Historien om den engelske byen Salisbury i Wiltshire på er en spennende fortelling som inneholder alt fra jernalderfestninger til flyttingen av en hel katedral. I motsetning til mange andre historiske byer som har vokst frem organisk over århundrer, ble Salisbury i stor grad planlagt og grunnlagt på kort tid.
Før dagens Salisbury eksisterte, lå bosetningen rundt tre kilometer lenger nord, på en høyde kjent som Old Sarum. Allerede rundt 400 f.Kr. lå det en jernalderfestning her. Senere ble stedet brukt av romerne (under navnet Sorviodunum), sakserne og normannerne. Etter normannernes erobring av England i 1066, bygde Vilhelm Erobreren en borg på høyden, og den første katedralen ble reist her i 1092. Old Sarum led under store utfordringer. Det var stor mangel på vann, det blåste kraftig, og det oppsto stadige konflikter mellom militæret på borgen og presteskapet i katedralen.
Fasaden mot vest
I 1220 bestemte biskop Richard Poore at nok var nok. Katedralen og hele bosetningen skulle flyttes ned i dalen, der elvene møttes og det var rikelig med vann og plass. En populær legende sier at biskopen lot en bueskytter skyte en pil fra Old Sarum, og der pilen landet, skulle den nye katedralen bygges. Siden avstanden er over tre kilometer, er dette fysisk umulig – men det er en god historie som lever godt videre.
Grunnsteinen til den nye katedralen ble lagt i 1220. Det meste av den enorme gotiske katedralen ble bygget midt i en myr og på utrolige 38 år. Spiret ble lagt til senere (rundt 1320), og med sine 123 meter er det fortsatt Englands høyeste kirkespir.
Klokken fra 1386 - som fortsatt går
Katedralen er bygget på vann og grunnmurene under katedralen er bare 1,2 meter høye. Under dette er det fortsatt vann. Litt spesielt at det ikke har sunket noe på nesten 800 år - spesielt når man ser at vekten av spiret på toppen av katedralen har en estimert vekt på 64.000 tonn.
Den nye byen, som formelt ble kalt New Sarum, ble anlagt i et strengt rutenett (et såkalt grid-mønster) rundt katedralen. Kvartalene ble kalt chequers («sjakkruter»), et mønster man fortsatt kan se i dagens sentrum. Den nye byen vokste i rekordfart. Allerede i 1227 ga kong Henrik III byen rettigheter til å holde et ukentlig marked og en årlig høstmesse. Salisbury ble et av de viktigste knutepunktene for handel med ull og produksjon av klede (tekstiler) i England. Innen 1300-tallet var Salisbury en av de største og rikeste byene i landet. Steinene fra den gamle katedralen på Old Sarum ble fraktet ned og brukt til å bygge muren rundt katedralområdet (som kalles The Cathedral Close). Stein til bygging av katedralen ble hentet lenger vest i Cornwall og fraktet opp med båter
Døpefonten med rennende vann
Etter middelalderen mistet Salisbury gradvis sin posisjon som ledende industriby, spesielt da tekstilindustrien flyttet nordover. Byen gikk over til å bli en roligere markedsby og et regionalt sentrum. Byen ble deretter hardt rammet av pesten på 1600-tallet. På 1800-tallet ble byen og katedralen udødeliggjort av landskapsmaleren John Constable, som malte flere kjente motiver av katedralspiret i det dramatiske Wiltshire-landskapet. I 1840-årene ble byen knyttet til jernbanenettet, noe som igjen satte fart på den lokale økonomien og gjorde det lettere for reisende å besøke byen.
Verdens best bevarte Magne Carta fra 1215
(burde vært obligatorisk pensum for
I dag er Salisbury en levende historisk by som tiltrekker seg hundretusenvis av turister årlig. Den fungerer som inngangsporten til det verdenskjente forhistoriske monumentet Stonehenge, som ligger bare ca. 15 kilometer nord for byen.
-- oOo --
Spesielle ting å merke seg om Salisbury
- Salisbury Cathedral huser det best bevarte av de fire gjenværende originale eksemplarene av Magna Carta fra 1215. Dette dokumentet beskriver grunnlaget for moderne demokrati og rettssikkerhet og inngår i samlingen fra British Museum i London.
- Inne i katedralen finnes og en mekanisk klokke fra 1386 som fortsatt tikker og går – den regnet som verdens eldste fungerende ur. Denne klokken styrte et et eget klokkespill i et tårn som stod ved siden av katedralen. Dette er nå revet og klokken flyttet inn i kirkerommet der den fortsatt tikker videre etter neste 650 år.
- Byen formelle navn var New Sarum helt frem til 2009, da navnet offisielt ble endret til det alle uansett hadde kalt den i århundrer - Salisbury.
- Katedralens offisielle navn er Cathedral Church of the Blessed Virgin Mary og er er et av de mest berømte og imponerende byggverkene i Storbritannia.
- Katedralens spir rager 123 meter over bakken, noe som gjør det til det høyeste kirkespiret i hele Storbritannia.
- Katedralen har Storbritannias største korsgang, som er utrolig godt bevartI skipet står en moderne, speilblank døpefont i bronse, designet av William Pye i 2008. Vannet renner kontinuerlig og reflekterer katedralens gotiske buer på en spektakulær måte
Denne videoen om Salisbury Cathedral viser hvordan middelalderens ingeniører klarte å reise katedralen og Storbritannias høyeste kirkespir midt midt ute i en myr….
https://no.wikipedia.org/wiki/Englands_historie#Magna_Carta
