- Reisebeskrivelse - Bohuslän kysten, Sweden

 

Bohuslän kysten
Fra Koster til Göteborg

Gullholmen - bilfri og med nesten 100 hus.

Link til de mange perlene langs Bohuslän kysten i Sverige

Koster, Bohuslän, Sweden

Hamborgsund, Bohuslän, Sweden

Mollösund, Orust, Bohuslän, Sweden

Fjellbacka, Bohuslän, Sweden

Smögen, Bohuslän, Sweden

Dannemark, Bohuslän, Sweden

Böttö Lykt, Bohuslän, Sweden

Soten kanal, Bohuslän, Sweden

Gullholmen, Bohuslän, Sweden

Marstrand, Bohuslän, Sweden

…og kanalen som går fra  Bohuslän til Østersjøen

Göta kanal / Västergötland og Östergötland, Sweden

https://knutjohansen.blogspot.com/2009/07/bohuslan-sweden.html

Matterhorn (4.478 moh)

Matterhorn (4.478 moh) er kanskje det mest dramatiske og spesielle fjellet i Alpene. Fjellet var den siste av de store alpetoppene som ble besteget og det fjellet i Europa som har hatt flest klatreulykker opp gjennom alle tider. De første som nådde toppen var en gruppe med 5 engelske klatrere sammen med 3 lokale fjellførere. Gruppen ble ledet av den engelske klatreren Edward Whymper. Den 14. juli 1865 nådde de toppen via det som i ettertid er kjent som "Hörnli Ridge" ruten på nordøstsiden av fjellet. I dag er dette den vanligste ruten opp til toppen. Gleden med å nå toppen ble kortvarig. På vei ned - like under toppen - var det en av de engelske klatrerne som mistet taket og dro med seg 3 andre i fallet. Tre av disse ble senere funnet og er i dag gravlagt i Zermatt. Den fjerde klatreren forsvant i Matterhorngletscher over 2.000 meter under og han ble aldri funnet. Mer enn 500 mennesker er drept i klatreulykker på dette fjellet alene og det dør i gjennomsnitt 12 klatrere her hvert år. Matterhorn er det 10. høyeste fjellet i Sveits.

Gornegrat (3.112 moh)

Gornegrat ligger på 3.112 moh. og er fjelltoppen mellom de 2 isbreene Gornergletscher og Findelgletscher. Gornergletscher er den 2. lengste i Sveits. Den enkleste måte å ta seg opp hit er med Gornegratbanen. Den går fra sentrum i Zermatt og opp til endestasjonen like under det erværdige Hotel Kulm på 3.089 moh. Bygging av den smalsporede tannhjulsbanen startet i 1896 og ble åpnet 20. august i 1898. Den stiger 1.469 høydemeter og er ca. 9 km. lang. Banen er dermed den 2. høyeste beliggende jernbanen i Europa. Den eneste som går høyere er banen opp til toppen av Jungfraujoch ved Eiger og Wengen/Mürren. Hotel Kulm er i deg et eksklusivt hotell med en utrolig utsikt. I hele Sveits finnes det tilsammen 38 fjelltopper som er over 4.000 moh. og fra platået rundt Hotel Kulm kan man på en klar dag se 29 av disse toppene. I det ene av hotellets 2 gamle tårn ligger Kölner Observatorium für SubMillimeter Astronomie (KOSMA) og det andre tårnet ble frem til 2005 brukt til infrarøde observasjoner av Telescopio InfraRosso del Gornergrat (TIRGO). Hele området er i dag et populært utgangspunkt for ski-, fjell- og breturer.

Dufourspitze (Monte Rosa)

Dufourspitze ligger i Walis og utgjør en vesentlig del av fjellmassivet Monte Rosa. Fjellet er på 4.634 moh. og er dermed den høyeste toppen i Sveits. Fjellet ligger nesten helt på grensen til Italia og det er bare 160 meter fra toppen til den italienske grensen. Nabotoppen heter Nordend og er den nordligste i Monte Rosa. Mellom disse to imponerende toppene ligger isbreen Zwillinggletscher. Navnet har den fått fordi den starter som en enkelt brearm før den deler seg i to parallelle brefall rundt en 3. topp. Deretter samles begge disse brearmene igjen til en ny felles brearm over 1.000 meter lenger nede i dalen. Her treffer den også Gornergletscher før brefallet ned mot Zermatt dalen. Den sveitsiske delen av Monte Rosa massivet består av de 4 fjelltoppene Duforspitze (4.634 moh), Ostspitze (4.632 moh), Grenzgipfel (4.618 moh) og Nordend (4.609 moh). Punta Gnifetti (4.559 moh) er det høyeste fjellet i Italia og ligger i det samme Monte Rosa massivet.

Zermatt

Zermatt er en flott liten alpeby som ligger i Walis, helt sør i Sveits. Det lengste du kommer med bil er til landsbyen Träsh. Her går veien plutselig rett inn i et enormt, men nesten usynlig parkeringshus. Herfra er det 5 km. med jernbane opp til den bilfrie Zermatt. Byen ligger på 1.608 moh. og har ca. 5.800 innbyggere. Den er svært gammel og man har ikke gjort noen som helst forsøk på å ødelegge dette med moderne tilbygg. Faktisk er arkitekturen så gjennomført bevart at man ikke engang kan se hva som er nytt og hva som er gammelt. Byens "varemerke" er utvilsomt Matterhorn - den er 4.478 moh. og er en av verdens mest berømte fjelltopper. Den er synlig alle steder og du ser den uansett hvor du kikker opp mot himmelen. Byens navn kommer av tysk (Zur Matte) og ble "oppdaget" av britiske fjellklatrere som ville bestige Matterhorn. Byens mest imponerende personlighet er nok like vel fjellføreren Herman Imenauer. Han var 370 ganger på toppen av Matterhorn og den siste turen tok han på sin 90-årsdag. Byen er i høysesong fra november til april og fra juni til september. I mai og oktober har de sin egen ferie og de fleste hotellene er da stengt. Gravplassen i Zermatt er et tydelig bevis på hvor farlige disse fjellene kan være. Over 700 klatrere har mistet livet i fjellene rundt byen og svært mange av gravstøttene er dekorert med klatretau, isøkser og bergkiler.

Simplon

 

Simplon passet er i dag helårsvei over fjellet mellom Piemonte i Italia og Walis i Sveits. Det høyeste punktet på veien ligger på 2.005 moh. Veien er av utmerket kvalitet og kan holdes åpen fordi den er bygget inn i fjellsiden eller med en mengde rasoverbygg. Slik har det ikke alltid vært. Den romerske hæren var de første som reiste over passet i år 196. Stien over fjellet ble i generasjoner benyttet som smuglerrute og under Napoleonstiden var dette et strategisk grenseområde - i det minste frem til Napoleon okkuperte det meste av Norditalia. På strategiske punkter på fjellovergangen står fortsatt kassernene etter Napoleons soldater. Midt mellom sommerens snøgrense og vinteres tregrense ligger fortsatt Simplon Dorf. En liten fjell landsby som ikke har endret seg på flere hundre år. Kaspar Jodok Stockalper var en lokal kjøpmann som bodde i den sveitsiske byen Brig ved foten av Simplon passet. Han oppdaget fort at han kunne skape seg et godt levebrød ved å etablere egen (og skattlegge andres) trafikk over passet. Dette gjorde han til en av de rikeste menn i Sveits. Som formuende måtte han bygge seg et hus som passet for sin status og dette huset i Brig var i over 100 år det største byggverket i Sveits. I dag er "palasset" i Brig brukt som konserthus, museum og bibliotek. I 1896 ble det startet arbeid for å bygge den første jernbanetunnelen gjennom fjellet. I 1906 startet man arbeide med å bygge enda en tunnel som skulle gå helt parallelt med den første . Tunnelene er 19,8 km lange, ble åpnet med 20 års mellomrom og går fra Domodassola i Italia til Brig i Sveits. Dette var engang verdens lengste jernbanetunnel og i dag er det nesten bare rene biltog for tungtrafikk og privatbiler som går på denne ruten. Under 2. verdenskrig ble hele Simplon passet minelagt og man har siden den gang forsøkt å rydde området for landminer og granater. Som fotturist må man skaffe seg spesialkart over disse områdene - for her bør man trø varsomt.

Gondo

Gondo er i dag en helt ubetydelig grenseby mellom Italia og Sveits. Den ligger på veien opp til Simplon passet og fikk sin første strategiske betydning under Napoleonstiden. Dalen er så trang at det var lett å kontrollere "trafikken" over fjellet. For det meste var det nok smuglertrafikk og dette gav nok også litt avkastning til den lokale befolkningen. Den første dokumenterte vandringen over fjellet var den romerske hæren (i år 196). De samme romerne startet også utvinning av gull i fjellsidene og det finnes fortsatt en del tydelige spor etter denne gruvedriften. Midt i landsbyen står det i dag et smalt høyt tårn. Det ble bygget i 2000 etter at det (samme året) hadde vært et uvanlig kraftig uvær. Kraftig regn forårsaket mange jordras og dette ga igjen en storflom som skyllet ned gjennom den trange dalen. Når vannmassene til slutt traff landsbyen Gondo ble 14 mennesker tatt av flommen. En overlevde på mirakuløst vis, mens de 13 andre omkom i flommen. Tårnet er bygget som et minnesmerke over disse.

Macugnaga, Italy

Macugnaga er en liten fjell landsby helt nord i Piemonte regionen. Landsbyen ligger i den øvre enden av Anzasca dalen og ved foten av det mektige Monte Rosa fjellmassivet. Anzasca dalen er en av de 7 berømte dalene rundt Monte Rosa. Bebyggelsen er typiske alpehus i tre og her finnes det ingen modere høyfjellshotell, selv om landsbyen ligger på over 1.300 moh. og er et hyppig besøkt skiområde. De fastboende her er ikke helt typiske italienere. De har lyst hår og de er lyse i huden. Årsaken er at de første innbyggerne opprinnelig ikke kom sørfra, som i de fleste andre områder i Italia, men over fjellet fra nord - fra Tyskland og de sørlige delene av Sveits. Dette preger også dialekten som fortsatt er en totalt uforståelig blanding av tysk og italiensk. Det er egentlig ikke så langt herfra til den sveitsiske grensen, men høydeforskjellen til denne grensen er på over 3.000 meter. Landsbyen er også kjent for gullgruven Miniera della Guida. Dette er den første av gullgruven i Alpene som ble åpnet for publikum. Guller her var ikke i klumper, men kun som støv i malmen. I 1942 ble det sprengt ut over 40.000 tonn malm og av dette greide man utvinne 408 kg. gull. Gruvens beste periode var fra 1937-44. På 50 tallet var det fortsatt over 300 gruvearbeidere her. Gruven ble nedlagt og stengt i 1961.

Chiesa di San Catarina del Sasso (Lago Maggiore)

Historiebøkene sier at klosteret Chiesa di San Catarina del Sasso ble anlagt av hellige Alberto Besozzi etter at han hadde overlevd en stormfull kryssing av Lago Maggiore. Kapellet på klosteret er tilegnet St. Catarina og kan fortsatt ses i enden av den første kirken. På 1200 tallet ble det bygget 2 nye kirker på klosteret. Den ene ble tilegnet San Nicola og den andre Santa Maria Nuova. Fra denne perioden og helt frem til midt på 1600 var det gode tider for klosteret. Både pengebingen og klosterets innflytelse vokste raskt. I denne perioden (1300-1650) var klosteret både selvstyrt dominikansk og delvis underlagt Sant'Ambrogio ad Nemus ordenen i Milano. På 1900 tallet snudde utviklingen og klosteret ble til slutt avviklet som et Benedictiner kloster. I den perioden det stod tomt skal det (i følge lokale rykter) ha vært både pensjonat og bordell her. Stedet er ikke spesielt tilgjengelig. Det ligger 25 meter over sjøen og det er en over 100 meter rett fjellvegg på baksiden. Plasseringen ble jo tross alt valgt nettopp for at de ikke skulle forstyrres. Går du ned er det over 400 trappetrinn fra porten og ned til klosteret - og ikke glem at det er samme vei opp igjen. Om sommeren kan du derimot komme hit med båt, og om noen år vil de (kanskje) være ferdig med å installer en ny heis.

Isola Bella (Lago Maggiore)

Isola Bella er den mest berømte av de Borromeiske øyene og var bare en gold klippeøy da Grev Carlo 3. Borromeo bestemte seg for at han skulle bygge et palass til seg selv og konen Isabella. Øyen fikk sitt navn etter henne - Isola Bella. Hele øyen og villaen er fortsatt i familenes eie. På Isola Belle er havnen nærmest dekket med små boder, butikker og restauranter. Pallazo Borromeo, grevefamiliens imponerende villa (eller kanskje riktigere: slott) er åpent for publikum, men grevens etterkommere disponere delv de øverste etasjene som feriebolig når de ikke er for opptatt med å styre Fiat konsernet. Grev Carlo bestemte seg også for å lage en park på høyde med "Edens hage" til sin kone. Tonnevis av jord ble flyttet ut og parken ble realisert. Den er bygget i 10 terrasser og 5 av disse er bygget som pyramider. På en alltid veltrimmet gressplen treffer du både hvite hester og hvite påfugler. Øyen ligger like utenfor Stresa og det finnes mange taxi båter som tar deg ut dit.

Isola Superiore (Lago Maggiore)

Isola Superiore er den mest sjarmerende av de tre Borromeiske øyene og her var det en gang bare en fattig fiskelandsby. Landsbyen ligger der fortsatt, men nå er det bare turister som fiskes her. På vestsiden finner du alle souvenir bodene og et godt utvalg i ulike små restauranter. Tar du deg derimot tid til en avstikker mellom husene, vil du finne en total ro på den andre siden av øyen. Her ligger fortsatt de gamle fiskerhusene med sine små brygger og urtehager. Øyen kaller også Isola Perscatori (fiskernes øy) og er den eneste av de 3 øyene som ikke lenger er i Borromeo familiens eie. I dag er det bare 50 fastboende, mens det på dagtid i sommersesongen kan det være veldig folksomt her.