Den bitte lille landsbyen går nesten i ett med den 500 meter høye fjelltoppen og den regnes som en av de eldste bysamfunn på Corsica. Den ble anlagt av Maurere tidlig på 800 tallet. Den gang hadde de to krav til lokasjon – utsikt og vann. Utsikten for å kunne forberede seg på fiender som nærmet seg og vannet i tilfelle de ble beleiret over lenger tid. På denne fjelltoppen finnes begge deler. Husene ligger tett i tett og alle gatene går enten i retning av brønnen, vaskeplassen eller kirken fra 1500 tallet. Smugene er trange og smale, overbygget med hvelv for å skjerme for solen. Eneste fremkomstmiddel her er enten føttene eller til nød en tur på eselryggen.
Man antar at byen har fått sitt navn etter en katolsk helgen med navn St. Antonio. Nå er for så vidt ikke det så spesielt for det finnes en mengde kirker og byer som har fått navn fra en (eller flere) St. Antonio i hele den katolske verden, bare på Corsica finnes det flere slike byer. St. Antonio levde fra år 1195 til 1231 og var opprinnelig en katolsk prest av Fransiskaner ordenen i Portugal. Om han sies det at han ble lei av å holde gudstjenester for et folk som ikke ville lytte til hans befalinger og at han derfor heller gikk ut til havet og snakket til fiskene. Når lokalbefolkningen så alle fiskene som samlet seg for å lytte så bestemte de seg for å høre etter hva denne predikanten egentlig hadde å si. Om det var dette som gjorde han til helgen skal være usagt…
