Det finnes mange imponerende hvite kalksteinsklipper rundt omkring i Europa. De hvite klippene ved engelske Dover, kalksteinsklippene på Algarvekysten i Portogal, klippene ved Tyrkiske Kemer, de steile klippene i den italenske Mache regionen og de hvite klippene på Tysklands største øy, Rügen. Alle er imponerende på sin særprege måte, men det er ikke mange av disse som kan måle seg med klippene rundt Bonifacio.
Den gamle byen har utvilsomt Corsicas, og kanskje også en av Europas, mest spektakulære plasseringer - helt ytterst på kanten av den hvite og stupbratte kalksteinsklippen. Under har det azurblå havet forvitret underlaget slik at deler av byen henger utenfor kanten av fjellet. De ytterste gatene er så smale at man nesten må presse seg mellom husveggen og stupet ned til sjøen. Her går man med en litt underlig følelse av usikkerhet når man tenker over at det faktisk bare er luft et stykke under gatene. Den gamle bydelen på toppen av fjellet ligger innenfor den originale bymurene mens den nyere delen ligger nede ved havnen. I nyere tid har det franske forsvaret brukt deler av det gamle festningsverket. I dag står fortsatt den militære bebyggelsen igjen - både som en slags forlatt spøkelsesby og som et monument over svunnen tid. Eksersisplassen og generalenes boligblokker er bevart, mens kasernene for menige soldater er forlatt og forfalt.
Utsikten fra torget i den gamle bydelen oppe på fjellet er i retning av Lavezzi øyene i sør. Ile Cavello, som er den nærmeste av øyene, er "okkupert" av noen få milliardærer fra Frankrike og Italia og her skal man trø forsiktig for ikke å bli tatt av sikkerhetsvaktene som står permanent utenfor de overdådige eiendommene. Den andre øygruppen heter Ile Lavezzi og ligger litt lenger sør. Her er det fortsatt ubebodd og med fritt tilgjengelige naturområder. Disse øyene binder sammen Corsica og Sardinia og landskapet sammenlignes ofte med Seychellene. Begge øyene domineres av flotte sandstrender omgitt av spennende klippeformasjoner. I godt vær er det et paradis, men når det er uvær er det et urent farvann med mange skjær og undervannsklipper. Derfor er det også et lite paradis for de som vil dykke i det krystallklare vannet.
Den gamle byen har utvilsomt Corsicas, og kanskje også en av Europas, mest spektakulære plasseringer - helt ytterst på kanten av den hvite og stupbratte kalksteinsklippen. Under har det azurblå havet forvitret underlaget slik at deler av byen henger utenfor kanten av fjellet. De ytterste gatene er så smale at man nesten må presse seg mellom husveggen og stupet ned til sjøen. Her går man med en litt underlig følelse av usikkerhet når man tenker over at det faktisk bare er luft et stykke under gatene. Den gamle bydelen på toppen av fjellet ligger innenfor den originale bymurene mens den nyere delen ligger nede ved havnen. I nyere tid har det franske forsvaret brukt deler av det gamle festningsverket. I dag står fortsatt den militære bebyggelsen igjen - både som en slags forlatt spøkelsesby og som et monument over svunnen tid. Eksersisplassen og generalenes boligblokker er bevart, mens kasernene for menige soldater er forlatt og forfalt.
Utsikten fra torget i den gamle bydelen oppe på fjellet er i retning av Lavezzi øyene i sør. Ile Cavello, som er den nærmeste av øyene, er "okkupert" av noen få milliardærer fra Frankrike og Italia og her skal man trø forsiktig for ikke å bli tatt av sikkerhetsvaktene som står permanent utenfor de overdådige eiendommene. Den andre øygruppen heter Ile Lavezzi og ligger litt lenger sør. Her er det fortsatt ubebodd og med fritt tilgjengelige naturområder. Disse øyene binder sammen Corsica og Sardinia og landskapet sammenlignes ofte med Seychellene. Begge øyene domineres av flotte sandstrender omgitt av spennende klippeformasjoner. I godt vær er det et paradis, men når det er uvær er det et urent farvann med mange skjær og undervannsklipper. Derfor er det også et lite paradis for de som vil dykke i det krystallklare vannet.
På innsiden av klippen ligger det en stor og lun havn og helt inne
i bunnen av havnebassenget ligger også det gamle havnekvarteret. Det spesielle
med denne havnen - bortsett fra de ustabile havstrømmene utenfor - er at man
ikke ser innseilingen før men er rett utenfor innløpet. I det øyeblikket man
ser innseilingen kan man nesten stikke seg vekk og skape et inntrykk av at man
rett og slett bare forsvinner i løse luften. Dette var en strategi som ofte ble
brukt den gang havnen hadde en stor miliærstrategisk betydning. Innseilingen
går like under det største vakttårnet på borgen så det var nok ikke en enkelt
for fienden å slippe gjennom dette nåløyet. Straks man er innenfor åpner det
seg et stort havnebassen som i dag er i flittig bruk av lystfartøy.
Under Krimkrigen, som startet som en religiøs konflikt og varte
fra oktober i 1853 til februar i 1856, gikk det franske transportskipet «La
Semillante» ut fra Toulon med 393 soldater og et mannskap på 301 personer.
De skulle transportere forsterkninger til den franske hæren. Da de passere
Lavezzi øyene syd for Corsica fikk de føle kreftene i de sterke havstrømmene
langs kysten. Først ble de overrasket av en kraftig storm og deretter mistet de
helt kontrollen da de senere på natten kom inn i tette tåkebanker. Det endte
med at båten gikk på et skjær og sank. Alle om bord omkom og noen måneder
senere ble det anlagt 2 gravlunder og et minnesmerke for de omkomne fra
forliset (15. februar 1855). Det er kun kapteinens grav som er merket med navn.
Om dette forliset fikk noe konsekvens for utfallet av Krimkriger er uvisst, men
resultatet av denne krigen var at det Ottomanske riket måtte gi fra seg makten
over hele Svartehavet til Russland. (også Ukraina og Krimhalvøyen, med
referanse til nyere historie)
De første sporene etter mennesker i Bonifacio er fra tidlig
steinalder (10.000-5.000 år f. kr.). Frem til år 495 var byen en del av det
romerske imperium, helt til «Vandalene» til slutt greide å innta byen. Disse
gale vandalene var styrt av den ungarske høvdingen Genseric. Flere av hans folk
var fryktløse vikinger som kom fra både Danmark og Norge. Disse herjet rundt i
hele Middelhavsområdet og har til tider styrt deler av både Sardinia og Sicilia
(se egne beskrivelser)
De høye klippene og det trange smale innløpet har gjort Bonifacio til en av de beste le-havnen i hele Middelhavet. Dette var også en av de eldste havnene på Corsica og det har vært handelsvirksomhet her helt tilbake til 1100 tallet. Forsvarsverket rundt bykjernen har stått imot mange beleiringsforsøk, men vær og vind setter sine spor. Siden byen allerede henger på utsiden av klippene er det ikke vanskelig å forestille seg at på et alle annet tidspunkt vil dette rase ut og havne i sjøen under før. Da ender Bonifacio's lange historie som et revidert kapittel i historiebøkene...
De høye klippene og det trange smale innløpet har gjort Bonifacio til en av de beste le-havnen i hele Middelhavet. Dette var også en av de eldste havnene på Corsica og det har vært handelsvirksomhet her helt tilbake til 1100 tallet. Forsvarsverket rundt bykjernen har stått imot mange beleiringsforsøk, men vær og vind setter sine spor. Siden byen allerede henger på utsiden av klippene er det ikke vanskelig å forestille seg at på et alle annet tidspunkt vil dette rase ut og havne i sjøen under før. Da ender Bonifacio's lange historie som et revidert kapittel i historiebøkene...
