Hvide Sande, Jylland. Denmark

Det går mange diskusjoner rundt hvilken dansk by som er eldst, men det er ingen slik diskusjon om hvilken som er yngst - det er Hvide Sande på utsiden av Ringkøbing fjord på vestkysten. Hvide Sande blev nemlig grunnlagt den 30. august 1931 kl. 7.25 om morgenen. Det var den dagen det store sluseanlegget første gang ble tatt i bruk. Før slusene ble bygget var der ingen by. Det var riktig nok noen spredte små gårder, men der var langt til nærmeste nabo. Området lignet nesten på slik det var i gamle western filmer. Det sies at man i «beste Klondike stil nesten kunne høre heksene komme susende over hustakene». Etter at slusene åpnet vokste byen fra det øde ville vesten til den byen det er i dag.

Her er egentlig alt relativt ukomplisert. Det er mange nok barer og spisesteder og ikke minst parkeringsplasser. Her stopper man bilen der det er mest praktisk, lukker døren og går. Sjeldent lukkes bilvinduene og enda sjeldnere blir bilen låst. Sykler setter ulåst i fra seg der det passer best. Folk er blide, hyggelige og hjelpsomme - selv om bilen står ved fortauet rett utenfor bakeren mens man er inne for å hente ferskt brød til “morgenmaden” og samtidig har tid til en lang hyggelig morgenprat med betjeningen. Det finnes ingen parkeringsplasser med betaling.

Området var lenge isolert på sanddynene ut mot Nordsjøen. Ferskvann fra elvene rant inn i fjorden, mens saltvann fra Nordsjøen bare sporadisk kom inn under stormer som brøt gjennom sanddynene. Dette ga et uforutsigbart saltinnhold med brakvann i fjorden, noe som var en utfordring for fiskeriet. Det var derfor et sterkt ønske om en stabil forbindelse til Nordsjøen, for å regulere vannstanden, forbedre vannkvaliteten i fjorden og ikke minst muliggjøre bedre tilgang for fiskebåtene gjennom en ny skjermet havn.

På midten av 1800-tallet ble det gravd en kanal ved Nymindegab i fjordens sørlige ende, men den ble fort tettet igjen av den store sandflukten. I 1908 ble det derfor besluttet å grave en ny kanal lenger nord. Valget falt på stedet der Hvide Sande nå ligger, delvis på grunn av de gunstige strømforholdene og at det var et av de smaleste stedene på landtangen som heter Holmsland Klit.

Prosjektet med å grave den nye kanalen startet i 1909 og var et enormt anleggsarbeid. Det innebar bygging av en sluse for å kontrollere vannstrømmen og en sluse for skipstrafikk. I tillegg ble det avsatt et stort areal til en ny fiskehavn på innsiden av sanddynene. Kanalen og sluseanlegget ble (etter en 22 år lang byggeperiode) offisielt innviet i 1931. Da den stod ferdig fikk fiskebåter direkte adgang til de rike fiskefeltene i Nordsjøen og Hvide Sande vokste raskt til å bli en av Danmarks største fiskerhavner. Slusene bidro og til å regulere vannstanden og saltinnholdet i Ringkøbing Fjord, noe som var avgjørende for både fiskeoppdrett og det økologiske miljøet i fjorden.

Fiskerihavnen i Hvide Sande er fortsatt en viktig og moderne fiskehavn med auksjons hall, isfabrikk og fiskeindustri. Rundt 1960-tallet ble det flere og flere turister som ville ut til den lille byen ytterst på vestkysten og senere har den lille byen og fått en del oppmerksomhet gjennom den danske TV serien "Hvide Sande".

Like nord for byen står det ikoniske kystfyret Lyngvik Fyr. Dette er et av de mest kjente og besøkte fyrtårnene i Danmark. Det ble bygget i 1906, etter en tragisk skipskatastrofe i 1903 hvor et norsk dampskip gikk på grunn og flere sjøfolk mistet livet. Havaristen var S/S "Avona" fra Bergen. Den 31. januar 1903 var de på vei fra New Orleans til Århus. Reisen over Atlanterhavet hadde allerede vært hard, skipets kaptein hadde omkommet underveis, og det var førstestyrmannen som sto ved roret da de traff den beryktede jyske vestkysten – på den tiden kalt "Jernkysten" på grunn av de mange skipsforlisene. I tett tåke, sterk vind og voldsom sjø gikk skipet på grunn litt nord for stedet der Lyngvig Fyr står i dag. 

Redningsmannskapet på land oppdaget skipet og brakte raskt utstyr til stranden, men på grunn av de ekstreme værforholdene og avstanden ut til havaristen klarte de ikke å skyte ut en redningsline til skipet med rakett apparatet. Mens de ventet på en større redningsbåt fra en stasjon lenger unna, mistet besetningen på S/S «Avona» tålmodigheten. De begikk da en fatal feil og startet å låre skipets egne redningsbåter i et forsøk på å ta seg til land på egen hånd. Redningsfolkene og skuelystne på stranden kunne bare se at lysene fra skipets redningsbåter plutselig forsvant. De hørte desperate skrik fra havet før alt ble stille. Båtene hadde kantret i de enorme bølgene, og alle de 24 besetningsmedlemmene omkom. I løpet av natten og de påfølgende dagene ble likene skylte i land langs stranden.

Tragedien vakte sterke reaksjoner. Både den norske staten og den norske Sjømannsforeningen rettet en offisiell og innstendig oppfordring til den danske regjeringen om at det måtte bygges et nytt, kraftig fyrtårn på denne mørke og farlige kyststrekningen på over 12 mil mellom kystfyrene på Bovbjerg og på Blåvand. Danske myndigheter lyttet til kravet. Allerede i 1905 startet byggingen, og i 1906 sto Lyngvig Fyr ferdig for å sikre at en lignende katastrofe ikke skulle skje igjen.

Selve fyrtårnet er 38 meter høyt, men fordi det står på toppen av en høy sanddyne er lyset hele 53 meter over havets overflate. Hvis du gidder å gå de 159 trappetrinnene opp til toppen, får du en helt fantastisk panorama utsikt over både Nordsjøen og Ringkøbing Fjord. Fyret er fremdeles i drift, men er og et populært turistmål. Hvis du ikke gidder ta trappene så er det en hyggelig kafé, en lekeplass og en museumsbutikk ved foten av fyrtårnet.

 —oOo—

Begge sesongene av serien om Hvide Sande finner du i NRK TV

Glenholm Vingård, Jylland, Denmark

Glenholm vingård startet på bar bakke i 1988. I løpet av et par år var de fleste av bygningerne oppført, markene bearbeidet og klargjort. I 1993 ble de første vinstokkene plantet ut. Disse ble importert fra England. Det var ca. 20 planter, fordelt på 4 forskellige druesorter. Da skulle man prøve ut egenskapene til de ulike drueplantene og på den tiden var det nok mer av nysgerrighed og en livslang interesse for vinplanter og vin enn for å starte et nytt industri eventyr. Fra 1994 til 1997 ble det plantet ut ytterligere 15 forskellige vinsorter som danner grunnlaget for den vinproduksjonen som drives her i dag. 

Historien om Glenholm vingård på Jylland er altså en fortelling om ren lidenskap, mot og troen på at det umulige er mulig. Danmark er kanskje ikke det første landet man tenker på når det gjelder vinproduksjon, men i løpet av de siste tiårene har jyske vinbønder for alvor satt seg på det gastronomiske kartet.

Veien fra hobby til industri

Idéen bak industrialiseringen av Glenholm vingård oppsto først på starten av 2000-tallet. Inspirert av den offisielle EU-godkjenningen av Danmark som vinland i år 2000, bestemte de opprinnelige grunnleggerne seg for å satse mer på egne (økologiske) produkter. De kjøpte et større landområde på Jylland der jordsmonnet var preget av rullende åser, sandholdig jord og et mikroklima som mot alle  odds viste seg å være velegne for bestemte druesorter. Målet var ikke å bare lage "hobbyvin", de ville produsere dansk kvalitetsvin som kunne måle seg med internasjonale standarder.

De første årene var preget av prøving og feiling. Det jyske været kan være upålitelig, med kjølige somre og tidlig frost om høsten. For å lykkes måtte Glenholm satse på såkalte «PIWI»  druesorter som modnes tidlig og tåler det nordiske klimaet. De konsentrerte seg særlig om den grønne Solaris druen som gir friske, aromatiske hvitviner med preg av sitrus og grønne epler - samt den blå  Rondo druen som brukes til å lage kraftige rosévin og lette, fruktige rødvinsvarianter..

Gjennom hardt arbeid, nøye beskjæring og en god porsjon jysk tålmodighet lærte de seg å utnytte den lange, lyse nordiske sommersolen til å utvikle den helt spesielle syrligheten og friskheten som kjennetegner vinene deres. Etter flere år med intens pleie av vinstokkene kom de første årgangene som for alvor imponerte vineksperter. Glenholm vingård utmerket seg raskt med sine friske hvitviner og musserende viner laget på tradisjonell metode (samme metode som i franske Champagne).

Vingården ble etter hvert utvidet med et moderne produksjonsanlegg, et koselig smakerom og taverna og omvisninger for turister. I dag regnes de som en av de spennende pionerene i den danske vinrevolusjon. Dansk vin har en naturlig høy syrlighet på grunn av det kjølige klimaet. Dette gjør at jyske viner passer perfekt til nordisk sjømat, som østers, kreps og fet fisk.

Historien om Glenholm viser hvordan man med innovasjon, stahet og entusiaasme kan forvandle det vindfulle jyske landskapet til en oase for vinelskere. De fortsetter å eksperimentere med nye metoder og økologisk (i flg. vinbonden) drift for å sikre at fremtidens årganger blir minst like gode som de forrige….

Mer om verdens vinproduksjon på denne Bloggen:

https://knutjohansen-vin.blogspot.com/

Kong Fredrik VII kanal, Løgstør, Jylland, Denmark

Fredrik VII kanal ved Løgstør

Løgstør blir ofte kalt Muslingbyen. Dette er en liten havneby på Nordjylland i Danmark, med rundt 4 000 innbyggere. Den ligger fint til på sørsiden av Limfjorden og er kjent for sin maritime atmosfære, historie - og som kallenavnet tilsier - blåskjell. Byens største historiske og kulturelle stolthet er Frederik VIIs Kanal. Den ble gravd ut på 1850-tallet for at skip kunne seile utenom de grunne og gjenstridige sandbankene ved Løgstør Grunner. I dag er kanalen fredet, og i de gamle embetsboligene langs kanalen ligger nå Limfjordsmuseet, som viser hele Limfjordens kulturhistorie.

Fredrik VII kanal

Blåskjell er en spesielt for Løgstør. Byen har en aktiv fiskerihavn der det omsettes store mengder skjell fra Limfjorden, som er kjent for å ha gode forhold for akkurat dette. Hver sommer arrangerer byen en egen Muslingfestival der byens restauranter serverer ferske skjell og sjømat i toppklasse.

Rett nord for Limfjorden (forbi Aggersundbrua) ligger Aggersborg. Dette er Danmarks desidert største av Kong Harald Blåtands 5 gamle ringborger fra vikingtiden. Den er sirkelrund og med en diameter på nesten 250 meter. Det er et imponerende historisk monument som nylig ble tatt inn UNESCOs verdensarvliste  sammen med de øvrige 4 ringborgene hans i Danmark (se even beskrivelse)

Løgstør har bevart mye av sin gamle bebyggelse med smale, svingete gater og lave, fargerike skipperhus fra 1800-tallet. I sentrum er det små nisjebutikker, kafeer og spisesteder, og det er kort vei fra handlegaten ned til den livlige havnen. Området rundt Løgstør byr på et typisk Limfjordslandskap med lune viker, strandenger og gode muligheter for både brettseiling, kajakkpadling og sykling. Naturen er flat, men preget av det nære samspillet med vannet. Løgstør er verd et besøk hvis man vil oppleve ekte, nordjysk hygge, maritim historie og lokal gastronomi i rolige 

 

Frederik VIIs kanal ved Løgstør i regnes som et av de største danske anleggsarbeidene på 1800-tallet. Den ble gravet ut mellom 1856 og 1861 og er i dag kåret til et av «Nordjyllands syv undere». Kanalen ble anlagt for å løse et enormt problem for skipstransporten i Limfjorden. Rett utenfor Løgstør ligger sandbankene kalt Løgstør Grunde. Her var det så  langgrunnt at større seilskip ikke kunne passere uten å måtte losse varene sine over på flate prammer for å flyte over, for så å laste varene ombord igjen på den andre siden. Dette var både dyrt, tidkrevende og risikabelt. Siden man midt på 1800-tallet ikke hadde teknologien til å grave en dyp kanal ute i selve fjorden, valgte man i stedet en oppsiktsvekkende løsning - å grave en kanal inne på land, langs kysten.

Kanalen er 4,4 kilometer og går fra Løgstør i nord og sørover til Lendrup Strand.  Bredden er ca. 25 meter og den er mellom 3 og 4 meter dyp. Rundt 400 arbeidere (hovedsakelig fra Tyskland) brukte fem år på å grave ut kanalen for hånd med hjelp av enkle redskaper som skjeer, hakker, spader og trillebårer. Siden kanalen var smal og seilskipene ikke kunne manøvrere der på egenhånd, ble det anlagt trekkveier langs begge sidene for at hester skulle kunne dra skipene gjennom. Disse er i da blitt til fine turveier. Da trafikken var på sitt høyeste rundt århundreskiftet, passerte nesten 3 000 skip gjennom kanalen årlig.

I 1901 klarte man omsider å grave en dyp nok renne ute i selve Limfjorden. Da denne åpnet, mistet kanalen raskt sin betydning, og i 1913 ble den stengt for gjennomfart og oppdemmet i den sørlige enden for å unngå at den ble fylt opp av sand. 

— oOo —

Om Fredrik VII - en av Danmarks mest populære konger

Kong Frederik 7 er en av de mest unike og folkekjære kongene i Danmarks historie. Han regjerte fra 1848 til sin død i 1863, og huskes best som kongen som ga avkall på eneveldet og ga det danske folk sin første grunnlov. Da Frederik 7 arvet tronen i januar 1848, kokte det av revolusjonære stemninger i Europa. I Danmark krevde de liberale kreftene (De Nationalliberale) en konstitusjonell endring. Frederik 7. valgte en fredelig vei fremfor konfrontasjon. Han erklærte seg som konstitusjonell monark og underskrev Junigrunnloven 5. juni 1849, som avskaffet eneveldet og innførte demokrati i Danmark. Dette gjorde ham enormt populær, og han tok valgspråket: «Folkets Kjærlighed, min Styrke». Nesten umiddelbart etter at han ble konge, brøt den første slesvigske krig ut. Hertugdømmene Slesvig og Holsten prøvde å rive seg løs fra Danmark. Danmark vant denne runden militært, og Frederik 7. ble feiret som nasjonalhelt, selv om de underliggende politiske problemene ikke ble løst.

Frederik var en fargerik og uortodoks person, langt unna det stive hofflivets idealer. Han var gift tre ganger. Hans to første ekteskap med Vilhelmine av Danmark og Caroline Charlotte av Mecklenburg-Strelitz endte begge i skilsmisse. I 1850 giftet han seg med danserinnen og motehandleren Louise Rasmussen.  Dette vakte enorm skandale i aristokratiet, men folket elsket at kongen hadde valgt en kvinne av folket.

Kong Fredrik 7. var overhodet ikke interessert i verken papirarbeid eller tradisjonell politikk. Han ville heller drive med friluftsliv, jakt og fiske. I tillegg var han en lidenskapelig amatørarkeolog. Han foretok flere store utgravinger av danske gravhauger og kjøkkenmøddinger - blandt annet Jellinghaugene - og hans store samling av oldsaker ble senere en viktig del av det danske Nationalmuseet.

Frederik 7. døde brått på slottet i Glücksburg den 15. november 1863, like før den andre slesvigske krig brøt ut. Da han ikke etterlot seg noen legitime arvinger, døde den direkte linjen av det oldenborgske kongehuset ut med ham. Tronen gikk videre til prins Christian av Glücksburg (Christian 9.), som ble stamfar til det nåværende danske kongehuset.

Løkken, Jylland, Denmark

Fra tidligere besøk i Løkken 

2026

2025

https://knutjohansen.blogspot.com/2025/10/lkken-vjylland-danmark.html

2022

https://knutjohansen.blogspot.com/2022/07/lkken-jylland-denmark.html

Ogna elven, Rogaland, Norway

Ogna elven renner over Jæren i Rogaland (Hå kommune) og er en av de mest kjente og klassiske lakseelvene i denne regionen. Det er en utpreget "flomelv", noe som betyr at vannføringen varierer veldig med regnvær og snøsmelting. Laksefiske i elven er fra 1. juni til 10. september.

Siden laksen er avhengig av god vannføring for å gå oppover i elven, tar fisket seg gjerne for alvor opp fra slutten av juli og utover i august. Det selges døgnkort og sesongkort (for eks. via Inatur), og det er strenge, personlige døgnkvoter på 3 laks per døgn, og fisket må stoppe når kvoten er nådd. I tillegg til fiskekort kommer statens fiskeravgift.

Elva renner gjennom et lett tilgjengelig kulturlandskap før den munner ut i Ognabukta, like ved Ogna stasjon, litt nord for Sirevåg. Landskapet her endrer seg fra mer kupert terreng lenger oppe i dalen mot Bjerkreim, til det flate, åpne Jærlandskapet nede ved kysten. 

Rett ved elvemunningen ligger Ognasanden, som er en av de særegne sandstrendene på Jæren. Her kan man kombinere en tur langs det rennende ferskvannet i elva med en frisk dukkert i saltvannet på stranden rett ved siden av. Bare husk på å sjekke hvordan havstrømmene går før du hopper i vannet.

Ørsdalen, Rogalend, Norway

Veien langs Ørsdalsvatnet er utbedret flere ganger. På den opprinnelige veien var det mange rasfarlig strekning. På de verste stedene ble det laget tunneler med en enkel og smal kjørebane (ny tunnel til venstre og gammel tunnel til høyre)

Ørsdalsvatnet er en av de mest særpregede innsjøene i Rogaland, beliggende i Bjerkreim kommune. Det er en langstrakt og dyp innsjø som strekker seg ca. 17 kilometer fra Bjerkreim til den isolerte bygden Ørsdalen.

Vannet er kjent for å være svært dypt, med en maksimal dybde på 243 meter.  Siden overflaten ligger 64 meter over havet, betyr det at det dypeste punktet er 179 meter under havoverflaten. Ørsdalsvatnet er det største vannet i Bjerkreimsvassdraget. Elva som renner inn i enden av vannet heter Storåna, og her pågår det viktig arbeid med å reetablere laksestammen i elven.

M/K «Ørsdølen» er en historisk båt som tidligere var den eneste forbindelsen for folk i Ørsdalen - før veien kom på 1970-tallet. I dag går den i turisttrafikk på søndager i sommersesongen (juli og august). Turen tar deg gjennom det ville landskapet fra Odlandstø til Vassbø. Rutetidene for M/K «Ørsdølen» finnes på deres nettsider (www.orsdolen.no). Båten kan også leies ut til charterturer.

M/K «Ørsdølen» er mye mer enn bare en turbåt, den er et flytende kulturminne og selve livsnerven i historien om Ørsdalsvatnet. Den nåværende båten ble bygget i 1963/64 i Flekkefjord og fraktet i seksjoner til Odlandstø, hvor den ble montert og sjøsatt. Da veien til Lauperak sto ferdig i 1983, ble M/K «Ørsdølen» den siste båten i Rogaland som gikk i fast, organisert rutetrafikk på en innsjø. 

I dag drives båten av den ideelle stiftelsen Ørsdølen Båtforening, som sørger for at dette viktige kulturminnet holdes i drift med frivillig innsats. Det er  ofte kjentfolk om bord som forteller historier om gårdene langs vannet, naturen og hvordan livet var her før veien kom. Båtforeningen har et flott anlegg i Lauperak med selskapslokaler og skjenkebevilling. Her arrangeres det av og til egne arrangementer som "PUB-turer". Båten har sitteplass under tak til ca. 60 personer. På turen over vannet går båten tett på de bratte fjelllsidene der man kan se tydelige spor etter gamle isolere småbruk.

M/B «Ørsdølen II»  Foto: Ørsdølen Båtforening

Man kan ta båten tur retur, eller hoppe av underveis for å besøke de gamle gruvene der det arrangeres guidede turer. Innerst i vannet ligger Ørsdalen, som er et flott utgangspunkt for fjellturer. Her finnes også de gamle wolfram- og molybdengruvene. Det arrangeres ofte guidede turer i gruvene i kombinasjon med båtens rutetider.

Ørsdalsgruvene ligger innenfor Magne Geopark og det var vanskelige forhold for gruvevirksomhet i seg selv, men det som gjorde det enda mer utfordrende var at selve gruven var plassert på toppen av det 800 meter høye fjellet, i fjellsiden og i bunn av dalen. Turen opp til Ørsdalsgruvene går på gamle veier som ble brukt av gruvearbeiderne som måtte bære malmen fra gruvene. Dette landskapet innbyr til refleksjon over det harde og farlige arbeidet gruvearbeiderne måtte gjøre daglig. Mellom 1904 og 1954 var det flere perioder med gruvevirksomhet i dette området. Her ble både molybden og tungsten tatt ut. Ørsdalen var isolert, og den eneste veien man kunne frakte ut molybden og tungsten på var med båt over Ørsdalsvatnet eller ved å bære det over fjellene.

Det er flere andre turer i området. Kvitlen er en svært populær tur fra Ørsdalen til Turistforeningens hytte på Kvitlen. Mjåvassknuten er en krevende tur med fantastisk utsikt over vannet og heiene rundt. Galtadalen er en lettere tur (ca. 30 min. gange) fra Gjedrem/Holmen som fører ned til en fin badeplass ved vannet.

Det er og gode muligheter for fiske i området, men det er også regulering på dette. Det er godt ørretfiske både i vannet og i elva Storåna. I Storåna er det nå åpnet for begrenset fiske i sesongen (ca. 15. juni – 20. september), men det er og begrensninger for laksefiske da all laks ofte må settes ut igjen for å sikre bestanden - altså er fiske kun tillatt for de som driver med «catch and release».

Magma UNESCO Global Geopark

Magma Geopark ligger i Rogaland og Agder, i kommunene Bjerkreim, Eigersund, Flekkefjord, Lund og Sokndal. Her finner man bergarter i 3 hoved kategorier: 

• Magmatiske bergarter (størkningsbergarter) som er dannet ved at smeltet stein (magma eller lava) avkjøles og stivner. Eksempel på dette er Granitt, basalt og pimpstein.
• Sedimentære bergarter (avsetningsbergarter) som er dannet ved at sand, leire og grus presses og limes sammen over lang tid, eller ved kjemisk utfelling. Eksempel på dette er Sandstein, skifer og kalkstein.
• Metamorfe bergarter (omdannede bergarter) som er dannet ved at magmatiske eller sedimentære bergarter utsettes for ekstremt høyt trykk og varme dypt nede i jordskorpen. Eksempel på dette er Gneis (den vanligste bergarten i Norge), marmor og fyllitt.

Området består og av den sjeldne bergarten anortositt, Landskapet er spesielt og geologien innenfor Magne Geoparken er faktisk den samme som på månen. Her finner man kjente landemerker som Trollpikken, Jøssingfjorden og Sogndalstrand

—oOo—

Men M/K «Ørsdølen II» var ikke en første båten…

I 1900 hadde bøndene i Ørsdalen gått sammen om å anskaffe en båt som kunne frakte folk, fe og varer over vannet. Den første rutebåten ble drevet med damp og ble døpt «Lillegut». Stavanger Aftenblad intervjuet 10.2.64 to som var med første kirkesøndagen den gikk på Ørsdalsvatnet. Båten var blitt dratt på en vogn fra Egersund. «Vegen var så skral at mesteparten av vegen måtte dei leggja plankar under hjula etter kvart som dei drog vogna fram, og dei måtte fara så varsamt at ikkje anna enn handemakt kunne brukast». Sa Else Vassbø og Vilhelmine Kvitli.

«Lillegutt» foto av Erik Torjusen

under transport fra Egersund i 1900

De samme kvinnene ble også stilt spørsmål om hva de gjorde før «Lillegut» sin tid. «Så rodde me, men me ferdast minst mogeleg på vatnet. Døypte og konfirmerte vart me likevel i Bjerkreimskyrkja alle.» «Lillegut» holdt det gående til 1918. 

M/B «Ørsdølen 1»

Da ble den erstattet av «Ørsdølen I», den første av de to med samme navn som kom til å trafikkere vannet. Den var bygget i tre i Skåredalen ved Ørsdalsvatnet og trafikkerte vannet fram til ut på 1960-tallet. 

Så kom den tredje i rekken. Den tok over for den tidligere «Ørsdølen l» og fikk navnet «Ørsdølen II». Den ble sjøsatt i 1964 og holdt det gående i ordinær rute fram til 1981. På skrytelisten ble det presisert at reisetiden nå ble redusert fra halvannen time til en time. Denne siste motorbåten (M/K, dvs. motorkutteren) ble bygget i Flekkefjord i 1963 og halt over land til Ørsdalen. I årene etter nedleggelsen var det en del entusiastiske lokale ressurser som tok ansvar og vedlikehold av båten. I dag går M/K «Ørsdølen II» i turisttrafikk på sommeren. Den har noen åpne avganger på søndager, men lar seg også leie for grupper eller bedrifter. 

Mer om båtene på Ørsdalsvatnet
https://www.bjerkreim.info/pdf/Oersdalsbaatene.pdf