I 1870-80-åra var Ole Berge fjellbonde og reinjeger på Turtagrø i Luster kommune innerst i Sognefjorden. Han ga veifarende som dro over Sognefjellet mat og husly på stølen oppe i fjellsiden. En av de som var innom hos Ole Berge var engelskmannen William Cecil Slingsby. Han var allerede den gangen en erfaren fjellklatrer og han var også den første som besteg Store Skagastølstind i 1876 - med nettopp Ole Berge som kjentmann i fjellet.
Store Skagastølstind - kjent som «Storen» - er Norges 3. høyeste fjell (2405 moh.), ligger i fjellpartiet Hurrungane vest i Jotunheimen og ble oppfattet som ubestigelig helt til William Cecil Slingsby og Ole Berge beviste det motsatte.
William Cecil Slingsby var ingen hvem som helst når det kom til fjellklatring. I perioden mellom 1872 og 1921 var han over 20 ganger i Norge og på disse besøkene var han den første som besteg over 45 av de høyeste toppene i Jotunheimen, Sunnmøre, Romsdalen og i Nord-Norge. Han markerte starten på norsk fjellsport og han har senere fått betegnelsen «den norske tindesportens far».
På sine turer til Alpene klatret han bl.a. på toppen av Mont Blanc (4.807 moh.), Weisshorn (4.506 moh) og Matterhorn (4.478 moh). I en artikkel han skrev i Dagbladet i 1879 sier han at Matterhorn ikke var like vanskelig å bestige som Store Skagastølstind.
Etter hvert ble det stor interesse for de mørke fjelltoppene i Hurrungene og i 1888 ble det første hotellet på Turtagrø satt opp for å huse de moderne turistene. Det var brødrene Ole og Ivar Berge som stod bak dette. Ole var fjellfører og Ivar drev hotellet. Ivar emigrerte senere (1903) til Wisconsin i USA, der han drev med tobakksdyrkning i 7 år før han kom tilbake til Norge.
Turtagrø ble fort et møtested for tindebestigere i Norge. Dette var like før unionsoppløsningen og de ville fjelltoppene rundt Hurrungane ble ofte brukt til å definere norsk natur.
Ole Berge hadde et stort talent som fjellfører og vert, og han var over 130 ganger på toppen av Store Skagastølstind. På 1920-tallet overtok den eldste datteren Kari som fjellfører og hotellsjef. Turtagrø fortsatte som senter for fjellvandrere og klatrere. Kari holdt hotellet på Turtagrø åpent under 2. verdenskrig, og ble her til hun døde i 1952.
Johannes Drægni, Kari Berges nevø, overtok hotellet 24 år gammel. Han og kona Astrid bygde om og fikk moderne fasiliteter som strøm og innlagt vann. I 1962 dro Johannes til Sveits for å lære moderne metoder for både fjellsikring og opplæring i fjellklatring. Dette ledet frem til Norges første klatrekurs - «Den Norske Klatreskole» i 1962. Kursene pågikk til 1975. Sønnene Tomas og Ole startet kursene igjen i 1988. Astrid og Johannes drev hotellet til 1997 da yngste sønnen Ole overtok driften
Sommeren 2000 ble fjellbiblioteket etablert – blant annet med personlige bidrag fra David Durkan og Arne Næss. Dette var på den tiden en av Norges fineste samlinger av fjellitteratur. I januar 2001 brant hovedbygningen og personalboligen. Ole bygde et nytt hotell, men beholdt de bygningene som det var mulig å redde etter brannen. Det nye hotellet åpnet 1. mai 2002.
Ole Berge Drægni omkom senere i tsunamien i Thailand 26. desember 2004 og Oles datter, Sofie, som da bare var fire år gammel, arvet 80% av hotellets aksjer. Sofies mor, Bente Hybertsen, påtok seg ansvaret som styreleder og har forvaltet eierskapet på vegne av Sofie siden 2005
