fredag 2. desember 2022

Rhindalen, Rheingau, Germany,



Wiesbaden

Det tyske navnet Rhein kommer sannsynligvis av en blanding av det keltiske uttrykket Renos som betyr «som flyter» og det greske uttrykket «panta Rhei» som betyr «alt flyter»


I den sveitsiske kantonen Graubunden heter Rhinen Alpenrhein og de to første elvene som munner ut i hovedelven er Hinterrhein og Voderrhein. Disse 2 elvene regnes som Rhinens kilder. Hinterrhrein har igjen sine kilder fra Paradies breen, nesten helt på grensen til Italia. Videre nordover renner Rhinen langs grensene til både Lichtenstein og Østerrike før den renner ut i Bodensjøen (Tyskland).


Burg Sooneck

Når Rhinen forlater Bodensjøen heter den Hochrhein og da går den over Rheinfall – det største fossefallet på hele strekningen fra Sveits til havet. Like etterpå treffer den elven Aare som har omtrent like stor vannføring som Rhinen. Før den forlater Sveits renner den gjennom Basel. Basel er den eneste Sveitsiske byen med direkte tilgang til havet – altså kan den regnes som den eneste "havnebyen i Sveits". Basel regnes også blant de siste stedene som er tilgjengelig for frakt på elvebåtene som trafikkerer fra de nedre delene av Rhinen og opp hit.  Basel ligger 240 meter over havet og er den 3. største byen i Sveits.

Burg Sooneck

Etter Sveits renner Rhinen videre gjennom Tyskland, helt på grensen mot Frankrike.  Rhinen er den lengste elven i Tyskland (ca. 1.230 km.). Her er det flere sideelver og Main, Mosel og Neckar er de med største vannføring. Mellom Bingen og Bonn heter elven Middelrhinen – og det er her den passerer de historiske og mest kjente delene av elveløpet,


L
St. Clemens Basilika

I dette området - som kales Rheungau - finner man Rheinecke med det trange elveløpet og den berømte Lorelei klippen. Dette område var bebodd av flere føydalherrer fra middelalderen og denne strekningen er nå oppført på UNESCO verdensarvliste. 

Burg Stahleck Bacharah

Rhinen har vært en av de viktigste ferdselsårene gjennom Vest-Europe og de mange borgene i dette området vokste frem som en konsekvens av at både jordeiere og staten kunne kreve inn toll og avgifter fra fraktebåtene som gikk opp og ned på elven. I dag er fraktebåtene større og hver av disse kan frakte like mye gods som 150 trailere. Klima blir påvirket av elven og langs åssidene er det gode betingelser for vindyrking, noe som har vært utnyttet i hundrevis av år.

Burg Pfalzgrafenstein

I det elven krysser grensen til Nederland ved Arnberg blir navnet til Nederriin på Hollansk. Her er den på sitt bredeste (ca. 300 meter) og det er her den deler den seg i 3 elveløp gjennom det flate landskapet.  

Burg Rhenfelt

Gjennom Nederland og ut til havet heter ingen av de 3 elveløpene lenger Rhinen, man har navn etter lokale elver som enten drenerer eller tilfører vann når den renner gjennom de store våtmarksområdene i Nederland. 


Burg Katz

Burg Katz ble bygget av greve Wilhelm II of Katzenelnbogen i 1371 og det formelle navnet er egentlig burg Katzenelnbogen. Katz er en forkortelse av grevens navn, men og et kallenavn den fikk de erkebiskpen i Trier fikk bygget Trier built Burg Deuernburg in 1356. Disse to borgene kranglet om eierskap og styring av båttrafikken på elven og ble derfor kalt "Burg Katz" og "Burg Mouse" på forlkemunnet.

 
Burg Katz

Herfra er det også flere sideelver og kanaler som er knyttet sammen. Romerne mente at dette var samme elven og brukte navnet Rhinen på det nordlige elveløpet som renner gjennom ut i havet ved Haag og Rotterdam gjennom 3 separate elveløp. 

Burg Rheinstein

Elvene Rhinen (Europas 3. største) og Donau (Europas 2. største) var begge grenseelver for det romerske rike og derfor ble begge disse elvene viktig strategiske område for Romerne. Rhinen er 1.230 km. lang og fra kildene opp i alpene starter den med en normal vannføring på ca. 300 m3 pr. sekund. Når den renner inn i Nederland er vannføringen øket til ca. 2.300 m3 pr. sekund. Vannføringen i Donau er på ca. 6.000 m3 pr. sekund når den renner ut i Svartehavet i Ukraina. Til sammenligning er gjennomsnittlig vannføringen i Glomma (målt i Sarpsfoss) på ca. 590 m3 pr. sekund. 

(Tidl. besøkt: 1979 - 1986 - 1989 - 2019 - 2022)