Ulefoss er et av landets og Europas eldste industristeder. Allerede på 1500 tallet var det flere sagbruk her, alle drevet med vann fra Ulefossen i Eidselva som renner mellom Flåvatn og Nordsjø. I 1657 ble Ulefos Jernværk etablert nedenfor fossen. Opprinnelig var navnet Holden Jernværk og det ble grunnlagt akkurat her fordi det allerede i 1652 ble oppdaget et drivverdig malm felt ved Fen som ligger like i nærheten. Samtidig kunne man utnytte fossen som energikilde til smelte- og bearbeidingsprosessene. Jernverket er fortsatt i drift og bedriften er med sin lange historie en institusjon i industri Norge. Hvis du nå fortsatt ikke helt husker hvor du har sett navnet Ulefos så er det på kumlokkene som ligger rundt omkrig i de fleste norske byer. Et annet produkt fra denne bedriften er etasjeovner i støpejern. Det er en konstruksjon som så dagens lys allerede i 1766 og som har vært i produksjon siden den gang. På 1800 tallet var det spesielt 2 familier som var toneangivende på Ulefoss. Familien Aal drev med sine sagbruk på nordsiden av fossen og familien Cappelen drev sitt jernverk på sørsiden av fossen. Jernverket ligger langs kanalen opp til slusene
Industrihistorie er et spennende tema og dette er litt spesielt å tenke på at den gang noen fornemme mennesker var samlet på Eidsvoll for å skrive en ny grunnlov (1814) så hadde allerede Ulefos Jernværk produsert støpejern i 157 år. Som om ikke det var nok hadde man flere hundre år før den tid rodd med brynesteinene fra Dalen og ned til Skien på disse vannveiene. Disse spesielle brynesteinene regnes som Norges aller første eksportartikkel.
Telemarkskanalen går fra Skien til Dalen. Den ble bygget for å kunne forenkle persontrafikken mellom Oslo og Bergen, for å gjøre tømmerfløtingen både enklere og raskere, men også for å kunne kontrollere vannstanden når det var flom i de store innsjøene. Kanalen er bygget i 2 perioder. Den nederste delen ble åpnet i 1861. På Nordsjø deler kanalen seg i to der den østlige kanalen går til Notodden og den vestlige fortsetter opp til Dalen.
Kanalen opp til Notodden fikk i starten en stor betydning for utskipning fra Norsk Hydro's gjødselfabrikker på Rjukan og Notodden. Kanalen opp til Dalen ble åpnet i 1892. På den 105 km lange strekningen fra Skien til Dalen er det 8 sluseanlegg med til sammen 18 sluse kammer og en løftehøyde på 72 meter. Mens arbeidet med å grave ut kanalen pågikk var det over 500 mennesker som jobbet på anlegget. Strekningen opp til Notodden er forbedret med automatiske sluseporter på grunn av nyttetrafikken til fabrikkene, mens kanalen og slusene på strekningen opp til Dalen er i original forfatning og drift - fortsatt med manuell åpning av alle sluseportene. Ved Ulefoss er det 3 sluse kammer med en høydeforskjell på litt over 10 meter. Det største sluseanlegget i kanalen ligger ved Vrangfoss (
se egen beskrivelse)
Kanalbåten "M/S Victoria" er den eldste båten som fortsatt trafikkerer kanalen mellom Skien og Dalen. Den ble levert fra Aker Mekaniske Verksted i Oslo som bygg nr. 93 den 11. februar 1882, er 95 fot lang og sertifisert for 180 passasjerer. Fra 1882 og frem til 1953 var båten drevet av en dampmaskin. I 1953 ble den gamle dampmaskinen erstattet av en mer moderne dieselmotor. "M/S Victoria" er ikke den første, men den 4 båten i rekken av rutebåter som har trafikkert disse vannveiene. Den første var hjuldamperen «D/S Statsraad Stang», sjøsatt og tatt i bruk i 1851. Det var 10 år før hele Telemarkskanalen ble åpnet for vanlig trafikk. "M/S Henrik Ibsen" er den andre av kanalbåtene som i dag trafikkerer kanalen helt opp til Dalen. Den ble bygget i 1907 og er litt større enn "M/S Victoria".
