Det forlatte hotellet på Comino
Mellom Malta og øyen Gozo ligger det en liten (og nesten) ubebodd øy. Historian om den lille øyen Comino (på maltesisk: Kemmuna) består av isolasjon, pirater og militær strategi. Selv om den i dag er mest kjent for snorkling i krystallklart vann, har den vært brukt som skjulested for fredløse og som en karantenestasjon for syke.
Navnet Kemmuna kommer fra det semittiske ordet for karve (cumin), en plante som vokste vilt over hele øya i antikken. Det er og funnet spor etter romerske bosetninger og graver, noe som tyder på at øyen tidligere kan ha blitt brukt av bønder og fiskere.
I lange perioder under Middelalderen var øyen ubebodd fordi den var så utsatt for angrep. Mellom 1200-tallet og 1600-tallet var Comino beryktet som et tilholdssted for pirater og korsfarere. De mange grottene og de skjulte vikenes langs kysten gjorde det enkelt for sjørøvere å ligge i bakhold. De angrep skip som seilte i den smale kanalen mellom Malta og Gozo. Det var rett og slett for farlig for vanlige folk å bo der permanent.
Grottene langs kysten av Comino
Da Malteserordenen (Johanniterridderne) tok kontroll over Malta i perioden mellom 1530 og 1789 endret Cominos rolle seg drastisk. Ridderne brukte øya som et eksklusivt jakt reservat for villsvin og harer. Straffen for å jakte ulovlig på Comino var ekstremt streng - man kunne bl.a. bli dømt til tre år som galeislave.
For å stoppe piratvirksomheten og hindre osmanske flåter i å bruke øyen som base, bygde ridderne St. Mary’s Tower i 1618. Tårnet er i dag Cominos mest kjente landemerke.
Gjennom historien har Comino fungert som et sted man sendte folk man ville ha bort fra fastlandet. Ridderne brukte øya som et "åpent fengsel" for medlemmer av ordenen som hadde begått mindre lovbrudd eller duellert ulovlig. Under et utbrudd av kolera på 1800-tallet og senere epidemier, ble Comino brukt som isolasjonsleir for syke soldater og lokalbefolkning for å hindre smitte til resten av arkipelet.
St. Mary`s Tower fra 1618
Etter at britene tok over Malta i 1800, fortsatte øyen å ha en militær funksjon, men befolkningstallet forble svært lavt. En kort periode på 1900-tallet ble det gjort forsøk på organisert landbruk, men mangelen på ferskvann gjorde det vanskelig. Rundt 1960 ble Comino Hotel bygget og øya ble forvandlet fra en isolert utpost til et av Maltas mest populære utfluktsmål, spesielt på grunn av Den blå lagune. Hotellet en nå nedlagt og fraflyttet, men øya er fortsatt et populært rekreasjonsområde.
Comino er den minste av de bebodde øyene på Malta. I dag er det bare to fastboende. De er i slekt og har bodd der hele livet. Selv om tusenvis av turister besøker øya hver dag om sommeren, blir Comino nesten helt øde og stille så snart den siste fergen drar om ettermiddagen.
