På den andre siden av innsjøen kan man se skistedet Tignes (2.100 moh). Dette var arena for alpin freestyle under vinterlekene i Grenoble i 1968 og alpin hovedarena for Paralympics samme året. Videre opp går veien i et trangt dalsøkk med høye skredvoller på begge sider. Her er det også lagt opp varsling med både lyd, lys og bommer i tilfelle det går snøskred – og sikringssystemene tatt i betraktning så skjer det sikker ganske ofte. Kommer man gjennom her er man inne i nasjonalparken Parc National de la Vanoise og i Val d'Isere området. Det første lille tettstedet man kommer til er La Daile (1.780 moh). Allerede her går det gondolbaner, stolheiser og en tannstang bane opp fjellsidene. Nedfartene er åpne og i alle vanskelighetsgrader, de fleste utstyrt med sikringsnett og snøkanoner for å forlenge sesongen. Noen hundre meter lenger opp i dalen ligger landsbyen Val d'Isere (1.850 moh) og dette er virkelig «alpinsportens mekka».
En tur gjennom dette området trenger ikke ble kjedelig, her er det 300 km. med løyper, 90 heisanlegg, 160 preparerte traseer. Innenfor dette imponerende området er det også 2 isbreen og det høyeste heisen bringer deg helt opp til 3.456 moh. I tillegg kommer det en mengde off-piste løyper og til og med noen km. med langrennsløyper. Det er også 2 internasjonale utforløyper og en ny internasjonal trase for super G. Noe av det som er spesielt i dette området er at alle heisene er plassert slik at du (hvis du orker) kan ta en rundtur på 30 mil uten å bevege deg ut av løypene. Når den alpine verdenscupen starter sesongen tidlig på vinteren er det tradisjon at et av de første europeiske skistedene som arrangerer utfor for menn er nettopp Val d'Isere.
Fjellene mellom Val d'Isere og Tignes heter "Espace Killy", oppkalt etter alpinlegenden Jean Claude Killy som vokste opp i Val d'Isere. Han var født like utenfor Paris, men flyttet sammen med faren til Val d'Isere i ung alder. Han viste tidlig at han hadde et spesielt talent for alpin skisport og toppet karrieren med å ta alle tre gullmedaljene i alpine grener under OL 1968 (Grenoble). Før dette hadde han allerede vunnet verdenscupen i 1967 og 1968. Gullmedaljen i den olympiske slalomkonkurransen var derimot litt kontroversiell. Han som hadde best tid var Karl Schranz fra St. Anton i Østerrike, man han ble på forunderlig vis disket og gullmedaljen gikk dermed til han som lå på andre plass – og det var tilfeldigvis Jean Claude Killy fra arrangørbyen Val d'Isere. Etter OL var han mange år medlem av styret i IOC og det var hans plass som ble overtatt av norske Gerhard Heiberg etter OL på Lillehammer.