Sotefjorden - havstrekningen utenfor Sotenäset i svenske Bohuslän - ligger helt åpent for stormer og dette området er like beryktet og fryktet som seilingsleden ved Pater Noster, Tjurpannan og Islandsberg. På slutten av 1800-tallet startet man derfor å diskutere bygging av en kanal mellom Hunnebostrand og tettstedene Smøgen og Kongshavn. I 1901 ble det endelig konkludert med at en kanal mellom Ramsvik og Rorvik ville være det beste alternativet. I 1913 vedtok Riksdagen at kanalen skulle bygges og at byggherren skulle være daværende Kungliga Väg- ock Vatteverket (KVVS). Etter ytterligere 13 år hadde de tenkt ut hvordan dette skulle løses og så la de frem et forslag til en ny kanal innenfor Sotenäset. Etter ytterligere 2 år ble det endelig vedtatt at arbeidet kunne starte.
Kanalen skulle være 4,8 km lang, men underveis ble det behov for å forlenge den til 6 km. Regjeringen bevilget 3,7 millioner SEK til byggingen, og sluttregningen endte på 2,7 millioner SEK. Arbeidet med kanalen hadde imidlertid startet allerede i 1930, da regjeringen hadde forskuttert litt penger og 15. juli 1935 kunne den ferdige kanalen innvies av kronprins Gustaf Adolf. Det var rundt 200 personer som ble sysselsatt i byggingen. Dette var i hovedsak arbeidsledige fra de mange steinbruddene som lå i Bohuslän området. Lønnen de fikk for dette tunge arbeidet var 5 kroner dagen.
Når kanalen stod ferdig var Sotenäset blitt til en øy. Fra starten var det meningen at det skulle gå en ferge over kanalen, men siden kanalen bare var 15 meter bred på det smaleste og 30-40 meter bred på det bredeste ble det heller besluttet at det skulle bygges en svingbro. Seilingshøyden under broen er 7 meter og den åpnes for fritidsbåter dersom det er behov for å slippe seilbåter gjennom kanalen.
Under byggingen ble det gjort mange arkeologiske funn. Det var flere graver som var opp til 3.000 år gamle. Det ble og funnet en spesiell fløyte som var laget av vingebein fra en svane og noen store leirkrukker som ikke tidligere var funnet noe sted i Skandinavia. Det ble også funnet et skjelett av en Garfish - en utdødd alkefugl som var 80 cm. høy, men ikke kunne fly og derfor var enkel å fange. Garfishen var en gang veldig vanlig rundt Nordsjøen, men det aller siste kjente eksemplaret man kjenner til ble drept på Island i 1844.
Vest for Soten kanalens sørlige munning ligger øya Tryggö. På toppen her er det en varde fra bronsealderen, ca 1000 år f.v.t. Varden er omtrent 20 meter i diameter og 3 meter høy. Ifølge Snorre Sturlasson er det kong Tryggve Olavsson - far til Olav Trygvasson - som er gravlagt her. Han døde i år 963 evt. da han ble lokket i et bakhold og myrdet av sin egen forræderske fetter, kong Gudröd Haldansson som den gang var konge fra Vestfold, Østfold og Romerike. Tidligere var det ikke uvanlig at folk begravde sine døde i eksisterende, eldre graver. Utsikten fra denne varden er en av de beste i hele Bohuslän.
(Besøkt: 1974 - 1985 - 1995 -2001 - 2002 -2004 - 2009)