mandag 6. juni 2016

Col du Petit St. Bernard (2.188 moh)



Col du Petit Saint-Bernard – eller det lille St. Bernard passet – går mellom Aosta dalen i Italia og Isèredalen i Frankrike. Veien over passet er bygget av Napoleon III og det høyeste punktet ligger på 2.188 moh. I det man passerer dette punktet passerer man også grensen mellom Italia og Frankrike. Ved utbruddet av 2. verdenskrig erklærte Italia krig mot Frankrike (10. juni 1940) og i den forbindelse var det store trefninger på dette fjellområdet. Man antar at over 600 italienerne mistet livet i løpet av en kort periode. Hvor mange franskmenn som ble drept er det lite historiske tall på, men det er rimelig å anta at det var i samme størrelsesorden.

I gamle dager stod det en stor statue av den romerske guden Jupiter på toppen av passet. Han var ikke bare gud for himmel og for torden i den romerske mytologien, men også regnet som "gudenes konge". Han motpart innenfor gresk mytologi var guden Zevs. Han ble igjen knyttet til Norrøn mytologi og er med i den gudelæren som var utbredt blant folkeslagene i Norge, Sverige, Danmark, Island og Færøyene i førkristen tid. Nylig avdekket arkeologene at guden Zevs var involvert i en 3.000 år gammel historie om gresk menneskeofring med tilhørende kannibalisme, men det er en helt annen historie.



Romerne kalt Jupiter for Iuppiter Optimus Maximus («Fadergud, den beste og største»). Som beskytter av oldtidens Roma var han enehersker for lov og orden. Etter hvert som katolisismen overtok ble nok dette litt for kontroversielt så man fjernet Jupiter og satte heller opp en stor statue av den lokale (og katolske) helgenen Bernard von Menthon. Den står på den samme sokkelen og peker mot toppen, som om han viser vei til reisende. Han så nemlig problemene som kunne oppstå når det var mange mennesker på vei over fjellet og etablerte derfor et sykehus helt opp på toppen. I dag er dette redusert til en ruin, men den gamle skyss stasjonen står der fortsatt.

Bernard von Menthon ble født inn i en velstående familie allerede i år 1020. Han valgte bort rikdom og berømmelse for å ofre seg for klosterlivet i Aosta. Den samme Bernard von Menthon drev også med oppdrett av hunder og da har du sikkert allerede gjettet at rasen hans var St. Bernard. Det er mange myter om at disse hundene reddet folk som kom ut for snøstormer og annet uvær på veien over fjellet. Om det var fordi de hadde en tønne under haken eller om det var fordi Bernard von Menthon hadde lært dem å bjeffe når han skjøt med kanonen sin skal være usagt. Uansett var dette en slags forløper til tåkeluren og mer enn en forvirret fjellvandrer kunne gå etter lyden og finne frem til varme og mat på skysstasjonen. Bernard von Menthon døde i 1081 og ble gjort til helgen av paven i 1681. Mulig de var litt usikre på om de hadde maktet å gjøre dette riktig for i 1928 utvidet pave Pius XI hans helgenrolle til også å omfatte alle andre aktiviteter i Alpene. Dermed ble han (og er fortsatt) helgen for alle ski aktiverer, snowboarding, fjellvanding, alpinanlegg og alle andre tenkelige friluftsaktiviteter i høyfjellet. Hans innsats og metoder var lenge i bruk på begge St. Bernard passene og er i dag videreført i en mer moderne form. Hundene finnes fortsatt, mens redningsaksjonene foregår nå for det meste med helikopter.