Del 2 - Tempel kulturen på Malta

Det er primært to historiske forhold som trekker oppmerksomheten mot Malta (det gjelder i alle fall for min del). Det er den nesten 6000 år gamle TEMPEL KULTUREN der man greide å bygge nøyaktige astronomiske tempel 1000 år før pyramidene i Egypt og det er rundt RIDDER KULTUREN - som ble etablert av noen katolske munker i Roma. De greide  og legge grunnlaget for en stat son nå er medlem av EU og NATO, har en fast plass i FN hovedforsamling, og som delvis har tilrettelagt grunnlaget og en del ideer for norske og internasjonale medlems losjer. Spørsmålene er mange, som hvor de kom fra og hvor ble de av,  men mer om dette i tekstene om Maltas TEMPEL KULTUREN (under) og RIDDER KULTUREN (Malteserordenen). Malteserordenen er en religiøs / kristen organisasjon, men den må ikke forveksles med de såkalte Tempelridderne som egentlig for de meste bestod av betalte leiesoldater.

 ---oOo---

De første menneskene slo seg ned på Malta for omtrent 7000 til 8000 år siden, rundt år 5200 f.Kr. Arkeologiske funn og DNA-analyser gir oss et ganske tydelig bilde av hvem disse var - DNA sporing viser at flere av nesten helt sikkert kom fra øyen Lipari som ligger i de Eoliske øyer, nord for Sicilia. Avstanden mellom Sicilia og Malta er ca. 90 km. På klare dager kan man faktisk se konturene av øya fra den sicilianske kysten. De eldste potteskårene som er funnet på Malta (i Għar Dalam-fasen), er identiske med keramikk funnet i Stentinello på Sørøst-Sicilia. Det er og funnet obsidian (vulkansk glass) på Malta som stammer fra de lipariske øyer og Pantelleria nær Sicilia, noe som beviser at det var etablert handelsruter over havet.

Disse menneskene som slo seg ned på Malta var ikke bare tilfeldige fiskere som drev i land - de var bofaste jordbrukere. De brakte med seg husdyr som sauer, geiter og kveg og de bosattes seg først i naturlige grotter, som den berømte Għar Dalam-grotten, før de senere begynte å bygge mer permanente boplasser. Der dyrket de både hvete og bygg. Selv om de kom fra Sicilia, utviklet befolkningen på Malta etter hvert en helt unik kultur som ikke finnes maken til i resten av Middelhavet. Dette resulterte i byggingen av de enorme megalittiske templene som Ġgantija og Ħaġar Qim. 

Templene Ħaġar Qim og Mnajdra tilhører den samme kulturelle perioden på Malta og et naturlig spørsmål er da hvorfor det er bygget 2 slike tempel ved siden av hverandre innenfor samme tidsperiode? Denne perioden er kjent som tempelperioden, og disse templene ble bygget av det samme folket over en periode på flere hundre år. Begge templene ble reist av en sivilisasjon som levde på de maltesiske øyene mellom ca. 3600 f.v.t. og 2500 f.v.t. Dette var et samfunn av bønder og fiskere som, til tross for at de var isolert, utviklet avanserte arkitektoniske ferdigheter før noen andre kjente slike sol tempel ble bygget. Selv om de ble brukt over lang tid, faller hoved konstruksjonen av begge kompleksene innenfor de samme arkeologiske fasene.

Ħaġar Qim antas å ha blitt påbegynt i Ggantija-fasen (ca. 3600–3200 f.v.t.), med senere utvidelser i Tarxien-fasen. Mnajdra er det eldste og minste tempelet som dateres også til Ggantija-fasen, mens det mest kjente og dekorerte «nedre tempelet» ble bygget i Tarxien-fasen (ca. 3150–2500 f.Kr.).

Man antar at byggingen har tatt mer enn 500 år og arbeidet må ha vært utført av hundrevis av mennesker for å greie å bygge disse 2 templene. Begge templene erver 1000 år eldre enn Newgrange i Irland, Stonehenge i England og de store pyramidene i Giza.. De regnes som noen av de eldste frittstående religiøse bygningene i verden.

Selv om Ħaġar Qim og Mnajdra ligger bare 500 meter fra hverandre på den sørlige klippekysten av Malta, har de to tempelkompleksene svært ulike bruk og byggningsmessige trekk.

Ħaġar Qim er bygget nesten utelukkende av globigerina-kalkstein. Dette er en myk, gullfarget stein som er lett å forme, noe som tillot byggmesterne å bruke gigantiske blokker. Her finner du blant annet en steinblokk som veier over 20 tonn og er 7 meter lang – en av de største i hele den megalittiske verden. Ulempen er at denne steinen er veldig sårbar for erosjon.

 Mnajdra er i hovedsak bygget av korallkalkstein. Dette er en mye hardere, gråaktig stein som er vanskeligere å bearbeide, men som tåler det harde saltvannsklimaet mye bedre. Dette gir Mnajdra et mer "røft" og holdbart utseende sammenlignet med det mer dekorerte Ħaġar Qim.

Begge templene har forbindelser til himmellegemer, men på ulik måte. Mnajdra er verdenskjent for sin ekstreme astronomiske nøyaktighet. Det sørlige tempelet er bygget slik at solstrålene treffer helt spesifikke punkter ved vår- og høstjevndøgn, samt ved begge solvervsdagene. Det fungerer som en gigantisk kalender i stein. Ħaġar Qim er ikke rettet inn mot soloppgangen på samme måte, men det har et spesielt "eliptisk hull" i en av de ytre veggene. Ved sommersolverv passerer solstrålene gjennom dette hullet og treffer en steinhelle inne i en av halvsirklene og lager dermed en godt synlig lysstripe på gulvet innover i tempelet.

Planløsning og strukturer er også ulike. Ħaġar Qim har en mer kompleks og uregelmessig planløsning. Det består av ett hoved tempel som har blitt bygget ut og endret over tid, med mange små rom og nisjer som stikker ut i ulike retninger. Det har også flere innganger. Mnajdra består av tre tydelig separerte templer som ligger ved siden av hverandre i en halvsirkel rundt en felles forgård. Hvert av de tre templene har den klassiske "kløverblad-formen" med tre eller fem apsiser - som er  en halvsirkel formet nisje i veggen, Denne ble innført av romerne og ble kalt exedra i deres byggverk. Senere ble ideen ovetatt av kristne kirker som mente det var praktisk å ha en slik plass ved alteret.

Ved Ħaġar Qim fant arkeologene de mest berømte gjenstandene, inkludert de kjente "Venus of Malta" figurene som er små statuetter av fyldige kvinneskikkelser. Man fant også et utskåret alter med plantemotiver. Ved Mnajdra er dekorasjonene mer subtile, men du kan se fantastiske eksempler på "prikkhugging" eller "Pitting" – som er en dekorasjonsteknikk der steinen er dekket av tusenvis av små groper hugget ut for hånd.

Man kan si at Ħaġar Qim imponerer med sin størrelse og de massive steinblokkene, mens Mnajdra imponerer med sin arkitektoniske eleganse og astronomiske genialitet. Begge er i dag beskyttet av 2 like hvite telt konstruksjonene for å hindre at de smuldrer opp på grunn av vær og vind, og de er knyttet sammen av en gangvei som gjør det enkelt å besøke begge. 

Når vi snakker om størrelsen på disse templene, må vi skille mellom selve fotavtrykket til bygningene og de enorme steinblokkene de er konstruert av. De er kanskje ikke store som moderne katedraler, men de er massive med tanke på at de ble bygget for over 5000 år siden.

Ħaġar Qim til venstre og Mnajdra til høyre

Ħaġar Qim tempelet er kjent for sine enorme enkelt steiner. Hovedbygningen måler omtrent 30 x 25 meter i grunnflate (ca. 750 m²). Det mest imponerende med er størrelsen på de enkelte steinene. Den største oppreiste steinen er over 7 meter høy. Den er anslått til å veie rundt 20 tonn. Dette er den største enkelt steinen som er brukt i noe maltesisk tempel. Veggene står i dag i en høyde på rundt 3 til 5 meter, men de var sannsynligvis høyere og kanskje også overbygd med tak i sin storhetstid.

Mnajdra tempelet består egentlig av tre separate templer som ligger rett ved siden av hverandre i en halvsirkel. Hele komplekset dekker et område på omtrent 35 x 30 meter (ca. 1050 m²). Det øvre tempelet er det eldste og minste. Det midtre tempelet er bygget sist og er plassert på en opphøyd plattform. Det nedre tempelet er det mest kjente og best bevarte. Fasaden her er rundt 15 meter bred. Det er her den astronomiske presisjonen er på sitt mest imponerende, der lyset treffer døråpningen perfekt ved soloppgang ved jevndøgn.

Begge templene er i dag beskyttet av enorme, hvite telt-strukturer. Disse ble satt opp for å hindre at den myke kalksteinen går i oppløsning på grunn av regn og vind fra Middelhavet

Rundt 2500 f.v.t. forsvant denne kulturen på mystisk vis fra de maltesiske øyene. Teorier varierer fra tørke og ressursmangel til sykdom og død, men de etterlot seg disse monumentene som i dag står på UNESCOs verdensarvliste. Det finnes også et tredje nesten tilsvarende tempel lenger nord på Malta, men dette har stort sett lagt oppe i dagen og er i en dårligere forfatning enn de 2 som er omtalt over.

Ħal Saflieni Hypogeum
Men ingen av disse tre er det mest fantastiske tempelet på Malta - for det er Ħal Saflieni Hypogeum.

Historien om dette tempelet er både fascinerende og gåtefull. Dette er et underjordisk tempelet med en gravplass som regnes regnes som et av de viktigste arkeologiske funnene i verden. Tempelet gir et unikt innblikk i en tapt sivilisasjon som blomstret på Malta for over 6500 år siden. 

Oppdagelsen av dette tempelet i 1902 var ved en tilfeldighet. I motsetning til de store templene over bakken som alltid delvis har vært synlige, lå Hypogeum skjult i årtusener. Det ble oppdaget ved en ren tilfeldighet i 1902 under noen byggearbeider i byen Paola. Arbeidere som holdt på å grave ut fundamentet til nye boliger, brøt plutselig gjennom taket på det øverste nivået. Interessant nok prøvde utbyggerne først å holde funnet hemmelig for å kunne fortsette byggearbeidet, men ryktet spredte seg, og arkeologer tok over kontrollen.

Den første som ledet utgravingene var jesuittpresten og arkeologen Emmanuel Magri. Dessverre døde han uventet i Tunisia før han fikk publisert sine rapporter. Dette førte til at mange av de tidlige observasjonene gikk tapt. Arkeologen Themistocles Zammit tok over arbeidet i 1907 og reddet det som var igjen av gjenstander, inkludert keramikk og menneskelige levninger.

Hypogeum ble bygget i perioden 4000 f.v.t til 2500 f.v.t. (i den neolittiske perioden). Det som gjør det så spesielt, er at hele komplekset – som går over tre nivåer og er 11 meter dypt – er hugget rett ut av den harde kalksteinen ved hjelp av enkle verktøy av flint, stein og gevir. Det øverste nivået er det eldste. Det midterste nivået inneholder de mest detaljerte rommene, og det nederste nivået ble sannsynligvis brukt som lager eller dypeste del av helligdommen. Flere av de underjordiske rommene er hugget slik at de ser ut som templene over bakken (som Hagar Qim), med utskårne steinbjelker, søyler og falske vinduer.

Det mest kjente rommet er det såkalte Orakelet ( eller «Det akustiske kameraet»). Hvis en mann med dyp stemme snakker inn i en bestemt nisje i veggen, skapes det en enorm gjenklang som fyller hele komplekset. Det antas at dette ble brukt under religiøse ritualer for å skape en overjordisk eller skremmende effekt. 

"The Sleeping Lady"

Da man gravde ut Hypogeum, fant man levninger etter anslagsvis 7.000 mennesker. Det betyr at stedet fungerte som en kollektiv gravplass over flere århundrer. Sammen med de døde fant man smykker, keramikk og små figurer. Den mest kjente er "The Sleeping Lady", en liten, detaljert statuett som i dag er utstilt på det arkeologiske museet i Valletta. Den antas å symbolisere død, søvn eller fruktbarhet.

Så - hvorfor forsvant de etter å ha lagt ned så mye arbeid?

Rundt 2500 f.v.t. stoppet all aktivitet i Hypogeum brått, akkurat som ved de andre templene på Malta. Arkeologene vet fortsatt ikke sikkert hvorfor denne avanserte kulturen forsvant. Teorier varierer fra tørke og ressursmangel til sykdom eller invasjon.

I dag står Hypogeum på UNESCOs verdensarvliste. For å beskytte de unike utskjæringene og hindre at fuktighet ødelegger steinen, slippes kun 10 personer inn per time. Hvis du planlegger å besøke stedet, må billetter bestilles flere måneder i forveien på de offisielle nettsidene til Heritage Malta - for det er nesten umulig å få tak i billetter ved oppmøte.

Det finnes enda flere andre steder på Malta som vurderes på verdensarv listen. I tillegg til hovedstaden Valetta og de 4 templene som er beskrevet her, står også disse stedene på UNESCO sin "venteliste" (UNESCO Tentative List):

• Mdina - Den gamle middelalderhovedstaden.
• Cittadella på Gozo - En befestet by (Victoria) på en topp over øyen Gozo.
• Riddernes festningsverker - rundt havnene i «de 3 byene» Birgu, L-vista og Senglea.
• Victoria Lines -En lang forsvarsmur som krysser øya.
• Kystklipper og natursteder - som Dwejra (Gozo).