lørdag 15. september 2007

Kleifarvatn, Suðurland, Island















Området ligger mellom noen dominerende fjelltopper og imponerende vulkankrater. Hadde det ikke vært for den blå sjøen ville dette området sett totalt uttørket og øde ut. Det eneste som vokser her er et løvtynt lag med mose. Resten er kun pimpstein, lava og tørr sand fra vulkanene. Sjøen dekker et område på ca. 10 kvadratkilometer og er opptil 100 meter dyp. To kraftige jordskjelv i 2000 (6,0 og 6,2 på Richters skala) forårsaker at hele grunnen ble endret. Man regner med at den flere tusen år gamle sjøbunnen har sprukket som et resultat av dette og at det er årsaken til at vannet forsvinner. De siste årene har vannspeilet sunket med ca. 2 meter i året. Like i nærheten ligger også det også flere forlatte svovelgruver og man kan flere steder se kokende gjørme som kommer rett opp av grunnen. Disse kokende hullene er på stadig vandring og kan flytte seg opp til 50 meter hvert år. Etter Kleifarvatn kan man ta seg en avstikker til den gamle gården der nasjonalpoeten Einar Herdisarvik bodde fra 1864 til 1940 eller ut til Strandarkirkja, som ligger der på klippene mot Atlanterhavet - kun omgitt at 2-3 små hus

"Den blå lagune", Grindavik, Vesturland, Island










"Den blå lagune" ligger sør for Reykarvik og er ikke noe annet enn en skikkelig turistfelle. Midt mellom flere termiske kraftverk er det anlagt en slags kunstig "badedam". Vil du bade i varme kilder finnes det mange andre, bedre og langt mer spennende tilbud....

Sandgerðdi, Vesturland, Island












Helt ytterst på klippene mot sørvest ligger Sandgerðdi. Disse formasjonene er i grenselandet mellom lavafelter og havet. Det eneste som minner om sivilisasjon er noen termiske kraftanlegg som du passerer på vei ut. Landskaper består av noen høye klipper mot sjøen og noen mindre fuglefjell like utenfor. Landskapet er ugjestmildt og goldt, men med en utrolig ro. Man kan derimot lett forestille seg hvordan dette vil se ut på en riktig stormfull vinterdag. Det eneste gjenværende bevis på at det har vært mennesker her ute er noen lave steinmurer som åpenbart har blitt benyttet til skjul for stormer og sjøsprøyt. Noen få er bevart med tak, mens andre bare forsvinner helt i det golde landskapet. Stedet må derimot være et mekka for ornitologer. Her myldrer det med hekkende sjøfugl og klippene bærer tydelig preg at stor ornitologisk aktivitet.

Reykjanes, Vesturland, Island


















Halvøyen Reykjanes ligger på sørsiden av Reykjavik. Tettbebyggelsen blir fort erstattet med dramatiske lavafelter, en grønn innsjø, en blå innsjø og til slutt det uendelige havet. Langs veien passeres flere varme kilder og man kan stadig se damskyene som stiger opp av landskapet. Langs kysten ligger det en del gamle fiskebyer, men i dag er det stort sett Grindavik som har noen fiskerimessig betydning. Den gamle handelsbyen Hafnafjoður var et gang et viktig knutepunkt for handelen med England, Tyskland og Danmark. Den gamle bydelen er bygget mellom lavarestene etter et 7000 år gammelt vulkanutbrudd. Dette gir et bilde av en by der hus og lava vokser sammen. I manns minne har man påstått at hulene i lavaen er tilholdssted for både alver, nisser og andre mystiske vesen. Alle barna blir fortalt at de ikke skal kaste stein på lavahulene siden dette kan skade alvene. Som kjent kan de ikke dø med mindre de blir slått i hjel. Det noe mer kommersielle turistkontoret har derimot sett et stort potensiale i dette, så her får du utdelt gode kart over stedene du kan treffe på disse alvene....

Gullfoss, Vesturland, Island



















Islands mest kjente foss heter Gullfoss og ligger ca 1 mil fra Geysir. Fossen ligger i den svært vannrike elven Hvitå. Elven har sitt utspring i de 2 store isbreene Langajõkull og Hofsjõkull. Vannet går ut over 2 katarakter og fallet er på 32 meter før elven presses gjennom en 70 meter dyp og 2,5 km. lang kløft. Elven er en typisk smelte elv med blakket hvitt eller gylden farge. Dette har gitt navn til både elven Hvitå og fossen Gullfoss. Området er en fredet nasjonalpark. Når man først er på Gullfoss bør man også sikre seg et blikk på den enorme isbreen Langjökull. Bak noen langstrakte vidder ligger det en rekke med høye fjell. Bak og over disse ruger isbreen. Ved første øyekast ser det ut som et tett og lavt skylag, men ved nærmere ettersyn ser du tydelig at dette er noen enorme ismasser. Kikker du nøye etter, legger du også merke til den frodige faunaen og alle islandshestene som gresser i området.

Geysir, Vesturland, Island
















På vei til Geysir passerer du Skålholt. Dette er den gamle bispegården fra 1056. Et kraftig jordskjelv i 1784 la hele gården og den tilhørende stavkirken i ruiner. Bispedømme ble da besluttet flyttet til Reykjavik. Geysir er faktisk den mest besøkte turistattraksjonen på Island. Allerede på god avstand ser man dampskyene fra de varme springkildene ved Haukadalur. Her koker det formelig i grunnen og man bør holde seg til de oppmerkete stiene for å unngå å bli skåldet. Hele området består av flere varme springkilder. Den mest kjente er Geysir som kan blåse vann og damp opp til 100 meter opp i luften. Denne har vært i aktivitet fra ca 1300, men etter 2000 har det vært lite aktivitet. Da var det et kraftig jordskjelv like i nærheten og den andre geysiren som heter Strokkum startet sin aktivitet igjen. Denne er mindre enn Geysir og kaster vannet ca. 30 meter opp i luften. På den andre siden har den et utbrudd hvert 7-8 minutt.

þingvellir, Vesturland, Island
















þingvellir ligger langs den enorme forkastningen som skiller de europeiske kontinent fra det amerikanske. Disse platene beveger seg ca 2-3 cm. fra hverandre for hvert år. Stedet er Islands historiske senter og det var her alltinget holdt sine første samlinger i år 930 - den gang hele landet ble samlet under en felles forfatning. Alltinget ble ledet av lovsigemannen og bestod av representanter fra alle deler av landet. Lovene var ikke skriftlige og det var derfor lovsigemannens oppgave å både huske disse og å gjengi dem ved hvert ting. Dette ble gjort ved Lõgberg som ligger ved foten av den loddrette fjellsiden. Tusenvis av tvistemål ble avgjort her og de som ble dømt for alvorlige hendelser ble enten bannlyst eller måtte bøte med livet. Menn med sverd og kvinner med drukning i elven som renner rett gjennom forkastningen. Frem til 1798 var alltinget samlet på þingvellir hvert eneste år. Nedenfor Almannagjå og Lõgberg ligger det nå en liten kirke. Like ved ligger det store þingvallavatn. Herfra pumpes det opp store mengder varm vann som sendes videre til Reykjavik. Hever man blikket ligger vulkanene på rekke og rad som en ramme rundt landskapet.

Buðir, Vesturland, Island















Plassen Buðir ligger helt på grensen av det mellom 5000-8000 år gammelt lavafelt Búðahraun. Man kan tydelig se hvor lavastrømmen stoppet og hvor landskapet i dag dramatisk endres til et enormt og utrolig frodig strandområde som rekker så langt øye kan se. Det eneste du finner her er et hotell og en gammel kirke. Hotellet har kun 28 rom og er mildt sagt dyrt. Like ved hotellet ligger en liten svart kirke som ble bygget av en kvinne som ikke fikk tillatelse fra islandske myndigheter. Hun gikk da direkte til kongen i Danmark og så var det ingen som våget å protestere lenger. Buðir har engang vært et viktig fiskevær langs denne kyststripen og det skal ha bodd opp til 100 familier her. Det eneste som er tilbake fra den perioden er en steinbrygge som kun er tilgjengelig på høyvann. Herfra har man også god utsikt til vulkanen Búðarklettur som spydde ut lavafjellet Búðahraun. I følge sagnet skal det gå en gullbelagt sti fra dette krateret og helt inn til Surtshellir, øst for Reykholt. I le av fjellet er det en sjeldent frodig vegetasjon.

Gullsand, Vesturland, Island
















Helt vest på Island preges naturen av den voldsomme vulkanske aktiviteten. Her ser man tydelige spor etter både vulkanene og etter lavastrømmene. Store deler av landskapet er også dekket av lava og dette ligger som et lag på toppen av jordsmonnet eller på toppen av lava fra et tidligere utbrudd. Dette landskapet fremstår derfor som lite gjestmildt. Midt her ute mot havet ligger det derimot en liten strand som bare er ca. 100 meter lang. Den heter Gullsand og når man ser den er man ikke i tvil om hvorfor. Sanden er dyp gyllen i farge, mens lavaklippene rundt stranden er dypt svarte. Hvorfor det er slik finnes det ikke noen god forklaring på, men dette har tydeligvis vært et spesielt sted for urbefolkningen. Her finnes det rester etter urmennesker. Levningene etter Islands "eldste urinnvåner" ble funnet i området.

Dritvik, Vesturland, Island














Dritvik er en nokså øde plass. Den ligger langt fra veien og kan bare nås til fots. Det er flere spesielle historier knyttet til dette stedet. Først og fremst var det engang en viktig havn for fiskere. Her bodde de i noen få sparsommelige koier, mens båtene ble fortøyd mellom klippene. Vannet på stedet kunne ikke drikkes og måtte derfor hentes fra andre steder. Sanden er dyp svart som resten av landskapet - bare brutt av noen sparsommelige, men frodige og fargerike strandplanter. På 1700 tallet forliste en engelsk kutter med et mannskap på 19 like utenfor Dritvik. 5 av mannskapet greide å binde seg fast og overlevde. Resten av mannskapet druknet når båten ble knust mot klippene. Den dag i dag ligger vrakrestene fra dette forliset fortsatt spredd utover hele stranden. Stedet er ubebygd, vernet og bevares slik det ble forlatt på 1700 tallet.

Nesraum, Vesturland, Island


















Ytterst i vest på klippene som peker direkte mot USA og Grønnland ender de enorme lavafeltene direkte i havet. Her stopper landet og man får et vist inntrykk av hvilke krefter som har rådet når flytende lava en gang traff det kalde Atlanterhavet. Dette er så langt vest man kan komme på Island og neste fastland er Grønnland eller Canada. Mellom de bratte klippene finnes det flere små strender med kullsvart sand. De vulkanske klippene gir også gode hekkeforhold for mange ulike sjøfugler. Veien ned til klippene er svært dårlig og bare delvis gruset. Resten går over store lavaflater og gjør deg litt usikker på om den i det hele tatt fortsetter eller om du er på rett vei.

Arnastapi, Vesturland, Island



















Arnastapi er en liten samling hus ytterst på et stort lavafelt. Årsaken til at dette stedet finnes er åpenbart den gode havnen og stedet var i mange år en viktig fiskehavn. Når det er kraftig pålandsvind presses bølgene inn blant de mange klippene slik at vannsøylene står mangfoldige meter til værs. Dette er en forrevet kyststripe og her finner du veldige basaltstøtter i de forunderligste formasjoner. Kikker man rett ut over havet fra dette stedet er det neste landfaste punktet - utenom Azorene - faktisk Antarktis. Det er et par kilometer fra Arnastapi til neste bebyggelse som heter Hellnar. Her ligger det noen få gårder og en liten kirke. I tillegg finnes det noen merkelig små runde hus som er bebodd av new-age folk. De bor her for å ha nærkontakt Snefellsjökull og er overbeviste om at nettopp dette fjellet har en helt spesiell betydning.

Snæfellsjökull, Vesturland, Island















Snefællsjökull ligger nordvest av Reykjavik. Området er en egen nasjonalpark som omslutter hele området med en lang kystlinje og selve isbreen. Området har i mange århundrer fasinert mennesker fra alle kanter. I boken "En reise til jordens indre" beskriver Jules Verne en reise som starter i denne vulkanen og som ender opp i krateret til vulkanen Stromboli i Italia. Kyststrekningen rundt breen er delvis dekket av enorme lavafelter. Her viser det tydelig hvilke krefter som har rådet og hvordan jordskorpen bokstavelig talt har kokt. Spor etter vulkankrater og etter enorme lavabobler som har sprukket og kjølnet finnes over alt. Mye av kysten er vulkanske klipper med et enormt fugleliv og like utenfor kysten kan man til stadighet se flokker med hvaler og spekkhoggere. En smal grusvei - med kraftige vaskebrett og opp til 20 graders helling i bakkene - fører deg opp fra tettstedet Olafsvik, over fjellet kloss i brekanten og deretter tilbake til Buðir på sørsiden. Er du litt usikker - finnes det en bedre vei noen km. lenger øst, men da kommer du ikke helt opp til iskanten. Fjellet er 1.446 meter høyt og dette er nok det nærmeste du kommer månelandskap uten romdress.

Reykjavik, Vesturland, Island

















Byen Reykjavik ble anlagt akkurat her fordi den første som slo seg ned her var Ingolfur Arnason fra Sogn og Fjordane i Norge. Han ville bosette seg nærmere de varme kildene i bukten. Når han nærmet seg land, kastet han sine utskårne høysetestøtter i vannet og sa at det ville være gudenes vilje at han slo seg ned der disse drev i land. Stedet ble Reykjavik og navnet fikk byen fordi det drev røyk opp fra de varme kildene i Laugarddalur - altså "Røykvika". Stedet ble befolket med noen små gårder helt til Landfogden Skúli Magnússon startet med noen små fabrikker for bearbeiding av ull og skinn på 1700 tallet. Reykjavik er i dag den største byen på Island og her bor ca. 50% av Islands befolkning på drøyt 300.000 innbyggere. Byen er vidstrakt og består av en blanding av ny og gammel bebyggelse. Tre- og murhus med bølgeblikk i den gamle delen, mens de nyere områdene bærer preg av mer moderne arkitektur. Den mest markante bygningen er Hallgrimskirken som ble bygget på en kolle over byen. Det tok 40 år å bygge kirken og den ble innviet i 1986.