Houston, TS, USA

New York, NY, USA

Kansas, MO, USA

Heraklion, Kreta, Greece

Heraklion er den største byen på Kreta og den regnes som «hovedstaden» på øyen. Den er også den 4. største byen i hele Hellas. Heraklion ble grunnlagt av arabiske sjøfarere som kom fra Spania. Da de gikk i land rundt år 824 bodde de lokale folkene stort sett i og rundt Gortyna, men araberne ville heller bo ved havet - der hvor havnebyen Heraklion ligger nå.

En gang i den tidlige perioden ble havnen i Heraklion helt ødelagt av en tsunami som oppsto etter vulkanutbruddet på Santorini og da ble også det meste av Kreta helt dekket av vulkansk aske. Etter denne episoden var Kreta lenge en fattig øy som stort sett ble brukt som ladested for sjørøvere. Ikke før Bysanterne gikk i land i år 960 ble det noe særlig orden på forholdene. Etter dem kom Venzianerne i 1220 og Ottomanerne rundt 1664, men de måtte sloss i 21 år før de fikk overtaket på Kreta. I 1856 var det et nytt stort jordskjelv på Kreta. Denne gangen ble 3.600 hus ødelagt og det var bare 12 hus på hele Kreta som ble stående uskadd. 

Heraklion er også kjent for det store minori palasset fra bronsealderen. Dette er fra den første minoriske perioden (fra 3500 til 2100 f.kr.). I følge historien ble palasset Knossos bygget av kong Minos. Han fikk bygget en stor labyrint der de som gikk inn aldri kom ut igjen. I følge sagnet skal det visstnok ha vært et slags skummelt uhyre inne i denne labyrinten.  I 1913 ble Kreta innlemmer i kongeriket Hellas og 1971 og da ble også hovedstaden på Kreta flyttet fra Chania tilbaketil Heraklion.

Matala, Kreta, Greece

Matala er en liten fiskelandsby på sørkysten av Kreta. I antikken var dette havnen i den gamle byen Phaistos fra den minoiske perioden. Etter ødeleggelsen av byen Phaistos ble Matala okkupert av soldatene fra Gortynians og ble senere, under romertiden, havnebyen  for Gortys

Man trodde lenge at de gamle grottene ved av stranden ble brukt som graver, men det har vist seg at de delvis er naturlige og delvis er laget av folk som ville bo der. De eldre grottene er 10.000 år gamle. I dag er alle grottene vernet og de regnes som et svært viktig arkeologisk område. På tross av dette er det mulig å leien enkelte av grottene for overnatting. Det nemlig ikke noen hotell på denne stranden. Den største grotten heter «Brutospeliana», et navn den visstnok har fått fordi man tror den den romerske generalen Brutus skal ha overnattet her.

Rundt 1960 var grottene brukt som bosted for datidens hippie kulturer. Hit kom man fra hele verden for å nyte friheten. Dette frie livet ble derimot for drøyt for den katolske kirken og militærjuntaen i Hellas. Det var i alle fall argumentet de brukte for å kaste ut hippiene og stenge av grottene. Men Matalas hippiehistorie har ikke forsvunnet - den gjenoppleves under den 3 dager lange «Matala Beach Festival» som arrangeres i juni hvert år.

I tekstene om Homer, av nobelprisvinner Odysseas Elytis, gjenfortelles myten om hvordan grottene i Matale oppsto. Han er ikke hvem som helst, hans tekster er illustrert av både Pablo Picasso og Henri Matisse. Homer starter med det gamle sagnet om prinsesse Europa på Kreta - det går omtrent slik: «Da guden Zevs forførte prinsessen Europa i form av en hvit okse, krysset han havet og brakte henne til stranden i Matala. Der forandret han seg til en ørn og fløy henne til Gortys hvor han hadde sex med henne». 

Det stedet han landet med prinsessen er på fjellet Gortys like bak Matala. I dag er Gortys et stort arkeologisk utsgravingsfelt og kanskje er det spor etter nettopp prinsesse Europa eller guden Zevs de har et håp om å finne….

Rethymno, Kreta, Greece

Rethymno ligger på sørsiden av Kreta. Dette er en by der innbyggerne engang var såpass prominente at de måte lage sine egne helt spesielle penger. Byens historie er ganske omfattende. Det startet med Minori kulturen som bygget slottet Knossos i Herakleion, men Rethymno fikk aldri noen skikkelig vekst før de ble underlagt Venezia. De bestemte at Rethymno skulle være et knutepunkt mellom Herakleion og den nye hovedstaden Chania. 

Den gamle bydelen og borgen over byen ("Fortezza Rethymno") ble bygget av Venezianerne og er blant de best bevarte på Kreta. Da byen ble overtatt av soldater fra det Ottomanske riket rundt 1650 fikk byen nytt navn - Resmo. Under andre verdenskrig var det harde kamper rundt byen. Den ble forsvart av den greske hæren med støtte av et kompani soldater fra Australia. De tyske fallskjermsoldatene var i overtall og det resulterte i at hele Kreta til slutt ble underlagt de tyske okkupantene.

Juan-les-Pins, Cote d'Azur, Frankrike

Juan-les-Pins er en moderne badeby i den franske provinsen Provence-Alpes-Côte d'Azur ved Middelhavet. Byen er en del av kommunen Antibes, og ligger på østsiden av halvøya Garoupe, like overfor Antibes sentrum. De to byene har vokst sammen og danner nesten ett sammenhengende byområde der Juan-les-Pins er den moderne byen, mens Antibes er gamlebyen.

Det som kjennetegnet Juan-les-Pins er først og fremst lange fine sandstrender som strekker seg over hele vestsiden av halvøya. Mange av disse strendene er private strandklubber som tilbyr solsenger, parasoller og servering. Byen har en livlig atmosfære, med mange elegante hoteller, kasinoer, kafeer, barer, restauranter og eksklusive butikker.

 Juan-les-Pins er og kjent for sin internasjonale årlige jazzfestival, som arrangeres i juli, det er en festival som tiltrekker seg store internasjonale navn innen jazz og livemusikk. Ellers har byen et yrende natteliv med mange nattklubber og barer som holder åpent til sent på natten.  Juan-les-Pins har en ideell beliggenhet nær andre populære destinasjoner på Côte d'Azur, som Nice, Cannes og Monaco.

Opprinnelig var Juan-les-Pins en liten landsby med strender som innbyggerne i Antibes brukte til rekreasjon. På slutten av 1800-tallet begynte stedet å utvikle seg som en badeby, og i 1882 fikk den sitt nåværende navn. Utviklingen skjøt fart med turismen på Côte d'Azur, og Juan-les-Pins ble raskt et populært feriemål, spesielt for den europeiske overklassen.

Det er to aktiviteter som preger hele byen - og det er å ligge på stranden for å se hvem som har den dyreste klokkken fra Patek Phillipe og å gå på nattklubb for å se om de har flere eller om de må greie seg med en klokke fra Richard Mille for å demonstrere sin.virile ungdommelighet. Dette er nemlig ikke stedet for en billig chartertur. Juan-les-Pins er nok først og fremst et attraktivt reisemål for de med tykke lommebøker.

Hvis du ikke er så opptatt av klokker kan du besøke nærliggende byer som Antibes med sitt Picasso-museum og Fort Carré, Cannes med sin kjente filmfestival, eller fyrstedømmet Monaco med sitt årlige Formel 1 løp. I tillegg er det mye kultur på stekningen og flotte småbyer langs kysten vest for Juan-les-Pins - som slottet Château de la Napoule fra 800 tallet (som nå et berømt kunstgalleri) og Saint-Tropez (som nå er galleri for berømte celebriteter). 

(1998 - 2025)

Île Sainte-Marguerite, Lérins-øyene,Cote d’Azur, Frankrike

Bilder kommer etterhvert..

Île Sainte-Marguerite er den største av Lérins-øyene, en øygruppe som ligger utenfor kysten av Cannes i Frankrike. Øya er et populært reisemål for turister på grunn av sin kombinasjon av natur, historie og kultur. Øya ligger bare en 15-minutters båttur fra Cannes. Det er ingen biler eller sykler på øya, noe som bidrar til en rolig og naturlig atmosfære.

Øya har en rik historie som strekker seg tilbake til romertiden. Den er mest kjent for Fort Royal, et festningsverk som ble bygget på 1600-tallet og som senere ble brukt som fengsel. Den mest berømte fangen her var "Mannen med jernmasken," hvis identitet fortsatt er et mysterium. Fort Royal huser nå Musée de la Mer (sjømuseet) som viser funn fra øyas historie og undersjøiske utgravinger.

Mesteparten av øya er dekket av en stor statseid skog med furu og eukalyptus, noe som gir flotte muligheter for fotturer og piknik. Det finnes flere turstier, blant annet en sti som går rundt hele øya. Øya har også en ornitologisk reserve, et flott sted for fugletitting. Et unikt trekk ved øya er det undersjøiske ekomuseet av Jason deCaires Taylor. Seks store skulpturer av ansikter er plassert på havbunnen like utenfor kysten og kan utforskes med snorkel og maske.

Île Sainte-Marguerite er et flott sted for en dagsutflukt. Besøkende kan nyte en dag med bading, vandring, piknik eller utforske de historiske stedene. Det finnes også noen restauranter og kaféer på øya.

Chicago, IL, USA

 

1996 - 1999

Åland, Pohjanlahti, Finland

 

Åland er en stor øygruppe som ligger i Østersjøen, midt mellom Sverige og Finland. Hele dette samfunnet består av over 6.700 øyer. Befolkninger er på ca. 30.00 mennesker. Åland er en autonom finsk republikk, men språket er svensk. Skjærgården er enorm og mot Finland går den nesten sammen med skjærgården utenfor Åboland. Det er ikke uten grunn at dette kalles «Skärgårdshavet».

Hovedstaden på Åland heter Mariehamn. Navnet kommer fra den tiden da hele Finland var russisk landområder. Byen fikk navnet Mariehamn etter navnet på konen til den russiske tsar Aleksander II av Russland, konens navn var Maria Aleksandrovna. Russerne hadde bygget et festningsverk ved Bomarsund på den største øyen som heter Faste Åland, dermed ble det naturlig at hovedstaden ble liggende her.

Øygruppen var egentlig svensk på 500 tallet. Rundt 1809 ble hele øygruppen avstått fra Sverige til Russland. Dette var nok litt av årsakene til at det under Krimkrigen ble utkjempet flere sjøslag mellom England og Frankrike på den ene siden og den russiske flåten på den andre siden.  Under fredsforhandlingen etter Krimkrigen ble det bestemt at Åland skulle være en demilitarisert sone uansett nye kriger. Dette ble stadfestet under både den første og andre verdenskrigen.

I dag består lille Åland av 16 ulike kommuner. Den minste kommunen er Mariehamn, men dette er det stedet med den størst befolkningstettheten. Over 40% av alle innbyggerne på Åland bor i den eneste byen på øyene. Den kommunen med færrest innbyggere er Sottunge. Her bor det bare drøyt 120 mennesker. Åland har med andre ord ikke blitt utsatt for den samme ivrige kommunesammenslåingen vi ser i resten av Norden.

Skauerøya, Agder, Norway

Båtliv på Skauerøya i Lillesand

Skauerøya  ligger vest for hoved innseilingen til Lillesand, i Sandsgapet. Øya er på ca. 1.240 mål inklusive Hestholmen, som er ei halvøy ut mot havet. Rett utenfor Hestholmen ligger Saltholmen, hvor det har vært et fyr siden 1882.

Det meste av Skauerøya hørte tidligere under ett og samme gårdsbruk. Våningshuset på gården, som i Lillesand rett og slett blir kalt «huset», ble oppført rundt 1800 etter at det tidligere våningshuset var blitt ødelagt i en brann rundt 1780. Gården ble overtatt av Lillesand kommune og staten i fellesskap i 1965, og mesteparten av øya er i dag regulert som  friluftsområde. 

Populære overnattingsplasser for båtturister er Hestholmbuktene på sørøstsiden av øya og Skauerøybukten, som ligger mot Blindleia på nordvestsiden av øya. I disse buktene er det anlagt brygger som er tilgjengelige for allmennheten, og det er satt ut søppelkasser om sommeren. Det går turstier rundt Skauerøya gjennom blandet løv- og furuskog. Turstiene leder til flotte utsiktspunkter mot så vel havet som Blindleia og Sandsgapet.

Huset på Skauerøya benyttes om sommeren til leirplass for barn. Foruten gården finnes det fire private eiendommer på øya, en moderne hytte og tre boplasser. Boplassene ligger nord på øya og er godt synlige fra Lillesand. Den eldste av boplassene er bygget rundt 1800, mens den yngste er fra rundt 1885. To av boplassene ble fraflyttet rundt 2. verdenskrig, mens det var fastboende på den tredje helt frem til 1990-tallet. Det er ingen fastboende på øya og de tre gamle boplassene benyttes i dag som fritidsboliger.om sommeren går det en egen badebåt fra Lillesand sentrum og ut til både Skauerøya og Saltholmen.