D/S «Bjoren», Agder, Norway

D/S “Bjoren”

Dampskipet ble bygget ved Akers Mekaniske Verksted i Christiania i 1866 og ble levert til Kilefjorden under navnet «Bjoren». Den var opprinnelig 52 fot lang og tok over for roflåter for å frakte folk og varer. Frendriften var ikke med propell, men med skovler på siden av skipet (som på Skibladner)

Da Setesdalsbanen åpnet frem til Byglandsfjord i 1896, falt behovet for dampbåt på Kilefjorden bort. Året etter ble båten derfor flyttet lenger opp i dalen til Byglandsfjorden og Åraksfjorden. For å ta mer last og flere passasjerer ble den og forlenget med 6 meter. I 1914 ble den igjen ombygget til sin nåværende form, med overbygd salong og styrhus på dekk og med en totallengde på 67 fot (ca. 20,4 meter).

Storestraum sluse

Etter hvert som veiene langs Byglandsfjorden og Åraksfjorden ble utbygd og rutebilene tok over, sviktet passasjergrunnlaget. Den ordinære rutetrafikken ble lagt ned i 1957, og båten ble stående til forfall på land. Lokale entusiaster nektet å la den historiske båten gå til grunne og opprettet da Selskapet Bjoren AS. Etter  et omfattende restaureringsarbeid mellom 1970 og 1994 - med god støtte fra Riksantikvaren - ble båten i 1994 igjen sertifisert for persontrafikk. Riksantikvaren fredet D/S «Bjoren» i 2013 som et kulturminne av nasjonal verdi.

Storestraum sluse

Båten drives fremdeles av sin originale dampmaskin som fyres med lokal bjørkeved, noe som gjør den helt unik i verdenssammenheng. En av de mest kjente strekningene er turen gjennom Storestraum sluse, Nord-Europas eldste trekonstruerte sluseanlegg som fortsatt er i bruk. Båten går i dag i sommerrute på Byglandsfjorden og går da mellom Byglandsfjord, Bygland og Åraksbø.

 — oOo —

Fotnote

Byglandsfjord er en del av vassdraget Otra. Dette er den største elven på Sørlandet og Norges åttende lengste elv. Den strekker seg rundt 245 kilometer fra fjellområdene ved Breidvatn i Bykle kommune og  sørover gjennom hele Setesdalen. Underveis danner flere store innsjøer som bl.a. Byglandsfjord og Åraksfjorden  Elven passerer gjennom kommunene Bykle, Valle, Bygland, Evje og Hornnes, Vennesla og Kristiansand. Den er og en av Norges mest regulerte elver med over 20 kraftverk, de fleste driftet av Å Energi. 

Otra var historisk den viktigste ferdsels- og tømmerfløtingsåren på Sørlandet frem til fløtningen ble avviklet på 1960-tallet. Rester fra den tiden er bl.a Tømmerrenna i Vennesla. Etter omfattende kalkingstiltak fra 1990-tallet for å motvirke sur nedbør, er elven igjen en av Norges mest populære lakseelver, særlig på strekningen opp til Vennesla. Rundt Evje er det gode forhold for rafting, kajakk og elvesport. Otra treffer sjøen midt i Kristiansand, mellom Kvadraturen og Lund.

Landeskogen Kunstsanatorium, Agder, Norway

Hovedbyggningen på sanatoriet

Historien om Landeskogen kunstsanatorium strekker seg over mer enn hundre år og inneholder viktige kapittel i norsk helse-, omsorgs- og kulturhistorie og ikke minst i dagens rolle som et kunstgalleri. På begynnelsen av 1900-tallet var tuberkulose - som den gang ble omtalt som «den hvite pesten» - en av de mest alvorlige folkesykdommene i Norge.

Etter at Tuberkuloseloven ble vedtatt i 1900, besluttet staten å bygge flere regionale sanatorier. Landeskogen ble valgt som behandlingssted for befolkningen i Agder og Rogaland.

Til ettertanke…..

En liten avsporing….

Landeskogen var 1 av 13 slike tuberkolosesanatorier som ble bygget i Norge rundt 1900. Da dette sanatoriet ble bygget var kostnaden for hele bygget med pleiekapasitet for 120 pasienter ca. 1 million kroner. Omregnet til dagens kurs (indexregulert) vil det tilsvare opp mot 250 millioner for en tilsvarende byggningsmasse. Slik  brukte man pengene før foretaksmodellen ble innført…..og etter dette er det i følge tall fra departementet rundt 641 direktører og toppledere i de regionale (RHF) og lokale helseforetakene (HF) som samlet mottar over 1,1 milliarder årlig i lønn og godtgjørelser. Fra 1900 til i dag har staten helsekostnader økt fra ca 1-2% til 11% av BNP.

M

Området rundt Lande gård i Grendi ved Byglandsfjorden ble valgt på grunn av det tørre innlandsklimaet, den tynne fjelluften og de skjermende furuskogene – forhold som ble ansett som helt avgjørende for behandling av lungepasienter. I tillegg lå stedet strategisk til med god tilgang til Setesdalsbanen.  

Anlegget ble tegnet av arkitekt Kristian Hjalmar Biong. Byggearbeidene startet i 1912, og det over 5 000 kvadratmeter store hovedbygget fremstod som et ruvende palass i skogen. For å gi sanatoriet strøm, ble Longerak kraftverk bygget mellom 1914 og 1916.

Sanatoriet ble offisielt åpnet 1. oktober 1916 med plass til ca. 120 pasienter.  Behandlingen besto av hvile, frisk luft på overbygde liggeverandaer og næringsrik mat. Rundt anlegget ble det anlagt lette turstier som pasientene kunne gå i sitt eget tempo. Ut over i 1950 årene bidro ny antibiotika til at tuberkulose som folkesykdom ble bekjempet og dermed ble behovet for slike store sanatorier etter hvert borte. Landeskogen stengte dørene som sanatorium i 1961.  

I 1962 overtok Norsk Diakonforbund og fylkeskommunen bygningsmassen. Stedet ble omgjort til en institusjon for personer med HVPU diagnoser. Landeskogen fungerte da som et stort institusjonssamfunn frem til den nye landsomfattende HVPU-reformen trådte i kraft 1. januar 1991. 

 

Fra utstillingen: 

 «To øyer» av Kathe Merete Kjetså

 (kjent fotograf, og forfattar fra Evje)

Etter dette ble de store store statlige og fylkeskommunale institusjoner avviklet til fordel for ordninger basert på kommunal omsorg.  Etter nedleggelsen som omsorgsinstitusjon gikk eiendommen gjennom en usikker periode. Lokalene ble da bl.a. brukt som asylmottak og rehabiliteringssenter for rusmisbrukere.  

Fra utstillingen:

«Når havet holder pusten - dypets arv, stille rop” av Cathrine Lie

(kjent fotograf og billedkunstner fra Stavanger)

Det store hovedbygget forfalt gradvis, og i 2009 forelå det konkrete planer om å rive hele det historiske bygningskomplekset. I 2010 ble anlegget reddet da organisasjonen Aktive Fredsreiser (drevet av Helga Arntzen) fikk kjøpe eiendommen og etablere Landeskogen Peace Center.  Målet med oppkjøpet var å ta vare på det historiske bygget med å fylle det med nytt innhold fokusert på Internasjonalt freds- og menneskerettighetsarbeid, milljøvern, bærekraft, økologi og kunst- og kulturutveksling. 

Skogen rundt sanatoriet

Gjennom konseptet Landeskogen Kunstsanatorium videreføres stedets opprinnelige helbredelsesidé - fra å være et sanatorium for kroppslig helse til å bli et rekreasjons- og skapersted for «ånd, kunst og kultur». 

Bygningene og uteområdene brukes til kultur og kunstprosjekter, utstillinger, konserter, teater-  forestillinger, workshops og har bomuligheter med tilgang til verksted for kunstnere fra hele verden. Det er mulig for besøkende å leie rom for overnatting på «B&B Sisters». like ved sanatoriet. Senteret drives fortsatt med en gjennomført profil basert på ideene fra Landeskogen Peace Center. 

— oOo —

Fotnote

Sommeren 2026 er det satt opp en stor utstilling med over 200 verker av 57 ulike kunstnere fra Rogaland og Agder. Utstillingen heter “Over heia - Landeskogen pREåpning” og målet er å markere en ny æra for Landeskogen, samt å etablere et nytt kunstnerisk samlingspunkt mellom Rogaland og Agder.

Det er 4 hovedkategorier for denne utstillingen

Maleri teknikker (olje, akryl og blandingsteknikker)

Grafikk, tegning og papirbaserte teknikker

Skulptur, tre, metall og installasjoner

Foto, video og konseptuell kunst 

Mer om kunstneren Kathe Merethe Kjelsås

https://kathemk.smugmug.com/

Mer om kunstneren Cathrine Lie

https://www.instagram.com/bycathrinelie/

Mer om Landeskogen Kunstsanatorium

https://landeskogen.com/nb/