Fjellpasset Col d' Galibier ligger midt mellom Col de Telegraphe i nord og Col du Lauteret i sør, nærmeste by er Grenoble i de franske Dauphiné-Alpene. Passet har vært brukt i mange Tour de France konkurranser helt siden 1911 og dette var lenge den høyeste fjellovergangen i rittets historie. Den første som syklet over her var franskmannen Emile Georget som til sammen deltok i ni Tour de France konkurranser. Den gangen Emile Georget syklet over som førstemann var det bare to andre syklister som greide å sykle helt opp, alle de andre måtte gå av sykkelen og leie den opp de bratte bakkene. Emilie Georget brukte en sykkel som veide 12 kg. og bare hadde to gir. Den tøffeste stigningen er ved Vallorie der veien stiger 1.245 høydemeter på 18,1 kilometer.
Den
første direktøren i Tour de France var Henri Desgrange. Han var en av dem som
ville ha mer motbakker inn i rittet. Han har derfor fått sitt eget monument på
toppen av Col du Galibier siden dette var lenge det høyeste punktet som noen
gang hadde blitt syklet i denne konkurransen. Det er og tradisjon at den første
rytteren som passerer tourens høyeste punkt alltid får en spesiell pris
(«Souvenir Henri Desgrange»), ofte har det vært på Col du Galibiere. I 2011
gikk sykkelrittet til og over dette passet to ganger.
Helt øverst
i passet er det en kort og smal lysregulert tunnel med store eikedører i hver
ende. Her er det mulig å kjøre gjennom
toppen av fjellet. Dette er den opprinnelige veien og mang en syklist hadde nok
ønsket seg at den ble bygget lavere nede. I 1978 var det behov for store
utbedringer i tunnelen og da ble det laget en ny vei over toppen av fjellet
slik at man kunne arbeide uforstyrret. Denne siste strekningen ble lagt der det
engang gikk et eseltråkk som var i bruk for de gamle handelsrutene mellom gårdene
i Maurienne dalen og middelalderbyen Briançon (se egen beskrivelse). På
sommeren er veien over fjelltoppen åpen, men høst og vår kan bare tunnelen
benyttes. På toppen ligger det fortsatt noen meter med snø i veibanen så
sent som midt i juni.
