Da silda forsvant i 1890 og frem til 1940 måtte samfunnet finne nye inntektskilder. Løsningen lå i fjellet. Bohuslän-granitten var svært ettertraktet, og det ble etablert store steinbrudd i og rundt Fjällbacka. Det ble hugget gatestein, kantstein og bygningsstein som ble skipet ut til store byer i både Europa og Sør-Amerika. Særlig på øya Dannholmen og områdene rundt kan man fortsatt se tydelige spor etter denne fysisk krevende industrien.
Utover 1900-tallet endret Fjällbacka karakter fra å være et hardbarket industrisamfunn til å bli et populært feriested. Den aller mest kjente sommergjesten var den verdenskjente skuespillerinnen Ingrid Bergman. Fra 1958 og frem til sin død tilbrakte hun nesten alle sine somre på øya Dannholmen i skjærgården utenfor Fjällbacka. Hun elsket den usjenerte friheten stedet ga henne. I dag er hun hedret med en egen statue på Ingrid Bergmans torg nede i havna, og asken hennes ble spredt i havet like utenfor.
I nyere tid har Fjällbacka fått en enorm internasjonal oppmerksomhet takket være krimforfatteren Camilla Läckberg, som selv er vokst opp i byen. Hennes bestselgende krimbøker (og TV-serien «Mordene i Fjällbacka») utspiller seg i og omkring den ellers så idylliske småbyen. Dette har skapt en stor bølge av «krimturisme», der besøkende kommer for å se åstedene fra disse bøkene.
I dag er det faste innbyggertallet i Fjällbacka relativt lavt (rundt 800 mennesker), men om sommeren flerdobles tallet. Stedet er kjent for de hvite trehusene og de røde naustene som ligger klemt mellom havet og fjellet. Kungsklyftan – en dramatisk revne i Vetteberget med store steinblokker kilt fast på toppen - kjent fra filmatiseringen av Astrid Lindgrens «Ronja Røverdatter» - og ikke minst et yrende båtliv.
For øvrig må det jo også nevnes at hele Bohuslän – inkludert Fjällbacka og områdene helt sør til Gøta elven – faktisk var en del av Norge under navnet Viken/Båhuslen frem til freden i Roskilde i 1658, da disse områdene ble avstått til Sverige.
(Besøkt: 1974 - 1985 - 1995 -2001 - 2002 -2004 - 2009 -2026)
