Historien om Louisiana Museum for Moderne Kunst i Humlebæk på Sjælland er fortellingen om hvordan en gammel lysteiendom ble forvandlet til et av verdens mest ikoniske museer. Det er historien om én manns visjon om å bringe kunsten ut til folket i samspill med både arkitektur og natur.
Navnet - Lousiana - har ingenting med den amerikanske delstaten å gjøre. Eiendommen ble opprinnelig kjøpt i 1855 av hoffjegermester Alexander Brun. Han var gift tre ganger, og oppvakt som han var het alle de tre konene hans Louise. Til ære for dem kalte han eiendommen for Louisiana. Da museets grunnlegger kjøpte stedet hundre år senere, valgte han å beholde navnet.
Forretningsmannen Knud W. Jensens kjøpte eiendommen i 1955. Hans idé var opprinnelig å skape et museum for moderne dansk kunst. Han mente at kunstinstitusjonene i København var for stive og høytidelige, og han ønsket et sted der folk kunne senke skuldrene. Han engasjerte da arkitektene Jørgen Bo og Vilhelm Wohlert. De tegnet de karakteristiske glassgangene som binder den gamle villaen sammen med de nye utstillingsfløyene. Tanken var genial - når du går gjennom museet, beveger du deg hele tiden mellom en lukket kunstfordypning og åpne utsyn mot parken og Øresund.
Museumsbygget har blitt utvidet i flere etapper for å romme den voksende samlingen, nesten alltid med de samme arkitektene for å bevare den opprinnelige profilen. I 1958 ble den gamle villaen koblet sammen med en ny nordfløy. Fokus her er å samle dansk samtidskunst i egne lokaler. I 1966–1976 ble museet utvidet med en ny vestfløy. I 1976 åpner det en ny akustisk konserthall med en helt spesiell akustikk og Louisiana ble da et samlingspunkt også for ny musikk og debatt. 1982 kom en stor utvidelse mot sør som gir plass til store faste installasjoner, blant annet de ikoniske verkene til Alberto Giacometti. Østfløyen under jorden ble bygget i 1991 og for å slutte sirkelen og la publikum gå rundt hele museet uten å måtte snu ble det bygget en ny grafikkfløy delvis under jorden.
Knud W. Jensen oppfant et eget begrep for museets formidlingsfilosofi - det såkalte «Louisiana-manifestet». Han mente (kort fortalt) at hvis man lokket folk med vakker natur, en god kafé, parkområder og arkitektur, ville de besøkende slappe av og dermed bli mer åpne for kunst som i utgangspunktet kunne virke provoserende eller vanskelig tilgjengelig.
Dette konseptet med «det levende museum» revolusjonerte måten moderne kunstmuseer drives på over hele verden, og gjør at Louisiana i dag ikke bare er et utstillingssted, men et mål for heldagsutflukter.
— oOo —
På Louisiana, for 4. gang….
