Gruvedriften vokste raskt og førte til både økende befolkning og god økonomi for byen. På 1900-tallet ble infrastrukturen i Kiruna utvidet og jernbanen - Malmbanan - ble bygget sammen med Ofotbanen for å kunne transportere malm fra Kiruna til utskipning fra Narvik.
Fraflyttet og klar for rivning
Rundt 1920 fikk byen en stor utfordring som truet hele samfunnet. Gruvedriften førte til at grunnen under byen begynte å synke, noe som resulterte i skader på bygninger og infrastruktur. Det ble derfor besluttet å flytte hele byen til et nytt og sikkert sted.
På 1950- og 1960-tallet startet den omfattende flytte operasjonen av Kiruna. Mange av byens historiske bygningene blir demontert og flyttes omtrent 3 kilometer østover eller ut til et nytt område i vest der jernbanestasjonen ligger. Massene i landskapet rundt gruvene kan bevege seg med opp til 11 cm. i døgnet og synker i snitt med 40 meter i året. Store deler av den opprinnelige byen er derfor fraflyttet og ser ut som en krigssone med mange stengte butikker og hus og boligblokker som allerede er fraflyttet.
Flere av boligblokkene i sentrum rives
Oppgaven med å flytte byen er formidabel. 3.000 leiligheter, 200 villaer, 400 hotellrom og 200.000 offentlige arealer skal flyttes innen 2035. Resten som står igjen blir da revet og sanert. Der bygg rives blir det etter hvert laget parkanlegg. Arbeidet er godt i gang og bygningene som ligger i faresonen er allerede fraflyttet eller under rivning. Flyttingen av Kiruna er en av de største og mest komplekse urban transformasjonene i moderne tid. Det ene målet er at byen skal sikres og kunne bevare sin identitet. Det andre målet er selvfølgelig å kunne fortsette en særdeles lønnsom utvinning av jernmalm. Byens identitet kan man glemme, men man lykkes nok med de økonomiske motivene.
Gruvedriften skal fortsatt være en viktig del av Kirunas og hele Sveriges økonomi, og LKAB er fortsatt en av verdens største produsenter av jernmalm. Byen har også utviklet seg til et regionalt sentrum for handel, utdanning, kultur, turisme, forskning og ikke minst romfartsrelaterte aktiviteter.
Gamle Kiruna kirke, klargjøres for flytting
Byen ligger i en unik natur med fjell, elver og store åpne vidder. I tillegg er Kiruna en kulturby med flere årlige festivaler og arrangementer. Den gamle kirken ligger på en høyde over byen og og den ble i 2001 valgt til Sveriges vakreste bygning. I 2025 skal den over 35 meter brede kirken flyttes - i et stykke. For å få til dette må skogen hugges, hus må rives og veiene må utvides.
Historien om Kiruna er et eksempel på hvordan gruvedrift har formet og påvirket utviklingen av en hel by. I en norsk sammenheng er det vel bare kobbergruvene på Røros og sølvgruvene i Kongsberg som til en viss grad kan sammenlignes med dette. Slagghaugene rundt byen kan derimot ikke sammenlignes - i Kiruna er de er gigantiske i omfang og enkelte av dem er flere hundre meter høye.
Og til slutte en betraktning….
Man blir ikke i godt humør av å besøke Kiruna. Som teknokrat eller geolog blir man nok fascinert av de store utfordringene som preger byen, men som innbygger må det være ganske deprimerende. Byens sentrum er helt stille, alle butikker og bolighus er fraflyttet, bygningene er mørklagt og det eneste spor etter liv i byen er spor etter det pågående rivningsarbeidet. Det budskapet LKAB setter fokus på er at byen skal flyttes og bevares - realiteten er at enkelte historiske bygninger blir flyttes og at resten av bebyggelsen skal rives. De sier og at dette er årsaken til at beboere i blokkene som nå rives ikke har betalt husleie de siste årene, men de sier ingen ting om at de som flytter til nye hus eller leiligheter nå må betale dobbel leie. Den nye byen blir moderne, mens mye av den gamle byen forsvinner nok i dypet.
