og en 300 meter lang molo. På utsiden av Senja er det værhardt og de eldste husene på Husøy er bardunert til bakken for å hindre at de blåser på sjøen. 

Nærheten til fiskefeltene og ingen rasfare fra fjellene rundt øya har nok vært viktig for å bosette seg her.  Frivilligheten er stor på Husøy, her finnes 11 frivillige organisasjoner med ulike mål. Men alle som bor her har nok en eller annen tilknytning til fiskeri bedriften Brødrene Karlsen AS.

Husøy har hatt en positiv befolkningsutvikling i de senere år, etter den nye bebyggelsen å dømme er det ikke mange fattige på øya. Har du hørt navnet Husøy i andre sammenhenger så kan det være fra TV2 serien «Da damene dro» fra 2008. Da reiste nemlig damene som bodde på øyen på ferie til Middelhavet, mens mennene måtte bli igjen hjemme og stelle alt selv.

Mefjordvær, Senja, Troms og Finnmark, Norway

Navnet Mefjordvær kommer fra det norrøne ordet Mið som betyr «den midtre». Mefjorden er den midtre av de fem fjorder på yttersiden av Senja; Bergsfjorden og Ersfjorden ligger på sørsiden og Øyfjorden og Baltsfjorden på nordsiden.

Mefjordvær er et tradisjonelt fiskevær som ligger ut mot havet på utsiden av Senja. På Mefjord brygge er det muligheter for overnatting i både bygdens koselige hotell eller i tradisjonelle rorbuer. 

Her står også det andre «toalett monumentet» som er spesialdesignet og gitt i gave fra Vegvesenet til bygda. Når det er sagt er det nok mest av alt en gave til folk i bobil og ikke til de fastboende som nok har sine egne private toalett.  

Mefjord kapell er fra 1916 - det har sitteplass til samtlige innbyggere i Mefjordvær. Gravplassen på Mefjord ligger derimot ikke ved dette kapellet, men der den gamle kirken stod - den som blåste på havet under en kraftig storm. De som døde etter at den gamle kirken forsvant ble begravd i Senjahopen. Den gamle gravplassen lå lenge ubrukt og ble først «gjenoppdaget» under et tilfeldig gravearbeid…..

Bøvær, Senja, Troms og Finnmark, Norway

 

Bøvær er en liten bygd på vestkysten av Senja. Her er det funnet arkeologiske spor som viser at det har vært bosetninger helt tilbake til steinalderen. De første menneskene som bodde her var jegere og fiskere som utnyttet de rike natur ressursene i området. Fiske har vært en sentral næring i Bøvær og dette var en viktig inntektskilde for bygdefolket.

På 1800-tallet startet man med fiskeindustri i Bøvær, noe som bidro til et økonomisk oppsving. I 1940 ble Bøvær okkupert av tyske soldater og midt på 1900-tallet ble det stadig dårligere med fisk i havet. Mange måtte finne andre inntektskilder, og noen forlot bygda for å søke arbeid andre steder. I dag er det ikke så mange fastboende igjen, men fiskeindustrien eksisterer fortsatt. Bøvær er et godt sted å starte for turister som vil oppleve den spektakulære naturen på Senja. Historien om Bøvær er en historie om hardt arbeid, motgang og stolthet over å tilhøre et unikt og vakkert hjørne av Norge.

Ersfjordstranda, Senja, Troms og Finnmark, Norway

Helt i bunnen av Ersfjorden ligger Ersfjordstranda omgitt av spisse fjell med de karakteristiske Okshornan, og den fryktinngytende Snykollen ruvende over bygda. Her står det et gullforgylt toalettbygg som er en attraksjon i seg selv. Dette er nemlig en av landets mest påkostede vegtoalett. Den såkalte «Gulldassen» hadde en byggekostnad på 3,75 millioner som gir en kvadratmeterpris på 300 000 kr. (som bare til sammenligning er 3 ganger høyere enn gjennomsnitt kvadratmeterpris i Oslo). «Gulldassen» er bygget av Statens Vegvesen i forbindelse med den nasjonale turistveien.

Tidligere var dette en av de mest avsidesliggende bygdene på Senja. Det var 11,5 mil å kjøre til nærmeste nabobygd, men etter at den drøyt 2 km. lange Geitskartunnelen åpnet i 2004 er avstanden til Senjahopen redusert til 3 km. Hele vegprosjektet koster 125 millioner og i snitt passerer 360 kjøretøy i døgnet.  I denne tunnelen er det sykkelvarsling og den fungerer slik at syklister kan trykke på en knapp før de kjører inn i tunnelen slik at bilistene blir varslet om at de er der. Man kan vel si at de 40 fastboende i Ersfjorden har vært relativt godt tilgodesett i statsbudsjettet….

Okshornan, Senja, Troms og Finnmark, Norway

Det høyeste fjellet i Ersfjorden heter Okshornan (559 moh.). Fjellene kalles også «Djevelens tanngard» pga. den karakteristiske formen. I den 3. av toppene er det et hull rett gjennom fjellet. Forklaringen finnes i et gammelt sagn i om «Kjølvamannen og Storekvæven», begge disse er fjelltopper i Torsken. Torskenkjærringa er ein steinfigur oppe på Kjerringberget, og det tredje oksehornet er en spiss fjelltopp på Okshornan. Det er her du finner hullet gjennom fjellet.

Sagnet om fjellene «Kjølvamannen og Storekvæven» er mistenkelig likt historien om det berømte hullet i Torghatten utenfor Brønnøysund, og historien går slik:

 «Om Kjølvamannen fria èin gong til Torskenkjerringa. Men det same gjorde også Storkvænen, og ho såg mest mon i han, venteleg fordi han var nærast. Men Kjølvamannen ville ikkje gi slepp på kjerringa godvilleg, og så skaut han etter Kvænen med pil og bue. Kom så eit halmstrå i vegen, og pila datt ned på Trælen. Halmstrået var det tredje oksehornet, og holet gjennom fjellet etter pila ser ein tydeleg. Sjølve pila veit ein og av. Det er ein lang og smal stein ytst på Trælen, og han heiter Pila den dag i dag»

Torskenkjerringa er en mytisk skapning som beskrives som en gammel og fæl torsk med menneskelignende trekk. Hun er også kjent som Skrekkjerringa, Havfrua eller Sjøkjerringa. Ifølge folketroen var Torskenkjerringa både ond og farlig. Hun ble forbundet med ulykker og katastrofer til sjøs, og man trodde at hun kunne kontrollere både vær og vind for å forårsake stormer og forlis. Det sies også at hun lokket til seg sjøfolk ved å synge vakre sanger, for deretter å dra dem ned i dypet og fortære dem.

Men tilbake til realitetene….

Under de bratte fjellene ved Okshornan er det store forekomster av Grafitt. Dette er den eneste drivverdige forekomsten i Norge og en av to i hele verden. Forekomstene har vært kjent siden 1800-tallet, men det var først ved utbruddet av 1. verdenskrig at prisen steg så mye at det ble lønnsomt med gruvedrift. Granitten fra Senja regnes som den reneste forekomsten i hele verden. Grafitt benyttes til produksjon av grafén som har et tykkelse på 1 atom og som gir verdens tynneste og sterkeste materiale. Grafitt brukes også til produksjon av oppladbare batterier og til fremstilling av andre elektroniske produkter.

Senja kommune har både profilen av Okshornan og nordlyset i sitt kommunevåpen

Tungeneset, Senja, Troms og Finnmark, Norway

«Rampen» i fint vær

Tungeneset ligger på vestsiden av Senja, rett nord for Mefjordvær  og ytterst i den 4 km. lange Steinsfjorden. Innerst i fjorden ligger den lille bygden med samme navn. Fjorden er omkranset av fjell og den høyeste toppen er Luttind (759 moh.). Tungeneset er kjent for sin geologi. Her finner du majestetiske klipper og fjell som stuper ned i havet. Fra Tungeneset har man utsikt mot de omkringliggende fjellene.


Tungeneset-monumentet er et minnesmerke over de soldatene fra Senja som mistet livet under 2. verdenskrig. Monumentet minner om en viktig del av Senjas historie.


Vegvesenet har laget en rampe fra rasteplassen og ned til svabergene ytterst på neset. Været kan være dramatisk og i 2019 ble rekkverket ned til sjøen knust under en vinterstorm. I 2020 ble en turist tatt av bølgene. Han han ble reddet på land av en forbipasserende som så så hva som skjedde. Under en storm vinteren 2023 ble en hobbyfotograf tatt av bølgene da han skulle ta bilder i uværet. Han ble funnet omkommet etter 30 minutt i sjøen. Bildet fra ulykkesstedet viser hvilke naturkrefter som rår når uværet slår til. Bildet under er tatt av Helge Bjorli ved en tidligere anledning

«Rampen» i vinterstorm

Foto: Helge Bjorli, publ. VG 10.03.2023

Gryllefjord, Senja, Troms og Finnmark, Norway

Gryllefjord var frem fra 1600 et tradisjonelt fiskevær. I 1894 startet nye dampdrevne fiskefartøyer med torskefiske, og dette var innledningen til en ny tid. Gryllefjord fikk eget skolehus i 1898 og telefonstasjon i 1900 - og befolkningen økte til 1.300 innbyggere i 1970, men etter den tid har det vært stor fraflytting og nå er det under 400 fastboende.

I 1902 ble det bygget et nytt bedehus som senere ble vigslet som et kapell. Utenfor dette kapellet står minnesteinen for de 14 omkomne fiskerne som ble angrepet av en russisk ubåt 12. april i 1943. Disse 14 fiskerne var ombord på 5 små fartøy som fisket på Svennegrunnen like utenfor Gryllefjord

Den russiske ubåten dukket plutselig opp og startet å beskyte fiskebåtene med maskingevær og granater. Alle båtene ble truffet, men det var bare en som sank, mens de andre gikk for egen maskin mot land. 

Under beskytingen, falt den 19 år gamle russiske matrisen Aleksej Labutin over bord fra ubåten. Han var offisersordonnans og byssegutt, og hadde fått i oppgave å bære granater til kanonen på fordekket. Den ene av fiskebåten så at han lå i sjøen og stoppet flukten for å hjelpe han ombord, men selv gjorde ikke russerne noe forsøk på å redde sin egen soldat.

Den ene av de 5 fiskebåtene het «Skreien». Den ble bordet av ubåten og mannskapet ble tatt til fange og ført til Russland der de satt til krigen var over. Ingen kjente deres skjebne før de kom tilbake til Gryllefjord etter krigen. 3 av mannskapet ombord døde under dette fangenskapet i Russland. Hele episoden på Svennegrunnen ble under krigen omtalt og brukt som propaganda i de nazikontrollerte avisene i Norge.

I nyere tid er det heldigvis litt hyggeligere i Gryllefjord. På tross av lite fastboende har det i flere år blitt arrangert en Tom Waits-festival og i 2010 ble det for første gang arrangert en Senja kultur og fiskefestival med utstilling av kunstnere som har tilhørighet til Gryllefjord - som Per Kleiva, Olav Christoffer Jensen og Anne-Mari Karlsen. Senja kultur- og fiskefestival  kom etter Tørrfiskfestivalen som ble arrangert i en rekke år før dette.

Flere detaljer om det fargerike livet i Gryllefjord er gjengitt i den berømte historien fra  «Feskarheimen»….

Navnet Gryllefjord kommer fra den eldste skriftformen Gryflufyrdhe fra 1386. Med unntak av ett kjent tilfelle av Grollefjord er stedet senere skrevet som Gryllefjord eller Grøllefjord. Navnet betyr «å grave» og kommer sannsynligvis av gropene naturkreftene har gravd ut i fjellet på begge sider av fjorden.

Torsken, Senja, Troms og Finnmark, Norway

Torsken ligger i en sidefjord til Gryllefjord og er en liten bygd med flere kreative sjeler. Her er det rorbuer, restaurant, hotell, gjestehavn og bobilcamping. Ute i fjorden ligger det en flåte med en høy loddrett fontene, omtrent som i sveitsiske Genève - eller var det på Moi i Rogaland? 

Bygden er tilgjengelig med både bil og båt, men det er ikke mye trafikk - det er bare en stoisk ro over Torsken. De eneste som høres er naturens lyder og når fjorden ligger speilblank så blir til og med måkene lavmælte….

Hamn, Senja, Troms og Finnmark, Norway

Hamn

Hamn på Senja var opprinnelig et gammelt fiskehavn, men fra 1994 har den historiske havnen etablert seg som et eksklusivt feriested. Her arrangeres det konferanser og seminarer, men man er også velkommen som privatperson. 

Havet utenfor….

Stedet har alltid vært en trygg havn (derav navnet Hamn) for fiskere og andre sjøfarende som har tatt seg inn mellom hundrevis av holmer og skjær i havet utenfor. Men historien dreier seg ikke bare om fiskeri for her finnes det og spor etter andre virksomheter. 

Hamn

Like ved Hamn er det drevet gruvedrift, her lå Senjens Nikkelverk. Det var et walisisk selskap eid av Vivians & Sons som drev med gruvedrift her i 14 år etter at den lokale bonden og forskeren Eilert Brox fant spor av nikkel  på gården sin. 

Spor etter Senjens Nikkelverk

Etter datidens målestokk var Senjens Nikkelverk et av Norges største og mest moderne bergverk. På det meste var det over 400 ansatte, de aller fleste tilflyttere. Man tror det kom mange gruvearbeidere fra de nedlagte gruvene i Kåfjord, men det er usikkert om dette var fra Kåfjord ved Lyngen i Troms eller fra Kåfjord ved Alta i Finnmark - begge steder ble det drevet kobbergruver og begge ble nedlagt omtrent samtidig.

Dagbrudd 1 med slagghaugene

Gruveselskapet ved Hamn bygget et helt lite samfunn med 50 små hus og hytter for arbeidere og ingeniører, 2 butikker, kirke, bakeri og til og med egen arrest - men i det øyeblikket driften ble ulønnsom demonterte gruveselskapet maskiner, utstyr og andre eiendeler av verdi for dem, tok det med seg og dro. 

Enda finnes det spor etter denne gruvedriften. Det står fortsatt noen bygninger og man kan se restene etter 2 dagbrudd, samt murer etter skeidehus, røstehus, smeltehytte og noen  flere bolighus. Spor etter jernbanetraséen ned til kaien, lastehavnen og slaggfyllingen er også godt synlig.

Dagbrudd 2 med slagghaugene

I tilknytning til gruvedriften ble det i 1882 bygget to vannkraftverk ved gruvene. Dette elektriske anlegget skulle bl.a. benyttes til en bedre og mer effektiv smeltehytte, men hele anleggene ga bare beskjedne 6,5 kW og det holdt såvidt til lys i gruvegangene. 

Dette skjedde året før Thomas Alva Edison hadde bygget det som regnes som det første kraftverket i verden og som ble kjent som «The Brockton Breakthrough” da det startet opp i 1883. Nikkelverket var pionerer og deres vannkraftverk var det første som ble bygget i Europa og muligens i hele verden - og dette altså  lenge før de fleste hadde hørt om elektrisitet.

De første forekomstene av nikkel i Norge ble oppdaget på Ringerike i 1837 og ca 10 år senere startet man med gruvedrift. I 1857 ble det oppdaget nikkel på Evje. I 1872 ble Flåt nikkelgruve på Evje i Setesdalen etablert. Dette var i drift frem til 1946.

Gruven på Flåt var lenge regnet som Europas største nikkelgruve og rundt 1880 ble den til og med regnet som verdens mest drivverdige forekomst. Det ble tatt ut 2,8 million tonn malm som ga 20.000 tonn ren nikkel. I tillegg var det 14.500 tonn kobber og 2.400 tonn kobolt. Som om det ikke var nok ble det utvunnet ukjente mengder med gull, sølv, sink, platina og palladium. 

Litt funfacts:

Den gjennomsnittlige årsproduksjonen av ren kobber fra gruvene i Flåt (14.500 tonn på 32 år) var nesten 3,5 ganger større enn tilsvarende kapasitet fra kobbergruvene på Røros (110.000 tonn på 333 år) - men de totale forekomstene på Røros var betydelig større enn på Flåt ved Evje.

Bergsbotn, Senja, Troms og Finnmark, Norway

Like før man kommer ned til Bergsbotn - der den nasjonale turistveien svinger 180 grader - står det en spesiell konstruksjon på toppen av et stup. Det er en 44 meter lang plattform som bare er festet i fjellet på midten og strekker seg ut over terrenget i to retninger. Dette er enda en av Statens Vegvesen sine mange spesielle bidrag langs den nasjonale turistveien på Senja.

Mot vest peker den mot storhavet og bygda Bergsbotn. Mot øst stikker den ut i rommet mellom elvedalen og fjellet Hesten. Utkikkspunktet ligger 105 meter over havet.

Hele denne 44 meter lange konstruksjonen er 4 meter bred og bare 10 cm tykk. Både de langsgående stålbjelkene og tregulvet  av lerk har samme dimensjon. Formen med horisontale og bølgende deler av golvet forsterker plattformen og gjør det mulig med utstikk i begge retninger – henholdsvis 6 og 8 meters over terrenget. Den bølgende delen av konstruksjonen gjør at man får følelsen av at den balanserer helt ute på kanten av stupet.

Fjellene rundt fjorden har den karakteristiske formen med høye hengende U-daler mellom spisse tinder. Det er ikke mange fastboende i Bergsbotn og fortsatt er nok fiske den viktigste næringen. Rundt år 2000 var det 120 innbyggere, i dag er dette mer enn halvert. 

Og hvis du lurte på hvorfor denne konstruksjonen ble bygget akkurat her så er det fordi utsikten mot fjorden er så formidabel at til og med Statens Vegvesen fant det fornuftig å sette oppe ett utkikkspunkt akkurat på dette stedet….

Senja, Troms og Finnmark, Norway

Senja ligger nord for Lofoten og Vesterålen i Nordland fylke og vest for Tromsø i Troms og Finnmark fylke. Dette er den nest største øya i Norge, etter Hinnøya som ligger innerst i Vestfjorden.

Senja har en rik historie som strekker seg tusenvis av år tilbake. Her er det arkeologiske funn av bosetning fra steinalderen. Øya har vært bebodd av samer i generasjoner, men den har og vært et knutepunkt for flere andre kulturer.

Vikingene drev utstrakt handel herfra. Fiskeri har alltid vært en viktig næringsvei for både fastboende og tilreisende fiskere. I perioden fra 1800 til 1900 økte fiskerinæringen betydelig, og Senja ble landskjent for sine fiskeforekomster.

I dag er det fortsatt et godt fiskeri rundt Senja, men nå er øya også et populært turistmål. På øyas vestside er det spektakulære fjellandskap, fjorder med hvite strender og flere små fiskevær. Historien om Senja er et godt eksempel samspillet mellom menneskene og naturen.

Ånderdalen nasjonalpark ligger sør på Senja og er en av Norges 47 nasjonalparker. Den ble opprettet i 1970 og utvidet i 1975 og 2004. Nasjonalparken dekker et område på rundt 135 km2 og er et viktig verneområde for å bevare naturen og mangfoldet på Senja. I både nasjonalparken og de omliggende naturreservatene har det vært viktig å bevare den samiske kulturen. Den nasjonale turistveien som går langs kysten av Senja starter like ved Ånderdalen nasjonalpark.

Rohkunborri Nasjonalpark, Troms og Finnmark, Norway

Rohkunborri nasjonalpark (Ráhkká's nasjonalpark på samisk), ligger i Troms og Finnmark fylke i Norge - ikke langt fra Øvre Dividal nasjonalpark. Parken har et spesielt mangfold med spisse fjell og små isbreer. I vest ser man fjellet som har gitt parken navn og i øst er det dype skoger. Parken ble opprettet i 2011 og dekker et område på rundt 142 km². Parken ligger rundt fjellkjeden Rohkunborri.

I nasjonalparken er turstiene godt merket og det er muligheter for jakt og fiske i parken. Rohkunborri nasjonalpark er en del av det norske verneområde nettverket, som har som mål å bevare og beskytte viktige naturområder for kommende generasjoner. Det kan nok være lurt å sjekke de lokale retningslinjene og reglene før du drar dit, for ferdsel i parken er regulert for å bevare den sårbare arktiske naturen.

Abisko, Norrbotten, Sweden

Abisko Östra Stasjon

Det er 2 steder som heter Abisko, det er Abisko Östra og Abisko Tourist - begge ligger på  den svenske siden av Malmbanen og mellom Abisko nasjonalpark og innsjøen Torneträsk. Abisko er et godt utgangspunkt for turer inn i nasjonalparken. Man kan og gå den gamle rallarveien fra Abisko mot Norge. Vil man gå hele den strekningen så er den 55 km lang og strekker seg fra Abisko Östra til Rombaksbotn i Norge. Der, innerst i Romsbaksfjorden, var det engang en lite bygd. Nå er alt fraflyttet. Rallarvegen ble brukt til transport av utstyr og forsyninger for de over 6.000 menneskene som bygde Malmbanen.

Del av Rallarvegen

På denne rallarvegen, like vest for Abisko, ligger en liten stille gravlund med hvite kors mellom de kortvokste fjellbjørkene. Dette er en gravplass for rallarer som døde av utmattelse eller sykdom, eller av ulykker, som inntraff under byggingen av Malmbanen. Her ligger graven til sjefsingeniøren for bygging av Malmbanan, Axel Granholmen. Hans ønske på dødsleiet i 1954 var å bli begravd her, sammen med alle sine rallare. Her er den mytiske kvinnelige kokken Svarta Bjørn gravlagt og her ligger den unge ingeniør praktikanten som var så nervøs at han tok sitt eget liv i frykt for at hans beregninger for bygging av tunnelene langs banen ikke skulle stemme.

Den gamle gravplassen ved  Torneträsk 

Abisko nasjonalpark er kjente for sin uberørte natur. Det er flere turruter gjennom nasjonalparken og en av disse er den 440 km. lange «Kungsleden» som er en av Sveriges mest populære langturer. Fra denne ruten kan man i godt vær se Sveriges høyeste fjell, Kebnekaise (2.096 moh.), på nært hold. Den klare himmelen og minimale lys forurensning gjør Abisko til et ideelt sted for å oppleve nordlyset

Torneträsk

I Abisco kan du finne overnattingsmuligheter i flere prisklasser, fra det dyre høyfjellshotellet til billige hytter og ungdomsherberge. De fleste som kommer hit går i fjellsko og med ryggsekk. Hvis du planlegger en tur til Abisko, anbefales det å sjekke værforholdene 99og retningslinjene for nasjonalparken7 før du drar dit. Abisko er tilgjengelig både med tog og bil. Veien (E10) mellom Narvik og Kiruna går like forbi Abisko.

Torneälven og Torneträsk, Norrbotten, Sweden

Torneälven renner gjennom både Sverige og Finland. Den har flere kilder og starter i Könkämä-fjellene i det nordvestlige Finland og danner deretter en naturlig grense mellom de to landene over en strekning på 520 kilometer.

Den renner gjennom innsjøen Torneträsk som er kjent for sitt krystallklare vann. Denne innsjøen er 70 km lang og 11 km bred og dermed en av de store innsjøene i Sverige - og den største fjellsjøen i hele Skandinavia. Mot sør grenser den til Sverige og i nord er grensen mot både Finland og den norske nasjonalparken Rohkunborri, som delvis er formet av innsjøen Torneträsk. Sjøen  ligger i en fordypning i fjellet og er skapt av en isbre for over 10.000 år siden.

Torneälven er kjent for sin ville og uberørte natur. Dette er en av de siste store elvene i Europa som fortsatt har sin naturlige form og der det bare er gjort minimale inngrep. Elven er et viktig økosystem for et mangfold av plantearter og dyreliv. Langs elven er det mange små samiske bosetninger der folkene lever i pakt med naturen. Elven har derfor en kulturell betydning, spesielt for de samiske bosetningene som har vært her i århundrer. 

Fiske har tradisjonelt vært en viktig næringsvei langs Torneälven, og elven er kjent for sine store laksebestander. Om vinteren fryser Torneälven til og ishotellet  «Ice Hotel» i Jukkasjärvi blir blir da bygget av isblokker hentet opp fra elven. Elven er et populært reisemål for friluftsliv og det er gode muligheter for kanopadling, fiske og rekreasjon langs elven - samt et eldorado for naturfotografer….