Gåsaðalur, Mulàfossur, Vàgar, Faroe Island

Før 2006 måtte man gå over fjellet fra Bøur for å komme til Gåsaðalur  For postbudet var denne strevsomme ruten noe han måtte gå 3 ganger i uken for posten skulle jo alltid frem - selv om det bare bodde drøyt 10 personer i den frodige, men utilgjengelige bygden. Etter at tunnelen åpnet i 2006 ble livet mye enklere og bygden ble forskånet fra fraflytting. 

Paradokset er at det aldri har vært så mange mennesker som har tatt turen over fjellet som etter at tunnelen åpnet. Olderbarnet av den siste postmannen, Ann Dam Arnastein, har nå åpnet et post museum i Gåsaðalur og derfra arrangerer han turer på den gamle postruten. At han samtidig åpnet en butikk som heter «You Ann I» der han selger egne produkter laget av lokal ull, hare- og lakseskinn. Ordspillet med navnet på butikken og hans oldefar har gjerne også bidratt til å gjøre butikken litt ekstra kjent.

I dag har befolkningen økt til hele 13 fastboende og en mengde besøkende turister. Det siste skyldes ikke bare tunnelen, men kanskje mest at bygden ble godt kjent gjennom dokumentarfilmen «1700 meter fra fremtiden» av Ulla Boje. Filmen ble laget i 1990 og i tilfelle du lurte, 1700 meter er lengden på tunnelen. Det finnes også en annen film fra Gåsaðalur  Den ble laget i 2018 av den svenske regissøren Rickard Holberg og handler om den lokale fuglefangeren «Franz i Gåsaðalir», en historie om et strevsom liv på 1800 tallet.

Gåsaðalur regnes som «Utsikt nr. 1» på Færøyene, altså den mest spektakulære utsikten på hele øygruppen og de fleste besøkende kommer for å se øyenes flotteste foss - Mullafossur. Denne kalles også «Instagram fossen» hos lokalbefolkningen. Andre arrangement som har bidratt til markedsføring av bygden er da idrettsforeningen «Frelsi» i forbindelse med sitt 10 årsjubile (2014) arrangerte det de kalte «Færøyenes flotteste halvmaraton» fra Gåsaðalur til Sandavagur. Dette har senere blitt en årlig begivenhet med over 1000 deltakere

Til slutt en liten kuriositet.....

Som på de fleste steder på Færøyene er det mange sauer så midt i bygden har de bygget et eget lite slaktehus som heter Gåsaðalsgardur  Sesongen er derimot kort og kun i Oktober benyttes dette som et slaktehus. Resten av året er det åpent som en spennende liten restaurant (i selve slakteri rommet) og her kan du få servert tradisjonell færøysk mat som lokal gulrotsuppe eller et stort utvalg av fiskeretter med ulike former for hjemmelaget brød. Sannsynligvis har de også noen retter av eget sauekjøtt på lager.....

Tindholmur, Drangarnir & Mykines, Vàgar, Faroe Island

Klippene like utenfor kysten av Vàgar kan ligne både en kjempeøgle og et eventyrslott som brutalt er hugget i to. På le-siden for vestavinden er det gresskledd og frodig  og på den andre lo-siden er det en stupbratt klippevegg som går loddrett opp fra sjøen til toppen av øyen som stikker 262 meter over havet. På østsiden, med utsikt mot Gåsadalur (se egen beskrivelse) har det en gang vært fastboende, mens det på den stupbratte vestsiden kun er et enormt fuglefjell.  

Det er et sagn om øyenes eneste faste beboere og det går slik: Det var en gang en mann og en kvinne med et lite barn som bodde her ute. Mannen var ute og fisket, mens konen passet gården hjemme på øyen. Plutselig fløy det en ørn over gården. Den dukket ned, tok med seg det lille barnet og fløy opp til det høyeste punktet på øyen. Konen klatret etter helt opp til toppen av øyen, men da hun fant barnet hadde ørnen hakket ut øynene på det lille barnet. Dette tok den lille familien som et dårlig tegn og flyttet fra øyen. Etter dette har det ikke vært noen fastboende her ute. I dag er det bare noen enkle sommerhus og mengder av sauer og sjøfugl. De som nå besøker øyene passer ekstra godt på sine små barn og de aller ivigste - og mest erfarne - greier å klatre helt opp til toppen av øyen

Tinhòlmur består av 3 øyer. I sørøst ligger den ikoniske Drangarnir som har et karekteristisk hull i fjellet. Her er det mulig å gå gjennom med båt - i rolig og fint vær. I nordvest ligger en tilsvarende liten øy som heter Gàshòlmur. Enda litt lenger ute i havet ligger den mye større øyen Mykines. Dette er den vestligste av alle Færøyene. Her var det en gang en befolkning på 1500 mennesker, men i dag er dette redusert til kun 13 personer. Mykines er også den eldste av alle Færøyene og den ble dannet av vulkanske aktiviteter for 60 millioner år siden. 

Har du tid og anledning til et besøk her er det verd å ta en tur ut til det ikoniske fyret som ligger helt vest på øyen Mykneshòlmur, ytterst mot Atlanterhavet. For å kommer fra Myknes til Mykneshòlmur må man gå over den 30 meter lange og åpne gangbroen som er den eneste forbindelsem mellom de 2 største øyene. Totalt er det 86 øyer rundt Mykines. 

Pollenanalyser viser at det ble dyrket både havre og bygg her allerede på 600 tallet, men at de faste innbyggerne på øyen var forsvunnet da de norske vikingene kom til Færøyene på 800 tallet. Det finnes også et gammelt sagn om de formasjonene av Basalt  som er synlige på Mykines. «Olavsordenen» var et skattesystem som skulle sikre at alle verdiene fra kongeriket skulle tilfalle Olav den hellige mens han var travelt opptatt med sin brutale kristning av det norske kongeriket. Dette fikk de også merke på Færøyene. Det lille skogen de hadde ville de gjerne bevare uten å betale skatt til Olav den hellige. Da den hellige kongen fikk høre dette ble hele skogen på utrolig vis forsteinet  - og slikt har den blitt stående i alle årene etter dette makeløse mirakelet.....

Leitisvatn (Sørvàgsvatn), Vàgar, Faroe Island

Leitisvatn, eller Sørvágsvatn som det også heter, er det største vannet på Færøyene. Det ligger på øyen Vàgar og navnet har det fått fordi det ligger like over havet, bare skilt med utløpet gjennom den ca. 30 meter høye Bøsdalafossur. Om vinteren under 2. verdenskrig ble vannet brukt som rullebane for bombefly og om sommeren som landingsstipe for amfibie- og sjøfly. I dag starter rullebanen på den moderne flyplassen omtrent i vannkanten av Leitisvatnet. I sørenden renner vannet ut i havet og i nordenden står figuren som skal illustrere "Nukurin"

En slik Nykurin er et mytisk monster fra norønn folklore. Som oftes viste det seg som en hestelignende skapning med bare halvparten av kroppen over vann. Tilsynelatende er den veldig tam og tillitsskapende og denne egenskapen bruker den for å lokke til seg mennesker. Når noen berørte Nuykurin'en ble de hengende bom fast og da forsvinner også hesten ned i vannet - med de folkene som henger der og ikke kommer løs. Den eneste svakheten en slik Nykurin har er (i følge sagnet) at dersom noen roper navnet dens høyt forsvinner alle dens makt og skumle egenskaper.

På Færøyene er det en legende om en liten gutt som en gang ble hengende fast på ryggen av Nykurin'en som levde i Leitisvatn. Den lille gutten var kjempebegeistret der han red avgårde på hesten - faktisk så begeistret at han ville ha med broren på hesteryggen. Broren het Niklas og den ene broren på hesteryggen ropte på den andre broren, men siden gutten på hesten var liten og ikke kunne snakke helt rent ble "Niklas" til "Nykur" og dermed mistet Nykurin'en sin makt slik at gutten falt av hesten. Da måtte den bare trekke seg tilbake til sjøen uten å få med seg gutten på ryggen.

Hensikten med dette sagnet var nok kanskje å skremme barn fra farlig lek i vannkanten eller for å kunne forklare tragiske drukningsulykker. I tillegg til å rope navnet kunne man beskytte seg ved å kaste noe av stål eller en "nøkkestein" i vannet. Steinen måtte da falle helt loddrett ned i vannet for at det skulle virke.....

Nå er dette ikke et sagn som bare finnes på Færøyene. Vannmonsteret har sitt opphav i det gamle angelsaksiske kvadet "Beowulf" fra 700 tallet. I ulike former, innhold og varianter er sagnet kjent fra flere land. I England og Skottland kalles det "The Nix". På Island kalles den "Nexe", i Holland er det "Nicker", på tysk er det "Nihhus", i Sveige heter den "Näcken" og i Norge kalles den "Nøkken". I Norge er historiene om Nøkken godt illustrert av maleren Theodor Kittelsen fra Kragerø - og derfor er det kanskje naturlig at det midt ute i Fyrtjernet på øyen Jomfruland like utenfor Kragerø er en liten kunstinnstallasjon basert på et av hans mange malerier av "Nøkken".

På øya Vágar på Færøyene stiger en opplyst kunstinstallasjoner av en slik "Nykurin" opp av vannet. Den er formet av netting som er fyllt opp med småstein. Denne installasjonen står i strandlinjen på nordspissen av Leitisvatn. Den ble laget av den lokale kunstneren Pól Skarðenni og dukket opp ute i vannet i 2017.