Rhindalen, Rheingau, Germany,

Wiesbaden

Det tyske navnet Rhein kommer sannsynligvis av en blanding av det keltiske uttrykket Renos som betyr «som flyter» og det greske uttrykket «panta Rhei» som betyr «alt flyter»

I den sveitsiske kantonen Graubunden heter Rhinen Alpenrhein og de to første elvene som munner ut i hovedelven er Hinterrhein og Voderrhein. Disse 2 elvene regnes som Rhinens kilder. Hinterrhrein har igjen sine kilder fra Paradies breen, nesten helt på grensen til Italia. Videre nordover renner Rhinen langs grensene til både Lichtenstein og Østerrike før den renner ut i Bodensjøen (Tyskland).

Burg Sooneck

Når Rhinen forlater Bodensjøen heter den Hochrhein og da går den over Rheinfall – det største fossefallet på hele strekningen fra Sveits til havet. Like etterpå treffer den elven Aare som har omtrent like stor vannføring som Rhinen. Før den forlater Sveits renner den gjennom Basel. Basel er den eneste Sveitsiske byen med direkte tilgang til havet – altså kan den regnes som den eneste "havnebyen i Sveits". Basel regnes også blant de siste stedene som er tilgjengelig for frakt på elvebåtene som trafikkerer fra de nedre delene av Rhinen og opp hit.  Basel ligger 240 meter over havet og er den 3. største byen i Sveits.

Burg Sooneck

Etter Sveits renner Rhinen videre gjennom Tyskland, helt på grensen mot Frankrike.  Rhinen er den lengste elven i Tyskland (ca. 1.230 km.). Her er det flere sideelver og Main, Mosel og Neckar er de med største vannføring. Mellom Bingen og Bonn heter elven Middelrhinen – og det er her den passerer de historiske og mest kjente delene av elveløpet,

L

St. Clemens Basilika

I dette området - som kales Rheungau - finner man Rheinecke med det trange elveløpet og den berømte Lorelei klippen. Dette område var bebodd av flere føydalherrer fra middelalderen og denne strekningen er nå oppført på UNESCO verdensarvliste. 

Burg Stahleck Bacharah

Rhinen har vært en av de viktigste ferdselsårene gjennom Vest-Europe og de mange borgene i dette området vokste frem som en konsekvens av at både jordeiere og staten kunne kreve inn toll og avgifter fra fraktebåtene som gikk opp og ned på elven. I dag er fraktebåtene større og hver av disse kan frakte like mye gods som 150 trailere. Klima blir påvirket av elven og langs åssidene er det gode betingelser for vindyrking, noe som har vært utnyttet i hundrevis av år.

Burg Pfalzgrafenstein

I det elven krysser grensen til Nederland ved Arnberg blir navnet til Nederriin på Hollansk. Her er den på sitt bredeste (ca. 300 meter) og det er her den deler den seg i 3 elveløp gjennom det flate landskapet.  

Burg Rhenfelt

Gjennom Nederland og ut til havet heter ingen av de 3 elveløpene lenger Rhinen, man har navn etter lokale elver som enten drenerer eller tilfører vann når den renner gjennom de store våtmarksområdene i Nederland. 

Burg Katz

Burg Katz ble bygget av greve Wilhelm II of Katzenelnbogen i 1371 og det formelle navnet er egentlig burg Katzenelnbogen. Katz er en forkortelse av grevens navn, men og et kallenavn den fikk de erkebiskpen i Trier fikk bygget Trier built Burg Deuernburg in 1356. Disse to borgene kranglet om eierskap og styring av båttrafikken på elven og ble derfor kalt "Burg Katz" og "Burg Mouse" på forlkemunnet.

 
Burg Katz

Herfra er det også flere sideelver og kanaler som er knyttet sammen. Romerne mente at dette var samme elven og brukte navnet Rhinen på det nordlige elveløpet som renner gjennom ut i havet ved Haag og Rotterdam gjennom 3 separate elveløp. 

Burg Rheinstein

Elvene Rhinen (Europas 3. største) og Donau (Europas 2. største) var begge grenseelver for det romerske rike og derfor ble begge disse elvene viktig strategiske område for Romerne. Rhinen er 1.230 km. lang og fra kildene opp i alpene starter den med en normal vannføring på ca. 300 m3 pr. sekund. Når den renner inn i Nederland er vannføringen øket til ca. 2.300 m3 pr. sekund. Vannføringen i Donau er på ca. 6.000 m3 pr. sekund når den renner ut i Svartehavet i Ukraina. Til sammenligning er gjennomsnittlig vannføringen i Glomma (målt i Sarpsfoss) på ca. 590 m3 pr. sekund. 

(Tidl. besøkt: 1979 - 1986 - 1989 - 2019 - 2022)

Oberalp pass

Oberalp passet (2.048 moh) er ikke blant de mest dramatiske fjellovergangene i Sveits. Dette passet ligger mellom kantonene Uri og Graubünden og må passeres på vei fra Andermatt til Flims og Rhine Gorge (se egen beskrivelse). Her er det noen fjelltopper, men stort sett er det et «fredelig» terreng som på tross av høyden består av frodige enger med stor alpeflora. På toppen av passet ligger restene etter et militært anlegg (bygninger og taubaner) samt et lite hotell som er oppkalt etter fjellet i bakgrunnen, Piz Calmot. Siden området er i flittig i bruk som turområde fra begge sider av fjellet - både på sommer og vintertid – er både hotellet og restauranten åpen det meste av året.

Over toppen av Oberalp pass følger veien lenge det svingete smale sporet til «Glacier Express», en av de fineste jernbanestrekningen i Europa. De som vil ha en uforglemmelig tur med denne jernbanen kan starte helt i sør-øst, fra den lille italienske byen Tirano nordøst for Como sjøen og fortsette med «Bernina Express» (se egen beskrivelse) til St. Moritz - en jernbanestrekning som står oppført på UNESCO liste over verdensarven. I St. Moritz skifter du til «Glacier Express» og fortsetter over flere imponerende fjellpass, gjennom byer som Thusis, Davos Chur, Brig og Andermatt før du kommer til endestasjonen i Zermatt – like ved foten av Matterhorn. «Glacier Express» er ca. 290 km. lang og underveis er det 1.500 høydemeter fra det laveste til det høyeste punktet. Banen er (som de fleste i Sveits) privat. Den drives av de 2 selskapene Rhaetian Railway og Matterhorn Gotthard Railway. Det tok 10 år å bygge denne jernbanestrekningen og det første toget gikk her i 1930, men det gikk nesten 50 år før man greide å passere Furka på vinterstid. En liten kuriositet i den forbindelse er at alle de gamle damp lokomotivene ble utrangert og sendt til Vietnam i 1947. I 1990 ble derimot de samme lokomotivene hentet hjem igjen og satt inn på de gamle rutene. Nettetopp disse rutene med damplokomotiv er naturlig nok de mest populære avgangene den dag i dag. Fra Zermatt kan man skifte tog og fortsette på en smalsporet tannstangbane opp til Gornegrat (se egen beskrivelse). Fra toppen av Gornegrat har du panoramautsikt til 29 av de 36 fjelltoppene i Sveits som er over 4.000 moh. Matterhorn er det mest iøynefallende av disse.

Fra toppen av Oberalp passet kan du ta en liten smal sidevei inne til den ene av kildene til elven Rhinen. Denne elven, som også er den største elven i Europa med en lengde på 1.230 km, samler vann fra 42 sideelver på sin vei til havet. Underveis renner Rhinen gjennom 5 europeiske land før den munner ut i havet i Nederland. Både Rhinen og Donau har hatt stor historisk betydning som grenseelver, spesielt etter slaget i Tetutoburger skogen i år 9. Etter dette ble Rhinen betraktet som den naturlige grensen for Romerriket. De europeiske elvene er i seg selv en studie verd og da skal man naturlig nok starte ved fjellet Piz Lunghin i nærheten av Malojapasset sørvest av St. Moritz i Sveits. Her er det 3 vannskiller som alle har hatt stor påvirkning på utviklingen i Europa. Nedbøren på fjellets nordsiden renner via elven Julia inn i Rhinen og deretter videre ut i Nordsjøen. Nedbøren på fjellets vest og sørside renner gjennom Comosjøen i Italia før det renner ut i elven Po som igjen er Italias største elv. Nedbøren på fjellets østside renner ut i Donau som til slutt ender i Svartehavet. Fjellet Piz Lunghin kaller av denne grunn ofte for «Det Europeiske Vannskillet».

Rheinslught

 

Det finnes flere spennende steder langs Rhinen og et av de mest dramatiske er Rheinfall. Her ligger den største fossen i Rhinen, med en bredde på 150 meter og er stryk som er ca. 25 meter høyt. Man antar at denne elven har eksistert i over 500.000 år, men fossen i Rheinfall er «bare» ca. 15-16.000 år gammel og er formet av isens bevegelser over området. Hva har så dette med Rheinslught å gjøre? Egentlig ingen ting bortsett fra at det ikke siste gang naturen langs denne elven har vært gjennom dramatiske endringer. Et annet og langt mindre kjent sted er nemlig Rheinslught. Historien om dette tilsynelatende myke området er faktisk så dramatisk, utrolig og spesiell at hele området står oppført på UNESCO sin liste over verdensarven.

For noen titalls tusen år siden var fjellene her langt høyere enn de høyeste toppene i Himalaya. Mellom disse enorme fjellene rant det også den gang en elv, men den hadde ingen ting med Rhinen å gjøre. Så en dag løsnet det en stein fra toppen av disse enorme fjellene. Den raste ned i dalen og på sin vei ned skjedde det enorme rystelser i naturen rundt, bl.a. at elveløpet i bunn av dalen ble helt blokkert. OK - tenker du kanskje da, steinras er jo ikke så uvanlig i slike høye fjell, men i dette tilfellet er det derimot ganske spesielt. Den steinen som løsnet fra toppen av de over 10.000 meter høye fjellene var enorm. 

Man antar at størrelsen på denne ene steinen var ca 15.000 kvadrat kilometer (!), eller at det med andre ord dreier det seg om en stein som var omtrent på samme størrelse som hele Hordaland fylke. Nå er det selvfølgelig ingen som kan gjenfortelle dette, men de geologiske dokumentasjonen er ikke lenger diskutable, bl.a. fordi bergartene i Rheinslught består av helt andre mineraler og er dannet i en helt annen tidsalder enn områdene rundt. 

Når man kjenner denne historien så er det enda mulig å se spor etter denne hendelsen der de lyse bergartene skiller seg fra resten fjellene. Dette raset har medvirket til at hele området i dag er et spennende og utrolig frodig naturlandskap. Historien videre sier at dette raset også snudde vannskillet så dramatisk at den elven som renner i bunn av dalen etter dette ble den ene av de 2 hovedkildene til Europas største elvesystem – Rhinen.    

Basel, Switzerland

Basel ligger helt på grensen mellom Sveits og Tyskland, akkurat der Rhinen forlater Sveits og der Rhindalen starter. De første folkene slo seg ned her for ca. 2.000 år siden, først som en keltisk bosetning og deretter som en egen romersk koloni, «Colonia Raurica». I år 917 ble Basel angrepet at soldater fra Ungarn, noe som igjen viste viktigheten av å bygge en solid bymur. Da den stod ferdig i  1080 hadde byggearbeidene på muren pågått mer eller mindre kontinuerlig i 163 år. Etter at byen var sikret med solide murer vokste handelen. Biskopen slo seg derfor ned her siden han var den eneste som fikk lov å bestemme hvor lang en meter var og hvor mye et kilo skulle veie – noe som resulterte i at kirken i realiteten styrte hele handelen gjennom å sette verdier på alt som skulle kjøpes og selges. En ikke helt uvesentlig del av disse inntektene tilfalt derfor også kirken og bidrog til at den forsterket sin posisjon i det som etter hvert ble en betydningsfull grenseby.

Rhinen renner dovent gjennom sentrum av byen og den første og kanskje viktigste broen over elven ble bygget i år 1225 («Mittele Rheinbrücke»). Byens historie er preget av både kriger og naturkatastrofer. I 1340 døde halvparten av byene befolkning i et utbrudd av pest og noen år senere (1386) ble det meste av byen ødelagt av et stort jordskjelv. I 1444 tapte kong Karl slaget ved St. Jakob an der Birs, like utenfor bymurene. I utgangspunktet var dette en liten konflikt mellom det som senere skulle bli ulike kantoner i Sveits, men det utviklet seg raskt til en storkonflikt som innbefattet ca 50.000 franske, italienske, engelske og tyske soldater.

I 1460 ble det det første universitetet etablert i Basel. I 1501 oppstod staten Sveits med sine kantoner og allerede i 1529 var det stor befolkningsvekst av religiøse flyktninger fra Italia, Holland og Frankrike. Etter hvert som krigsfaren ble mindre vokste og Basel som industriby, spesielt med mange innovative kjemiske bedrifter. I 1844 rullet det første toget fra Strassburg inn på sentralbanestasjonen i sentrum av Basel og man besluttet at tiden var moden for å rive de gamle bymurene.

Mange anser Basel som både starten og slutten på Rhindalen, men husk på at Rhinen ikke starter her. Uansett hvilken vei du reiser så er byen verd et besøk. Basel kaller Sveits kulturhovedstad og her er både historie og bykultur tett knyttet sammen. Hvis det blir for hett på land kan du dukke deg i Rhinen og bare la deg drive nedover med strømmen – en fritidsaktivitet som byens befolkning benytter seg av i helger og på varme sommerkvelder. Og helt til slutt en liten kuriositet, for Basel er nemlig den eneste havnebyen i Sveits som har direkte tilknytning til havet.

Aareschlucht, Bern Oberland, Switzerland

I den østlige delen av kantonet Bern Oberland, på grensen til Wallis og like vest for Grimsel passet, ligger isbreen Aargletscher. Den består av 4 store isbreer som møtes ved foten av fjellet Finsteraarhorn (4.274 moh). Både fjellet og bresystemene som omgir dette står som en del av Alper Jungfrau-Aletsch massivet oppført på UNESCO listen over verdensarven. Breene dekker et område på ca. 30 kvadrat kilometer og er den viktigste kilden til elven Aar. Denne elven er den største i Sveits og renner 293 km før den munner ut i Rhinen ved den sveitsiske byen Koblenz i kanton Aargau. Dette må ikke forveksles med den tyske byen med samme navn. Den ligger lenger nord og er der Rhindalen deler seg med Moseldalen og elvene Rhinen og Mosel møtes. Fallhøyden på elven Aar er til sammen på 1.565 meter og nedslagsfeltet utgjør et areal som tilsvarer ca. 50% av hele Sveits landareal. På sin vei fra Aargletscher og ned til Rhinen passere elven mer enn 40 kraftverk. Man har greid å spore navnet på elven helt tilbake til en europeiske jernalderen.

Mellom byene Meiringen og Innerkirchen har elven skåret seg gjennom et sandsteinslag som er over 130 millioner år gammelt. Her er det bla annet funnet fossiler av fisk og skjell som stammer fra den gang dette laget av sandstein ble dannet av sedimenter på sjøbunnen. Selve passasjen er derimot langt nyere, den er bare ca. 10.000 år gammel og ble dannet på slutten av siste istid. Under smeltingen av de enorme ismassene som da dekket Europa ble det dannet store vannmasser som både formet og endret landskapet på sin vei mot havet. Aareschlught er et resultat av nettopp dette naturfenomenet. Den er ca. 1,4 km lang, den høyeste fjellveggen på siden er 180 loddrette meter rett opp og på det smaleste er passasjen den bare 1 meter bred. I bunnen renner fortsatt elven Aar. Fjellsidene er blankskurte og det er mange jettegryter som vitner om enorme kreftene som har virket over lang tid. 

I de såkalte «gamle dager» var dette den eneste og farligste strekningen på de gamle handelsrutene som gikk over Grimsel passet. Det mangler ikke på fabler om enorme slanger og andre uhyrligheter som de farende visstnok både hadde hørt og sett inne i den trange passasjen. Selv i dag kan man se for seg hvordan de må ha klort seg fast i fjellsidene for å komme forbi de verste strykene - og hvilke konsekvenser det fikk dersom man mistet fotfeste. I 1889 sikret man den gamle handelsveien gjennom passasjen med å lage noen trange tunneler og montere gallerier rett på fjellveggen. Samme år ble passasjen åpnet for publikum. Da kraftverket i Oberhasli ble bygget laget man samtidig en liten lokal jernbane for å transportere utstyr og folk mellom Meiringen og Innerkirchen. I dag er denne 5 km. lange lokale jernbanen (med 7 stasjoner) fortsatt i drift og benyttes daglig til persontrafikk mellom de 2 små byene. Litt høyere opp i elven har det samme kraftselskapet også bygget en fjell- jernbane (Gelmerbahn) som er en drøy kilometer lang og har en stigning på 448 høydemeter. Det bratteste delen er på 106%. Denne er smalsporet og har kabeldrift. Også denne banen er i drift og kan benyttes av de som ønsker (eller våger) å ta seg en luftig togtur.

Mainz, Germany

Mainz ligger ved Rhinen, like sør for Rüdesheim og dermed like utenfor det områder av Rhinen som nå ligger på UNESCO World Heritage List. Byen er en gammel handelsby, kjent universitetsby, hovedstaden i delstadet Rheinland-Phalz og base for det tyske kringkastingsselakapet ZDR. Plasseringer er akkurat der elven Main renner ut i Rhinen.

Mainz er også kjent som hjembyen til Johannes Gutenberg - mannen som man lenge trodde oppfant boktrykkerkunsten - i Europa. I realiteten var nemlig boktrykkerkunsten allerede oppfunnet Taklimakan ørkenen i Kina over 500 år før han ble født. 

Gutenberg sitt hus er i dag omgjort til et stort museum. Johannes Gutenberg ble født i 1400 og døde i 1468. Hans yrke var opprinnelig gullsmed, men han ble også etterhvert kjent som oppfinner, boktrykker og senere som forlagssjef. Gutenberg sin familie var uvanlig velstående. De ble kjeppjaget fra Mainz og måtte derfor bosette seg i  Strasbourg.

Det var i 1439 han greide å trykke tekst ved hjelp av flyttbare bokstaver. Å kunne sette sammen ord og setninger ved hjelp av enkle bostaver revulosjonerte hele trykkekunsten og ble som vi vet et kvantesprang fra den gamle hånskevne tekstene som var vanlig frem til da.

Hans mest berømte verk er det som ble kjent som "Gutenberg Bibelen". Inntil dette hadde alle bibler vært hånskrevne, men ved å ta i bruk Gutenberg's metode var det nå mulig å produsere tekster i en trykket versjon. Dette var dermed den første reproduserbare bibelen som overhodet ble trykket

Koblenz, Rheinland-Pfalz, Germany

  

St. Castor

Koblenz er en by med en broket og dramatisk historie. Byen ble bombet ganske heftig under 2. verdenskrig, noe som dessverre medførte at mer enn 80 % av gamlebyen ble lagt i ruiner. Til tross for dette har Koblenz en Altstadt – gamleby – som gir et godt innblikk i hvordan byen en gang må ha sett ut. Her er flere historiske severdigheter og et lite nett av gater og smug fra middelalderen. Noen av de viktigste historiske bygningene er også gjenreist. Flere av de gamle kirkene fra middelalderen under unngikk store skader under disse bombetoktene. 

Deutsches Eck

De eldste kvarterene av gamlebyen ligger ned mot elven Mosel og det er her du finner Florinskirche fra 1100-tallet og Altes  Kauf- und Danzhaus, som i dag er museum. Dette museet har arkeologiske samlinger fra forhistorisk tid, samt en omfattende samling malerier fra romantikken. På nedsiden av disse bygningene var  den gamle havnen i Koblenz og dette er i dag en hyggelig strandpromenade. Ved den gamle Balduinsbrücke fra 1300-tallet, står fortsatt Alte Burg som ble bygget på 1200 tallet og delvis ombygget på 1400 tallet. På en odde lengst ut mot der elvene Rhinen og Mosel renner sammen  står "Deutsches Eck" - et 37 meter høyt monument fra 1897 av keiser Wilhelm I til hest.

Alte Burg

Det som derimot er byens mest karakteristiske trekk er profilen av Festung Ehrenbreitstein som ruver på  toppen av fjellet på østsiden av Rhinen. Dette er det nest største festningsverket i Europa. For å komme opp (på en behagelig måte) kan man ta gondolbanen som går over elven bak St. Castor katedralen og helt opp til inngangen på festningen. Underveis er det en fin utsikt over hele Koblenz og området der elvene Rhinen og Mosel møtes.

(Tidl. besøkt: 1979 - 1986 - 1989 - 2019 - 2022 - 2024)

Rheinfall, Schaffhausen, Zürich, Switzerland

Omtrent 25 kilometer etter at Rhinen renner ut av Bodensjøen og før den når Basel i Sveits ligger den største fossen i den 1.233 kilometer lange Rhinen. Fossen heter Rheinfall og her en fallhøyde på 23 meter over en bredde på 150 meter. Den regnes som Europas største vannfall.

Basel er den eneste havnebyen i Sveits - altså den eneste byen man kan nå med båt fra havet. Herfra og ut til havet ved Nederland er elven regulert med sluser. Videre oppover elven til Bodensjøen er den ikke farbar med båt - bl.a. på grunn fossen Rheinfall.

Vannføringen i sommersesongen er 700 m3 pr. sekund - en del mer enn vannføringen i Glomma, som er Norges største elv. Når Rhinen når havet i Nederland har vannføringen økt til 2.300 m3 pr. sekund - som tilsvarer en samlet vannføringen i de 10 største elvene i Norge. 

Like over fossen går det en gammel steinbro over elven og derfra er det mulig å se fossen fra oppsiden. Det er og mulig å se fossen fra nedsiden hvis du tar en tur med en av de små turistbåtene - som ikke er så små som det virker på bildet. I så tilfellet kan det uansett være lurt å kle seg i regntøy og sydvest….

Frankfurt am Main, Hessen, Germany

I Tyskland er det 2 byer som heter Frankfurt. Det er Frankfurt am Main i delstaten Hessen og Frankfurt an der Ober i delstaten Brandenburg. Den første og mest berømte ligger ved elven Main, som er en sideelv til Rhinen, og den andre ligger ved elven Ober,  som er en grenseelv mot Polen. Frankfurt am Main er først og fremt en storby og byens kanskje største arbeidsplasser er innenfor finansinstitusjoner som bank og forsikring. Frankfurt har en skyline som preges av en moderne og spennende arkitektur - høye luftige bygg med store glassfasader, enkelte så spesielle at man kan lure på hvordan de har klart å bygge det.

Frankfurt ble lagt helt i grus under 2 verdenskrig og det meste av bebyggelsen i sentrum er bygget opp igjen med en moderne arkitektur. Deler av den eldste bebyggelsen er derimot restaurert etter gamle tegninger og bilder. Gamlebyen ligger like ved det store katedralen som heter Kaiserdom Sankt Bartolomeo.  Dette var en av de kongelige katedralene og en av flere katedralene i Europa som er dedikert til apostelen Bartolomeo. Han er navngitt og omtalt som en av Jesus sine disipler i evangeliene fra Marcus, Matteus og Lucas, men i de andre evangeliene er han ikke nevnt i det hele tatt.

Bartolomeo fikk en brutal død da han ble flådd levende og deretter halshugget av sin hedenske bror. Til hans minne blir dette markert hvert år på «Bartolomeo natten» 24. august. I 1572 ble det opptøyer like før denne markeringen da den katolske kirken, med støtte hos den katolske adelen, satt i gang en drapsbølge mot alle protestantiske hugenotter. Opp mot 30.000 mennesker ble brutalt myrdet da massakren spredde  seg ut over landet. Paven syntes derimot at dette var en minneverdig hendelse og fikk derfor malt et stort bilde som viste de brutale drapene. Dette maleriet henger fortsatt i Vatikanet. Michelangelo laget og et veggmaleri i det sixtinske kapell. Det heter «Dommedag». Denne fresken av Michelangelo skapte stor furore innenfor den katolske kirken, men det er en helt annen historie….

Men tilbake til dagens  Frankfurt….

Elven Main fører deg ikke bare fra Rhinen og inn til sentrum i Frankfurt. Den fortsetter videre forbi byen og opp til Rhein-Main-Donau-Kanal (også kalt Europe Canal). Dette er en utgravd kanal som knytter sammen Europas 2 store elver - Rhinen og Donau. Denne kanalen gjør det mulig for store elvebåter å seile tvers gjennom Europa - helt fra Nordsjøen i vest og til Svartehavet i øst. Kanalen går fra  Bamberg ved elven Main til Kelheim ved elven Donau. Den er drøyt 17 mil lang og stod ferdig i 1992. Tidligere var det også en tilsvarende kanal («Ludwigskanalen»). Den ble åpnet i 1845, men er nå helt forfalt. Den første som reiste gjennom den nye kanalen med egen båt var fra Stavanger.

Ved siden av den store katedralen ligger det gamle romer torget i Frankfurt. Det er restaurert etter gamle bykart og fasadene på husene som omkranser torget er bygget etter gamle tegninger og bilder. På litt avstand ser det originalt ut, men kommer du litt nærmere fasadene er det åpenbart at dette er replika. Det er det ingen som bryr seg om i dag. Hele torget og de omkransede husene skaper en intim og tett atmosfære i et ellers utpreget moderne bybilde. Litt av kontrasten mellom nytt og gammelt er godt synlig hvis man hever blikket. Da ser man konturene av den moderne bebyggelsen mellom og over de gamle hustakene, men det påvirker ikke inntrykket av byen - for dette er bare synlig for de som vil se det.

(Tidl. besøk: 1979 - 1983 - 1989 - 2005 - 2015 - 2019 - 2022)

Strasbourg, Grand Est, France

Opprinnelig var Strasbourg en keltisk landsby. Romerne gjorde den om til et romersk fort og kalte det Argentoratum. På 500 tallet ble byen overtatt av frankerne og de skiftet navnet til Strateburgumd. I år 842 var Karl II «den skallede» konge i vestfrankia og Italia mens tyske Ludvig «den tyske» var  konge av Bavaria og det store Østerriket. En dag satt de seg  sammen og laget en allianse («Serment de Strasbourg») for å holde fred med hverandre og med sin eldre bror Lothimar I som var tiltenkt en rolle i arverekken etter Karl den store.

Kirkens makt ble derimot etter hvert så stor at det i middelalderen ble en heftig maktkamp mellom innbyggerne og biskopene. For å løse dette ble det til slutt bestemt at Strasbourg skulle bli et nytt fristed innenfor det hellige tysk-romerske rike. 

I Karl den stores regjeringstid var det frankiske riket på sitt største. Den gangen strakte det seg helt fra Barcelona og Roma i sør til grensen nord for det Germanske riket. Dette store europeiske landet ble på nytt (i år 843) delt opp i de 3 statene Vestfranken, Østfranken og Lothringen. De 2 store statene delte etter hvert Lothringen mellom seg og det gamle navnet ble først endret til Lorraine og deretter (i 2016) til Grand Est - navnet på den franske regionen der Strasbourg ligger. 

Det var egentlig Ludvig XIV som ga byen selvstendighet i 1681. Han bestemte og at det skulle opprettes en egen hæravdeling for å beskytte det franske riket. Denne hæren fikk navnet «Armée du Rhin». Komponisten Claudia-Joseph Rouget de Lisle fra Strasbourg hadde en glimrende ide og i 1792 skrev han i musikkstykket «La Marseillaise» til ære for «Armée du Rhin». Dette ble senere til Frankrikes nasjonalsang. 

Byen ligger ved Rhinen, men den delen av Rhinen som renner gjennom byens sentrum heter Ill. Den historiske gamlebyen ligger på øyen Grand Ile midt i elven Ill og den står på UNESCO verdensarvliste. 

Strasbourg ble okkupert av Tyskland under både 1. og 2. verdenskrig. I alt har byen skiftet nasjonalitet mellom Frankrike og Tyskland hele 4 ganger. Notre-Dame katedralen i Strasbourg er en av Frankrikes mest besøkte kirker. Den ble delvis ødelagt under 1. verdenskrig. Etter krigen ble den restaurert og det holdt helt til utbruddet av 2. verdenskrig. Kirken ble da igjen ødelagt, og på nytt restaurert etter freden i 1945. Den er bygget i rød sandstein og viser godt igjen i bybildet. 

Området ved katedralen, som også kalles «La Petite», har flere godt bevarte gamle gater med trehus, samt noen pittoreske kanaler der garving, fresing, metallbearbeiding og bryggerier lenge var de største næringene. Senere har det blitt flere store fabrikker rundt byen, noe som kanskje skyldes at det er stor handel og gode muligheter for varetransport på Rhinen.  

Strasbourg er nok like vel mest kjent som Europas hovedstad med sete for Europaparlamentet, Europarådet og for Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen….

… og ikke minst for ølmerket 1664. Bryggeriet 1664 Kronenbourg var det største bryggerietselskapet i Frankrike. Produksjonen ble startet av bryggerimester Geronimus Hatt i 1664 - derav navnet. I dag produseres det ikke lenger i Strasbourg, men bryggeriets hovedkontor ligger fortsatt her.  I 2000 ble 1664 - Kronenbourg solgt til Scottish & Newcastle og i 2008 overtok Carlsberg og Heineken  hele det engelske bryggeriet. Året etter ble navnet på konsernet endret til Heineken UK. I dag produseres varemerket 1664 av bryggeriene i Carlsberg gruppen.

Rüdesheim am Rhein, Hessen, Germany

Rüdesheim ligger langs Rhinen i den tyske vinproduserende regionen Rheingau. I dette området dyrkes det hovedsakelig Riesling druer og det er en stor produksjon av hvitvin med høy kvalitet. Hver sommer arrangeres det en stor vin festival i  Rüdesheim. Den inkluderer kåring av årets vin dronning og hennes prinsesse. De blir formelt kronet og representerer Rüdesheim og de lokale vinene som produseres her i året som følger.

På åsen over Rüdesheim ruver Niederwald monumentet (Niederwalddenkmal). Dette ble bygget i 1872 og 1883 til minne om samlingen av Tyskland. Utsikten fra monumentet kan nytes etter en tur med den lokale taubanen eller til fots opp gjennom vinmarkene over byen. Herfra får man utsikt over Rhindalen og mot den lille byen Bingen som ligger på vestsiden av Rhinen.

Komponisten Johannes Brahms var ofte på besøk i Rüdesheim og flere av hans musikkstykker er skrevet her. Om de spilles her i dag er uvisst, men det er mulig man kan høre noen av hans musikk på museet med de mekaniske musikkinstrumentene. 

(Tidl. besøkt: 1979 - 1986 - 1989 - 2019 - 2022)

Festung Ehrenbreitstein, Rheinland-Pfalz, Germany

Festung  Ehrenbreitstein

Dagens festning i Koblenz heter Ehrenbreitstein og ble første gang bygget opp rundt 1672. 1799 ble den rasert og bygget opp igjen i 1816. Etter Gibraltar er dette Europas største festningsverk. Den ligger strategisk plassert med utsikt over elvene Rhinen og Mosel og ikke minst byen Koblenz med det berømte monumentet Deutsches Eck. Festningen ble bygget for å kunne forsvaret Koblenz etter gjentatte angrep fra Frankrike.

I 1672 brøt det ut en ny krig mellom Frankrike og Tyskland. I 1794 ble Koblenz enda en gang okkupert at franske soldater og de forsøkte å få kontroll over festningen Ehrenbreitstein tre ganger uten hell. Da det ikke lykkes ble festningen totalt beleiret i et helt år. Da var det slutt på mat og vann og forsvareren måtte overgi seg. I 1799 var festningen i hendene på den franske hæren.  

I 1801 ble det undertegnet en ny fredsavtale (Lunéville-traktaten) og dermed ble grensen mellom Frankrike og Tyskland lagt midt i Rhinen. Frankrike i vest og Tyskland i øst. Før overleveringen av festningen til Tyskland forsøkte Frankrike å ødelegge den slik at Tyskland ikke skulle kunne overta et så solid festningsverk bare noen meter fra grensen. Ødeleggelsene ble heldigvis aldri fullført.

«Deutches Eck»

I 1815 ble Rhinland og områdene rundt Koblenz en prøyssisk provins og en viktig del å forsvare for den prøyssisk hæren. På grunn av nærheten til Frankrike ble forsvarsverkene rundt Koblenz forsterket. Dermed ble Festung Ehrenbreitstein en viktig del av dette forsvarsverket og i perioden frem til 1890 var det 1.200 soldater fast stasjonert her. Amsterdam Rijksmuseum har bevart en samling av gamle kart og bilder fra denne perioden som viser at festningen i areal var omtrent like stor som hele datidens Koblenz.

Under 1. verdenskrig ble festningen brukt som militært hovedkvarter. Etter at krigen var over var den politiske holdningen i Europa "aldri mer krig" og festningen skulle derfor nok en gang ødelegges som et signal om evig fred. Det var den amerikanske generalen Henry Tureman Allen som forhindret dette ved å beslaglegge hele anlegget for å kunne etablere et amerikansk brohode og hovedkvarter for okkupasjonen av Rheinland. I 1923 ble festningen enda en gang overlatt til den franske hæren. 

Under 2. verdenskrig fungerte den som et bombesikkert oppbevaringssted for arkiver og kulturgjenstander, men den inneholdt også en samling av hemmelige luftvernkanoner og militært beredskapsmateriell. Etter 2. verdenskrig ble den først brukt av den franske hæren før den ble overlevert til den tyske delstaten Rheinland-Pfalz. 

I dag brukes den som et historisk ungdomsherberge. Det er flere restaurant, museum og fortsatt et bombesikkert arkiv innenfor murene. Fra 2002 har den stått oppført på UNECO verdensarvliste og fra 2011 ble Festung Ehrenbreitstein  en del av en stiftelse som bl.a. sikrer midler for fremtidig vedlikehold.

(Tidl. besøkt: 1977 - 1986 - 1989 - 2019 - 2022 - 2024)

Interlaken

Interlaken ligger på en smal stripe land mellom 2 store sjøer i kantonet Berner Oberland - og disse 2 sjøene heter verken Inter eller Laken. Navnet kommer derimot fra det gamle augustinerklosteret som ble anlagt her på 1200 tallet. Klosteret fikk navnet «Inter Lacus» som omtrent betyr «landet mellom sjøene». De 2 sjøene heter Thunersee og Brienzersee. Tidlig på 1900 tallet begynte turistene å oppdage Interlaken. Her som i det øvrige av Sveits var det først og fremst engelske fjellklatrere som kom først. I dag er Interlaken en betydningsfull turistby som kan tilby det meste av aktiviteter, men de engelske turistene er nok byttet ut med japanere og amerikanere. Både fjellene rundt byen og begge sjøene benyttes både til sommer og vintersport. Interlaken er også et viktig knutepunkt på et godt utbygget jernbanenett i Sveits. Her finner du endestasjonen for jernbanen til Lauterbrunnen, Wengen og senere til Kleine Scheidegg, Grindewald og Jungfraujoch (se egne beskrivelser).

Både Thunersee og Brienzersee er en del av elven Aare – som faktisk er den største elven i Sveits. Målt i vannføring er den større enn de sveitsiske delene av både Rhinen, Mosel og Main. Elven Aare starter under de store breene og ender opp som en sideelv til Rhinen (se egne beskrivelser av Aare).

Thunersee er ca. 18 km lang og går fra byen Thun til Interlaken. Midt mellom disse 2 byene ligger det et lite sted som heter Meiringen og her treffer du på en foss som heter Reichenbachfälle. De som har lest Arthur Conans Doyles novelle «Det avsluttede problem» vil huske at det var her Sherlock Holmes sloss med Professor Moriarty og at det tragiske utfallet av dette var at Sherlock Holmes endte sine dager ved å forsvinne i fossen. Senere stod også han opp fra de døde. I dag er det innredet et Sherlock Holmes Museum i kjelleren under byens lille kirke. Nå er derimot dette lille stedet ikke bare blitt kjent for Sherlock Holmes død og oppstandelse. Det finnes nemlig en annen betydningsfull mann som kommer herfra og han heter Gasperini. For 400 år siden var han byens konditor. Han var fasinert av hva man kunne få til med ulike blandinger mellom eggehvite og sukker og dermed fant han (mer eller mindre tilfeldig) opp marengsen.

Brienzersee er ca 14 km. lang og en del smalere enn Thunersee. Den går mellom byene Brienz og Interlaken. Området langs sjøen er mindre utbygget og det finnes ikke så mange attraksjoner - bortsett fra en. Til gjengjelde er den sjeldent imponerende. Det er utsikten med den krystallklare sjøen i forgrunnen og fjellmassivene Eiger (3.970 moh), Mönch (4.099 moh)  og Jungfrau (4.158 moh) i bakgrunnen. Slike bilder ser man bare i Sveits og nærheten til disse fjellene har åpenbart hatt stor betydning for utviklingen av turistnæringen i hele området.

På friluftscenen i Interlaken har de siden 1912 spilt Schillers «William Tell». Dette stykker fremføres kun med hjelp av flere hundre medvirkende amatører. Her finnes det også en ny stor fornøyelsespark som heter «Mysteries of the World», tema er jorden mange arkeologiske gåter. Det må være en perfekt beliggenhet, for like i nærheten bor den berømte forfatteren Eric von Däniken.

Noordzeekanaal, Noord-Holland, Netherland

Den første kanalen fra havet og inn til Amsterdam startet ved havnebyen Helden i nord og gikk 75 km. sørover til Amsterdam. Den var konstruert slik at seilskipene som kom over havet uten motorer ikke kunne seile egenhendig gjennom kanalen. Den første båten etter at kanalen åpnet var fregatten «Bellona» og den ble trukket gjennom kanalen av 12 hester.

Dette var tungt og tidkrevende så løsningen ble i første omgang å la seilskipene ligge i havnen ved kysten og heller laste om varene til mindre og lettere kanalbåter som kunne ta frakten inn til Amsterdam. Men dette var heller ikke helt problemfritt fordi vannstanden på innsiden av dikene kunne varierte så mye at kanalen til tider ble for grunne for båttrafikk. Da måtte man bruke noen spesielle flåter (såkalte «skips-kameler») som ga ekstra oppdrift slik at båtene kunne «løftes» over de grunne  områdene.

Det hele ble til slutt såpass komplisert at man heller valgte å grave ut en helt ny kanal som både kunne åpne for større båter og som kunne styre tidevannet over dikene ved hjelp av sluser. Det ble da satt en strek i kartet på den korteste avstanden mellom Amsterdam og IJmuiden ute ved kysten. Da denne «nye» kanalen stod ferdig i 1924 kunne man ta større fraktefartøy helt inn til havnen i Amsterdam og videre opp i Rhinen via Amsterdam-Rhein Kanal. Vannet ble drenert ut via sluser og gjennom Europas største pumpeanlegg slik at man fikk kontroll med grunnvannet på innsiden av dikene.

Da den «nye» kanalen skulle bygges var det ingen entreprenører i Nederland som ville påta seg dette store oppdraget så jobben gikk til et engelsk selskap. De gravde ut kanalen for hånd og det tok 11 år å få den ferdig. Arbeidet foregikk under svært kummerlige forhold der arbeiderne bodde tett i små hytter bygget av kvister, drivved, torv og halm og hvor sykdom, slagsmål og alkoholmisbruk en del av hverdagen.

Da kanalen ble åpnet i 1929 var det den gangen med verdens største sluse. I dag er  det Kieldrecht slusen på vei inn til Antwerpen i Belgia som er verdens største sluse. Den er 500 meter lang og 68 meter bred. Og når vi snakker om store sluser så ligger Europas høyeste sammenhengende sluseanlegg faktisk i Norge og det er med en løftehøyde på 39 meter. Dette er ved Brekke i Haldenvassdraget. Europas høyeste slusekammer er ved Carrapatelo dammen i den portugisiske delen av Douro dalen. Den løfter båtene 35 meter i ett slusekammer. Det som derimot imponerer aller mest er tross alt verdens største skipsheis som ligger ved demningen «De tre kløfter» I den kinesiske Yangtze elven. Dette er et av verdens største damanlegg. Heisen har en løftehøyde på 113 meter og kan ta båter på 3.000 brutto register tonn (brt).

Men tilbake til Nederland…..

Bygging av den første kanalen ble altså igangsatt av kong Willem I. Hans sønn Willem II var ikke spesielt opptatt av gravingen, men han brukte mye av sin tid til å slå ned den belgiske revolusjonen. Sønnen hans igjen var Willem III som fikk  bygget den nye kanalen som (etter litt modernisering) brukes i dag. Han fikk ingen sønner, men en datter som ble til dronning Wilhelmina - så konklusjonen må bli at det på tross av en kompliserte familieforhold så har det nederlandske monarkiet ikke vært spesielt kreative når det gjelder valg av navn i arverekkefølgen.

Hochtor, Austria

Alpene har egentlig aldri vært en begrensning for verken handel eller trafikken over fjellet. Der veien over Grossglockner nå ligger har det vært en handelsrute helt tilbake til 1500 tallet. Salt ble fraktet sørover og vin ble fraktet nordover. Senere ble handelsveiene fra Venezia til Nuremberg koblet inn på på den samme handelsruten og dermed økte handelen med gull og edle metaler fra Alpene på vei sørover og olivenoljer, glass og enda mer vin på vei nordover. Denne handelsveien knyttet sammen Adriaterhavet med Rhinen og dermed ble handelsrutene fra Asia langt kortene enn tidligere. 

Det var stort sett lokale bønder som frakter varene over fjellet, både på sommer- og vintertid. Transporten gikk i starten bare med kløvhest og aldri med vogner. De første rutene gikk gjennom trange passasjer som ikke var mer enn 1,5 meter brede så det var rett og slett ikke nok plass til noe mer enn en kløvhest. Hver hest bar 150 kg. og rundt år 1500 regner man med at det ble fraktet over 1.000 tonn over passet hvert eneste år. 

Etter som tiden gikk ble det funnet flere ruter over fjellet og dermed var det også mulig å bruke vogner og mer effektiv transport. På 1600 tallet ble handelsruten over Hoctor derimot mindre viktig og da det på slutten av 1900 tallet ble bygget en jernbane gjennom fjellet var det - bortsett fra noen få ruter brukt av smuglere - i en periode nesten slutt på handelsrutene over fjellet.

Da den gamle handelsruten over Hochtor og Grossglockner noen år senere igjen ble utvidet for å håndtere en stadig økende trafikk var det straffedømte fanger som utførte det tunge arbeidet. 10 og 10 av fangene ble koblet sammen med 70 cm. avstand i en kjetingkjede som var 8 meter lang og festet rundt halsen på fangene. På den måten fikk de bare såvidt armslag til å utføre en jobb og samtidig ingen mulighet for å rømme. Flere av disse kjettingkjedene er senere funnet langs de gamle handelsrutene over fjellet. Det var vanskelig og primitive forhold for fangene på fjellet, men de fikk nå i alle fall tilgang til et kjøkken. Det lå på 2.000 meters høyde og ble kalt "Heksekjøkkenet". 

På veiens høyeste punkt ble det bygget en imponerende tunnel med et steinsatt takvelv. Den ligger akkurat på grensen mellom de 2 store regionen Kärnten og Salzburg. Den gang denne tunnelen skulle bygges og veien over fjellet utvides ville ikke lenger arbeiderne finne seg i kjettingkjeder og dårlige Heksekjøkken. Derfor ble det satt opp et helt nytt bygg som rommet både overnatting, kjøkken og kantiner. Bygget står der enda, men i dag er dette omgjort et lite familiedrevet hotell. Kokken som jobbet her i anleggsperioden er bestemoren til faren til det unge paret som eier og driver hotellet i dag. Dette hotellet heter Wallackhaus og en del av menyen i restauranten har de hentet fra oldermorens gamle kokebok....