Rørvik

Rørvik er senter for den store øygruppen Vikna. Her er det nesten 6 000 øyer og skjær. Bare 7 av øyene er bebodd av 3 700 innbyggerne. På sagaens Njårdøy, kultsted for Njård og senter for sagatidens Naumdøla fylke, bodde Snorre Sturlassons ætt. I følge et lokalt sagn skal det også finnes en sjøorm i området. Den viste seg siste gang i 1926 - 200 meter lang og med 60 buktninger. Dette ble observert av en viss Bjarne Lysbø og hans makrellfiskende kamerat, men desverre hadde de ikke med seg noe kamera.

Torghatten

Hullet i Torghatten er 160 meter langt, 25-30 meter høyt og 12-15 meter bredt. Sagnet sier at det var Hestmannens pil som kom fra Lofoten og gikk gjennom Brønnøykongens hatt når de 7 søstrene danset nakne i fjorden, men den vitenskapelige forklaringen er nok noe mer troverdig. Den forklarer dette fenomenet med at hullet ble vasket ut gjennom et svakt felt i fjellet, dengang sjøen stod 100 meter høyere enn i dag. Inne på land ved Torghatten er det funnet skjeletter av en utdødd fuglerase som heter Geirfugl. Fuglen var på størrelse med en gås, kunne ikke fly og var ettertraktet som menneskemat. Det er bare funnet 10 skjeletter av denne fuglerasen i hele verden. 6. mai 1988 styrtet et Dash 7 fly fra Widerøe i fjellet. Det var på vei fra Namsos til Brønnøysund og alle 36 i flyet omkom. Torghatten ligger omtrent midt i Norge - like langt til både Lindesnes og til Nordkapp.

Brønnøysund

Brønnøysund har vært ladested fra 1923 og har i dag 5 000 innbyggere. Byen ligger rundt en lun og strategisk plassert havn. Her er det funnet steinalderbosetninger i kalksteinhuler. I dag utgjør Brønnøysundregistrene en viktig arbeidsplass. Fra Brønnøysund er det kort vei ut til Torghatten.

De 7 søstre

Fjellkjeden har fått sitt navn etter et gammelt sagn (Helgelandsfjellenes saga) om de 7 søstrene på Alsten. Kortversjonen av dette sagnet er at søstrene skal de ha stukket av fra sin far, Suliskongen, og danset nakne i fjorden. Når solen rant ble de alle til stein. Fjellene Vågekallen, Hestmannen, Brønnøykongen og Torghatten inngår i det samme sagnet. Toppene heter Botnakrona (1 072), Gryfoten (1 066), Skjæringen (1 037), Tvillingene (980), Kvasstind (1 010) og Stortinden (910).

Sandnessjøen

Sandnessjøen ligger under fjellet Dønnamannen som rager 858 m.o.h. Her finnes nok Helgelandskystens mes estetiske brospenn. På gården Sandnes bodde vikinghøvdingen Torolv Kvedulvsson. Han var Harald Hårfagres skatteoppkrever hos samene, men han ble for mektig for kongen og måtte derfor bøte med livet. I 1989 ble det reist en statue av Peter Dass på byen torg. Olje- og gassfeltet Norne ligger rett vest i havet.

Nesna

Nesna er et idyllisk lite handelssted med bare 950 innbyggere ved utløpet av Ranafjorden. Fjorden ender i Mo i Rana. Peter Dass ble i 1673 kapellan på Nesna, der han kjøpte opp storgården Strand. Faste anløp av Hurtigruten.

Polarsirkelen, Nordland, Norway

Ved omtrent 66°33′38″ nordlig og sørlig bredde går henholdsvis den nordlige polarsirkel og den sørlige polarsirkel. Hvor polarsirkelen befinner seg avgjøres av jordaksens helling i forhold til baneplanet (planet som jordens bane befinner seg i). Polarsirkelens posisjon i nord–sør-retning kan derfor variere opp til ca. 500 meter. Området nord for sirkelen kalles Arktis. Mellom polarsirkelen og polpunktet vil man ha midnattsol i sommerhalvåret og mørketid på vinteren. Ved selve polarsirkelen har man bare én dags midnattsol. Årsaken er lysets avbøyning i atmosfæren. Uten atmosfære ville det ha vært en dags mørketid langs polarsirkelen. Polpunktet har midnattsol halve året og mørketid resten. Internasjonalt går den nordlige polarsirkelen gjennom Norge, Sverige, Finland, Russland, Alaska, Grønnland og Island.

Selsøyvik

Selsøyvik ligger ved Selsøysundet, i mylderet av øyer, holmer og skjær som ligger klemt inne mellom Sundøya og Rangsundøya. Det gamle handelsstedet ligger vestvendt, i ei lita lun bukt. Og bygningene som står i dag stammer fra 1700-, 1800- og 1900-tallet. Hele stedet, inklusive fire bygninger, ble fredet i 1942.

Stamsund

Stamsund har 1 000 innbyggere og er et menneskelaget fiskevær. Den berømte J.M. Johansen stor i brodden for byggingen i første halvdel av 1900 tallet, nærmest mot all sunn fornuft - og nesten rett inn i fjellveggen. 

I dag er Stamsund et av Lofotens største fiskevær, med både fiskebåtrederier, fiskeforedlingsbedrifter og mange rorbuer for utleie. Stamsund har til og med sitt eget lille teater.

Svolvær

Selv om det tradisjonelt sett har vært Kabelvåg/Vågan som har vært det historiske sentrum i Lofoten er dette i dag flyttet til Svolvær. Her bor det 4 200 mennesker. Grunnlaget for ladestedet var en gang verdens største torskefiske. I glansdagene var det over 20 000 fiskere her og da ble det losset mellom 40-50 mill. kg. fisk. I dag er både antall fiskere og fangsvolumet langt lavere. I dagens Svolvær står derimot kunst og kultur sterkt. Mange kjente kunstenere har funnet inspirasjon her - pga. naturen, det fargerike folkelivet og kanskje mest av alt pga. av det utrolige lyset.

Tidl. besøk: 2001 - 2010 - 2018

Trollfljorden

Trollfjorden er nok mest kjent for Trollfjordslaget i 1880. Det var store fiskemengder inne i den lille fjorden. De store båtene hadde stengt av fjorden med garn og dermed oppstod det tumulter mellom fiskere i nymotens dampdrevne fiskebåter og de som kom i sine mer beskjedne fembøringer. Trollfjordslaget er beskrevet i Johan Bojers bok "Siste viking". Selve fjorden er 2 km lang, men bare 100 meter bred i innløpet. Fjellene rundt (Blåfjellet og Trolltindan) stikker ca. 1 000 m.o.h.

Raftsund

Raftsundet går mellom Hinnøya og Vestvågøy og er sjøveien mellom Vesterålen i nord og Lofoten i sør. Selve sundet er 20 km langt og er omgitt av flere imponerende fjelltopper som stikker 1 000 m.o.h. Veien som knytter Lofoten til fastlandet går diskret over sundet.

Stokmarknes

Stokmarknes er kommunesentrum på Hadseløya. I selve Stokmarknes bor det ca. 3 500 mennesker. Det andre tettstedet på Hadseløya er Melbu med ca. 2 500 innbyggere. Melbu var sagatidens storgård, men er nok i dag mest kjent for sine kulturarrangement. Stokmarknes har vært et handelssentrum siden 1776 og spesielt i perioden fra 1850 og frem til 2. verdenskrig foregikk det en utstrakt handel mellom Vesterålen og Helgelandskysten. Det var her Hurtigrutens far, Richard With grunnla Vesteraalens Dampskipsselskab i 1881. Han fikk litt startkapital fra den norske staten og han var selv den første kaptein som seilte hele distansen med den første av hurtigrutene. Hans ide var å redusere transporttiden for gods og post langs kysten fra 4-6 mnd. og ned til noen dager. Naturlig nok finnes det også derfor et eget Hurtigrutemuseum i Stokmarknes. Den første avgangen var 2. juli 1893 og i løpet av de siste 100 årene har over 70 ulike skip gått i denne ruten.

Sortland

Sortland er senter for Vesterålen. Her bor det ca. 4 600 mennesker. Sortland er kjent fra historien. Her bodde følgesvennene til Tore Hund og her har det vært priviligerte handelshus helt tilbake til 1781. Det var også her (i Bø, på vestsiden av Langøya) den unge Knut Hamsund tjente som lensmansdreng. I dag er Sortland hovedbase for den norske kystvakten. Herfra overvåker de et sjøområde som er ca. 5 ganger så stort som hele Fastlands-Norge. Noe av det som kjennetegner naturen i Vesterålen er at det stort sett finnes et frodig jordbruksområde mellom sjøen og de bratte fjelltoppene i bakgrunnen.

Risøyhamn

Risøyhavn har 200 innbyggere og har vært et priviligert handelssted fra 1777. I sør ligger Hinnøya, i vest ligger Andøya og i nordvest ligger Senja. Risøyrenna (mellom Hinnøya og Andøya) fører inn til Risøyhamn og ble mudret opp i 1922 for å få en bedre lei for skipstrafikken til Vesterålen. Før denne tid måtte skipstrafikken med større båter gå gjennom Tjeldsundet og hele Vesterålen ble da liggende alene igjen ute i havet.

Harstad

Harstad har i dag ca. 23 000 innbyggere og byen ligger lunt til med en god havn. Byen er senter for en stor øyverden som bl.a. omfatter Norges største øy, Hinnøya. Oppblomstringen skjedde med sildefiske, men bystatus fikk de først i 1904. Harstad ligger i grenselandet mellom et rikt fiskeri og gode landbruksområder for melk og kjøttproduksjon. Byen har også vært sentral i kullimporten fra Svalbard og er i dag et senter for oljeindustrien i havet utenfor. "De Nord Norske Festspillene" hører til her og byen har aner tilbake til både Asbjørn Selsbane fra Trondenes og Tore Hund fra Bjartøy. Under krigen ble det bygget et kystfort som kunne beskyte innseilingen til både Narvik og Tromsø med sine 42 cm. granater. Harstads store sønn var Hans Egede (1686-1758), også kalt for Grønnlands apostel. Han dro ut for å forkynne for våre "glemte landsmenn" på Grønnland, men de fleste nordmenn hadde nok da allerede reist videre til Amerika - så han ble igjen for å forkynne for eskimoene. Vår siste katolske biskop, Olav Engelbrektson, var også født i Harstad. Hans mest kjente bragd var å forsøke å hevde Norges selvstendighet for danskekongen under riksmøtet på fiskeværet Bud i 1533.

Tromsø

Tromsø kalles ofte for Nordkalottens hovedstad og porten til ishavet og Arktis (eller som i reklamen: Nordens Paris). Byen har i dag ca. 63 000 innbyggere og kommunen er større enn hele Vestfold fylke. Den første kirken ble bygget i 1252 og paven kalte den da for "Kirken like ved hedningene". Etter dette er det tydeligvis bygget både kirker og bedehus så det holder. I 1794 - etter at Bergen og Trondheim hadde mistet sitt handelsmonopol med Nordnorge - fikk stedet bystatus. I 1820 ble den første fangstskuta for hval og sel sendt nordover og etter hvert utviklet ishavsfiske seg til en stor næring. Utallige arktiske ekspedisjoner har også startet her og det var herfra Roald Amundsen i 1928 startet sin flygning med Latham for å hjelpe sin italienske kollega Umberto Mobile. Umberto Nobile kom tilbake, men det gjorde aldri Roald Amundsen. I 1944 ble det tyske slagskipet "Tirpitz" senket her. Tromsø var en kort periode hovedstad i Norge. Det skjedde i perioden fra slutten av april og frem til kongefamilen dro til England 7. mai 1940.

Skjervøy

Sør for Lopphavet ligger Skjervøy (ca. 2 900 innbyggere) som en lun fiskehavn. Her har det vært et tradisjonelt handelssted som lenge var eid av en famile. Ennå snakkes det om Skjervøykongen, Christian Michelsen Hegglund, som levde for over 300 år siden. Han er bl.a. omtalt av Peter Dass. Skjervøy var også det første stedet "Fram" kom til etter Nansens Nordpolekspedisjon i 1896. Nansen og Johansen hadde forlatt "Fram" i ishavet og hadde selv ankommet Vardø en uke tidligere. Her finnes det også fornminner etter en gammel samisk bosetning som kan dateres helt tilbake til steinalderen. Skjervøy ligger like nord for utløpet av Lyngen, mest kjent for Lyngsalpene som har vært et internasjonalt klatreparadis i årtider. Lyngen danner også en naturlig grense for tyskernes ødeleggelser ved kapitulasjonen i 1944.

Øksfjord

Øksfjord er senter i Loppa kommune og her bor det ca. 800 mennsker. Bortsett fra Øksfjordjøkulen er det lite som minner om noe annet enn fisk. Breen er Norges 5. største isbre (1 204 moh.) og den eneste isbre i fastlands-Norge som kalver direkte i sjøen. Forfatteren Marie Corelle skrev engang bestselgeren "Thelma" om den 17 årige Philippa fra Øksfjord, som ble gift med en trofast engelsk sjøoffiser og drog rett til Londons sosietetsliv. Historien skal vistnok være sann. Utenfor Øksfjord ligger Lopphavet og øya Loppa. En rik engelsk jeger ville i 1860 leie jaktrettighetene på øya Loppa for 2 000 dollar i året, men den norske advokaten som formidlet dette var nok ikke spesielt språkkyndig. Dette resulterte i at hele øya ble solgt til engelskmannen for denne summen og var derfor i britisk eie helt frem til 1890.

Hammerfest, Troms og Finnmark, Norway

Hammerfest har i alle år blitt betraktet som verdens nordligste by. Byen ligger på samme breddegrad som de nordligste områdene i Sibir, Kanada og Alaska. Allerede i 1789 fikk stedet status som kjøpstad og de 40 innbyggerne ble fritatt for skatt. Den engelske fastlandsblokaden av Napoleon strakk seg faktisk helt opp til Hammerfest. Finnmark fikk kjøpe korn fra Russland og engelskmennene ville ha en slutt på dette i isoleringen av Norge og Danmark. Befolkningen økte først til 350 innbyggere etter at Napoleonskrigen ble avsluttet. I dag bor det ca. 7 000 mennesker i Hammerfest. I 1891 fikk byen elektrisitetsverk og kunne da - som den første byen i Norge - koble til elektriske gatebelysning. Nå finnes det også et tidevannskraftverk i Kvalsundet øst for byen. Hammerfest var pga sin strategiske beliggenhet tysk flåtebase i perioden 1949-44 og hele byen ble deretter fullstendig rassert av general Rendulic i 1944. Et av målepunktene i Struves triangelkjede står på Fuglenes ved Hammerfest. Struves triangelkjede står på UNESCO's liste over verdensarven.

Melkøya

Foredlingsanlegg for oljefeltet Snøvit og gassfeltene Albatross og Askeladden. Frakt fra Melkøya går via båt til kontinentet.

Havøysund

Havøysund er et tradisjonsrikt fiskevær og senter i et stort øyrike. I dag er det ca. 1 400 innbyggere som bor her. Utenfor Havøysund er det rike fiskeforekomster. I nordvest ligger Europas nordligste fyr, Fruholmen fyr. Rett nord for Havøysund ligger også Europas største fuglefjell for lomvi og alker. Fuglebestanden på Hjelmsøystauren blir anslått til ca. 250 000 fugl.

Honningsvåg

Honningsvåg er som Nordkapps hovedstad og her bor det ca. 2 800 mennesker. Hver vår frakter Forsvarets landgangsfartøy nesten 4 000 rein over Magerøysundet til sommerbeite, men når den skal tilbake til vinterbeite ved Karasjok svømmer de selv over det 1 800 meter brede sundet. Den gode havnen i Honningsvåg gjorde at stedet utviklet seg med flere fiskeforedlingsbedrifter og en egen Fiskerihøyskole. I 1993 fant arkeologene rester etter 10 300 år gamle hustufter i Magerøysundet - altså flere tusen år eldre enn pyramidene i Egypt. Like øst for Honningsvåg ligger fiskeværet Måsøy. Her fikk de engang besøk av den landflyktige franske kongen Louise-Phillipe (1773-1850). Han sendte senere opp en staue av seg selv - i dobbel størrelse. Denne ble derimot ødelagt sammen med resten bebyggelsen i 1944, men det står i dag en kopi av denne statuen på Nordkapp. Måsøys mest kjente innbygger er nok salmedikteren M.B. Landstad.

Kjøllefjord

Kjøllefjord er et fiskevær og sentrum i Lebesby kommune (ca. 1 400 innbyggere). Stedet har en flott innseiling langs klippeformasjonen Finnkjerka. Disse klippene ble ikke besteget før i 1955. Inne i fjorden ved Oksvåg finner du også verdens nordligste bjørkeskog og mot nord ligger Kinnarodden som faktisk er fastlands-Europas nordligste punkt - riktig nok 2' syd for Nordkapp, men Nordkapp ligger på en øy.....

Berlevåg

Berlevåg har 1 200 innbyggere og ligger rett i Barentshavet, uten en naturlig og beskyttet havn. To ganger er mesteparten av fiskeflåten blitt ødelagt av storm og bølger, men etter at den nye moloen ble ferdig i 1973 tåler den en bølgehøye på 10 meter og flåten er dermed godt sikret. Like vest for havnen stikker toppen Tanahorn 269 meter opp. Her har det i gamle dager vært samiske offerplasser. Berlevåg er også landskjent for Berlevåg Mandssangforening.

Båtsfjord

Båtsfjord ligger lunt til inne i fjorden og her er det en god havn. Båtsfjord har helårsvei med forbindelse til E6 og i dag bor det ca 2 400 mennesker her. I Båtsfjord er det funnet rester etter steinalderbosetninger. Dette er et av de få stedene i Finmark som ikke ble svidd av under tyskernes tilbaketrekningen i 1944. I dag er Båtsfjord en av de havnene som har størst ilandføring av fiskefangster. TV-masten er Norges høyeste, 241,8 meter

Vardø, Troms og Finnmark, Norway

Vardø er Norges østligste by, verdens nordligste festningsby, Vest-Europas eneste by i arktisk klima, Nord-Norges eldste by, Finnmarks eldste fiskevær og en gang i tiden kjent som Hekseprosessenes by (for ca. 400 år siden ble 91 såkalte hekser brutalt drept her). Byen ligger på Vardøen. Her bor det i dag 2 700 mennesker og det har opp gjennom alle tider vært fiske og fiskeforedling som har gitt eksistensgrunnlag. Pomorhandelen med Russland var viktig før Sovjet ble dannet. Vardøhus Festning (fra 1737) minner om tidligere konflikter og under Den Kalde Krigen hadde Vardø også stor betydning for NATO's varslingskjede. Øst for sentrum kan man se fortøyningsmasten som Roald Amundsen brukte for luftskipene Norge i 1926 og som Umberto Mobile brukte i 1928. Norges østligste punkt er fuglefjellet Hornsøya som ligge like utenfor byen. Like utenfor havnen, på Vardøya, står Hasselneset fyr.

Kart

Grense Jacobselv, Troms og Finnmark, Norway

Kong Oscar var konge av Sverige 1872–1907, konge av Norge 1872–1905 og samtidig hertug av Östergötland. Kong Oscars II's kapell ligger langs grenseelven som går mellom Norge og Russland på østsiden av Kirkenes. I tidligere tider var det til stadighet konflikter mellom lokale fiskere på begge siden av grensen og i steden for å bygge sjømerker som markerte grenselinjene, ble det bestemt at det heller skulle settes opp et kapell for å forene de stridende partene. Kong Oscar II ville at hans navn skulle huskes i nord og ga derfor kapellet sitt navn.

Kirkenes

Kirkenes er vel antakelig Norges styggeste by - og mer er det desverre ikke å si om den saken....

Pasvikdalen, Troms og Finnmark, Norway

Pasvikdalen strekkes seg sydover som en kile mellom Russland og Finland. Glisne furuskoger over slake åser, blinkende vann og tjern og vide myrer. Et landskap som har ligget urørt fra tidenes morgen, der naturens egen rytme har hersket. Furuskogen på grensa mot Finland og Russland er et av landets største gjenværende urskogsområder, og en flik av den sibirske taigaen. Her er mange østlige arter av både planter og dyr som er sjeldne eller ukjente ellers i landet. Dyrelivet er rikt i Øvre Pasvik, med innslag av taigaarter som for eksempel lappspissmus. Av større pattedyr finnes det mye elg, og også tamrein på vinterstid. Bjørn yngler årlig i området, og Pasvikdalen har Norges tetteste bjørnebestand.

Elven som renner gjennom Pasvikdalen kommer fra Finlands 3 største innsjø - Inarjarvi (Enare sjøen).

Murmansk, Russland

Grensen til Russland går like bak "containeren" i skogkanten. Øst for grensen mot Russland kan man så vidt skimte de enorme landområdet i Murmansk. Her er det øde, øde, øde.....

Nikel, Murmansk, Russland

Nikel er den russiske byen som ligger nærmest Norge. Der er 16 000 innbyggere og avstaqnden til grensen er bare 8 km. Byen har fått sitt navn etter de store forekomstene av nikkel utenfor byen. Byens eksistens er tett knyttet til det store nikkelverket rett utenfor sentrum. Byen er tilknyttet Russlands store jernbanenett. Nikel er også kjent for lav levealder og mange luftveisinfeksjoner, som en følge av utslippene fra fabrikken i byen. Innbyggerne anses som fattige, selv i russisk målestokk. Bildet er fra Pasvikdalen med Nikel i bakgrunnen.

Inarijärvi, Lapland, Finland

Inarijärvi (på norsk: Enare sjøen) er det 3. største innsjøen i Finland. Sjøen er på 1.040 km2, er fiskerik og har over 3.000 øyer. Den ligger helt nord i Lappland og nord for Polarsirkelen. Sjøen ligger 118 meter over havnivå og er regulert med kraftstasjonen Kaitakoski i Rusland og gjennom Pasvikdalen med utløp i Kirkenes. 

I sjøen ligger den berømte øyen Hautuumaasaari. Her ble det i oldtiden anlagt en spesiell samisk gravplass og en stor offerplass som ble brukt av urbefolkningen. Langs breddene beiter flokker med reinsdyr.

Masi, Troms og Finnmark, Norway

Máze - Masi

Masi (eller Máze på samisk) er en liten bygd som ligger omtrent midt på Finnmarksvidda, omtrent en times kjøretur fra Kautokeino og like langt fra Karasjok. Bygda ligger ved Kautokeinoelva, omgitt av et åpent landskap som strekker seg ut så langt øyet kan se. På sommeren kan du gå lange turer i midnattssol, fiske i krystallklare elver, eller bare nyte stillheten. Om vinteren forvandles landskapet til et snødekt eventyrland – perfekt for nordlys, turer med snøskuter eller reindrift.

Máze - Masi

De første planene om utbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget ble lagt frem i 1968. NVE hadde da store planer om å demme ned hele bygden Masi. Det ville rammet samen som drev med reindrift og som hadde  beiterett for sine dyr rundt Masi. Lokalbefolkningen reagerte sterkt mot NVS sine planer om å demme ned hele bygden. Den 14. august 1970 så «Aksjonskomiteén mot neddemming av Masi» dagens lys. De protesterte da Stortingets næringskomite besøkte Masi den 28. august 1970. Den gang var slagordene «Vi kom først» og «Vi flytter ikke». Mens denne diskusjonen pågikk ble de som døde i Masi gravlagt i Kautokeino og begrunnelsen for dette var at ingen ville gravlegge noen i Masi hvis de senere måtte ro ut i båt for å kikke ned på gravplassen. Masi ble tatt ut av planene og varig vernet i 1974. 

Den gamle kirkegården i Masi

Masi er også kjent for sin levende samiske kultur. Her snakkes det samisk, og reindrift er fortsatt en viktig del av livet. Et besøk gir innsikt i et unikt levesett, nært knyttet til naturen og årstidene. Dersom du søker en opplevelse langt fra masseturismen - man kan akseptere mye mygg - er Masi et godt valg. Her finner du ekte nordnorsk gjestfrihet, kultur og et vidstrakt vidder så langt øyet rekker.

Men som regel er nok de fleste turistene bare på gjennomreise - enten til eller fra Kautokeino eller Karasjok - og dermed går de glipp av dette samiske samfunnet med ca 200 mennesker midt inne på Finnmarksvidda. Bygden er en del av Kautokeino kommune som er Norges største kommune og like stor som hele Rogaland har et areal på 9.704 km². Til sammenligning bor det drøyt 700.000 mennesker i Oslo som er en kommune på ca. 400 km².

Og hvis du nå gidder å lese videre så er dette sagnet som forklarer opphavet til det spesielle navnet på en berømt foss midt på Finnmarksvidda....

Fossen Nieidagorži - Pikefossen

Navnet «Pikefossen» kommer fra et gammelt sagn om en tjenestejente som skulle gjete en reinflokk. Hun ville gjerne gjøre en god jobb og det gikk fint så lenge hun var på sommerbeite. Da vinteren kom og hun skulle flytte reinflokken til vinterbeite litt nærmere Masi ba hun om å få slippe mer gjetning for hun ville så gjerne heller reise hjem og besøke familien sin. Reineieren ba henne da innstendig om å fortsette litt til, helt til isen hadde lagd seg på elven. Det sa hun ja til, men da hun litt senere på vinteren kom ut for et forrykende uvær ville reinflokken krysse elva på den dårlige isen like ovenfor fossen. Reineieren hadde sagt at det ikke måtte skje for isens der var spesielt svak på grunn av sterke strømmer i elven.

Verken jenta eller gjeterhunden hennes – som het Čáhppe – klarte å stoppe flokken da den gikk ut på isen, isen brast og hele flokken druknet i elven. Da reineieren kom til og fikk høre dette ble han så sint at han puttet jenta i ei tønne og kastet tønnen med henne ut i fossen. Hunden fulgte etter tønnen nedover elven og bjeffet helt til tønnen forsvant i strømmen. Tønnen fløt så helt ned til Altafjorden der hun mot alle odds ble funnet i live. Han som fant tønnen var en ung fisker og da gikk det som det ofte går i slike sagn – han passet på at hun kom seg, de ble glade i hverandre, giftet seg og snart var de og blitt foreldre til noen små barn.

Jenta kunne derimot aldri glemme episoden med reinen som druknet så hun bestemte seg for å dra til Masi for finne reineieren. Da hun kom til den lille bygden midt på Finnmarksvidda var det ingen som kjente igjen jenta, men hun fikk vite at det bodde en gammel mann med sin kone i nærheten av fossen. Mannen og kona var blitt gamle og greide seg ikke så godt selv – og den stakkars gjeterhunden Čáhppe hadde ikke gitt lyd fra seg etter at jenta forsvant ned elven. Kona hadde heller ikke tilgitt reineieren for det han hadde gjort så hun hadde sluttet å snakke med han. Det var i det hele tatt en dyster stemning da han en dag stod krokrygget utenfor huset og plutselig oppdaget at det sto en jente og ropte «Čáhppe! Čáhppe! Cu-cugo! Čáhppee!» borte ved fossen. Gamle Čáhppe kjente straks igjen stemmen, bykset opp og for i fullt firsprang bort til jenta på elvebredden. Reineieren gikk og bort til jenta og da spurte hun om han ikke kjente henne igjen.

-          «Næ, deg kjenner jeg ikke» stotret reineieren.

-          «Jeg er jo jenta du satte i tønna og kastet utfor i fossen. Kjenner du meg nå?» sa jenta. Den gamle mannen sank sammen og begynte å be om tilgivelse. Da sa jenta  «Reis deg, du gamle! Du skal få tilgivelse, men en ting må du love meg».

-          «Jeg lover deg hva som helst!», sa den gamle mannen.

-          «Da må du kalle denne fossen for Nieidagorži slik at ingen skal glemme hva som skjedde med jenta som havnet i tønna!»

Slik gikk det visstnok til at fossen ble kalt Nieidagorži» (som er samisk for «Pikefossen»), i all tid etter dette. Og hvis du lurte - så livnærer de aller fleste menneskene i Masi seg fortsatt av reindrift.

Karasjok, Troms og Finnmark, Norway

Karasjok kommune er Norges nest største kommune i utstrekning med et areal på 5 464 km². Innbyggertallet i Karasjok var i 2005 på 2 870 personer. Viktige næringer er reindrift og jordbruk med tillegg av utmarksnæringer som jakt og fiske. I dag er Karasjok "samenes hovedstad" og her ligger også Sametinget. 

Rundt 80 % av kommunens innbyggere er samisktalende, og samisk og norsk er likestilte som forvaltningsspråk. Karasjok har fått navnet etter elva som renner gjennom kommunen, Kárášjohka. Navnet johka er samisk og betyr elv, mens karas kommer trolig fra samisk og betyr trefat, eller fra finsk (kara) som betyr buktende - den buktende elva.

Kautokeino, Troms og Finnmark, Norway

Kautokeino kommune er Norges største i areal, 9704 km², omtrent det samme som fylkene Oslo, Akershus og Østfold til sammen. Av dette arealet er det 640 km² med produktive fiskevann fordelt på rundt 10 000 forskjellige vann. Befolkningstettheten er 0,3 innbygger pr. km². 

Kommunen ligger lengst sør på Finnmarksvidda, og er et av landets mest nedbørfattige områder, med subarktisk klima. Det er stabile kalde vintre og varme somre. Solen er under horisonten i ca. 7 uker i året. To av målepunktene i Struves triangelkjede står på Luvdiidcohkka og på Baeljasvarri ved Kautokeino. Denne kjeden strekker seg fra Svartehavet til Finnmark og går gjennom 10 land. Helle triangelkjeden står oppført på UNESCO's liste over verdensarven.

Alta, Troms og Finnmark, Norway

Innerst i Altafjorden finnes det flere berømte felt med helleristninger. Man antar at disse ble laget en gang mellom 4.200 og 0 år f.kr. Figurene forestiller menneskelige figurer i jakt, i båt og i dans. Disse helleristningene utgjør et viktige bevis på menneskelig aktivitet i nordområdene i prehistorisk tid og er den største kjente samlingen av helleristning i Nord-Europa fra et veidefolk - og det er faktisk en misforståelse at disse feltene står oppført på UNESCO's liste over verdensarven. Det gjør derimot den langt mindre kjente Struves triangelkjede. Den russisk landmåleren Fredrik Georg Wilhelm Struve hadde på 1800 tallet etablert en triangelkjede av trigonometriske punkter fra Hammerfest til Svartehavet. Kjeden er nøyaktig bestemt, og var et viktig element i å bestemme både jordens form og størrelse. Rent fysisk består dette av 34 punkter som markeres som egne ledd i kjeden. Meridianbuen passerer ti land - Norge, Sverige, Finland, Russland, Estland, Latvia, Litauen, Hviterussland, Moldova og Ukraina. Struves trianglekjede er et teknisk-vitenskapelig kulturobjekt og 4 av punktene ligger langs kjeden i Finnmark.

Lyngsalpene

Lyngsalpene i Troms er en fjellkjede som ligger på vestsiden av fjorden Lyngen og på østsiden av Ullsfjorden. Fjellkjeden strekker seg inn til svenskegrensen. Under den tyske kapitulasjonen var dette en naturlige sørlig grense for ødeleggelsene i nord. Her deler fjorden nesten Norge i to og stedet var derfor strategisk for å kontrollere den russiske fremrykkingen. Den første som besteg tindene her var den engelske fjellklatreren William Cecil Slingsby. Han var også den første som besteg Store Skagadølstind allerede i 1876. Fjellene er berømte for både vanskelige klatreruter og utfordrende off-piste kjøring på ski.. Den høyeste toppen er Jiekkevarre (1 833 moh.). Det finnes flere isbreer i fjellmasivet.

Hamarøy, Tranøy

Hamarøy ligger i Salten kommune i Nordland, mellom Vestfjorden og Sagfjorden. En gang var faktisk dette en øy, men etter at landet steg er det nå en halvøy som stikker ut i Vestfjorden. Hamarøy er kanskje mest kjent som Knut Hamsunds hjemsted og har i dag ca. 2 000 innbyggere. Kommunesenter ligger på Oppeid. Lengst nord på Hamarøy heter det Tranøy. Her finner du et lite tettsted med samme navn og ytterst på klippene står Tranøy fyr og viser vei inn Vestfjorden - med hele Lofotveggen som bakteppe. Befolkningen på Tranøy tjente gode penger som loser når malmtrafikken til Narvik tok seg opp. Losene laget derfor sin egen bank og dette er i dag blitt et lite hotell med bare 5 rom ("Edvardas Hus", etter Edvarda i Knut Hamsunds roman "Pan"). Hvert år går beboerne sammen og spleiser på et kunstverk som plasseres ut på Tranøy. En perle av de skjeldne....

Tjøtta

Tjøtta internasjonale krigskirkegård, også kalt for «Russerkirkegården» er en gravplass for russiske krigsfanger, samlet etter andre verdenskrig og gravlagt her. Ved siden av ligger gravene til de døde fra fange- og troppetransportskipet DS Rigel. Fra tidligere tider kjenner vi Hårek fra Tjøtta. Han var en vikinghøvding fra Harald Hårfagre slekten og er mest kjent for sine mange stridigheter. Hårek var sønn av Øyvind Skaldspiller som regjerte på Tjøttagodset. Etter vhvert overtok Hårek gård og tilgrensende eiendommer. Dermed ble han en av områdets rikeste med rett til innkreving av finneskatt. Han ble senere lendemann under Olav Trygvarson og Olav Haraldson. I 996 gjorde derimot Hårek, sammen med Tore Hund, opprør mot Olav Trygvarson, men ble senere likevel døpt (999). Hårek nevnes av Snorre i forbindelse med striden med Dønnagodset. Hårek var også leder for bondehæren under slaget på Stiklestad i 1030. I 1036 reiste han sørover for å besøke Kong Magnus Olavsson. I flg. historien ble han da drept med en øks.

Engenbreen

Sør for Holandsfjorden ligger Svartisen på omtrent 1200 - 1400 moh. Engenbreen er et brefall av denne som ender opp Engabrevannet (7 moh). Midt i brefallet flytter isen seg med over 1 meter i døgnet og i 1910 dekte denne brearmen hele vannet nedenfor. Ikke langt herfra, på 1070 moh. ligger turisthytten Tåkeheimen (Bodø og Omegns Turistforening) og fjelltoppen Helgelandsbukken på 1454 moh. Under brefallet går det flere tuneller som samler og fører smeltevann frem til Svartisen Kraftverk. Under selve breen, på ca 600 moh. og under et 200 meter tykt islag, ligger Svartisen Subglasiala Observatorium. Dette er det eneste stedet i verden hvor man kan ta prøver fra de nederste islagene samtidig som man kan studere isens bevegelse og errosjon på fjellet.

Tonnes

Tonnes er et lite tettsted i Lurøy kommune, det er omtrent 100 km til Mo i Rana. Stedet ligger på en halvøy som strekker seg ut i havet, omgitt av en mengde øyer og små fiskevær. Over fjordene i sør ligger Nesna og Dønna, ute i havet mot i vest ligger Træna. I Tonnes finnes en gedigen grotte, Tonnesgrotten. Den er 180 meter lang, laget av århundrer med istid og bunnen er dekket med rød sand. Grotten er også en del av "Sagnet om de syv søstre" (se omtale av Torghatten). Lokalt blir den ofte kalt Hellerhulen. Litt lenger nord går polarsirkelen. Rett ut i havet ser man toppen av Vega - øygruppen som står på UNESCO sin liste over verdensarven

Sognefjell, Vestland, Norway

Veien over Sognefjell går virkelig på Norges tak. Fra øst kommer du forbi Bøverdalen (nasjonalpark) som stiger dovent oppover i rett linje helt til den stopper i fjellmasivet Jotunheimen. I vest passerer du Turtagrø Hotell før den bratte nedstigningen til Sognefjorden. I 1870-1880-åra var Ole Berge fjellbonde og reinjeger på Turtagrø. Her ga han veifarende som dro over Sognefjellet mat og husly på stølen. William Ceicil Slingsbys bestigning av Store Skagastølstind i 1876 skapte en økende interesse for Hurrungene som fjellområde. Engelskmenn og pionerer innen nordisk fjellsport søkte hit, og overnattet på stølen til Ola og konen Anna. I dag er denne stølen blitt til Turtagrø Hotell.