onsdag 21. september 2022
Esztergom, Komárom-Esztergom, Hungary
Budapest, Mygyarorszag, Hungary
Visegràd, Közêp-Magyarorzäg, Hungary
mandag 19. september 2022
Wien, Austria
Fra hovedhuset ser man mot den berømte Neptune fontenen og på toppen av denne står det et byggverk som heter "Gloriette". Det ble bygget med en spesiell hensikt og det var er at Habsburgerne skulle kunne innta sin kopp med ettermiddags tea under tak - altså er det en hageterminal. I dag kan hvem som helst drikke tea her - hvis du finner et ledig bord og en butler i sjakklett. Uansett om du vil drikke tea eller et glass Champagne er det verd turen opp bakken for å få overblikk over slottet og hagen. Herfra ser man også ned på et imponerende bygg som kalles Palmepaviljongen. Dette er rett og slett et gigantisk innendørs hageanlegg.
Hvis du tenker at dette innlegget er litt tendensiøst med tanke på kritikk av datidens føydalsamfunn, så er det helt riktig. Situasjonen har derimot forbedret seg betraktelig. I Wien bor det ca 1,5 mill. innbyggere i sentrum av byen og staten har bygget (og eier) 300.000 boliger for 500.000 mennesker slik at flest mulig skal ha mulighet til å bosette seg her. Det betyr at 1/3 av byens befolkning blir tilgodesett med billig bolig, bokostnaden - altså husleien - for en slik bolig er nemlig bare 1 EUR pr. dag.
Pannohalma, Gyôr-Moson, Hungary
Schloss Schönbühel, Niederösterreich, Austria
Slottet Schönbühel ligger på en høy klippe like ved landsbyen Schhönbühel langs Donau. Man tror at det en gang stod et romersk fort her før greven Marchwardus de Schoenbuchele startet byggingen av slottet på 1200 tallet. Det var i privat eie helt til de siste etterfølgerne etter Marchwardus ble kastet ut. Slottet ble da overtatt av klosteret i Melk som både eide og styrte slottet frem til 1396. Etter dette har det blitt solgt gjentatte ganger, men bare til eiere innenfor den høyverdi adelen i det gamle Østerrikske keiserriket.
Stift Melk, Niederösterreich, Austria
Byen Melk ligger der elven med samme navn renner ut i Donau - helt vest i Wachau dalen. Dette området er det mest berømte vindistriktet i Østerrike og står også oppført på UNESCO liste over verdensarven. For å gi en pekepinn på klosterets dimensjoner så er sørfløyen av bygget 320 meter lang.
Historien om klostreret i Melk startet allerede i år 831. Den gangen var navnet Medilica. I år 976 bosatte grev Leopold I av Østerrike seg i Melk og han startet byggingen av slottet over byen. Noen titalls år etter dette ble området rundt dagens Melk kalt Ostarichi - som videre ble starten på det tyske navnet Österreich
Senere regjerte grev Adalbert «den seierrike» i Melk til han døde i 1055. Etter han kom grev Leopold II til makten. Og det var Leopold II som i 1089 ga hele slottet med alle dets eiendommer og enorme verdier til benediktiner ordenen fra Lambach. Siden den gang har det vært et levende kloster i Melk. Klosteret - som heter «Stift Melk» og som gjennom flere hundre år med bygging og modernisering fikk sitt barokke stil - regnes i dag som et av verdens mest berømte kloster. I dag bor og praktiserer fortsatt 22 munker ved klosteret.
Allerede på 1200 tallet opprettet benediktiner munkene en egen klosterskole og et eget bibliotek. I dag inneholder dette biblioteket over 300.000 titler. Biblioteket er blant de best bevarte i verden. Klosteret fikk tidlig tette forbindelser med humanistene fra flere universitet som allerede var opprettet i Wien. Det er en religiøs skole for både gutter og jenter mellom 11 og 19 år ved klosteret. På denne skolen er det over 900 elever. Undervisningen er ikke bare katolsk, men tar høyde for alle verdensreligioner.
I 1227 fikk Melk handelsprivilegier og med sin plassering langs det som den gang var «hovedveien» for varetransport ble Melk et betydelig knutepunkt for trafikken på Donau, men det var først i 1889 det lille samfunnet fikk byrettigheter.
Rundt 1500 var det en periode ned et relativt utsvevende liv i hele samfunnet, noe som også gikk på bekostning av munkenes bønne lesing. De prioriterte rett og slett heller å sitte på byens bierstube før bibellesning i reflektoriet på klosteret. For å rydde opp i dette og for å få munkene tilbake på riktig spor ble det til slutt satt i gang en av de mest betydningsfulle og omfattende kloster reformene i hele middelalderen. Dette gjaldt også for munkene i Melk og reformen ble da også kalt «Melk reformen».
Men historien om Melk har også sine skyggesider. Den 21. april 1944 ble det åpnet en avdeling av konsentrasjonsleiren Mauthausen-Gusen i Melk. Denne konsentrasjonsleiren besto av flere leirer rundt de 2 landsbyene Mauthausen og Gusen i Østerrike og Passau i Tyskland (se egen beskrivelse) og flere av disse var bygget som lange tunnel system under jorden. Hoveddelen av disse leirene var i bruk fra 1938 og til få dager før Tysklands kapitulasjon i mai 1945. Avdelingen i Melk ble stengt ned den 15. april 1945. Mauthausen-Gusen var dermed en av de første tyske konsentrasjonsleirene som ble opprettet og en av de siste som ble stengt ned. Fangene måtte utføre straffarbeid i den tyske militærindustrien. Man antar at det har vært 190.000 fanger i Mauthausen-Gusen leirene og at over 90.000 av disse ble drept i fangenskap. Deler av disse konsentrasjonsleirene er i dag åpnet som museum.
Gottsdorf, Niederösterreich, Austria
Hvorfor denne lille byen langs Donau har fått det eiendommelige navnet Gottsdorf er litt uklart, men teller man antall synlige kirkespir så blir det litt mer forståelig. Et av de første kraftverkene som ble bygget langs Donau (1964-59) er like i nærheten - mellom Gottsdorf og Melk. Da dette ble bygget var det med 7 turbiner og en stor dobbel sluse.
søndag 18. september 2022
Passau, Bayern, Germany
Passau ligger helt øst i den tyske delstaten Bayern, som igjen er den største delstaten i Tyskland, og der Passau er grensebyen mot Østerrike. Byen ligger der de 3 elvene Donau, Inn og Ilz treffer hverandre og derfor blir den også ofte kalt «Byen ved de 3 elvene». Det er ikke snakk om små elever. Under vårflommene i normale år har elven Inn ofte ha en større vannføring enn Donau.
Det er den store St. Stephan katedralen i gamlebyen som dominerer bybildet, men mer om denne senere for her bodde det folk lenge før den ble bygget. Opprinnelsen var en keltisk bosetning som het "Bojodurum" og dette ble senere til en romersk fort som heter "Casta Bataca". I år 739 ble det et katolsk bispesete som styrte byen i over 150 år. I middelalderen var det flere tendenser til opptøyer fordi innbyggerne ville ha selvbestemmelse og frihet fra det dominerende bispesetet.
St. Stephan katedralen, med sine imponerende dimensjoner og utsmykninger, må jo for ordens skyld ha en innsamling til byens fattige etter hver høymesse. Derfor er det murt inn en liten sparebøsse på 10x10 cm ved utgangen. Dette var nok gjort for at det skulle være enkelt for byens rike kirkegjengerne å vise sin store barmhjertighet ved å donere noen småmynter til byens trengende.
På grunn av sine plassering i krysset med de 3 elvene vokste Passau raskt til et handelssentrum. Det ble utvunnet salt langs elven Inn og dette ga også gode inntekter til byen. På denne tiden var saltet i realiteten en hard valuta som kunne byttes i mange andre varer. Det var også mange smeder. Kniver og sverd med graverte ornament av "Passau-ulven" var et ettertraktet vare. Med et slik sverd i hånden ble man visstnok udødelig. Uansett ble Passau på grunn av sin plassering et senter for skipstrafikken på elvene.
De mest kjente innbyggerne i Passau er nok Adolf Hitler og hans familie. De bodde her fra 1892 til 1894. Og rundt 1929 var Hitler tilbake for å holde taler for befolkningen. Under krigen ble det i Passau bygget 3 underavdelinger til den tyske konsentrasjonsleiren Maythausen-Gussen og disse ble kalt Passau I, II og III.
I 1662 og 1680 var det 2 store bybranner og da byen skulle bygges opp igjen var det barokkstil som var mest fremtredende. I et forsøk på å gi den gamle byen en mer moderne profil ble mange av de nye byggene satt opp i den nye byggestilen. Oberhaus-festningen (1219) og St. Stephan katedralen (1668) er dominerende i bybildet, men disse er beholdt i den gamle gotiske byggestilen. Orgelet i katedralen er bygget i 1928 og har mer enn 17 000 piper.
Passau ble etter hvert det økonomiske og kulturelle knutepunktet i det sørøstlige Bayern. Industrier inkluderer et klokkestøperi, brygging av øl og produksjon av klær, sykler, orgler og elektrotekniske produkter. Det er og en stor handel basert på turisttrafikken som går på Donau.
Bispepalasset ble bygget mellom 1712 og 1730 og inneholder mye bevart kunst som illustrerer livet mens byen ble styrt av biskopene. I Klosteret Niedernburg, som ble grunnlagt på 800 tallet, ligger dronning Gisela begravd. Hun var den første dronningen av Ungarn. Andre spennende steder kan være Passau glass museum som inneholder over 10.000 eksempel på bohemsk glasskunst, det moderne museet og bispemuseet som viser hhv. moderne kunst og religiøs kunst.
Under den store flommen i Donau våren 2013 ble hele byen oversvømmet og mange av de 50.000 innbyggerne måtte evakueres mens vannet steg. Denne flommen ble målt til den høyeste vannstanden siden den store flommen i 1501. Dette resulterte i at byen mistet sin forsyning av rent vann. Det ble da innført unntakstilstand og hele byen ble avstengt pga. fare for smittespredning.
mandag 8. august 2022
Røros, Trøndelag, Norway
Klima på Røros kan være spesielt. Forskjellen på målte temperaturer er på 80 grader - fra den laveste temperaturrekorden på -50,4 grader (i 1914) til den høyeste rekorden på +30,7 grader (i 2008). Godt for folk og fe at det ikke var på samme dagen. Rundt Røros er det 2 nasjonalparker. Det er Forollhøgda nasjonalpark og Femundsmarken nasjonalpark.
Grunnlaget for bebyggelsen på Røros er bergverksindustrien og byen kan med rette kalle seg Bergstaden. I Norge var det bare Røros (kobbergruver) og Kongsberg (sølvgruver) som hadde rettigheter til å kalle seg bergstad. Kongsberg valgt å heller bli kalt by, mens Røros ville fortsatt hete bergstad.
Den gang Røros Kobberverk startet opp var det en aktiv bergverksindustri i Norge Utallige kriger herjet på kontinentet og dette resulterte i at edle metaller måtte fremskaffes for å finansiere stålindustrien som var så viktig for militærmaktene.
Kong Christian IV, som var konge av både Danmark og Norge, beordret i 1644 at det skulle betales gode belønninger til de som fant forekomster av metaller – og en streng straff for de som evt. ikke meldte fra om slike funn. Det var kanskje ikke helt tilfeldig at det var i akkurat i 1644 at kobberforekomstene rundt Røros ble offentlig kjent – spesielt siden det allerede i 1632 ble kjent at det i militære dokumenter nevnes at norske soldater fra Härjedalen - som den gang var norsk - ble oppfordret til å søke jobb ved gruvene i Røros etter endt militærtjeneste. Den offisielle starten på kobberverket var like vel først 28 år etter disse forekomstene på Røros ble kjent innenfor militæret.
Rundt 1630 ble det gjort store funn av kobber ved Kvikne i Tynset. Dette var starten på Kvikne kobberverk, som ble landets største bergverk på 1600 tallet. De første personer som fikk i gang kobberverket på Røros kom fra Kvikne. Den første direktøren, Lorents Lossius, var en av disse. Da han kom til Røros hadde han med seg både svigerfaren og den lokale presten og disse 3 dannet det nye partnerskapet som skulle ha ansvar for driften ved Røros kobberverk. Den første tiden gikk det dårlig. Det var ikke gode nok forekomster i den første gruven, som i dag heter «Lossius-gruven».
Det var først da de fant Storwartz-feltet at driften tok fart. Denne gruven ga også et stort nok utbytte til at driften på hele anlegget kunne fortsette. Olavsgruva var den nest siste gruven og som var i drift fra 1936 til 1972. Dette er i dag den eneste av gruvene som det er mulig å besøke – men bare med guide. Livet i gruvene er beskrevet av Johan Falkberget. Han begynte selv å arbeide i Olavsgruven da han var 9 år gammel.
Mellom 1644 og 1814 ble det produsert 45.000 tonn kobber med en bruttoverdi på 22 millioner riksdaler. Utbytte av driften ble delt med 6,7 millioner til eierne og 5 millioner til staten. I denne perioden var det ingen andre norske bedrifter som bidro så mye til de kongelig inntekter som nettopp gruvene på Røros. De ble også regnet med blant de rikeste i hele Europa.
Driften ble etter hvert så stor at det ble et stadig økende behov for trevirke for å holde smeltehyttene i gang. Dette forstod kong Christian IV og allerede i 1646 skrev han ut et privilegiebrev til Røros Kobberverk som ga dem enerett på mineraler, skog og vassdrag innenfor et område avgrenset av en sirkel med radius på fire gamle norske mil (45,2 km). Senteret var i den første gruven, Gamle Storwartz. Dette privilegieområdet ble kalt Circumferensen og innenfor denne sirkelen fikk kobberverket alle rettigheter og kunne pålegge bøndene, «mot enkel betaling», å selge sine produkter og varer til kobberverket og utføre transportarbeid for verket. Privilegiene til kobberverket var ikke bare negativt, men ga også bøndene muligheter for ekstrainntekter. I hele regionen, også utenfor Circumferensen, hadde gårdene inntekter fra både transportarbeid og kull- og vedproduksjon til kobberverket.
Styret i Røros Kobberverk vedtok 30. september 1977 å legge ned driften. Dette var den gangen Norges eldste bedrift med 333 års drift. 67 ansatte mister dermed jobben. Kobberprisen var sterkt fallende og kostnadene stigende. I dag er hele anlegget med smeltehyttene, slagghauger og hele bebyggelsen på Røros, sammen med alt innenfor Circumferensen, oppført på UNESCO verdensarvliste.
søndag 7. august 2022
Sølen, Innlandet, Norway
Det går en grusvei fra Grøndalen som er merket mot Sølen. Dette er en bomvei og det koster kr. 50 å kjøre frem til parkeringsplassen. Derfra tar det et par timer å gå turen opp til den høyeste toppen. Navnet Sølen, kommer opprinnelig fra norrøn som betyr sal, dette fordi området mellom de 3 toppene har en salformet formasjon som kan ses på lang avstand.
Galten Gård er et godt utgangspunkt for et besøk, enten du vil på fottur til Sølen på en spennende fisketur i området. Galten Gård har tatt imot gjester siden slutten på 1800 tallet og har vært et møtested for sportsfiskere helt siden advokat brødrene Richard Ford Smith og Charles Lassow Smith kom fra London i 1892. De var begge entusiastiske fluefiskere. På den tiden var fluefiske en skikkelig snobbe sport og slettes ikke noe som de lokale fiskerne drev med. "Catch and release" fiske var helt utenkelig for dem som strevde med å skaffe nok mat for å overleve.
Brødrene fisket i områdene rundt Sølen gjennom flere år og da de etter hvert fikk muligheter for å kjøpe en tomt på Enkeseter bygget de sitt eget fiskeslott - "Smith setra" - ved en av de beste fiskeplassene i området. Det var rundt osen der Trysilelva starter. I dag er ikke fluefiske like snobbete og "Smith-setra" kan leies for de som ønsker å forsøke fiskelykken i dette imponerende landskapet.
Men Smith brødrene drev ikke bare med fluefiske. Charles Lassow Smith var fotointeressert og han fikk bygget et mørkerom på "Smith setra". Charles Lassow Smith etterlot seg en verdifull fotosamling med naturbilder og portretter av lokale folk i området, og det har vært et viktig bidrag til kulturhistorien i Rendalen. Kvaliteten på bildene hans var etter forholdene meget bra, spesielt med tanke på hans primitive metoder med en parafinlampe på mørkerommet.
Et av hans mest berømte bilder er portrettet av Lars Olsen Gløtvold fra Femunden. Dette bildet er brukt i boken "Vandring i villmarken" av Dagfinn Grønoset. På en fotoutstilling i London ble dette bildet premiert med en 1. pris.



































