Valletta er ikke bare Maltas hovedstad; det er et levende monument over ridderlig ære, beleiringer og arkitektonisk stolthet. Byen ble bygget som en konsekvens av noen av historiens mest dramatiske kamper. I historien fra Malta kalles ofte Valletta "byen som ble bygget av herrer for herrer"
Før Valletta eksisterte, var halvøya den ligger på – Mount Sciberras – bare en naken klippe med et lite fort (Fort St. Elmo) helt ytterst mot havet. I 1565 angrep det osmanske riket Malta med en enorm flåte. Johannitterridderne (Maltaordenen) klarte mirakuløst å holde stand i byen Birgu på den andre siden av bukten - mot alle odds. Etter seieren innså stormesteren Jean Parisot de Valette at de trengte en uinntakelig festningsby for å beskytte øya mot fremtidige angrep. Han la ned grunnsteinen for byen i 1566, og den fikk naturligvis navnet Valletta etter han som var byens grunnlegger
Valletta ble planlagt etter et system med et moderne rutenett, noe som var revolusjonerende på den tiden. Dette ble gjort for å la den friske havbrisen kjøle ned gatene. Hver nasjonalitet innenfor Malteser ordenen (langues) bygde sine egne praktbygg i sentrum av byen, kjent som Auberges.
St. Johns Co-Cathedral ser ut som et beskjedent militært fort - på utsiden - men innvendig er den et av Europas mest ekstravagante eksempler på barokk kunst, komplett og dekorert med flere store malerier av Michelangelo Merisi da Caravaggios som kom som flyktning til Malta etter å ha drept en mann i duell i Roma. Han kom til Malta i håp om å bli tatt opp som ridder i Malteserordenen og dermed slippe straff for drapet. Han var en av de beste med pensel, men slet med et veldig temperament som gjorde at han stadig vekk kom opp i trøbbel.
Innvendig endres inntrykket totalt. Hver eneste centimeter er dekorert. Malt av Mattia Preti, en italiensk kunstner som også var ridder av ordenen. Det viser scener fra døperen Johannes’ liv. Gulvet er kanskje det mest spesielle i hele katedralen. Det består av 400 gravsteiner i marmor mosaikk til minne om riddere og offiserer. Disse er dekorert med intrikate våpenskjold, skjeletter og symboler i fargerik marmor. Det er åtte kapeller, ett for hver av ordenens "langues" (nasjonale avdelinger), som Frankrike, Italia, Tyskland og Aragon m.fl.
Caravaggio’s bilde av Døperen Johannes halshugging
I katedralens oratorium finner du to av verdens viktigste malerier av Caravaggio. Det ene er halshuggingen av Johannes døperen. Dette er Caravaggios største maleri og det eneste han noen gang signerte. Signaturen er skrevet der blodet i bildet renner ned fra Johannes. Maleriene du ser i St. Johns Co-Cathedral på Malta viser altså denne dramatiske scenen, tolket gjennom barokkens mørke og lys.
Ifølge historiske og bibelske kilder ble Johannes halshugget i festningen Machaerus. Dette var et palass og en festning bygget av Herodes den store, som lå på en høyde i det nåværende Jordan, øst for Dødehavet. Ifølge evangeliene (Matteus og Markus) ble Johannes fengslet av Herodes Antipas fordi han kritiserte kongens ekteskap med Herodias (hans brors kone).
Under en bursdagsfest for Herodes danset Herodias' datter (tradisjonelt kalt Salome) så vakkert at kongen lovte henne hva som helst. Etter råd fra sin mor ba hun om Johannes døperens hode på et fat - hvilket da ble utfallet.
Selv om henrettelsen skjedde i Jordan, finnes det i dag flere steder som hevder å ha relikvier av kroppen hans. Det mest kjente er Umayyad-moskeen i Damaskus (i Syria), mens kirken San Silvestro in Capite i Roma hevder å oppbevare hodeskallen hans.
«De skipbrudnes kirke», eller mer formelt St. Paul’s Shipwreck Church (San Pawl tal-Ħuġġieġa), er en av Vallettas eldste og mest betydningsfulle kirker. Den er viet til Apostelen Paulus, som led skipbrudd på Malta i år 60 e.v.t, en hendelse som regnes som starten på kristendommen på øya. Hvis man ikke vet hvor den er kan man nesten ikke se at det er en kirke fra utsiden.
Kirken huser to svært viktige religiøse relikvier som tiltrekker seg pilegrimer fra hele verden. Det er underarmen til apostelen Paulus som oppbevares i et overdådig relikvieskrin av gull og sølv. Og den hoggestabben kirken påstår ble brukt da Paulus ble halshugget med sverd av keiser Nero i Roma. Han ble regnet som en romersk borger og dermed slapp han de mest pinefulle og ydmykende henrettelses metoder som korsfesting eller å bli kastet til ville dyr. En kuriositet ved denne henrettelsen var at da hodet hans falt i bakken spratt det opp igjen 3 ganger og på hver av stedene hodet berørte bakken kom det frem en fontene - derfor heter dette stedet i Roma fortsatt Tre Fontane (de 3 fontener). I tillegg til, eller på grunn av, fontene ble han erklært som helgen - altså med navnet St. Paul.
Selv om fasaden på denne kirken ble bygget om på 1800-tallet, stammer interiøret fra det 16. og 17. århundre. Den store tre statuen av helgenen St. Paul ble skåret ut av Melchiorre Gafà i 1659. Dette er sentrum for de store feiringene hvert år. Taket er dekket av vakre fresker som viser scener fra Paulus’ liv på Malta, altertavlen er malt av Matteo Perez d'Aleccio, som også jobbet med Michelangelo i Det sixtinske kapell.
Den smaleste butikken i Valetta er bare 1 meter bred
Den 10. februar feires «St. Paul’s Shipwreck» som en nasjonal helligdag på Malta. Dette er en av årets største religiøse festivaler i Valletta. Statuen av St. Paulus bæres på skuldrene gjennom de smale gatene under store feiringer med korpsmusikk, konfetti og religiøs hengivenhet.
På tross av sine makabre innhold er disse byggene å betraktes som et hellig steder. Skuldre og knær må være dekket (du kan ofte låne sjal ved inngangen). Stiletthæler er strengt forbudt for å beskytte de skjøre marmor gulvene.
Mye trafikk og smale gater
I 1798 overga ridderne seg nesten uten kamp til Napoleon Bonaparte. Franskmennene ble imidlertid ikke lenge; malteserne gjorde opprør, og med britisk hjelp ble franskmennene kastet ut i 1800. Malta ble en britisk kronkoloni, og Valletta ble det administrative og strategiske hjertet i Middelhavet. Britene etterlot seg tydelige spor, som de ikoniske røde telefonkioskene og det engelske språket, venstrekjøring og Gin and Tonic på alle gatehjørner
Under andre verdenskrig ble Valletta et av de mest bombede områdene i verden. På grunn av sin strategiske beliggenhet og britiske marinebase, ble byen hamret løs på av tyske og italienske fly. Etter krigen fikk hele Malta tildelt George Cross for sin tapperhet under disse beleiringene. Mange av Vallettas bygninger ble lagt i ruiner, inkludert det storslåtte operahuset (som i dag står som et åpent teater og krigsminnesmerke).
Etter at Malta fikk sin uavhengighet i 1964, har Valletta gjennomgått en enorm forvandling fra en sliten havneby til et kulturelt knutepunkt. Byen ble oppført på UNESCOs verdensarvliste i 1980, og er beskrevet som et av de mest konsentrerte historiske områdene i verden.
I 2018 var Valletta europeisk kulturhovedstad, noe som førte til omfattende restaurering av gamle palasser og gater. Valletta er og en av de første byene i Europa som ble bygget på tegnebrettet fra grunnen av - fremfor å vokse organisk frem over tid.
Malta har en lang historie på grunn av sin strategiske beliggenhet midt i Middelhavet. Historien er preget av mange forskjellige herskere og kulturer. Mange av ruinene fra denne perioden viser et Malteserne ikke akkurat forventet besøk fra vennligsinnede gjester. I dag bygges de nye turisthotellene på motsatt side av bukten så forventningene er endret i en mer positiv retning. Den gamle borgen i Valetta er vernet på UNESCO listen sammen med resten av byen.
Malta i dag er en moderne, velstående og tett befolket øyrepublikk med en sentral posisjon i Europa og Middelhavet. Malta er et av Europas minste og tettest befolkede land, med et landareal på bare 316 km². Landet består av hovedøyene Malta, Gozo og den mindre Comino, i tillegg til noen ubebodde mindre øyer. Maltas historie er preget av øygruppens strategiske plassering midt i Middelhavet. Dette har gjort øya til et ettertraktet mål for stormakter gjennom årtusener, noe som har etterlatt seg en unik blanding av kulturer og arkitektur
