Hovedstaden på øyen heter Ajaccio og ligger på vestkysten. Herfra går det en jernbanestrekning opp i fjellene til den gamle hovedstaden som heter Corte (se egen beskrivelse). Den ligger midt inne på øyen og med en imponerende utsikt mot de høyeste fjellene på Corsica (2.700 moh.). Derfra går det en ny jernbanestrekning ned til kystbyen Bastia på østsiden av øyen. Bastia er øyens økonomiske sentrum og samtidig den mest moderne byen på Corsica. Bastia er og et knutepunkt for fergetrafikken til både det italienske og franske fastlandet.
Like sør for Ajaccio ligger et spennende område som heter Filitosa, men som egentlig burde hete ««Det forhistoriske Filitosa». Dette er et fjellutspring som har vært bebodd fra yngre steinalder (6.000 år f.kr.) og helt frem til jernalderen (år 150 f.kr.). Her er det funnet en helt unik samling med store bautaer i sten, formet som mennesker med våpen. Område ble oppdaget så sent som i 1946 og steinstatuene er over 2.000 år gamle. Det er noen spesielle ting som er påfallende i naturen, den ene er alle de genovesiske vakt tårnene som ligger med jevne mellomrom rundt hele øyen. Det andre er at man over det meste finnes spor fra både gammel og ny tid.
På Corsica har det gjennom generasjoner vært tradisjon for å starte en vendetta dersom en klan eller familie ble utsatt for en forbrytelse. Dette var mest utbredt på 1800 tallet og da måtte av og til enkelte familier søke tilflukt i de store krattskogene eller fjellene for å redde livet. I enkelte landsbyer foregikk drap og overgrep i årevis før man endelig kom til fornuft og bestemte seg for en slags våpenhvile. Denne blodige tradisjonen har inspirert kjente forfattere som Prosper Merimèe, Guy de Maupassant og Alexandre Dumas. Både Ajaccio og Corte har fostret berømte personer som har satt sitt tydelige preg på den europeiske historie. Den mest berømte er nok Bonaparte familien. De bodde en periode i Corte. Senere flyttet de til Ajaccio før de reise videre til Lyon på det franske fastlandet.
Andre kjente navn fra Corsica er Sampire Corso (1498-1567). Han kalles «den mest korsikanse av alle korsikanere». I 1564 greide han helt alene å få folket på Corsica til å gjøre opprør mot Genova. Pascal Paoli (1725-1807) var den eneste som har klart å oppnå selvstendighet for Corsica. Den varte fra 1755 til 1769. Napoleon Bonaparte (1769-1811) har vi allerede nevnt. Han var keiser av Frankrike og utvilsom en person som dominerte hele Europa i perioden fra 1804 til 1814. Daniele Casanppove (1909-1943) var mest kjent som medlem av en godt organisert korsikanske motstandsbevegelse under 2. verdenskrig. Etter denne perioden ble de lokale personlighetene mest kjent for fredeligere aktiviteter, som den italienske «smørsangeren» Tino Rossi (1907-1983). Maten på Corsica kan være mektig. Nasjonalrettene består av kalvestuing med oliven, villsvin lapskaus, stekte geitekje, lam, pattegris eller cenneloni – alt selvfølgelig med litt for mye godt og passende tilbehør. Vil du spise lett så anbefales fisk i de små strandrestaurantene som kalles «Pailottes» på den lokale dialekten. Og apropos dialekt, på Corsika er den siste vokalen i ordene som regel alltid stum – så slipper du å lure på om alle de innfødte har den samme talefeilen….
