Biot, Provence Alpes Côte d'Azur, Frankrike

 

Biot er en liten middelalderlandsby i Provence-Alpes-Côte d'Azur-regionen i Sør-Frankrike, strategisk plassert på en høyde mellom Nice og Cannes og bare 4 km fra kysten. Landsbyen er mest kjent for sin lange tradisjon innen kunst og håndverk, særlig for sitt unike glassblåseri.

Biot er verdensberømt for sitt spesielle glasskunst. Dette ble et sentrum for glassproduksjon på 1950-tallet, takket være ingeniøren og keramikeren Éloi Monod. Han revolusjonerte håndverket ved å perfeksjonere en teknikk for å skape "bobleglass" (verre bullé), der luftbobler bevisst fanges i glasset som et estetisk element. Det som tidligere ble sett på som en feil, ble Biots signatur.Du kan besøke glassfabrikken La Verrerie de Biot, som ble grunnlagt i 1956, for å se glassblåserne i aksjon og kjøpe de unike produktene.

Biot har en rik historie som strekker seg over 2500 år, med spor av romersk og tempelridder-bosetning. I middelalderen var landsbyen et viktig senter for produksjon av keramikk, spesielt store krukker som ble eksportert over hele verden. Keramikk er fortsatt en viktig del av Biots kulturarv.

Landsbyen har tiltrukket seg mange kunstnere opp gjennom årene. Et av de største trekkplastrene er Musée National Fernand Léger, et museum dedikert til den kubistiske maleren Fernand Léger, som bodde i Biot. I tillegg til glass og keramikk, finner du mange kunstnerverksteder og gallerier med smykker, malerier, skulpturer og andre håndverk. Selve gamlebyen er et pittoresk sted med smale brosteinsbelagte gater, arkader og steinhus fra det 16. århundre. Mange av gatene er stengt for biltrafikk, noe som gjør det til et perfekt sted å vandre rundt.

Cannes, Provence-Alpes-Côte d'Azur, Frankrike

Palais des Festivals et des Congres

der folk står i kø for å bli 

fotografert i den berømte trappen

Cannes er en verdenskjent by på den franske rivieraen, primært kjent for sin glamour og luksuriøse livsstil. Fra å være en liten fiskerlandsby, har den utviklet seg til en av Europas mest fasjonable destinasjoner, takket være sin historie og en av verdens mest berømte begivenheter.

Dette er uten tvil det byen er mest kjent for. Festival de Cannes avholdes hvert år i mai og trekker til seg filmskapere, skuespillere og kjendiser fra hele verden. Den første filmfestivalen fant sted i 1946 og har siden den gang vært en av de viktigste i filmindustrien. Festivalen arrangeres i Palais des Festivals et des Congrès, det ikoniske bygget med den berømte røde løperen og trappen

InterContinental Carlton Cannes Hotel

Boulevard de la Croisette er den elegante strandpromenaden som er hjertet av Cannes' glamour. Den strekker seg over 2 kilometer langs kysten. Langs denne gaten ligger luksushoteller som Carlton, Majestic og Martinez, samt eksklusive butikker fra internasjonale motemerker som Chanel, Dior og Louis Vuitton. Det billigste rommet på  InterContinental Carlton Cannes Hotel koster ca. 1.000 Euro pr. natt og vil du ha havutsikt blir det betydelig mye dyrere, men vurdert ut fra hvilke biler som står parkert utenfor ser ikke ut for å begrense kundetilsiget. Her står det ikke noe som ligner på en ordinær bil. Promenaden har finkornede sandstrender, i motsetning til de rullesteinsstrendene man finner i Nice, og er et populært sted for spaserturer og «show-offs» for fiffen.

,

InterContinental Carlton Cannes Hotel

Boulevard de la Crpisette (Le Suquet) er Cannes' historiske sentrum. Den ligger på en høyde over havnen med trange, brosteinsbelagte gater og trapper. Her finner man en rekke restauranter som serverer autentisk provençalsk mat, På toppen av Le Suquet ligger kirken Notre-Dame de l'Espérance fra 1500-tallet, og herfra er det panoramautsikt over byen, havnen og Lérins-øyene. Den gamle havnen,  Le Vieux Port, ligger ved foten av Le Suquet og er fylt med alt fra tradisjonelle fiskebåter til luksuriøse yachter.

Marché Forville er et populært marked i nærheten av havnen, hvor man kan kjøpe ferske lokale produkter. Like utenfor kysten ligger en liten øygruppe. Den mest kjente øya er Île Sainte-Marguerite, som har et historisk fort hvor "Mannen med jernmasken" ble holdt fanget. Øyene er et populært utfluktsmål for dagsutflukter.

Cannes er jo langt fra den mest sjarmerende byen langs denne kystrekningen, men den er definitivt den byen med mest «show off» kultur. Man parkerer gjerne Ferrarien (og de er det mange av) litt på skrå ut i den trange gaten slik at alle er nødt til å legge merke til den. Et annet trekk er at hvis man har en Lambogihni (eller en Polestar) så har man alltid forkjørsrett, mens de som kjører en bunket Fiat 500 har alltid vikeplikt i alle situasjoner. Little uvant, men det fungerer jo når man har venner seg til de lokale  trafikkreglene….

Antibes, Cote d'Azur, Frankrike

Antibes er en fin gammel by som ligger på den franske rivieraen, mellom Nice og Cannes. Dette er en perle på Côte d'Azur og en by med lang historie.

Denne historien går over 2600 år tilbake i tid. Den gangen var den en gresk koloni ved navn Antipolis, som betyr "byen overfor" (med referanse til Nice). Byen har vært strategisk viktig og har hatt festningsverket Fort Carré, bygget av Vauban for å beskytte seg mot fiender og pirater. Byen har en av de største lystbåthavnene på den franske rivieraen og denne er anlagt på stedet der det tidligere lå en romersk havn.

I gamlebyen kan man vandre gjennom trange gater og oppleve livlige markeder. Picasso-museet ligger i det tidligere Château Grimaldi og viser en samling av Pablo Picasso egne verk, han bodde og arbeidet her i 1946. Fort Carré er en annen festning som gir et bilde av byens militære historie og Port Vauban er den store marinaen med  mange luksuriøse yachter. 

Her ligger og katedralen i Antibes. Det er en romersk-katolsk  katedral som regnes som et nasjonalt monument. Antibes har flere imponerende strender, som Gravette Beach og strendene ved Juan-les-Pins på vestsiden av halvøyen.

Fra gammelt av var Antibes en fiskehavn der fiskeindustrien dominerte, mens det nå er turisme, blomsterproduksjon og parafymeindustri som har overtatt - og selv om den franske parfymeindustrien nå er mer sentrert i Grasse, har dette historiske røtter i Antibes. Byen beskrives ofte som Cote d'Azurs kulturelle hjerte og tilbyr en blanding av en historisk by med en moderne livsstil.

(1998 - 2025)

—-oOO—-

Ikke en fotnote, men et tankekors…

M/S Luminance, eid av Rinas Akhmetov

Denne båten ble observert utenfor Antibes ved et besøk i September 2025. I flg. skipets IMO id. har den en ukrainsk eier og en byggekostnad anslått til over 500 mill. dollar + ca. 10% av byggekostnaden i årlige driftskostnader. Omregnet til norske valuta utgjør dette ca. 5 milliarder kroner å bygge  og et betydelig antall hundre millioner i årlige driftskostnader. Båten (på 141 meters) er blant verdens 50 største luksus yachter. Den ble levert i 2024 til eieren Rinas Akhmetov.og den har  hjemmehavn på Sardinia. Dersom du var i tvil så er båten selvfølgelig utstyrt med et eget helikopter i samme farger og dekor som båten. For øvrig har båten et fast mannskap på 40 personer. Båten er designet av nordmannen Espen Øino. 

Rinas Akhmetov er den rikeste mannen i Ukraina og en av de rikeste i Europa. Han er president for FC Sjachtar Donetsk, en ukrainsk fotballklubb, og eier av det store konglomeratet SCM Holdings. SCM Holdings er et av de største industri konglomeratene i Ukraina og driver med alt fra stålproduksjon og energi til finans og telekommunikasjon. Rinat Akhmetov har en villa i Saint-Jean-Cap-Ferrat (like utenfor Villefranche-sur-Mer) i Frankrike, en leilighet i London, et eget stort boligområde i Donetsk i Ukraina og en herregård i Kyiv.  I tillegg kjøpte han nettopp en eksklusiv toppleilighet i Mareterra området utenfor Monaco. Han betalte over 5 milliarder kroner (!) for leiligheten som da regnes som verden dyreste. 

Om han har donert et tilsvarende beløp til forsvarsmateriell for Ukraina i krigen mot Russland er ukjent

Ramatuelle og Pampelone Beach, France

Landsbyen Ramatuelle ligger like ved Saint Tropez. Denne landsbyen var en gang i privat eie og siden det var en velstående familie som da eide byen fikk den helt frem til 1700 tallet stadig vekk uønsket besøk av pirater. Den korte avstanden til St. Tropez gjorde etter hvert at mange kunstnere oppdaget landsbyen og flere av dem slo seg også ned har for godt.

På slutten av 1500 tallet ble det plantet et almetre midt på byens på torg, Place de L`Ormeau. Dette var for å feire freden med hugenotten Henrik IV da han omvendte seg til katolikk. Denne almen sto lenge i byvåpenet, men tresorten har som kjent litt begrenset levetid og da den visnet helt ned ble den erstattet med et oliventre - sikker for at det samme ikke skulle skje igjen. Dermed slapp man også å endre på byvåpenet så ofte. Byen kirke er også bygget i denne perioden. Den ligget helt inntil bymurene og man antar derfor at kirkens spir en gang var et vakttårn i denne bymuren.

Like ved ligger den populære og berømte Pampalonne stranden. Dette var lenge en av de mest kjente "hippie stedene "langs hele den franske Riviera. Midt på denne stranden ligger restauranten I'Esquinade, formet som et piratskip og drevet av norske Edna Falalo. Edna er nå 80 år og har hatt denne strandrestauranten i over 50 år, nå var sønnen i ferd med å overta - i alle fall inntil Emanuell Marcon fikk over 20 mill. stemmer ved valget i 2017 og dermed ble valg som ny fransk president.

Gjennom disse 50 årene har Edna servert mat og champagne til en mengde selebriteter. Bland hennes faste stamkunder er navn som Birgitte Bardot, Rod Steward, Hugh Grant, Wenche Myhre, Elizabeth Tylor, Richard Burton, Frank Sinatra og Sean Connery - pluss en mengde norske turister.

Nå har den nye franske regjeringen bestemt at alle restaurantene skal fjernes og at de som fortsatt ønsker å drive restaurant langs stranden må rive de gamle bygningene og bygge nye lokaler på innsiden av sanddynene. En tur gjennom restauranten I'Esquinade viser med all tydelighet at dette miljøet ikke kan flyttes eller gjenskapes hvis det rives.

Edna Falao er ikke noen "hvem som helst". I Norge ble hun mest kjent som skuespiller, men hun har flere andre imponerende egenskaper. Hun var tidligere bilmekaniker, hun var Norges første kvinnelige speedway kjører (på sin egne hjemmelagde motorsykkel) og hun ble også den første kvinnen som vant et norgesmesterskapet i denne sporten.

Etter hennes karriere på speedwaybanen var slutt flyttet hun til Paris og startet på en utdannelse som kokk. Her traff hun nattklubbeieren Roger Urbini og sammen flyttet de fra hans bolig i Alpene til Saint Tropez. Hans store kontaktnett gjorde at Edna Falao raskt ble betraktet som dronningen i hans "jetset" miljø.

På 1970 tallet etablerte Edna Falao og Roger Urbni den nye restauranten I'Esquinade på den berømte Pampalonne stranden. Siden den tid og helt frem til Emanuell Marcon ble ny fransk president den 7. Mai 2017 har Edna Falalo drevet denne spesielle restauranten, som med årene har blitt en institusjon. Hun legger heller ikke fingrene i mellom når hun snakker om det nye franske vedtaket om å rydde stranden og hun har derfor i god gammel stil sendt et brev direkte til presidenten der hun ber om et møte for å presentere sin sak. Om hun har fått svar vites ikke, men at hun fortsatt er en engasjert dame er det ingen tvil om.  



Fréjus , Cote d'Azur, France

Fréjus ligger på middelhavskysten, mellom Cannes og Sainte-Maxime. Det var romerne som startet å bygge byen og i dag er den en relativt moderne havneby omgitt av noen flotte sandstrender, men med sine godt bevarte historiske røtter. Romerriket er ikke først og fremst ikke kjent som noen stor sjøfartsnasjon. I realiteten var det bare 2 betydningsfulle havner i hele Middelhavet og de lå i Fréjus og i Ostia. Ostia er nå en del av et gigantisk arkeologisk utgravningsfelt som nå heter Ostia Antica og som ligger like utenfor Roma. Dette var den gamle havnebyen til Roma, men landhevingen har gjort at man ikke engang kan se sjøen når man går langs de utgravde kaiene.

Historien om Fréjus er på mange måter også historien om Provence. Byen har vært ødelagt flere ganger på tross av at det stadig var romerske legioner stasjonert her. I år 49 f.Kr. bestemte Julius Cæsar at han ville bygge "Adrianveien" mellom Italia og Spania. I Marseille hadde man allerede etabler en koloni og den romerske keiseren ble såpass imponert at han ga havnen utenfor kolonien sitt eget navn - "Forum Julii" som betyr Julius sitt marked.

Tilbakegangen for Roma førte til det samme for byene i imperiet. Mellom det 7. og 9. århundre plyndret Sarasenerne byen flere ganger. Havet flommet inn over kyststripen, mens alle invasjoner av muslimer og pirater etterlot byen og monumentene i ruiner. Det var lite igjen av kolonien i det 10. århundre. Mudder fra havet tettet igjen havnen og dannet et stort myrlendt område, som deretter har skilt landsbyen fra havet. I dag er kanalen fra havet og inn til den gamle byen gravd opp og åpnet for småbåter.

Previoous visits:
1981 - 1986 - 2015 - 2017 - 2018

 

 

Arles, France

I Arles er det 2 store romerske teater. Det ene er et amfiteater som delvis er hugget ut av grunnfjellet og delvis bygger opp med murer i forskjellige høyder. Det ble bygget i det 1. århundre, er 139 meter langt, 107 meter bredt og 21 meter høyt. Dette amfiteateret  regnes med blant de 20 best bevarte romerske teatrene. Teateret hadde 3 hovedinnganger og det var plass til over 20.000 tilskuere på tribunene.

 

Historien rundt dette teateret er ganske interessant. Da folk ble lei av brutale gladiatorkamper ble det bygget om for å vise ulike former for tyrefekting. I middelalderen var dette gått litt av moten (i alle fall i Arles) for da stor hele teateret tom og ubrukt. Noen kreative innbyggere startet da etter hvert å bygge opp liten by innefor teaterets murer. Midt på 1600 tallet så det hele ut som en liten by i byen, bygget opp med småhus inne i selve arenaen.

Rundt 1850 greide konen til Napoleon III, hertuginne Eugenia du Montijo, å skape ny interesse for den franske versjonen av spanske tyrefekting. Man brukte da mindre og raskere okser, men hovedprinsippet var at oksene bare skulle tirres og ikke drepes. Den gamle tyrefekter arenaen fikk en ny oppblomstring og siden de fleste av husene innenfor muren var fraflyttet startet man rett og slett på et gigantisk restaureringsarbeid. Store deler av teateret var ødelagt og umulig å sette tilbake i original stand, men fortsatt brukes det årlig opp til 120 millioner Euro til dette restaureringsarbeidet.

Det andre teateret lå like i nærheten, men i motsetnings til amfiteateret var dette bygget i en halvbue, som et tradisjonelt teater med en enorm scene i den ene halvparten.

Cassis, France

Til denne byen kom Whinston Churchill på 1929 tallet. Ikke for å utøve sitt politiske talent, men for å male sammen med datidens andre populære kunstnere. Selve bykjernen rundt havnen er i stor grad lik i dag som den var den gang og langs bryggene finnes det den dag i dag mange små restauranter.

Noe av det som er spesielt rundt Cassis er på den ene siden det fjordlignende landskapet på vestsiden av byen, kjent som "Calanques de Cassis". Dette kan man enten nå kjøpe en tur hos de mange båtene som ligger innerst i havnen. Er du litt erfaren kan du også leie en egen båt og ta turen for egenhånd.

På østsiden av byen går veien helt ute på kanten av de flere hundre meter høye klippene - utsikten er formidabel, men stien nokså risikabel.

Sanary-sur-Mer, France

Sanary-sur-mer ligger på den franske riviera, like vest for Toulon og litt øst for Marseille. Dette er en. koselig kystby med særpreg. Område er nok mest kjent for sine mange gode Rosè viner, kjent fra områdene rundt Bandol.

Nede i havnen ligger de mange fargerike og tradisjonelle båtene tett i tett, mens de større og mer prangende tydeligvis blir forvist litt lenger ute i havnen. 

St. Tropez

St. Tropez er den eneste byen på hele den franske riviera som vender mot nord. Derfor er ikke dette noen ferieby om vinteren. De kalde vindene fra nord kan være kraftige og bitende kalde i vinterhalvåret. I sommerhalvåret derimot er det nesten tropisk klima her. Heldigvis, for de faste innbyggeren, er sommerhalvåret betydelig mye lenger enn det korte vinterhalvåret.

En gang var St. Tropez bare en liten beskjeden fiskelandsby, men det har endret seg nå. Bybildet kan domineres av selebriteter og en av de første som oppdaget byens sjarme var nok kunstmaleren Paul Signac da han første gang kom hit allerede i 1892. Han snakket så varmt om byen at hans gode malervenner Matisse og Bonnard også slo seg ned her. Senere kom også Collett og fra 1928 begynte byen virkelig å tiltrekke seg flere og flere som gjerne ville ha et glimt av byens berømtheter. Prinsen av Wales var en av disse nysgjerrige turistene som gjerne ville å menge seg med selebritetene i St. Tropez.

I 1945 var det store landgangsoperasjoner på strendene langs deler av den franske riviera. Dette førte til at St. Tropez heller ikke ble skånet for bombingen. I perioden fra 1950 var det først og fremst unge og rike Parisere som reiste hit. På tross av en gryende status som eksklusiv ferieby tok det nok ikke helt av før Birgitte Bardot og Roger Vadim laget filmen "Og slik skapte Gud kvinnen" i 1956. Romansen dem i mellom var jo allerede godt kjent og da filmen ble tatt opp i St. Tropez var det verdens beste reklame for det moderne St. Tropez som lekegrind for overklasseungdom fra hele Europa. Den løsslupne oppførselen ble et av varemerkene på byen og den overgikk nok mange ganger det som manus i filmen som startet det hele. Da er det kanskje heller ikke så underlig at det er nettopp rundt St. Tropez man finner den største tettheten av nudiststrender i hele Frankrike.

Fortsatt domineres St. Tropez av overklassens spradende vitnesbyrd om store bankbeholdninger. Båtene i havnen konkurrerer om å skape mest mulig oppmerksomhet og de få gatene det er mulig å kjøre biler i domineres ikke akkurat av småbiler. Heldigvis er det mange små smug som fortsatt ligger uberørt av trafikken og det er her man finner de mange små og gode fortausrestaurantene. Utvalget er stort enten man skal ha en enkel Croissant eller en kopp Espresso, en rolig lunsj eller rett og slett et bedre måltid mat. 

Vil du oppleve noe mer kulturelt enn en paraplydrink på stranden kan et besøk på Musèe de la Citadelle i borgen fra 1500 tallet være aktuelt.. Denne borgen ligger like bak byen og er en del av det gamle forsvarsverket fra slutten av middelalderen. Byens andre museum heter Musèe de l'Annonciade og her har en imponerende samling kunst fra både han som kanskje dro i gang hele byen - maleren Paul Signac - og av flere av hans malervenner fra den første perioden rundt 1900 tallet. Birgitte Bardot hadde også en flott villa i La Madrague, men siden hun aldri fikk være i fred i St. Tropez forlot hun stedet og overlot byen til seg selv. Så langt får man absolutt inntrykk av at de har greid seg ganske godt....

Previous visits:  1977 - 1980 - 2003 - 2016 - 2017 - 2018 - 2019

Cavalaire-sur-Mer

 

Cavaliere-sur-Mer ble etablert som en gammel fønisk koloni og det opprinnelige navnet var den gangen Heracles Caccabaria. Byen ligger på sørsiden av St. Tropez halvøyen og inntil turismen tok helt av var dette stedet egentlig bare en liten småby med en minimal fiskehavn - en havn som også ble benyttet av folkene i nabobyen som heter Gassin. Etter at turismens inntok Cavaliere-sur-Mer vokste byen ved havet raskt, mens utviklingen i Gassin egentlig stoppet litt opp. I 1929 tok man derfor konsekvensen av dette og delte opp den politiske strukturen i to separate byen - i god tro om at man kan få til et fruktbart politisk samarbeide selv om det ikke stemmer helt med de geografiske skillelinjene.

Cavaliere-sur-Mer ligger også ved den gamle jernbaneruten mellom Saint Raphael og Toulon. Denne nedlagte jernbanen kalles "Train Pignes" og er enkelte steder fortsatt godt synlig i landskapet. Hvert år (15. aug.) markeres "Operation Dragoon" med en stor militær parade gjennom byen. Dette var denne militære operasjonen som frigjorde Sørfrankrike i 1945. Uansett historie eller kommunikasjon så er det fint å ta en tur gjennom byens trange gater før man setter seg ned med en rolig lunsj på torget nede ved havnen.

Port-Grimaud, Cote d'Azur, France

Port-Grimaud er en liten by som ligger innerst i bukten mellom St. Tropez og Sainte-Maxime. Oppe i fjellene ligger det også en by som heter Grimaud. Denne er en gammel middelalderby, mens Port-Grimaud først ble bygget etter 1966. Byggestilen er tradisjonell og derfor kan byen virke noe eldre enn den i realiteten er. Det spesielle i Port-Grimaud er derimot at gatene stort sette er erstattet med kanaler og dermed blir denne byen nesten som et lite stykke fransk Venezia.

Det finnes en nesten tilsvarende kanalby i Spania, Den heter Rosas og ligger i Katalania regionen. Mens husene i Rosas har et tilsnitt av moderne arkitektur kan det nesten se ut som om husene i Port-Grimaud er bygget etter modeller fra Kardemomme by. I begge byene har derimot de aller fleste innbyggerne fortøyd båtene like utenfor husveggen...

Previous visits:  2003 - 2007 - 2016 (2x)

 

 

Sainte-Maxime

Sainte-Maxime ligger tvers over bukten for St. Tropez og er egentlig en liten sjarmerende by. På den ene siden en moderne ferieby, men samtidig er den gamle sentrumsbebyggelsen godt bevart. Flott bysenter, men dette er nokså likt de andre nabobyene. Selv om promenaden langs stranden gir byen et særpreg, blir det straks mer "fransk" hvis du bare beveger deg litt i utkanten av de typiske turistområdene. Byen er bl.a. kjent for sine mange og varierte markeder - og det kan være en opplevelse å få med seg et par av disse.

Byen ble grunnlagt av noen omreisende munker ca. år 1000 og den ligger på nordsiden av St.Tropez bukten - godt beskyttet fra de kalde Mistral vindene som kommer ned fra fjellet. Dette gir gode klimatiske forhold for dyrking av sitrusfrukter. Sainte-Maxime var for øvrig den første byen i Sør-Frankrike som ble befridd fra tysk okkupasjon. Dette skyldtes en vellykket landsetting av allierte styrker på de mange strendene i området, en militær operasjonen som gikk under navnet "Operation Dragoon"

Previous visits:  1977 - 1980 - 2003 - 2016

 

Les Issambres

 

Les Issambres ligger omtrent midt mellom Saint_Raphael og Sainte-Maxim på den franske riviera. Område strekker seg ca. 8 km. langs de mange fine sandstrendene ved Cote d'Azur. Det var i 1930  turistene oppdaget dette stedet og siden den gang har det vært preget av feriehus med sine karakteristiske inngjerede og private hager. Opprinnelig var det bare et hotell nede i byen og det er det tradisjonelle Hôtel Club Vacanciel des Issambres som ligger like ved stranden La Garonette. Tidligere var navnet på hotellet Hotel La Résidence og muligens var det når man startet byggingen av dette hotellet (altså i 1930) at turistnæring skjøt fart. I litt mer modere tid er det riktig nok bygget flere andre hotell og Hotel Amarante Golf Plaza - med egen 18 hulls internasjonal golfbane - er et alternativ for de som nødvendigvis ikke vil ligge på stranden hele dagene.

 

 

Stranden La Garonette er i alle fall verd et besøk. I den ene enden ligger det store seilsenteret som heter La Batterie, oppkalt etter et stort tysk kanonbatteri som engang var plassert akkurat her. Dette senteret huset også det offisielle franske treningssenteret for vannskisport. I den andre enden av stranden ligger båthavnen "Port des Issambres" med både restauranter og flere små butikker. Fra denne havnen går det også små hurtiggående rutebåter ut til både Saint Tropez og Sainte Maxime (se egen beskrivelse). Tar du denne turen passerer båten en liten øygruppe med en mengde små undervannsskjær. Dette området er et populært utgangspunkt for de som vil drive med dykking.

 

Les Issambres er nok først og fremst tilrettelagt for feriegjester. Skal du ut på en handletur finner du et langt bedre utvalg av butikker og restauranter i en av de små nabobyene. San-Peïre ligger litt lenger øst og dette er også det steder der de fleste restaurantene i området er lokalisert. Mandag er  markedsdag i den lille byen og da fylles de trange gatene opp med handlevogner. Videre kan man handle i Saint-Aygulf. Her finnes bl.a. et 2.000 år gammelt romersk fiskemarked og det passer kanskje for de som er mer interessert i historie enn i shopping.

 

 

 

Står du på stranden i Les Issambres så ser du rett over bukten til den lille, men hysteriske snobbete småbyen Saint Tropez (se egen beskrivelse). Disse strendene hadde en viss betydning for frigjøringen av det sørlige Frankrike i 1944. Den 15. august brukte de amerikanske styrkene dette som landingssted i en operasjon som fikk navnet "Operation Dragoon". I dag står det fortsatt noen tyske og amerikanske krigsminner igjen i området. Disse er gitt en viss monumental verdi i den europeiske krigshistorien.

 

Previous visits:  1977 - 1980 - 2003 - 2016

 

 

St. Paul de Vence, Cote d' Azur, France

 

Cote d' Azur, France

Grimaud

Île Sainte-Marguerite, Lérins-øyene,Cote d’Azur, Frankrike

Bilder kommer etterhvert..

Île Sainte-Marguerite er den største av Lérins-øyene, en øygruppe som ligger utenfor kysten av Cannes i Frankrike. Øya er et populært reisemål for turister på grunn av sin kombinasjon av natur, historie og kultur. Øya ligger bare en 15-minutters båttur fra Cannes. Det er ingen biler eller sykler på øya, noe som bidrar til en rolig og naturlig atmosfære.

Øya har en rik historie som strekker seg tilbake til romertiden. Den er mest kjent for Fort Royal, et festningsverk som ble bygget på 1600-tallet og som senere ble brukt som fengsel. Den mest berømte fangen her var "Mannen med jernmasken," hvis identitet fortsatt er et mysterium. Fort Royal huser nå Musée de la Mer (sjømuseet) som viser funn fra øyas historie og undersjøiske utgravinger.

Mesteparten av øya er dekket av en stor statseid skog med furu og eukalyptus, noe som gir flotte muligheter for fotturer og piknik. Det finnes flere turstier, blant annet en sti som går rundt hele øya. Øya har også en ornitologisk reserve, et flott sted for fugletitting. Et unikt trekk ved øya er det undersjøiske ekomuseet av Jason deCaires Taylor. Seks store skulpturer av ansikter er plassert på havbunnen like utenfor kysten og kan utforskes med snorkel og maske.

Île Sainte-Marguerite er et flott sted for en dagsutflukt. Besøkende kan nyte en dag med bading, vandring, piknik eller utforske de historiske stedene. Det finnes også noen restauranter og kaféer på øya.