Viser innlegg sortert etter relevans for søket Kiruna. Sorter etter dato Vis alle innlegg
Viser innlegg sortert etter relevans for søket Kiruna. Sorter etter dato Vis alle innlegg

torsdag 15. juni 2023

Kiruna, Norrbotten, Lappland, Sweden

Starten på en ny bydel

Kiruna ligger i svenske Norrbotten. Byen har en unik historie som er tett knyttet til gruvedrift. Historien starter med oppdagelsen av store forekomster av jernmalm på slutten av 1800-tallet. I 1890 ble det svenske gruveselskapet Luossavaara-Kiirunavaara Aktiebolag (LKAB) grunnlagt, og de startet med stor utvinning av jernmalm. Gruveselskapet er heleid av den svenske staten.

Gruvedriften vokste raskt og førte til både økende befolkning og god økonomi for byen. På 1900-tallet ble infrastrukturen i Kiruna utvidet og jernbanen - Malmbanan - ble bygget sammen med Ofotbanen for å kunne transportere malm fra Kiruna til utskipning fra Narvik.


Fraflyttet og klar for rivning

Rundt 1920 fikk byen en stor utfordring som truet hele samfunnet. Gruvedriften førte til at grunnen under byen begynte å synke, noe som resulterte i skader på bygninger og infrastruktur. Det ble derfor besluttet å flytte hele byen til et nytt og sikkert sted.

På 1950- og 1960-tallet startet den omfattende flytte operasjonen av Kiruna. Mange av byens historiske bygningene blir demontert og flyttes omtrent 3 kilometer østover eller ut til et nytt område i vest der jernbanestasjonen ligger. Massene i landskapet rundt gruvene kan bevege seg med opp til 11 cm. i døgnet og synker i snitt med 40 meter i året. Store deler av den opprinnelige byen er derfor fraflyttet og ser ut som en krigssone med mange stengte butikker og hus og boligblokker som allerede er fraflyttet.


Flere av boligblokkene i sentrum rives

Oppgaven med å flytte byen er formidabel. 3.000 leiligheter, 200 villaer, 400 hotellrom og 200.000 offentlige arealer skal flyttes innen 2035. Resten som står igjen blir da revet og sanert. Der bygg rives blir det etter hvert laget parkanlegg. Arbeidet er godt i gang og bygningene som ligger i faresonen er allerede fraflyttet eller under rivning. Flyttingen av Kiruna er en av de største og mest komplekse urban transformasjonene i moderne tid. Det ene målet er at byen skal sikres og kunne bevare sin identitet. Det andre målet er selvfølgelig å kunne fortsette en særdeles lønnsom utvinning av jernmalm. Byens identitet kan man glemme, men man lykkes nok med de økonomiske motivene.

Gruvedriften skal fortsatt være en viktig del av Kirunas og hele Sveriges økonomi, og LKAB er fortsatt en av verdens største produsenter av jernmalm. Byen har også utviklet seg til et regionalt sentrum for handel, utdanning, kultur, turisme, forskning og ikke minst romfartsrelaterte aktiviteter.


Gamle Kiruna kirke, klargjøres for flytting

Byen ligger i en unik natur med fjell, elver og store åpne vidder. I tillegg er Kiruna en kulturby med flere årlige festivaler og arrangementer. Den gamle kirken ligger på en høyde over byen og og den ble i 2001 valgt til Sveriges vakreste bygning. I 2025 skal den over 35 meter brede kirken flyttes - i et stykke. For å få til dette må skogen hugges, hus må rives og veiene må utvides.

Historien om Kiruna er et eksempel på hvordan gruvedrift har formet og påvirket utviklingen av en hel by. I en norsk sammenheng er det vel bare kobbergruvene på Røros og sølvgruvene i Kongsberg som til en viss grad kan sammenlignes med dette. Slagghaugene rundt byen kan derimot ikke sammenlignes - i Kiruna er de er gigantiske i omfang og enkelte av dem er flere hundre meter høye.

Og til slutte en betraktning….

Man blir ikke i godt humør av å besøke Kiruna. Som teknokrat eller geolog blir man nok fascinert av de store utfordringene som preger byen, men som innbygger må det være ganske deprimerende. Byens sentrum er helt stille, alle butikker og bolighus er fraflyttet, bygningene er mørklagt og det eneste spor etter liv i byen er spor etter det pågående rivningsarbeidet. Det budskapet  LKAB setter fokus på er at byen skal flyttes og bevares - realiteten er at enkelte historiske bygninger blir flyttes og at resten av bebyggelsen skal rives. De sier og at dette er årsaken til at beboere i blokkene som nå rives ikke har betalt husleie de siste årene, men de sier ingen ting om at de som flytter til nye hus eller leiligheter nå må betale dobbel leie. Den nye byen blir moderne, mens mye av den gamle byen forsvinner nok i dypet.



onsdag 14. juni 2023

Ofotbanen og Malmbanan, Nordland (Norway) og Lappland (Sweden)

Lappland

Ofotbanen er jernbanestrekningen som går mellom byene Narvik i Norge og Kiruna i Sverige. Banen er viktig for passasjerertrafikk, men er nok mest kjent for de enorme godstogene med jernmalm. 

Byggingen av Ofotbanen begynte på slutten av 1800-tallet og ble fullført i 1902. Banen ble primært bygget for å transportere jernmalm fra gruvene i Kiruna til den isfrie havner i Narvik. Her ble malmen lastet ombord i skip og eksportert til ulike deler av verden. Ofotbanen var (og er) fortsatt en viktig del av den svenske jernbanenettet og har bidratt til økonomisk vekst og utvikling i hele regionen. 


Rombak

Banen ble satt i drift 15. november 1902, og offisielt åpnet av kong Oscar II 14. juli 1903. I 1923 ble banen elektrifisert. Største stigning er på rundt 17 ‰, og det høyeste punktet er ved riksgrensen til Sverige på 523 meter over havet. Det er bare enkeltspor med 7 broer, 23 tunneler, 41 planoverganger og 5 stasjoner. Max hastighet på togene er 70 km/t. Et togsett med malmvogner består av 2 lokomotiv og en en samling av vogner, og et slikt togsett er mellom 700 og 1.000 meter langt.

Det er Vy i Sverige som driver med persontrafikk (og det er ikke noe luksus tog…) og Arctic Rail Express som driver malmtransporten. Det går opp til 10 malmtog begge veier pr. døgn. Vi møtte 6 togsett på strekningen fra Narvik til Kiruna. Disse togene transporteres nesten 50 millioner tonn jernmalm - på et enkelt spor. På Ofotbanen transporteres det en større tonnasje pr. år enn på hele det norske jernbanenettet til sammen. Så her er det kanskje noe å lære for de som mener at man absolutt må ha dobbeltsporet bane for å avvikle en relativt marginal  jernbanetrafikk i Norge….

Torneelven

Ofotbanen er egentlig bare navnet på den norske siden av grensen (42 km), mens den svenske delen heter Malmbanan – eller mer nøyaktig heter strekningen fra svenskegrensen til Kiruna «Norra Omloppet» og strekningen fra Kiruna til Luleå heter «Södra Omloppet». Hele strekningen er på over 500 km. og passerer gjennom fjellrike landskap, krysser broer og tunneler, og gir panorama utsikt over fjorder, innsjøer og snødekte fjell. Hele togturen fra Narvik til Luleå tar ca. 7,5 timer.

I Luleå er Malmbanan koblet sammen med det svenske jernbanenettet. I Norge stopper den i Narvik uten noen forbindelse til det norske jernbanenettet. Reisen med denne jernbanen regnes som en av verdens fineste togturer, og den har blitt en populær for turister som ønsker å oppleve den storslåtte naturen nord i Norge og Sverige.


Utsikt mot Rombaksfjorden

Planlegging og bygging av banen - spesielt på den norske siden - var et imponerende og kreativt ingeniørarbeid. Den militære ledelsen i Norge satt strenge krav til at deler av banen måtte kunne sprenges for å stoppe evt. fiendtlige troppetransporter og at sporvidden (av samme grunn)  måtte avvike fra den russiske og finske standarden. Når dette var avklart kunne byggingen starte. Arbeidet ble derimot ikke fullført, men ble innstilt i 9 år mellom 1889 og 1898.


Rombaksbotn

Etter nye store malmfunn ved Kirunavarre og Luossavarre bestemte Stortinget at banen like vel skulle ferdigstilles, forutsatt at svenskene bygget ferdig sin del av banen fra den norske  grensen og helt til Luleå i Bottenviken. Etter at den svenske statsministeren stilte kabinettspørsmål i saken, ble det gitt bevilgning fra Riksdagen for videre bygging på svensk side. Det norske Stortinget besluttet da (15. juni 1889) at banen skulle bygges - dersom prosjektet fikk en betydelig støtte fra gruveselskapet Luossavaara-Kiirunavaara Aktiebolag (LKAB). Samme dag som dette ble vedtatt startet Stortingets på sin 15 uker lange sommerferie  - den ikke helt ukjent strategi når man vil ha vedtak uten lange diskusjoner.

Norddalsbroen

Norddalsbroen ble bygget som et svar på kravene fra de norske militære myndighetene. Denne skulle kunne sprenges for å stenge banen hvis det ble aktuelt. Da tyskerne invaderte Norge i 1940 prøvde de norske styrkene å sprenge broen, men  sprengstoffet som allerede var festet på broen fungerte ikke og broen fikk derfor bare mindre skader, Tyskerne reparerte den i løpet av relativt kort tid, og tok den i bruk etter bare 10 dager. En scene fra filmen "Kampen om Narvik" fra 2022 viser et mislykkedes sprengnings forsøk på broen.

Jernmalmen fra Kiruna var viktig for den tyske våpenindustrien og Narvik fikk dermed en stor strategisk betydning for krigen. På tross av sin påståtte nøytralitet fortsatte Sverige å eksportere jernmalm direkte via Narvik til Tyskland både under og etter invasjonen i 1940. Norddalsbroen var etter hvert preget av forfall  og material slitasje. Det var ikke mulig å sikre dette så sporet ble derfor lagt om etter de opprinnelige planene frem til Gamle Bjørnfjell stasjon. I 1988 gikk det siste toget over Norddalsbroen.

Bjørnfjell stasjon, Riksgrensen

Hvis du nå tenker at det hadde vært kjekt å ta toget videre sørover til Stockholm eller Gøteborg så har du faktisk 2 alternativ. Det ene er å ta hovedbanen langs kysten fra Boden like utenfor Luleå til Stockholm. Det andre er å ta en spesiell og over 100 år gammel jernbane som heter "Inlandsbanan" fra Gâllejarve til Mola og derfra vanlig tog videre til Stockholm eller Gøteborg. Denne helt spesiell jernbanen inne i landet minner om en trikk. Den er koblet opp med Ofotbanen i Gâllejarve og den går tett på naturen helt til Mola.Trafikken på banen kan bestå av kun et enkelt lokomotiv (og kanskje en enkel ekstra vogn dersom det er mange reisende), men du kan og leie deg et helt eget togsett med et originalt damp lokomotiv dersom gullkortet virker. Uansett må du regne god tid for dette er ikke noe hurtigtog....

 

torsdag 15. juni 2023

Jukkasjärvi, Norrbotten, Sweden


Lukkasjärvi ligger 17 km. øst for Kiruna. Den største severdighet er det berømte ishotellet «Ice Hotel». Dette bygges opp av isblokker fra den nærliggende Torneälven. Hvert år blir hotellet bygget på nytt med ulike design og temaer. Gjestene kan bo i rom og suiter bygget av isblokker, og hotellet har isbarer, kunstutstillinger og andre fasiliteter. «Ice Hotel» er naturlig nok en sesongbasert konstruksjon fordi hele hotellet smelter ned om sommeren.

Utover «Ice Hotel» er Jukkasjärvi et bra sted for å oppleve nordlyset. Her har man gode tilbud av friluftsaktiviteter som hundekjøring, snøscooterkjøring, isfiske og ski eller fotturer i det spesielle landskapet som omgir byen.

For å komme til Jukkasjärvi, kan du fly til Kiruna lufthavn. Det er og mulig å ta toget til Kiruna stasjon og deretter ta buss eller drosje til sentrum. Jukkasjärvi er et populært reisemål - spesielt om vinteren - så det kan være lurt å bestille overnatting og aktiviteter på forhånd for å sikre at man ikke må overnatte ute i sprengkulden.


søndag 16. juni 2013

Tornehamn, Norrbotten, Sverige


Tornehamn ligger i Kiruna kommune i Sverige, på vestsiden av Abisko og innsjøen Torneträsk - cirka 11 mil fra Kiruna. Tornehamn har en spesiell plass i historien knyttet til jernbaneutbyggingen i Nord-Skandinavia: Stedet har navnet sitt fra en vik i Torneträsk som fungerte som en viktig havn for materialtransport med båt på innsjøen. Dette var avgjørende under byggingen av «Malmbanan» (Ofotbanen i Norge) mellom 1898 og 1903.

Byggingen av jernbanen førte til stor aktivitet i Tornehamn. Rallarene (jernbanebyggerne) bygde sine egne boliger her. Aktiviteten varte til jernbanen åpnet i 1903. I dag finner man blant annet Tornehamns rallarkyrkogård som et minne etter byggeperioden. Det ble satt opp et fyr på den østre odden ved Tornehamn for å lede båtene i mørket og dårlig vær. Restene etter fyret er bevart, og det er satt opp en minneplate der.

Tornehamn er et utgangspunkt for vandringer, blant annet til den gamle materialveien Rallarvägen og som en del av Nordkalottleden mot den norske grensen (Lappjordhytta på norsk side ligger 15 km fra Tornehamn). Stedet er nevnt i norsk musikk, da den norske sangeren Kari Bremnes laget kabareten og albumet Svarta Bjørn (1998), som åpner med sangen om fyret ved Tornehamn. Dette er altså et viktig kulturhistorisk punkt for å forstå tilknytningen og den felles historien mellom Sverige og Norge på Nordkalotten.

onsdag 14. juni 2023

Luleå, Norrbotten, Sweden



Luleå ligger i Norrbottens län i Sverige - i Bottenviken på den østlige delen av den svenske kysten. Luleå er den største byen i Norrbotten. Området rundt byen har vært bebodd av jegere og fiskere siden steinalderen. Senere var det mest samiske bosetninger og først på 1600 tallet begynte det å bli mange svenske bosetninger som flyttet til området. 

Luleå ble grunnlagt som en by i 1621 av kong Gustav II Adolf. Byen ble et viktig handelssentrum på grunn av sin beliggenhet ved Bottenviken og sin nærhet til store malmforekomster i Norrbotten. Handel og eksport av tømmer, pels og ikke minst store mengder jernmalm var viktige for utviklingen av området. Den enorme havnekranen som fortsatt står i Södra havnen vitner om en stor aktivitet.

I løpet av 1800-tallet opplevde Luleå en kraftig vekst. Industrialiseringen førte til opprettelsen av flere  nye fabrikker rundt byen. På sommeren var Luleå en viktig eksporthavn for jernmalm og andre mineraler fra gruvedriften i Kiruna og Gällivare. På vinteren ble det et problem at Bottenviken var tilfrosset og dette hemmet mye av utskipningen. Det var ut fra dette man begynte å planlegge en jernbanestrekning over fjellet og helt til den isfrie havnen i Narvik.

Under 2. verdenskrig ble Luleå sterkt påvirket av den tyske okkupasjonen av Norge og Finland. Byen fungerte i denne perioden som et viktig knutepunkt for tyske forsyninger og militære operasjoner i de  2 nabolandene.  

På 1960 og 70-tallet opplevde Luleå en ny bølge av industrialisering og vekst. Byen ble et sentrum for kraftintensiv industri, spesielt med stålverk og store papirfabrikker. Den økonomiske veksten førte til en betydelig tilflytting, og i dag er Luleå kjent for sin høyteknologiske industri, spesielt innen IT og datalagring. Et av Sveriges største tekniske universiteter, Luleå Tekniska Universitet, bidrar til innovasjon og utvikling i hele området.

Luleå har en rik kulturarv med mange museer, teatre, musikkfestivaler og et spesielt UNESCO sted ved Gammelstads Kyrkstad (se egen beskrivelse) som tiltrekker seg besøkende fra både innland og utland. Som en kystby ved Bottenviken har Luleå en stor skjærgård med over 1.300 øyer og mange flotte strender innenfor egen kommune. Om vinteren, når Østersjøen fryser til, er det populært å drive med  isfiske og hundekjøring mellom alle øyene. Hvert år brøyter og rydder byen en spesiell isbane  som gjør det mulig å gå på skøyter der de lokale rutebåten trafikkerer havnen mens den er isfri.

fredag 16. juni 2023

Abisko, Norrbotten, Sweden



Abisko Östra Stasjon

Det er 2 steder som heter Abisko, det er Abisko Östra og Abisko Tourist - begge ligger på  den svenske siden av Malmbanen og mellom Abisko nasjonalpark og innsjøen Torneträsk. Abisko er et godt utgangspunkt for turer inn i nasjonalparken. Man kan og gå den gamle rallarveien fra Abisko mot Norge. Vil man gå hele den strekningen så er den 55 km lang og strekker seg fra Abisko Östra til Rombaksbotn i Norge. Der, innerst i Romsbaksfjorden, var det engang en lite bygd. Nå er alt fraflyttet. Rallarvegen ble brukt til transport av utstyr og forsyninger for de over 6.000 menneskene som bygde Malmbanen.


Del av Rallarvegen

På denne rallarvegen, like vest for Abisko, ligger en liten stille gravlund med hvite kors mellom de kortvokste fjellbjørkene. Dette er en gravplass for rallarer som døde av utmattelse eller sykdom, eller av ulykker, som inntraff under byggingen av Malmbanen. Her ligger graven til sjefsingeniøren for bygging av Malmbanan, Axel Granholmen. Hans ønske på dødsleiet i 1954 var å bli begravd her, sammen med alle sine rallare. Her er den mytiske kvinnelige kokken Svarta Bjørn gravlagt og her ligger den unge ingeniør praktikanten som var så nervøs at han tok sitt eget liv i frykt for at hans beregninger for bygging av tunnelene langs banen ikke skulle stemme.


Den gamle gravplassen ved  Torneträsk 

Abisko nasjonalpark er kjente for sin uberørte natur. Det er flere turruter gjennom nasjonalparken og en av disse er den 440 km. lange «Kungsleden» som er en av Sveriges mest populære langturer. Fra denne ruten kan man i godt vær se Sveriges høyeste fjell, Kebnekaise (2.096 moh.), på nært hold. Den klare himmelen og minimale lys forurensning gjør Abisko til et ideelt sted for å oppleve nordlyset


Torneträsk

I Abisco kan du finne overnattingsmuligheter i flere prisklasser, fra det dyre høyfjellshotellet til billige hytter og ungdomsherberge. De fleste som kommer hit går i fjellsko og med ryggsekk. Hvis du planlegger en tur til Abisko, anbefales det å sjekke værforholdene 99og retningslinjene for nasjonalparken7 før du drar dit. Abisko er tilgjengelig både med tog og bil. Veien (E10) mellom Narvik og Kiruna går like forbi Abisko.


lørdag 1. juni 2024

- TURTIPS - Togreiser i Norge


---------------------------------------------------------------------
Klikk på linkene for mer detaljer om de enkelte turene
---------------------------------------------------------------------





Togreiser i Norge


✅ Ofotbanen 
Narvik - Kiruna

✅ Flåmsbanen
Flåm - Myrdal

✅ Dovrebanen
Oslo - Trondheim

✅ Raumabanen
Dombås - Åndalsnes

✅ Sørlandsbanen
Stavanger - Oslo

✅ Nordlandsbanen
Trondheim - Bodø

❎ Telemarksbanen
Vennesla - Grovane

❎ Vestfoldbanen
Drammen - Eidanger

✅ Bergensbanen
Oslo - Bergen

✅ Follobanen
Oslo - Ski

✅ Flekkefjordbanen
Sira - FlekkefjordSki


Av disse er det foreløpig bare Vestfoldbanen og
Telemarkbanen som ikke er sjekket ut av "Bucket List"


Se flere turforslag her

 
 knutjohansen.no                 Instagram   
 


tirsdag 13. juni 2023

Narvik, Nordland, Norway

Panorma fra Narvikfjellet

Narvik ligger innerst i Ofotfjorden i Nordland fylke. Byen har en historie som går langt tilbake med en urgammel samisk bosetning. Først på 1800-tallet begynte byens moderne historie å ta form da området ble et viktig senter for utskipning av jernmalm.

    
Hålogalandsbrua

I 1884 ble Narvik offisielt etablert som by og i 1902 ble Ofotbanen, som går mellom Narvik og Kiruna, fullført. Denne jernbanen ble avgjørende for transport av jernmalm fra de svenske gruvene til den isfrie havnen i Narvik og dette bidro sterkt til byens økonomiske vekst. Gruveselskapet LKAB setter fortsatt sitt preg på Narvik

Etter at det svenske kongeparet Gustav V og Victoria av Baden  var på besøk for å se på Ofotbanen i 1887 ble stasjonene i enden av banen gitt navnet Victoriahavn. Kong Gustav V var på den tiden konge i Sverige og kronprins i Norge. Hans far, kong Oscar II, var den siste unionskongen. Da Gustav V ble konge ville han ikke krones og han innførte også en mer folkelig stil på hoffet. Andre høydepunkt i hans liv og død var at han i ungdommen ble behandlet med elektriske støt for å få en bedre kroppsholdning og at han ble han begravd på Riddarholmen i Stockholm da han døde i 1950.


The Artic Express

Navnet på gården som lå der banen sluttet var Narvik og i 1901 bestemte det norske stortinget at navnet på endestasjonen skulle endres fra Victoriahavn til Narvik. Dette ble derfor navnet på byen som vokste opp utover 1900 tallet. Hva kongen tenkte om dette er ikke en del av denne historien.


Fredsmonument i byparken

Under 1. verdenskrig spilte Narvik en viktig rolle som en av Europas ledende havner for utskiping av jernmalm. Den britiske regjeringen var spesielt avhengig av jernmalm fra Narvik for sin krigsindustri, og byen ble et viktig mål for tyske styrker (som var minst like avhengige av jernmalm til sin egen krigsindustri). I 1916 ble jernbanestrekningen forsterket for å øke kapasiteten på malmtransporten.

Under 2. verdenskrig ble Narvik invadert av tyske styrker som ønsket å sikre kontrollen over både havnen og jernmalmen. Under denne invasjonen kjempet britiske, franske og polske tropper mot de tyske invasjonsstyrkene. Til tross for betydelige ødeleggelser i byen, klarte de allierte å gjenerobre Narvik midlertidig, men måtte trekke seg ut etter kort tid på grunn av den tyske overmakten.


Fredsmonument i byparken

Etter krigen ble Narvik gjenoppbygget, og byen fortsatte å utvikle seg som en viktig havneby. Men denne gjenoppbyggingen gjorde definitivt ikke byen til noen arkitektonisk perle - hvis man ikke tar med den nye bebyggelsen som kryper oppover Narvikfjellet.


Fredsmonument ved Narvik Krigsmuseum

Narvik har også utviklet seg som en turistdestinasjon med fjorder, fjell og spektakulære landskap. Narvikfjellet, som er et populært skisted, tiltrekker seg besøkende fra inn- og utland. Narvik søkte om å arrangere Alpin VM i 2027, men FIS ga arrangementet til Crans Montana i Sveits. Det  leveres nok en ny søknad om å arrangere VM i 2029, Norge har tross alt hatt verdens beste alpinlandslag de siste sesongene. På Narvikfjellet er det 6 heiser og 15 nedfarter. Men det dreier seg ikke bare om naturopplevelser. Byen har også et rikt kulturliv og er vertskap for flere festivaler. Her er det også flere museer som viser byens dramatiske historie, inkludert Narvik Krigsmuseum og Ofoten Museum. 


"Bifrost"

Det første skiftelokomotivet som var i bruk for lossing av malmvogner var «Bifrost». Det var et damplokomotiv som veide over 20 tonn og hadde 1.500 liter vann og 1.000 kg. kull ombord. I dag ser det ut som om det drives av en enkel robotklipper….


"Bifrost"

Like sør for byen ligger Stetinden (1.393 moh.). Dette fjellet er kåret til Norges nasjonalfjell - ikke på grunn av høyden, men mer på grunn av den spesielle formen. Fjellet kalles og "Ambolten" på folkemunne og ble i gamle dager brukt som seilings merke når man skulle inn Ofotfjorden.

På toppen av fjellet skulle det ifølge et gammelt sagn finnes et lite tjern med gull, men der var visstnok også reiret til en kjempestor ørn. En lokal bonde fra Tysjord mente at denne ørnen tok sauene hans og det ville han ha en slutt på. Ingen hadde til da klart å klatre opp til toppen av fjellet så han sydde seg derfor inn i et saueskinn og håpet at ørnen ville tro han da var en sau og ta han med seg opp til reiret – og så skjedde. Vel oppe på toppen skar han seg ut av skinnet og satt fyr på reiret. Den store fuglen kom da tilbake med masse sjøvann i fjærene, men den greide ikke å slukke bålet. Den kreative bonden pakker ned gullet og startet på nedturen. Hvordan han greide det sier ikke historien noe om, så det får bli en uløst gåte siden ingen på den tiden hadde greid å klatre verken opp eller ned dette fjellet. 

De første som nådde toppen av Stetinden var Alf Bonnevie Bryn, Ferdinand Scheldrup og Carl William Rubenson i 1910 (samme år som de for øvrig også var de første på toppen av Svolværgeita). 50 år senere introduserte legenden Arne Næss bolteklatring i Norge og han fant mange ulike ruter opp til toppen, både på sommer og vinter, og da fikk han betegnelsen «Kongen av Stetind».

En liten kuriositet er at det på denne tiden var mange kjente klatrere som reiste rundt i Norge. Engelsksmannen William Cecil Slingsby var en av disse. Han var blant de første som nådde toppen av over 50 av de høyeste fjellene i Norge. Mens Arne Næss kalte Stedinden «Norges vakreste fjell», sa William Cesil Slingsby at dette måtte være «Norges styggeste fjell». Hans vurdering var at det helt udiskutabelt var Norges 3. høyeste fjell,  Store Skagastølstind (2.405 moh) som var Norges vakreste fjell. Muligens var dette fordi han selv var den første som nådde toppen av dette fjellet i 1872.  Uansett delte meninger om Stetinden så har Narvik kommune satt profilen av fjellet inn i sitt kommunevåpen. 

Et av de få norske fjellene som ikke ble besteget av Cesil Slingsby er faktisk Galdhøpiggen (2.469 moh.). Den første på denne toppen var bonden og spellemannen Steinar Sulheim fra Lom i 1850, men det var ikke av eventyrlyst. Han hadde bare hørt at det skulle være «bra å gå i motbakke når man hadde vondt i bringa». Han tok dette til bokstavelig og stoppet ikke før han sto på toppen av Galdhøpiggen, men det får bli en annen historie....



lørdag 21. juni 2025

Nordlandsbanen, Trøndelag og Nordland, Norway

«Nordlandsbanens far»
Ole Tobias Olsen
1830 - 1924
…men hvor ble det av moren?

Nordlandsbanen er 729 kilometer lang og en reise på hele strekningen tar ca. 10 timer. I løpet av turen er det normalt 23 stopp. De viktigste stasjonene er Trondheim, Steinkjer, Grong, Mosjøen, Mo i Rana, Fauske og Bodø. Dette er Norges lengste jernbanelinje. Banen går fra Trondheim i sør, gjennom Trøndelag, over Saltfjellet og ned til Bodø i Nordland. Underveis passerer den gjennom et landskap med jordbruk, skogkledde åser, høyfjellsområder og kystlandskap.

Byggingen av Nordlandsbanen var et langvarig prosjekt som strakte seg over flere tiår og ble bygget i 18 etapper. De første planene ble lagt på slutten av 1800 tallet, og hele strekningen ble offisielt åpnet av kong Olav V i 1962. Nordlandsbanen er mer enn bare en transportåre, den er en reise gjennom Norges historie og mangfoldige natur.

Under andre verdenskrig ble arbeidet forsert av den tyske okkupasjonsmakten av strategiske årsaker, noe som medførte dårligere standard på enkelte strekninger. Den tyske krigsmaskinen var helt avhengig av jern og den ambisiøse planen var nok å forlenge Nordlandsbanen med ca. 300 km fra Fauske til Narvik for å koble den opp mot Ofotbanen. Motivet for dette var bl.a. å sikre en bedre tilgang på jernmalm fra gruvene i Kiruna og videre til Luleå i Sverige og å gjøre det enklere å frakte krigsmateriell til fronten i Finland. Det hele var nok en overambisiøse ide som må ha oppstått før man fikk sjekket både kart og landskap.

Nordlandsbanen gjennom Trøndelag fylke


Strekningen mellom Trondheim og Steinkjer er en del av Trønder banen og har relativt høy trafikk. Det er også lokal persontrafikk mellom Bodø og Rognan. Godstrafikk er også viktig for Nordlandsbanen, med flere godsterminaler langs linjen. I dag drives Nordlandsbanen med diesel lokomotiver (bortsett fra strekningen Trondheim-Hell som ble elektrifisert i 2025), men nå er det nye planer om modernisering og eventuell elektrifisering av deler av strekningen i fremtiden. Det vurderes  også bruk av batteridrevne tog på korter strekninger.

Ole Tobias Olsen (1830-1924) er kjent som "Nordlandsbanens far" på grunn av sitt utrettelige arbeid for å få bygget jernbanen gjennom Nordland. Han var en svært allsidig person med mange interesser, blant annet var han lærer, prest, folkeminnesamler, fotograf og lokalpolitiker. Ideen om en jernbane gjennom Nordland fikk han under en tur til Storbritannia i 1862, der han oppdaget fordelene med jernbanetransport.

Nordlandsbanen gjennom Nordland fylke


Hans engasjement for Nordlandsbanen ble en livsoppgave. Han utførte en pionérinnsats ved å stikke ut banelinjen og utarbeide kostnadsoverslag for strekningen fra fylkesgrensen i sør til Salten i nord. Han jobbet i mange år for jernbanedirektoratet og var senere sokneprest i Hattfjelldal, hvorfra han fortsatte arbeidet med jernbanesaken.

Ole Tobias Olsen var medlem av Nordland fylkes jernbanekommisjon fra 1885, noe som ga ham en viktig plattform for å fremme sine synspunkter. Til tross for mange års kamp og utfordringer fikk han til slutt oppleve at Stortinget i 1923, året før han døde, vedtok å bygge Nordlandsbanen til Bodø, i hovedsak etter den linjen han selv hadde stukket ut. Hans utholdenhet og visjon var avgjørende for realiseringen av Nordlandsbanen, og han er derfor med rette æret som dens far.

På Nordlandsbanen er det over 86 stasjonene hvis man regner med alle, både de viktigste stasjonene og noen av de mindre stoppestedene langs strekningen. Flere bilder og mer tekst om de stedene som er markert (*) finner du etter hvert på (b)loggen. Listen går fra sør til nord  i begge fylkene.

 37 stasjoner i Trøndelag

 49 stasjoner i Nordland

 


For å greie denne turen på 10 timer er det ikke mulig å stoppe på alle disse stedene. Noen har derimot (som et ledd i en litt merkelig distriktspolitikk) stopp dersom det er noen som skal av eller på, mens andre bare passeres i stillhet. Dette gjelder spesielt for de mindre holdeplassene. For å planlegge en slik tur kan det være lurt å sjekke hvilke tog som stopper på hvilke stasjoner. Togselskapet som trafikkerer Nordlandsbanen hele (SJ Norge) har oppdaterte rutetider og stoppesteder på hele strekningen.