tirsdag 28. juli 2009

Dannemark, Bohuslän
















Den faste bosetningen i Bohuslän er meget gammel, men lite kjent før ca. år 1200. Derimot er Bohuslän rikt på interessante fortidsminner og har en mengde gravsteder fra stein-, bronse- og jernalder, uvanlig mange helleristninger (som man antar er mellom 2.500 og 3.000 år gamle) og en rekke bygdeborger. Det var i dette området arkeologene fant "Stångenäs mannen" - en av de eldste Homo Sapiens i Nordeuropa. I middelalderen ble den sørlige delen kalt Elfsysla, som omfattet landet fra Göta älv nordover omtrent til Uddevalla. Lenger nord kom så det gamle Ranrike, som senere fikk navnet Viken. Elfsysla gikk senere over til å hete Båhuslän. Bohuslän tilhørte Norge alt fra Harald Hårfagres tid, og spiller en stor rolle i norsk og nordisk historie. De eldste norske kongene holdt ofte til her. Ferdselen på Göta älv førte også med seg at nye borger og byer vokste opp. Bohus Festning, grunnlagt av Haakon V Magnusson i 1308 ble lagt på det strategiske punktet der Göta älv deler seg. På 1200-tallet fikk Bohuslän fire klostre; av dem hadde både fransiskanere og augustinere. Dragsmark og Marstrand fikk hvert sitt. Unionen mellom Sverige og Norge (1319–43) gjorde Bohuslän til et naturlig sentrum, og Magnus Eriksson var herskende i området. Senere ble Bohuslän stadig krigsskueplass under sammenstøtene mellom Sverige og Danmark-Norge. Bohuslän var norsk til freden i Roskilde 1658. Det har vært en betydelig steinindustri langs store deler av denne kyststrekningen og dette viser fortsatt godt igjen i landskapet.