En gang lå det 7 små landsbyer her, nå har disse vokst sammen til en litt større landsby. Dette var en gang sete til den mektige De Mare familien. De dominerte handelen helt ute på Cap Corse i perioden fra 1100 til 1500. Byen ble i denne perioden et sentrum for Corsicas handel med mange fjerne land. Over byen ligger det en borg med et karakteristisk genovesisk vakt tårn. Dette var familien De Mares private residens. Like ved siden av ligger også et Fransiskaner kloster med flere små barokke kirker, tilegnet Saint Francoice. Den fineste av disse heter Saint Agnelu. I 1869 fikk klosteret et storfint besøk av selveste keiserinne Euguene. Fransiskaner ordenen ble grunnlagt av Franz av Assisi (se egen beskrivelse) i 1209. Grunntanken er at medlemmer av ordenen ikke skal eien noe som helst, men livnære seg med tigging og hardt arbeid. I så måte ble det en sterk kontrast til den velstående De Mare familien som holdt hus i nabobygget her i Rogliano.
Disse De Marene var noen driftige mennesker. Da handelen i landsbyen sank reiste mange av dem til Amerika for å gjøre seg rike. De kom tilbake med amerikansk tankesett og kofferter fulle av dollar. Disse pengene ble brukt til å bygge prangende hus i overdådig amerikanske stil. Det som derimot er mest påfallende er at de også bygget seg sine egne gravsteder. Her laget de sine egne monument og kapell som utelukkende var til heder og ære for seg selv. Det var ikke snakk om å lage noen familiegravsted, men et minnesmerke og kapell for hvert familiemedlem. Slik fikk de satt opp hvert sitt "cenotaph" i denne byen.
Nå er jo egentlig ikke tanken bak dette så merkelig i disse landene, det spesielle på Corsica er at det ikke finnes så mange organiserte gravlunder og at flere slike små gravstedene er spredd utover i naturen. Umiddelbart ser det ut som om dette er plassert helt tilfeldig, men ved nærmere ettersyn er det en viss historisk logikk. De som likte skogen er plassert mellom trærne, mens de som likte fiske er plassert med utsikt over havet. Du finner disse små byggverkene midt inne i byen og langt ute i ødemarken. Noen ligger på utsiktspunkter langt veien og andre ligger som om de bare var kastet ut fra luften. Hvor resten av befolkningen ble begravd sier ikke historien noe om, det finnes ikke en eneste gravlund å få øye på i dette området.
