Viser innlegg med etiketten Norge / Kanaler. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Norge / Kanaler. Vis alle innlegg

fredag 1. august 2025

Nordiske kanaler

 Svenske kanaler

Gøta kanal

Fra Østersjøen til Venersborg

Dalsland kanal

Fra Vaneren til Dalsland

Trollhattan kanal

Fra Venersborg til Gøteborg

Soten kanal

Mellom Hunnebostrand og Smøgen

 

Norske kanaler

Telemarkskanalen

fra Skien til Dalen

Haldenkanalen

fra Halden til Svenskegrensen

Nordsjøkanalen

fra Skien til Notodden

Spangereid kanalen

Fra Båly til Grønnsfjorden 

Otteidkanal

 Norges første kanal

Soot køanalen

Eidskog i Innlandet til Aurskog-Høland i Akershus


(Lindås sluser)
Er restaurert og brukes nå av fritidsflåten.

Drageidkanalen

 

En mindre, men historisk kanal i Trøndelag.

 

Kulleseidkanalen

 

ved tettstedet Finnås, midt på Bømlo.

 

Røyksundkanalen

 

ved Røyksund, nord for Mosterhamn på Bømlo

 








lørdag 6. juni 2015

Ulefoss (Telemarkskanalen)



Ulefoss er et av landets og Europas eldste industristeder. Allerede på 1500 tallet var det flere sagbruk her, alle drevet med vann fra Ulefossen i Eidselva som renner mellom Flåvatn og Nordsjø. I 1657 ble Ulefos Jernværk etablert nedenfor fossen. Opprinnelig var navnet Holden Jernværk og det ble grunnlagt akkurat her fordi det allerede i 1652 ble oppdaget et drivverdig malm felt ved Fen som ligger like i nærheten. Samtidig kunne man utnytte fossen som energikilde til smelte- og bearbeidingsprosessene. Jernverket er fortsatt i drift og bedriften er med sin lange historie en institusjon i industri Norge. Hvis du nå fortsatt ikke helt husker hvor du har sett navnet Ulefos så er det på kumlokkene som ligger rundt omkrig i de fleste norske byer. Et annet produkt fra denne bedriften er etasjeovner i støpejern. Det er en konstruksjon som så dagens lys allerede i 1766 og som har vært i produksjon siden den gang. På 1800 tallet var det spesielt 2 familier som var toneangivende på Ulefoss. Familien Aal drev med sine sagbruk på nordsiden av fossen og familien Cappelen drev sitt jernverk på sørsiden av fossen. Jernverket ligger langs kanalen opp til slusene

Industrihistorie er et spennende tema og dette er litt spesielt å tenke på at den gang noen fornemme mennesker var samlet på Eidsvoll for å skrive en ny grunnlov (1814) så hadde allerede Ulefos Jernværk produsert støpejern i 157 år. Som om ikke det var nok hadde man flere hundre år før den tid rodd med brynesteinene fra Dalen og ned til Skien på disse vannveiene. Disse spesielle brynesteinene regnes som Norges aller første eksportartikkel.
 

Telemarkskanalen går fra Skien til Dalen. Den ble bygget for å kunne forenkle persontrafikken mellom Oslo og Bergen, for å gjøre tømmerfløtingen både enklere og raskere, men også for å kunne kontrollere vannstanden når det var flom i de store innsjøene. Kanalen er bygget i 2 perioder. Den nederste delen ble åpnet i 1861. På Nordsjø deler kanalen seg i to der den østlige kanalen går til Notodden og den vestlige fortsetter opp til Dalen.


Kanalen opp til Notodden fikk i starten en stor betydning for utskipning fra Norsk Hydro's gjødselfabrikker på Rjukan og Notodden. Kanalen opp til Dalen ble åpnet i 1892. På den 105 km lange strekningen fra Skien til Dalen er det 8 sluseanlegg med til sammen 18 sluse kammer og en løftehøyde på 72 meter. Mens arbeidet med å grave ut kanalen pågikk var det over 500 mennesker som jobbet på anlegget. Strekningen opp til Notodden er forbedret med automatiske sluseporter på grunn av nyttetrafikken til fabrikkene, mens kanalen og slusene på strekningen opp til Dalen er i original forfatning og drift - fortsatt med manuell åpning av alle sluseportene. Ved Ulefoss er det 3 sluse kammer med en høydeforskjell på litt over 10 meter. Det største sluseanlegget i kanalen ligger ved Vrangfoss (se egen beskrivelse)



Kanalbåten "M/S Victoria" er den eldste båten som fortsatt trafikkerer kanalen mellom Skien og Dalen. Den ble levert fra Aker Mekaniske Verksted i Oslo som bygg nr. 93 den 11. februar 1882, er 95 fot lang og sertifisert for 180 passasjerer. Fra 1882 og frem til 1953 var båten drevet av en dampmaskin. I 1953 ble den gamle dampmaskinen erstattet av en mer moderne dieselmotor. "M/S Victoria" er ikke den første, men den 4 båten i rekken av rutebåter som har trafikkert disse vannveiene. Den første var hjuldamperen «D/S Statsraad Stang», sjøsatt og tatt i bruk i 1851. Det var 10 år før hele Telemarkskanalen ble åpnet for vanlig trafikk. "M/S Henrik Ibsen" er den andre av kanalbåtene som i dag trafikkerer kanalen helt opp til Dalen. Den ble bygget i 1907 og er litt større enn "M/S Victoria". 

mandag 16. juli 2012

Vrangfoss (Telemarkskanalen)

 
Vrangfoss ligger like nord for Ulefoss og er det største sluseanlegget i Telemarkskanalen. Det består av 5 slusekammer og en samlet løftehøyde på 23 meter. Slusene ble bygget mellom 1887 og 1892 og dette arbeidet var svært krevende. Det var et over 2 km. lang stryk i ulendt terreng som skulle forseres. Før slusene sto ferdige var dette den største flaskehalsen for tømmerfløting i kanalen – derav navnet Vrangfoss. Telemarkskanalen består av 2 kanalsystemer. Kanalen mellom Nordsjø og Skien ble åpnet 1. mai 1861 og har vært i kommersielt drift frem til 2006. Da ble det siste tømmerslepet fløtet gjennom. Fra Nordsjø kommer man helt opp til Notodden. Bandak – Nordsjøkanalen går fra Skien og helt opp til Dalen. Denne ble åpnet i 1892 og var den gang den raskeste reiseruten mellom Oslo og Bergen. Her var det kommersiell drift helt frem til andre transportmiddel overtok for båttrafikken. Kanalen har i tillegg til å være en viktig ferdselsåre også sikret stabile vann leveranser til de mange kraftverkene langs ruten, men kanskje mest av alt fungert som en effektiv flom sikring for de som bor langs kanalen. Andre sluseregulerte kanaler i Norge er det langt mindre kjente Halden vassdraget

(Tidl. besøk 2006, 2012, 2021)

tirsdag 12. august 1980

Haldenkanalen, Østfold, Norway


Haldenkanalen er den kanaliserte delen av det store Haldenvassdraget som er kjent både for tømmerfløting og for et imponerende ingeniørverk fra 1800-tallet. Kanalen ligger i de østlige delene av Østfold og Akershus fylker, med utspring nær grensen til Sverige. Den totale lengden er ca. 150 km med en høydeforskjell på over 200 meter i en en blanding av elveløp og smale innsjøer som forbinder de litt større innsjøene i vassdraget. Fra dette vassdraget er det kort vei over til Dalsland kanal i Sverige og en gang var planen å koble Dalsland kanal sammen med Halden kanal (gjennom Otteid kanalen, se fotnote) for å kunne gå med båt direkte fra Väneren (som er Europas 4. største innsjø) og Göta kanal i Sverige til Halden i Norge. Det ville gjort det mulig å gå innaskjærs med båt helt fra Halden til Stockholm.

De viktigste innsjøene i Haldenvassdraget er Bjørkelangen (124 moh.), Rødenessjøen (118 moh.), Øymarksjøen (108 moh.), Aremarksjøen (106 moh.), Aspern (106 moh.) og Femsjøen (79m moh). Haldenvassdraget munner ut i Iddefjorden ved Halden. Den siste delen av vassdraget kalles Tista elv og den renner gjennom Halden.

M
Strømfoss sluser (foto: Verneplan, NVE)

På midten av 1800-tallet ble vassdraget kanalisert for å legge til rette for tømmertransport og båttrafikk. Ingeniøren Engebret Soot regnes som "Haldenkanalens far". Kanalen ble bygget for å gjøre det enklere å frakte tømmer fra de store skogsområdene i innlandet og over grensen til Sverige, ned til sagbrukene og treforedlingsindustrien i Halden. Haldenkanalen består av flere sluseanlegg. De mest kjente er slusene ved Ørje, Strømsfoss, og Brekke sluser - som den gang de ble bygget var Nord-Europas høyeste sluseanlegg med en løftehøyde på 26,6 meter fordelt på fire slusekammer. I dag er det slusene i Trollhättan kanal (fra Gøteborg til Väneren) som er de største med en løftehøyde på 32 meter i 4 slusekammer. Väneren ligger for øvrig bare på 44 moh. 


Sagdammen, med utløpet av den gamle tømmerrenna

Ved Sagdammen har det vært sagbruk helt siden 1600 tallet. Det siste sagbruket her var Ganerød sag som ble bygget ny 1853-54. Tømmeret ble fraktet opp fra Femsjøen til Sagdammen på en vanndrevet kjerrat (endeløs kjetting) bygget i 1837 og vann til drift av sagen kom fra Store Erte. Sagen ble revet i 1879, mens den gamle tømmerrenna ble bygget opp igjen i 1947.

Tømmerfløtingen i vassdraget tok slutt rundt 1982. Etter dette har vassdraget i stor grad blitt en viktig arena for båtliv, friluftsliv og turisme. Femsjøen er drikkevannskilde for Halden kommune. I tillegg er det bygget flere kraftverk som utnytter de største fallhøydene. Turistbåtene M/S "Turisten" og M/S "Brekke" seiler på kanalen og gir besøkende en mulighet til å oppleve slusene og den vakre naturen. Det finnes og flere mindre veteranbåter som går på kanalen. 

Hvis du vil oppleve dette helt på egenhånd kan du bruke egen båt, kano, kajakk eller til og med sup-brett. Vassdraget har et rikt dyre- og planteliv, inkludert flere sjeldne krepsdyrarter. Her finnes og en egen bestand av Edelkreps (rødlistet) som i Norge stor sett bare finnes på Østlandet. Store deler av  Haldenvassdraget ble tatt inn i "Verneplan for vassdrag" som ble godkjent av Stortinget i 1973 og er dermed vernet vassdraget mot videre kraftutbygging. 

---oOo---
Om Engebret Soon'ene…

Men hvem var «ingeniøren» Engebret Soon (1786-1859)?  
Han sto også bak «Otteid kanal» som stod ferdig i 1827 og var tiltenkt tømmertransport koblet mot Dalsland kanal i Sverige. Dette var Norges første kanal og den erstattet en tungvint løsning med en jernbane drevet med hester for å flytte tømmer fra Sverige til fløting i Haldenvassdraget. Han stod også bak «Soot kanalen» som går fra Eidskog i Innlandet til Aurskog-Høland i Akershus. Den ble åpnet i 1840 og skulle knyttes til Haldenvassdraget. «Soot kanalen» var dem første kanalen i Norge med sluseanlegg. Ikke verst prestasjon av en "ingeniør" som var uten noen teknisk utdannelsene. Han var derimot en dyktig smed og tømmermann med en spesiell interesse for å utnytte vannkraft. For dette fikk han Borgerdådsmedaljen av kong Oscar i 1854.

Det finnes og en yngre Engebret Soon (1855-1913) i Norges historien. Han var barnebarnet til den eldre Engebret Soon. Den yngre var både ingeniør, og arkitekt med stor fokus på byutvikling. Det var han som tegnet byene Holmestrand, Hamar og Skien