Cernobbio (Lago d'Como), Italy

Cernobbio er en liten småby som ligger ved Comosjøen, like utenfor den kulturelle delen av Como. Her finnes det noen få små hotell, men en ganske spennende strandpromenade. Yrende liv om sommeren, men bare gjestfrie lokale mennesker om vinteren.

Morcote (Lago Lugano), Ticino, Swirzerland

Morcote ligger langs Luganosjøen, sør for Lugano. Fasadene ut mot sjøen minner om gode tiden, mens smugene bak er bevart fra byen ble bygget. På fjellet over byen ligger det en liten kirke og en litt spesiell gravlund. De fleste gravene her er plassert med utsikt over sjøen og landskapet rundt denne. Flere av disse er også dekorert med håndlagte og moderne statuer som alternativ til tradisjonelle kors og bibeltekster. Den eneste veien opp er via en smal svingete trapp med 408 trappetrinn. Trappen går i sløyfer mellom de gamle husene så man kan jo forestille seg hvordan en begravelse forløper. I hver eneste sving er det murt opp en liten benk for de som trenger en pause på vei opp. Utsikten fra toppen er formidabel og herfra har man god utsikt til Italia som ligger på den andre siden av sjøen.

Lugano (Lago Lugano), Ticino, Switzerland

De fleste som kommer til Lugano gjør det etter å ha passert - eller på vei til - Brennerpasset. Byen ligger langs bredden av Luganosjøen. Selve sjøen ligger med begge endene inne i Italia mens midtpartiet ligger i Sveits. Byen kalles også "Monte Carlo of Switzerland" og etter en rundtur i sentrum ser du lett hvorfor. Klima er behagelig både på sommer og vinter så turistnæringen er vel utbygget. På tross av sitt moderne utrykk har byen og området aner helt tilbake til år 800. Fra ca. år 850 og frem til 1159 het byen Luano og var kjent som en tysktalende enklave til Lowens, Lauis og Lauwis. Etter dette skiftet den navn til Lugano og vokste deretter fort til et innflytelsesrikt senter i regionen. I dag har byen i underkant av 60.000 innbyggere og er dermed den 9. største i Sveits

Locarno (Lago Maggiore)

Locarno ligger helt nord i Lago Maggiore. Byen er kanskje mest av alt italiensk på tross av beliggenheten like over grensen til Sveits, godt plassert i en halvsirkel av omliggende fjell. Området er bl.a. kjent fra åpningsscenen i James Bond filmen "The spy who loved me" der denne veldige James Bond (eller kanskje stuntmannen Rick Sylvester) først kjører på ski utfor stupet i Valle Verzasca for deretter med letthet flyr ned til sivilisasjonen i fallskjerm. Området rundt byen er et eldorado for fotturister og seværdighetene ligger på rekke og rad i fjellheimen, men James Bond treffer du neppe på. Fallskjermen ble nemlig ødelagt av en ski under det famøse hoppet og ingen stuntmannen ville derfor gjøre dette på nytt - verken før eller senere.

Sacro Monte (Lago d'Orta), Piemonte, Italy

Sacro Monte ligger på toppen av fjellet like over Orta San Giulio. I perioden fra 1510 og frem til 1770 ble det bygget 22 kapeller til ære for Franz av Assisi her (les mer om Assisi her). I disse byggverkene finnes det ca. 900 fresker og 376 terrakottafigurer av dyr og mennesker - alle i normal størrelse. Hvert av kapellene (som ikke er små) forteller sin egen historie fra Franz av Assisi's liv. Liker man terrakottafigurer og religiøse fresker er det enda et et hellig fjell i Varello, litt lenger vest. Hvis man derimot ikke er spesielt begeistret for de bibelske fortellingene er bare utsikten over sjøen og Isola San Giulio alene verd turen opp.

Isola San Giulio (Lago d'Orta), Piemonte, Italy

Øyen Isola San Giulio ligger omtrent midt i Lago d'Orta og er bebygget med både flotte villaer og et stort kloster med en egen romersk kirke fra 1100 tallet. Innvendig er det brukt svart marmor i utsmykningen og prekestolen illustrerer kristendommens kamp mot hedenskapen - vist som en kamp mellom Griffen (fabeldyr, krysning mellom løve og ørn) og krokodillen. Hvem som er hvem skal være usagt, men flott er det. På sommeren går det lokaltrafikk med båter ut til øyen, men på vinterstid kan du praie en av de lokale fiskerne i havnen. Det er mulig å gå en rundtur langs strandkanten. Utsikten er begrenset på grunn av bebyggelsen, men bare å lytte til stillheten er verd rundturen...

Orta San Giulio (Lago d'Orta), Piemonte, Italy

Denne byen er virkelig verd et besøk. Den ligger ytterst på en lite halvøy omtrent midt i den drøyt 12 km. lange og 1 km brede innsjøen Lago d'Orta. Denne innskjøen ligger helt vest og i Piemonte regionen, er blant de mindre italienske sjøene, men samtidig en av de flotteste. Hele Orta San Giulio er en naturlig og meget godt bevart middelalderby, selvfølgelig helt bilfritt og med trange originale gater. Havnen ved Piazza Motta er også spesiell. Her ligger byens gamle markedsplass, det originale torget og byens beskjedne rådhus. Utsikten herfra er rett mot klosterøyen Isola San Giulio - som for et par Euro's kan nås med en av de lokale båtene.

Pallanza (Lago Maggiore)

Pallanza er egentlig en del av byområdet Verbania i Lombardia. Det mest spesielle ved byen er den flotte strandpromenaden og havneområdet rundt denne. Byens plassering er helt perfekt i forhold til både sjøutsikt og ikke minst kveldssol på de mange små uterestaurantene langs promenaden. Viste man ikke bedre - ville det vært lett å tro at hele byens befolkning bodde midt på denne promenaden. Like utenfor byen ligger de Borromeiske øyene og hvis man vil besøke disse går det en egen rundtur med båt. Denne rundturen går bl.a. innom byen Stresa på den andre siden av sjøen. Har du tid - så ta en stopp der også...

Borromeiske øyer (Lago Maggiore)

De Borromeiske øyene ligger i Lago Maggiore - mellom byene Stresa og Pallanzza. Navnet er et samlenavn for de 3 øyene Isola Superiore, Isola Bella og Isola Madre. Det var greveslekten Borremeo som på 1500-1600 tallet bygget sine imponerende palasser og flotte hager her ute. To av øyene er fortsatt i familenes eie og alle er åpne for publikum. På Isola Belle er hele havnen dekket med små boder, butikker og restauranter. Denne øye var engang en gold klippeøy, men den driftige Grev Carlo 3. Borromeo bestemte at den skulle bli en park på høyde med "Edens hage". Tonnevis av jord ble flyttet ut og parken ble realisert. Øyen har fått sitt navn etter grevens kone - Isabella. Her ligger også Pallazo Borromeo - grevefamiliens imponerende villa (eller kanskje riktigere: slott). Hagen rundt er bygget i 10 terrasser og 5 av disse er bygget som pyramider. Isola Superiore var en gang bare en hyggelig fiskelandsby. Det er den fortsatt, men nå er det bare turister som fiskes her. Isola Madre er den fredeligste av øyene og her er finnes enda en av de godt bevarte barokk-parkene til Borromeo'ene

Brunate (Lago d'Como), Italy

Fra Stazione Funicolare i Como går det en liten fjellbane opp hit. Det er også mulig å kjøre opp med bil, men veien er bare 1,8 meter bred og omtrent uten møteplasser. I tillegg er hårnålssvingene så krappe at man knapt kommer rundt i en engang. På sommerstid kan det være litt trafikk med de infødte så da må du beregne lang tid hvis du skal ha med deg bilen opp. Når du først er på toppen har du en utrolig utsikt over både de små byene som ligger ved sjøen under og det imponerende fjellmasivene bak. Herfra går det mange flotte fjellturer og den lengste går helt til Ballagio. Skal du ta turen til Bellagio må du over en fjelltopp på 1800 meter

Bellagio (Lago d'Como), Italy

Ballagio er kanskje den flotteste byen langs Como sjøen. Den ligger på halvøyen der sjøen deler seg i to. Du kommer ut hit med båt fra Cadennabbia eller fra Veranna. Fra gammelt av var den mest kjent for treskjæring (spesielt av oliventrær) og en stor silkeproduksjon. Villa Serbellone ligger over byen med en utrolig utsikt. Denne ble bygget av Plinius den yngre og eies i dag av Rockefeller-fondet. Herfra ser man både byens katedral og rester av den gamle bymuren. Villa Melzi fra 1810 ligger helt ute på spissen og med utsikt rett mot Tremezzo. Like sør for byen ligger også Madonna del Ghisallo - sykkelistenes skytshelgen. Her ser man tydelige tegn på at stjerner som Gino Barteli, Fausto Coppi og Patani har vært hedersgjester. Andre berømtheter som har besøkt byen er filminstruktøren George Lucas. Han flyttet både skuespillere og produksjonsteam fra Hollywood til Bellagio for å filme en kjærlighetsscene mellom Anakin Skywalker og Padmè (Star Wars, episode 2)

Cadenabbia (Lago d'Como), Italy

Cadenabbia er en lite doven småby som har tatt vare på sitt særpreg. Her hadde både dronning Victoria, Konrad Adenauer og Guiseppe Verdi sine sommerpalass. Villa Carlotta er dagens store seværdighet. Den ble bygget av marci Clerici på 1700 tallet og har en imponerende hage på 70 mål. På vinterstid skjer det derimot lite eller ingen ting her - bortsett fra i Victoria's Tea Room nede ved sjøen. Victoria er åpenbart engelsk og gift med en av byens sønner. Sammen driver de en liten intim cafe med særpreg. Juletreet er en Harley Davidson av gammel årgang og med røde julekuler langs eksosrørert. På sykkelen sitter det en George Cloonye i full størrelse - utkledd som julenisse. Hver eneste dag henger Victoria opp en ny lapp med teksten: "Gratis øl til alle menn over 40 år - i morgen".

Como (Lago d'Como), Italy

Como er egentlig 2 helt ulike byer. Kommer du fra sør treffer du først 'industribyen' og kommer du fra nord treffer du først 'kulturbyen'. Dette var en gang en betydelig middelalderby, men i dag finnes det bare noen små rester etter de gamle bymurene. Kirken i sentrum er bygget på 1300 tallet, av marmor og i gotisk stil. Her finnes det også et silkemuseum, et gyngehest museum og ikke minst Villa Olmo. Villaen ble bygget som privatbolig i 1782, men er i dag åpen for publikum. Den ligger i gangavstand fra sentrum og benyttes bl.a. byens kulturhus. Fra Piazza Cavour ved sjøkanten får man et godt bilde av hvordan byen strekker seg oppover fra Lago d'Como til fjellmassivet i bakgrunnen. Like utenfor sentrum går fjellbanen opp til den lille pitoreske fjellbyen Brunate.

Milano, Lombardia, Italy

Milano er "hovedstaden" i Lombardia og en av de rikeste regionene i hele Europa. Midt i sentrum ligger Duomo som det tok over 500 år å bygge og som fortsatt er under kontinuelig restaurering. Kirken er 158 meter lang, 92 meter bred og 108 meter høy, utsmykket med 3.400 statuer, 135 spir og 96 utvendige fontener. Etter at Napoleon hadde erobret Italia, ble han så begeistret for kirkens gotiske byggestil at han beordret fasaden ferdigbygget - og da selvfølgelig med en statue av seg selv på toppen. Det er mulig å ta en rundtur oppe på selve taket. På det høyeste spiret står en 4 meter høy forgylt statue av Jomfru Maria ("Madonnina"). Kirken har innvendig plass til over 40.000 mennesker og det er bare Peterskirken i Vatikanet som er større. Kontrasten er stor til de fasjonable shoppingområdene like i nærheten. Du finner alle de kjente like om hjørnet og enkelte av disse har også egne bevæpnete vakter som passer på bilen din mens du handler. I gangavstand herfra finner du også klosteret Santa Maria delle Grazie. Her kan du se Leonardo da Vinci's originale og verdensberømte veggmaleri "Det siste måltid". Du får bare være inne noen få minutter og du må ha bestilt og betalt billettene før du kommer - hvis ikke går nok store deler av ferien med til å stå i kø utenfor...

Monte Pellegrino

Monte Pellegrino stikker 606 meter opp fra havet. Nær toppen ligger Santa Rosalia grotten. Denne er i dag bygget sammen med et barnehjem. Selve grotten er blitt en valfartskirke, for det var her hun (som er Palermos skytshelgen) oppholdt seg i bønn. Den lokale skikken er å gi gaver til Santa Rosalina. Inne i grotten finnes det derfor et utrolig utvalg av slike, flere med pålimte pengesedler. En annen lokal skikk er at unge nygifte besøker grotten for å få velsignet ekteskapet. Selve Santa Rosalia er selvfølgelig også tilstede i grotten. Hun ligger som en marmorstatue i en monter som også (ikke helt uventet) benyttes for å samle inn penger fra besøkende. Rundt omkring på fjellet finnes det også mange andre grotter og flere av disse har verdensberømte hulemalerier. I den puniske krigen tapte kartagerne Palermo til romerne og i et forsøk på å ta byen tilbake, forskanset de seg i nettopp disse hulene.

Mondello

Den lille fiskerlandsbyen ble allerede tidlig på 1800 tallet en fasjonabel ferieby og her ligger "Palermo-aristokratiets" feriehus. Det finnes nok bedre badebyer på Sicilia, men dette er stedet for dem som vil være der det skjer...

Monreale

Monreale ligger på fjellkanten bak Palermo og i utkanten av den frodige Conca d'Oro ("den gyldne dalen"). Kong Vilhelm 2 grunnla byen og den majestetiske katedralen i 1174. I følge sagnet viste Maria seg for kongen dette året og hun ba han bruke farens midler til å bygge kirken nettopp her, men sannheten er nok mer at den engelske erkebiskopen i Palermo, Walter of the Mill, var blitt for mektig for kongen og at han derfor ville bygge en kirke som var synlig fra byen under. Katedralen er bygget sammen med et benediktinerkloster og dette hadde ikke den mektige erkebiskopen kontroll over. Interiøret i katedralen er dekket av det som sannsynligvis er blant verdens beste mosaikkarbeider. Kirken er 100 meter lang og 40 meter bred - så det er i alle fall verdens største sammengengende mosaikkdekorasjon. I byens parker er det forbudt å kysse. Borgermesteren syntes det ble for mye og innførte forbud mot dette i 1997.

Palermo

Palermo er det syditalienske kaos'et satt i et (tilsynelatende) system. Byen har ca. 700.000 registrerte innbyggere, men man antar at det reelle folketallet er langt over 1 mill. mennesker. Trange gater, små smug og utrolig støyende. Parkeringsplassene eies av den som først finner dem, trafikken domineres av de som tør mest og enveiskjøringer er bare for turister. Les kartet godt før du kjører inn i sentrum - for det er slettes ikke sikkert at veiskiltene peker i riktig retning. Når du først er der må du få med deg severdighetene - og de er det flere av. Den minst kjente attraksjonen er de underjordiske katakombene. Her oppbevares over 2.000 mumifiserte lik. Disse er ikke - som i Roma - stuet vekk, men mumifisert og stilt opp for at de for alltid skal være synlige for ettertiden. Den siste som ble lagt inn her er lille Rosalina på 7 år (1941). Lignende katakomber finnes også lenger nordøst på Sicilia.

Marsala, Trapani og Isole Egardi, Sicilia, Italy

Marsala ligger helt vest på Sicilia like sør for byen Trapani - byen med et frynsete rykte knyttet til den sicilianske Cosa Nostra mafiaen. Ute i Middelhavet, midt mellom disse to byene, ligger det en øygruppe som heter de Egardiske øyene (Isole Egardi). Øygruppen består av 5 øyer og de 3 største (og mest bebodde) øyene heter  Favignana, Levanso og Marettimo. Navnet på øygruppen kommer av at det i tidligere tider var mange gårdsbruk som drev med geiter. I mer moderne tider har det italienske forsvaret opprettet flere forlegninger på øyene

Det er ikke så langt herfra til nordkysten av Afrika, eller nærmere bestemt til området der oldtidsbyen Karthago lå. Det et er kanskje en av forklaringene på at det rundt 250 år f.v.t. var et stort sjøslag rundt disse øyene. Slaget stor mellom nettopp Karthago og Romerriket. Karthago styrte nordkysten av Afrika på brutalt vis og truet hegemoniet til Romerne. Krigen oppsto da romerne fikk nok og ville innlemme mektige Karthago som en provins i sitt eget mektige rike - kanskje til og med på utallige oppfordringer fra den romerske senatoren Nero «den eldre». Han som avsluttet alle sine taler med «Ceterum Censeo Carthaginem esse delendam» som betyr «Forøvrig mener jeg Karthago bør ødelegges»

I dag bor det til sammen ca. 4.500 fredelige fastboende på de 5 øyene og de livnærer seg av turisme og fiske. Man kan vel si at Marsala og de Egardiske øyene i dag egentlig er gamle fiskelandsbyer som nå i større og større grad forsøker å overleve av turisme, men som ikke helt vil slippe taket i et meget lønnsom fiskeri av tunfisk - spesielt siden det er rundt disse øyene man fanger de aller største og mest lønnsomme tunfiskene i hele Italia.

Enna

Enna ligger omtrent så midt på Sicilia som det er mulig og grekerne ga den derfor tilnavnet "Sicilias navle". Selve byen ligger på en 900 meter høy fjelltopp midt i landskapet og har en utrolig utsikt i alle himmelretninger. På en klar dag kan man se toppen av Etna i øst og konturen av middelalderbyen Erice i vest. På grunn av sin beliggenhet og forsvarsevne var dette lenge den eneste siciliansle byen i innlandet og den hadde derfor en nøkkelposisjon for de som ønsket å innta øyen. Enna hadde et så godt forsvarsverk at de arabiske sarasenerne brukte 20 år på å komme gjennom murene. Til slutt kom de inn ved å krype gjennom avløpstunnelene. Inne i byen finner du den gotiske Doumo som er restaurert i barokk stil, San Giovanni kirken med sin arabiske kuppel og Musseo Alessis med en imponerende samling oldtidsmynter. Hvert år feires påsken med et spesielt karneval i byen.

Calacibetta

 

 





Calacibetta ligger bare 6 km fra Enna og på en høyde ca. 600 moh. Navnet er opprinnelig arabisk (Kalat Schibet) som betyr omtrent "borg bygget på en fjelltopp". I 1062 hersket normanneren Roger D'Altavilla i byen og han bestemte seg for å bygge byen inne bak en høy forsvarsmur. Han bestemte også at det skulle bygges 2 store kirker innenfor disse murene - med statuer og relieffer som viste bilde av seg selv og med inskripsjonen "Rogerius comes et templi fundator et urbis" (Roger som grunnla både tempel og byen). Byens knyttes også sterkt til flere arabiske konflikter. Herfra forsøkte man å drive Sarasenerene ut av Enna. Peter II av Aragon bodde i byen til han i 1342 døde, 37 år gammel. Han ble deretter flyttet til Normannerpalasset i Palermo for å begraves sammen med andre høvelige normannere. Senere har byen både vært i både statens og i privat eie. Senest i 1629 måtte byen kjøpe seg fri. Den fikk da navnet Fedelissima av kong Charles II av Spania og dronningens mor, Mary Anne. Dette ble senere bekreftet i et spesielt brev fra Madrid i 1668. Etter en konfliktfylt periode ble byen i en kort periode også kalt Città Vittoriose ("Seierherrenes by") - hvilket forteller sitt....

Villa Romana del Casale

Den gang Diocletian var keiser i Romerriket innførte han en ny arverekkefølge. Han valgte Maximilian Hercules som sin likesinnede keiser og 2 cæcarer som skulle etterfølge dem når de hver for seg hadde regjert i 20 år. De delte Romerriket mellom seg slik at Diocletian regjerte i øst, mens Maximilian regjerte i vest. For å ha en passende tilværelse når man ble pensjonert keiser - fikk de begge bygget sine palasser i provinsen. Diocletian valgte Spalato og Maximiliam valgte Sicilia. Villa Romana del Casale var altså ment som Maximiliams "gamle-hjem". Casala var ikke noe tilfeldig valg da det nettopp var bygget vei tvers over Sicilia, gjennom Casale og fra Catania til Agregento. Desuten var dette et sted med fine jaktforhold - noe som passet for en pensjonert keiser. Palasset forsvant derimot under et kraftig jordras på 1100 tallet og forble glemt helt til man fant noen begravde søyler i 1820. Dette var jo ikke så uvanlig på Sicilia, så man startet ikke noen mer utgraving før man fant et imponerende mosaikkgulv ca. 100 år senere. Villaens har 40 rom, dekker en gulvflate på over 3.500 kvadratmeter - alle med ulike mosaikkgulv - og byggets grunnmurer er nesten helt intakte.

Siracusa

 

Siracusa har i dag ca. 175.000 innbyggere, mens den på sine glansdager hadde ca. 1 mill. innbyggere. Den gamle bydelen, Isola di Ortigata, er nok den mest interessante. Her ender bygatene opp i et stort arkeologisk felt. Her levde Archimedes, her skrev Platoon "Symposium" og her holdt Sokrates sin berømte forsvarstale etter han hadde flyktet fra Athen. Dikterdronningen Sappho fra Lesbos søkte asyl i Siracusa og her oppførte Aischylos sitt verk "Perserne" for første gang - det var skrevet for å feire Siracusas seier over Kartago ved Himera på nordsiden av Sicilia. I denne perioden var Siracusa et av verdens mektigste bysamfunn, på høyde med både Athen og Sparta. I år 212 f.kr. ble byen inntatt av romerne og da var byens storhetstid over. Byen ble glemt og delvis ødelagt av jordskjelv helt til Libya ble en italiens koloni. Siracusa fikk da en ny oppblomstring som transittby til den nye kolonien. I Siracusa finner du verdens 3. største greske amfiteater - hugget rett ut av flellet og med plass til 15.000 tilskuere.

Noto

Det var fra Noto den sicilianske opprørslederen Ducatius ledet opprøret mot grekerne i 452 f.kr. I 1693 ble byen totalt ødelagt av et kraftig jordskjelv og oppbyggingen ble sterkt preget av barokkens byggestil. Byen ble bygget opp av lokale bergarter som egnet seg godt til uthugde dekorasjoner, men desverre med dårlig holdbarhet for vær og naturkrefter. I de siste årene har det blitt utført et betydelig restaureringsarbeid for å bevare byen.

Ragusa Ibla

Ragusa er en tredelt by, en moderne bydel, en barokk bydel og en middelalder del. Byen ble grunnlagt som Hybla Hereia av sikelerne. De kom fra innlandet og var på flukt fra grekerne. Byen hadde sin beste periode på 1500 og 1600 tallet, men ble totalt ødelagt av et kraftig jordkjelv i 1693. Etter dette valgte halvparaten av beboerne å bygge opp husene sine på åsryggen over den opprinnelige byen, mens den andre halvparten valgte å bygge opp igjen den gamle middelalderbyen, Ragusa Ibla. I dag er det ca. 70.000 innbyggere i Ragusa. På høyden i Ragusa Ibla står Doumo, en imponerende katetedral med fasader av Gagliardi fra 1744. Ragusa er ingen typisk turistby så her kan man få et godt inntrykk av det sicilianske hverdagslivet.

Valle di Templi, Sicilia, Italy

I Valle di Templi ("Templenes dal") finner du Juno tempelet fra 450 f.kr. Dette ble bygget helt i enden av dalen og det store alteret er fortsatt godt synlig. Concordia tempelet har fått navnet sitt fra den romerske gudinnen, men man vet ikke sikkert hvilken gresk guddom dette var tiltenkt. Dette er et av de best bevarte doriske tempel fra den storgreske verden. Tempelet er spesielt godt bevart fordi det fungerte som kirke ("San Georgius kirken") i kristendommens barndom på Sicilia. 

Herkules tempelet er en ruin og kun 8 søyler er gjenreist. Dette var muligens det eldste av templene - anslått til ca. 400 f.kr. Gulvflaten var på 2.000 kvadratmeter. Jupiter tempelet ble bygget for Zeus og påbegynt etter Himera seieren i 480 f.kr., men senere ødelagt når man på 1300 tallet trenget stein for å anlegge den nye havnebyen Porto Empédocle. Dette var antakelig et av verdens 3 største greske tempel med sin høyde på 30 meter og en grunnflate på hele 6.328 kvadratmeter. Det siste tempelet er Dioskurenes tempel. Dette ble bygget for tvillingene Castor og Polllux, men er egentlig bare en "turisk kulisse" for forrige århundrets turister. Man har aldri forsøkt å gjennreise dette tempelet i sin originale utførelse. I området ligger også Therons grav, men ingen vet om Akragas tyrann virkelig er begravet her.

Nå er ikke dette den eneste bosetningen med greske tempel på Sicilia. Helt vest på Sicilia og så langt fra Hellas man kan komme ligger en by som heter Selinunte. Her var det opprinnnelig 5 store greske tempel, men nå er det bare ett som fortsatt står.igjen. Mellom år 500 - 400 f.v.t.  var denne byen både bestevenner og bitre uvenner med den andre store greske bosetningen på Sicilia - Agrigento i «templenes dal»

Agrigento, Sicilia, Italy

Greske Akragas gikk sammen med Syracus og bekjempet katagenerne ved Himera i 480 f.kr. På den tiden hadde Agrigento 200.000 innbyggere. De oppførte flere store tempel og var kjent for sitt hesteoppdrett gjennom stadig å vinne de olympiske rytterkonkurransene. Etter å ha blitt beseiret av kategerne i 406 f.kr. ble byen inntatt av romerne og omdøpt til Agrigentum. Byen forble under romersk styre helt til Romerrikets fall. Senere ble byen utvidet og bygget ut som oltidens akropolis, nå kjent som Valle di Templi (Templenes dal). Fra byen er det en utrolig utsikt over dalen med tempelruinene i forgrunnen og og det dypt blå middelhavet i bakgrunnen.

Erice

Erice har ca. 30.000 innbyggere og ligger bare noen kilometer fra havet, men på en 750 meter høy fjelltopp. Den trekantete middelalderbyen har trange gater med mosaikk brolegging - enkelte steder er smugene så smale at man knapt kommer gjennom. Byen var opprinnelig hjemsted for urbefolkningen - Elymerne - som dyrket fruktbarhetsgudinnen Astarte. Senere ble det Afrodite og når romerne overtok ble det Venus. Det finnes fortsatt tydelige spor fra denne historiske perioden. Bymuren kan dateres helt tilbake til 8 århundre f.kr. og den hadde bare 3 porter, Porta Spada, Porta del Carmine og Porta Trapani. Fra den sistnevnte kan man nå byens kanskje største severdighet, Castello di Venere. Denne borgen ble bygget av driftige normannere på 1100 og 1200 tallet. Kirken Chiese Matrice er bygget på 1300 tallet og av stein fra gamle greske tempel. På en overskyet dag forsvinner hele byen inn i tåken, mens man på en klar dag kan se helt til Cap Bon halvøyen i Tunis. Hver langfredag går Sicilias kanskje mest spektakulære prosessjon gjennom middelalderbyen.

Lundsneset

 

"Eventyr i landskap" består av mange små forestillinger med sang, dans, installasjoner, performance og teater på forskjellige steder og til forskjellige tider på Lundsneset. Totalopplevelsen byr på overraskende visuelle elementer, uventet utnyttelse av området og mange kunstneriske og sanselige inntrykk. Her er det utviklet et nytt kunstnerisk begrep - korrigert realisme.

Corleone, Sicilia, Italy

Corleone er kjent for flere ting. Det ene, og kanskje mest kjente, er etternavnet til hovedpersonen i Gudfaren filmene. Den andre er navnet på denne lille byen  som ligger på Sicilia, rett sør for Palermo. Det er en sammenheng, men det er ikke at Corleone familien i filmene har sitt opphav i byen Corleone på Sicilia.

Riktig nok var det en mafiasjef som kom fra Corleone, men han heter Salvatore Riina. Han ble født i 1930 og da han døde i 2017 hadde han 26 livstidsdommer på seg. Han fikk tilnavnene «u curtu» (den kortvokste) på grunn av sine 158 cm, og «la belva» (udyret) på grunn av sitt ry som voldelig drapsmann. Innenfor sin egen familie var derimot  hans kallenavn «capo di tutta capi» som betyr «sjefen over alle sjefer»

Koblingen mellom byen Corleone og filmfiguren med samme navn kan ha vært at Salvatore Riina i perioden mellom 1980 og 1990 satt i gang en voldelig kampanje mot både konkurrerende mafiagrupper og italienske myndigheter. Denne kampanjen kalte han «Corleonesi», noe som og kan ha bidratt til profilering av den lille sicilianske fjellbyen Corleone.

Mosterøy

 

Mosterøy ligger i Rennesøy kommune, nord for Stavanger. Her finnes det nesten bare ryddige og velholdte gårder. I nord er det gravd en kanal på tvers av øyen. Denne skiller Mosterøy fra Klosterøy, hvor Utstein Kloster ligger lunt til inne i Klostervågen. På det østre innløpet til kanalen ligger Utstein Kloster Hotell. Herfra til klosteret er det ca. 1 km. hver vei. Det er også mulig å gå over til baksiden av klosteret på traktorveien fra Finnasandbukta, men da må du være forberedt på kjeft fra "godseier" Schancke. De vil tydeligvis ikke ha noe fri ferdsel i sin utmark.

Røvær

 

Midt i havnen på Røvær ruger det røde sjøhuset. Dette ble flyttet fra Mølstrevåg til Røvær i 1892. På den tid var det rike fiskerier her, og huset ble sildesalteri, butikk og bolig for handelsmannen. Det ble drevet butikk der fram til 1957. I dag er det en liten kafe og et undomsherberge i bygget. Andre overnattingsmuligheter på Røvær er Kulturhotellet. Røver er nok mest kjent for Røværulykken. 13. oktober 1899 var 31 mennesker på vei til en begravelse i Haugesund. På vei tilbake ble de overrasket av storm og forliste. Alle 30 som var med båten tilbake til Røvær omkom. 2 år senere fikk Røver sin egen gravplass. Denne ligger fortsatt på en egen øy uten noen annen bebyggelse. På Røvær er det funnet rester fra både steinalderen og fra vikingtiden. Røværsholmen fyr ble opprettet i 1892. Tårnet er rødmalt, laget av 4 cm tykt støpejern og er 15,5 meter høyt.

Haugesund

 

Haugesund er en liten kommune med ca. 33 000 innbyggere. Selve Haugesund ble skilt ut fra Torvastad kommune og gitt status som ladested i 1854. Deretter fikk byen status som kjøpstad i 1866, og vokste kraftig som følge av rike forekomster av sild i havområdene utenfor. Frem til dette var det liten bebyggelse i området, og det viktigste tettstedet mellom Stavanger og Bergen var Skudeneshavn på sydspissen av Karmøy. På tross av sin relativt nye historie har Haugesund likevel en sterk tilknytning til vikingtiden, spesielt siden Harald Hårfagres kongsgård på Avaldsnes ligger litt sør for byen. Harald Hårfagre ble etter sin død hauglagt på Haug ved Karmsund, et område som senere gav navn til byen og kommunen Haugesund. Litt nord for byen står riksmonumentet Haraldsstøtten på det stedet man tror at Harald Hårfagre ligger begravd. På den nordligste av Vibrandsøyene, Sørhaugøy, ligger Tonjer fyr. Fyret ble bygget i 1846 og består av en hvit fyrbygning med tårn og et rødmalt sjøhus.

Gismarvik

 

På avstand ser øygruppen nord for Bokn ut som noen ugjestmilde lyngkledde holmer, men når du kommer inn mellom de mange øyene ligger perlene på rekke og rad. Før var Gismarvik et lite tettsted med egen butikk. Butikken er nedlagt og nå er det hyttefolkene som har overtatt. Dermed er nok en liten grend forsvunnet. Det finnes fortsatt flere lune viker for den som kommer med båt.

Østhusvik

 

Østhusvik ligger på østsiden av Rennesøy, midt i Ryfylkebassenget. Her det 8 bebodde øyer med ca. 3 100 innbyggere. Rennesøy er en av de kommuner i landet som er rikest på fornminner. En tur hit gir deg en "historisk reise gjennom 11.000 år". På grunn av det vakre kulturlandskapet som er formet gjennom årtusener, blir kommunen også kalt "de grønne øyene". Østhusvik er et godt utgangspunkt for flere flotte turer i et spennende landskap.

Brandasund

Brandasund ligger helt nord på Bømlo. Dette var opprinnelig et gammelt fiskevær, men preges i dag av kulturelle aktiviteter og håndtverk. De gamle sjøhusene er omgjort til restaurant og det finnes flere gallerier i den gamle bebyggelsen. Brandasund er en av de små gamle tettstedene langs kysten som har greid å beholde sin sjarm og originalitet.

Bergen

Bergen trenger nok ikke noen spesiell forklaring. I tidligere tider var det enklerere for bergenserne å dra sjøveien til England og Nederland enn å dra over fjellet til Oslo. Fortsatt er det mange av de internasjonale skipsrutene som har Bergen som endestasjon. Byen ble grunnlagt i 1070 av Kong Olav Kyrre. På den tiden var Trondheim (Nidaros) hovedstad i Norge. I år 1217 flyttet kong Håkon Håkonson til Bergen og gjorde byen til ny hovedstad for Norgesvelde. Norgesveldet strakte dette seg til Irland, Orkenøyene, Shetland, Island og Grønnland. Hovedstaden ble så flyttet til Oslo i 1299, men byen vokste fortsatt til den ble Skandinavias største. Hanseatene overtok handelen med 1350 og de hadde monopol på handelen i over 200 år. Dette fikk stor betydning for hele kysten, men kanskje spesielt for Nordnorge. Bryggen i Bergen står oppført på UNESCO Word Heritage List

Skomakeren

Skomakeren er et av de mange trange sundene gjennom leden fra Steinsundet i Solund komune og videre sørover.

Sula Vestland, Norway

Solund og Sula er øygruppen som ligger mellom Florø og Bergen, like ved munningen av Sognefjorden. Solund kommune har 900 innbyggere og 1 700 øyer. Et blikk på sjøkartet viser at det ikke er helt enkelt å navigere mellom alle disse øyene. På utsiden av øya Ytre Sula ligger Utvær fyr, norges vestligste.

Florø

Stabben fyr ligger like utenfor Florø med sine 10 000 innbyggere. Byen ble grunnlagt i 1860 og det var sild som startgrunnlaget. I dag er mye av næringsgrunnlaget knyttet til produksjon av fiskefor og oppdrett av fisk. Rett vest i havet ligger Statfjord feltet og Florø er forsyningsbase. På øya Kinn vest av Florø gjennomføres hvert år "Kinnaspelet". Den var her følgebåten til Sunniva strandet (se Selje). Kirken er fra 1100 tallet og bygget i samme stil som steinkirkene i Mosterhavn og på Selje.

Måløy

Måløy har 3 000 innbyggere og er en av Norges største fiskehavner. Under krigen var det store tyske troppestyrker stasjonert her og Måløy hadde en spesiel betydning under oppbyggingen av "Festung Norwegen". Her står det også en statue av Martin Linge som falt under det allierte angrepet på Måløy 17. desember 1941.

Selje

Klosteret på vestsiden av Seljeøya er trolig den eldste kristne hellige plassen i Norge. Sagaen forteller om den irske kongsdatteren Sunniva, som sammen med en liten flokk rømte fra Irland i 2 båter da en vikinghøvding ville gifte seg med henne. Uten årer og seil drev de på havet, og den ene båten strandet på øya Selja mens den andre kom til øya Kinn (se Florø). På Selje bodde de i steinhuler. Da Håkon jarl drog til øya for å drepe disse inntrengerne, rømte Sunniva med flokken sin inn under en stor steinheller. Åpningen raste bak dem og de ble levende begravd. Noen år senere fant noen handelsmenn lysende og velluktende bein ved helleren. De tok med seg disse til kong Olav Tryggvason. Han dro da selv til Selja, og også han fant menneskebein med søt lukt. Ved helleren bygde Olav Tryggvason en kirke i år 996, trolig den første i Norge. Denne kirken ble senere flyttet til Bø på østsiden av øya og i helleren ble Mikalskirken anlagt.

Stadt

Stadt er en 500 meter høy fjellformasjon som stikker ut i havet like nord for Måløy. I gamle dager ble lettere båter trukket over land lenger inne for å slippe dette havstykket. Ytterst på odden ligger det en liten sandstrand som heter Ervik. Her strandet hurtigruteskipet St. Svithun fra Stavanger etter at det ved en missforståelse ble bombet av de allierte. 45 mennesker omkom. Her ute er det også funnet romerske bronsepenner og angelsaksiske sølvmynter som vitner om tidligere færdsel over dette havstykket. Øverst på fjellet, som heter Kjerringa, ligger "Vestkapphuset".

Molde

Om Molde er landet fineste by skal være usagt, men at byen har landets fineste utsikt er i alle fall sikkert. Mot sør ligger det en rekke frodige øyer og bak disse troner Romsdalsfjellenes 87 snødekte tinder seg majestetisk i horisonten. 24 000 innbyggere kan nyte denne utsikten hver dag. Bak byen ligger toppen Varden (407 m.o.h.). Mens byen ble terrorbombet i 1940, søkte kongefamilen skjul under Kongebjørka. Byen bærer litt preg av at mye bebyggelse er fra 1950 årene og de fineste akitekturen finnes nok utenfor bykjernen. 3 av Norges mest berømte diktere har også sine røtter her. Bjørnson gikk på skole her mens han leste Snorre, Ibsen ferierte i den gamle rokokkogården Moldegård og Kielland residerte som amtsmann i byen. Mest kjente kulturarrangement er nok like vel den årlige jazzfestivalen.

Hustadvika, Møre og Romsdal, Norway

Hustadvika er et drøyt 10 nautiske mil langt åpent havstykke utenfor Fræne i Møre og Romsdal. Her går skipsleia mellom Molde og Kristiansund. Havstykket er regnet som et av de farligste langs norskekysten og flere skip har forlist her. Farvannet er urent i en strekning på mellom 1,5 og 2 nautiske mil ut fra land.

Kristiansund

Kristiansund er byen som nesten "flyter på havet" der den ligger på de 3 øyene. Havnen er lun og var allerede i bruk i eldre steinalder. Her finnes det spor etter over 10 000 år gamle bosetninger. Disse tilhører Fosnakulturen som også er kjent fra andre steder i landet. Opprinnelig het nemlig stedet Fosna eller Lille Fosen. Byens oppsving kom med eksport av trelast til Nederland. Kjøpstadsrettigheter fikk de av kong Christian VI i 1742. Når det var slutt på trelasten kom silden, etter silden kom skreien og i 1691 kom "klippfisken far", nederlenderen Jappe Ippes i gang med å tørke fisk på de mange svabergene rundt byen. Etter en tid avtok fiske og da måtte fisken hentes helt fra Lofoten. Lokale skip fraktet klippfisk til Middelhavslandene og tok jord med seg som balast på returen. Napoleonskrigen satte en effektiv stopper for denne trafikken.

Ytrefjorden

Ytrefjorden ligger innenfor Grip og litt nord for Kristiansund. Farvannet her kan være nesten like tøft som Hustadvika når værgudene er vrange. Dette skyldes at det er et grundt og urent område. I gamle dager gikk det ikke så lang tid mellom hvert forlis. Farvannet ute ved havet er vanskelig å navigere i og en gang keiser Wilhelm seilte langs kysten ble han bekymret og tok selv roret. Den lokale losen Nordhus ga de klar beskjed: "Jeg er sjefen her!". For dette fikk han et gullur av en angrende keiser.

Trondheimsfjorden

Trondheimsfjorden er med sine 170 km. Norges 3. lengste fjord (Sognefjorden er lengst, 204 km). På det bredeste er den 25 km bred. Gassledningen fra Haltenbanken ligger i fjorden frem til Skogn og Tjeldbergodden. Ved Levanger bygges det gasskraftverk. Under det rike torskefisket ved Lofoten var det flere lokale fiskere som rodde helt opp i sine Åfjordbåter, men den beste tiden hadde de nok når silden kom inn fjorden.

Trondheim

Trondheim trenger vel neppe noen nærmere forklaring, bortsett fra at de fleste trøndere fortsatt tror at de bor i landets første hovedstad. Muligens landets første geistelige hovedsete i perioden fra 1152 til 1533. Noe av årsaken til dette sies å være at Olav den Hellige falt ved Stiklestad, men det var nok Avaldsnes i Rogaland og ikke Trondheim som var landets første politiske hovedstad. Her strandet også Torfinn Karlsefni etter ferden fra Leiv Eiriksson i Vinland, Håkon Håkonsen bodde her før han flytte til Bergen i 1217.

Bakklandet i Trondheim er det området som ligger langs østsiden av Nidelva, mellom Bakke bru og Vollafallet. Her var det en engang et tegglverk og båtbyggerier langs elven. Dette området regnes også som Trondheims første forstad. Det meste av bebyggelsen er fra 1600 tallet. Dette området var ikke med i de omfattende tegningene som byplanlegger Johan Caspar de Cicignon's presenterte for "resraurering av gamle Trondhjem" og det resulterte i at bebyggelsen ble satt opp litt mer tilfeldig - og kanske i tråd med den gamle bebyggelsen som allerede var vanlig i resten av Trondheim. Bakklandet var et typisk arbeiderstrøk og de fleste husene var små.

Tidlig gikk trafikken over broen ved Elgseter, men etterhvert ble det bygget en ikonisk ny bro ("Gamle bybru") I 1960 ble det foreslått en omfattende rassering av bydelen for å gi plass til en ny og moderne innfartsåre til Trondhjem. Dette resulterte i omfattende protester og aksjoner blant beboerne. I 1979 ble derfor disse planene skrinlagt. 

En kuriositet i Trondhjem er sykkelheisen "Trampe" fra 1993. Den ble ombygget og gjennåpnet i 2013 - et genialt konsept. Intillegg finner du Nidarosdomen, Nidelven, Munkholmen, Musikkhistorisk Museum på Ringve, NTNF, SINTEF, Rosenborg, Olavshallen, Stiftsgården, Singsaker og mange trivelige innbyggere....

Rørvik

Rørvik er senter for den store øygruppen Vikna. Her er det nesten 6 000 øyer og skjær. Bare 7 av øyene er bebodd av 3 700 innbyggerne. På sagaens Njårdøy, kultsted for Njård og senter for sagatidens Naumdøla fylke, bodde Snorre Sturlassons ætt. I følge et lokalt sagn skal det også finnes en sjøorm i området. Den viste seg siste gang i 1926 - 200 meter lang og med 60 buktninger. Dette ble observert av en viss Bjarne Lysbø og hans makrellfiskende kamerat, men desverre hadde de ikke med seg noe kamera.