Rabat, Malta

Historien om Rabat på Malta er faktisk historien om en by som ble "delt i to". Navnet Rabat betyr "forstad" på arabisk, og det gir et fint hint om byens opprinnelse som forstad til Mdina.

I romertiden var det vi i dag akjenner som Rabat og Mdina én stor, sammenhengende by kalt Melite. Dette var den gangen hovedstaden på Malta. Rabat området var fylt med flotte romerske villaer. Den mest kjente fra denne tiden er Domvs Romana, i dag en ruin av et herskapshus med utrolig godt bevarte mosaikk gulv.

Da araberne inntok Malta på 800-tallet, endret de byplanen drastisk av forsvarsmessige årsaker. De gravde en dyp og bred vollgrav som skilte ut den høyeste delen av byen som i dag er festningsbyen Mdina. Resten av bebyggelsen ble liggende utenfor murene og fikk navnet Rabat.

Rabat er kanskje mest kjent for sin religiøse betydning. I følge tradisjonen var det skipet til Apostelen Paulus som havarerte på Malta i år 60. Historien sier at Paulus etter dette bodde i en grotte under det som i dag er sentrum av Rabat - i tre måneder. Siden romersk lov forbød begravelser innenfor bymurene rundt Mdina, ble det hugget ut enorme underjordiske labyrinter og katakomber under Rabat (St. Paul’s og St. Agatha’s katakomber). Disse fungerte som gravplasser og hemmelige møtesteder for de tidlige kristne.

Mens adelen og de rike bodde trygt bak murene i Mdina, var Rabat preget av flere gamle kloster og en del jordbruk. Da Malteserordenen (Johannitterridderne) kom til øya i 1530, bygde de opp flere av de kirkene og klostrene vi ser i dag, og flere av disse store kirkene er dedikert til nettopp St. Paulus. 

Rabat er i dag mye mer enn bare en liten forstad til Mdina. Det er en levende by kjent for sine smale gater, tradisjonelle bakerier (prøv en pastizz!), og ikke minst de fargerike festivalene ("festas") om våren.

• St. Patrick'ss Day (17. mars): Selv om dette ikke er en offentlig fridag på Malta, feires dagen stort i gatene, særlig i St. Julian's, på grunn av de sterke båndene til irsk kultur og de mange irske pubene på øya.
• Sankt Josefs dag , San Ġużepp (19. mars): Dette er en religiøs festdag til ære for Sankt Josef, jomfru Marias mann. Dette er ikke en religiøs dag, men en offentlig fridag over hele øya - og den feires feires spesielt i byen Rabat  med opptog , musikkorps i gatene og religiøse prosesjoner. 
• Frihetsdagen: Denne heter Jum il-Ħelsien på det lokale språket og den feires 31. mars.

Litt spesielt at man tilsynelatende har en så stor feiring av Josef, mannen til Jomfru Maria. Det var Pave Pius XII som i 1955 innførte festdagen for "Sankt Josef arbeideren" den 1. mai - som et kristent svar på Arbeidernes dag, men han har bare fått tildelt denne ene dagen i mars mens Jomfru Maria har flere store høytidsdager i både august og september - og flere av disse markeringene er og knyttet til andre historiske hendelser. Den største religiøse og kulturelle feiringen på Malta er 15. august. Da markerer Marias himmelfart (Santa Marija). Dette er ikke bare en religiøs høytid, men og en feiring av Maltas overlevelse under andre verdenskrig da en desperat tiltrengt konvoi med forsyninger kom til øya på akkurat denne dagen i 1942. Mange katolikker mener at dette ikke kunne være en tilfeldighet.

Maltas har og flere nasjonaldager. De markerer bl.a. årsdagen for da de siste britiske troppene og den kongelige marinen forlot øya i 1979, noe som gjorde Malta helt uavhengig av utenlandsk militært nærvær. Det holdes ofte tradisjonelle regattaer i Grand Harbor denne dagen. Det er jo ganske unikt at Malta har hele fem dager som har status som nasjonaldag. Dette skyldes landets komplekse historie og veien fra å være en britisk koloni til å bli en helt uavhengig republikk.

Her er de fem nasjonaldagene i kronologisk rekkefølge gjennom året:

• Sette Giugno (7. juni). Denne dagen minnes opprøret i 1919, da malteserne protesterte mot de britiske styresmaktene på grunn av høye brødpriser og mangel på politisk medbestemmelse. Fire maltesere ble skutt og drept av britiske soldater. Hendelsen regnes som et avgjørende skritt mot maltesisk selvstyre.
• Maria seiersdag / Il-Vitorja (8. september). Dette er en dag med trippel betydning. Den feirer slutten på tre historiske beleiringer:
• 1565: Da malteserridderne og lokalbefolkningen vant over det osmanske riket (Den store beleiringen).
• 1800: Da franskmennene (under Napoleon) kapitulerte for britene og malteserne.
• 1943: Da Italia overga seg under andre verdenskrig, som markerte slutten på de verste luftangrepene mot Malta.
• Uavhengighetsdagen / Independence Day (21. september) Denne dagen markerer at Malta ble en selvstendig stat i 1964. Landet var ikke lenger en britisk koloni, men beholdt den britiske monarken (Dronning Elizabeth II) som statsoverhode de første ti årene.
• Republikkens dag / Republic Day (13. desember) I 1974 endret Malta grunnloven og ble en republikk. Den britiske monarken ble erstattet av en maltesisk president som statsoverhode. Dette feires som dagen da Malta tok full kontroll over sine egne politiske institusjoner.
• Frihetsdagen / Freedom Day (31. mars) er den spesielle dagen i 1979 som satt det endelige punktumet for britisk militært nærvær. Da utløp avtalen om britiske baser, og de siste soldatene forlot øya. For mange symboliserer dette dagen da Malta ble "herre i eget hus" også militært.

På disse dagene er det fest i gatene, med musikk og religiøse opptog og ikke minst fyrverkeri hele dagen. Hvis programmet sier fyrverkeri kl. 19:00 er de gjerne ferdig kl. 16:30 eller starter kl. 20:00. Det er kontinuerlig feiring og ingen bryr seg om hva klokken er. Fyrverkeriet på dagen er med fargerike røyk figurer og på kvelden er det med mer tradisjonelt lyd og lys. Hele byen er dekorert med portaler, flagg og lys, og masse papir strimler som sikkert er er kjørt gjennom utallige makulerings maskiner. Kort oppsummert er det et totalt kaos med blide og festglade mennesker.