Djupvik og Vollesfjorden, Agder, Norway

Vollesfjorden

Djupvik er en mindre kjent sted i Agder. For å komme hit må man se etter vegskiltet på E39 etter Flekkefjord når man kjører sørover (høyre side) eller i bunn av bakken etter innkjøringen til Egenes Camping når man kjører nordover (venstre side). Veien starter fint med noen asfalterte hårnålsvingene. Etter en stund er det slutt på asfalt og grusveien blir smalere og smalere. Da er du halvveis, men det er bare å fortsette til du når noen hus i bunn av bakken og da er du i Djupvik. 

Som på flere slike steder i Norge har det bodd folk i hundrevis av år, og også her livnærte de seg av fiske og landbruk. Djupvik ble aldri et stort samfunn og det finnes ingen hendelser som har satt stedet på kartet i ettertid, men de fastboende har vært flinke til å ta vare på sin lokalhistorie.

 

Hvis du kjører (i sakte fart) noen hundre meter forbi bebyggelsen kommer du til en parkeringsplass med panoramautsikt mot tettstedet Andabeløy like øst for øygruppen Hidra. Dette er Vollesfjorden. Navnet kommer av det gamle norske ordet «voll» som betyr slette eller åpent område. På lik linje med Djupvik har det bodd folk ved Vollesfjorden i århundrer og disse har etterlatt flere arkeologiske funn. Fjorden en lun havn og derfor populær for fritidsbåter. Kommer man med bil er det en lang gåtur ned til sjøen og en strabasiøs klatretur opp igjen.

 

…. og hvis du lurer på hvorfor det heter Djupvik ved del lille vannet før du kommer til utsikten over Vollesfjorden, så kommer kanskje navnet av at bukten utenfor Vollesfjorden heter Djupe Vika og at sjøområdet mellom fastlandet og Hidra heter Djupvikbukta ….

Trier, Rheinland-Phalz, Germany

Trier ligger i Tyskland, nesten på grensen til Luxembourg og Frankrike, og er en av landets eldste byer. Historien går helt tilbake til romertiden. Byen ble grunnlagt rundt 16 f.vt. og ble da kalt «Augusta Treverorum». Trier fungerte lenge som et viktig administrativt senter i Romerriket og selv nå i dag er de stolte av mange godt bevarte romerske monumenter. Trier står også på UNESCOs verdensarvliste og de mest kjente delene av byen er:

«Porta Nigra»

«Porta Nigra» er en stor romersk byport. Dette er en av de best bevarte romerske byggverk i Tyskland. I romertiden var Porta Nigra en del av et system med fire byporter, hvorav en sto på hver side av den omtrent rektangulære romerske byen. «Porta Nigra» voktet den nordlige inngangen til den romerske byen, mens Porta Alba (den hvite porten) ble bygget i øst, Porta Media (midtporten) i sør og Porta Inclyta (den berømte porten) i vest, ved siden av en romersk bro over elven Mosel. Portene sto i her ende av de to hovedgatene som romerne bygde gjennom byen.  Den ene førte nord-sør og den andre øst-vest. Av disse 4 byportene er det bare Porta Nigra som fortsatt eksisterer.

«Trierkatedralen» er tilegnet St. Peter og ble  bygget på murene etter et gammelt romersk palass. Den regnes som den eldste katedralen i Tyskland. «Liebfrauenkirche» er en av de tidligste gotiske kirkebyggene i Tysland og den står oppført på UNESCO verdensarvlisten.Det finnes mange kirker med dette navnet i det gamle romersk-katolske riket og navnet kommer av at disse er tilegnet Jomfru Maria som har en spesiell betydning innenfor katolisismen. Kirken i Trier ble bygget som en korskirke med imponerende glassmalerier allerede på 1200 tallet.

« Liebfrauenkirche»

Andre spesialiteter i Trier er «Römisches Amphitheater» som er et stort romersk amfiteater som  ble bygget til gladiatorkamper og til andre offentlige forstillinger og «Kaiserliche Bäder» som er et stort romersk badekompleks, bygget kun for den romerske overklassen.

«Karl-Marx-Haus» er et museum som er tilegnet filosofen og sosialisten Karl Marx. Han ble født i Trier og regnes som en av byens store sønner. Hans minnesmerke står med ryggen vendt mot byen relativt kapitalistiske handlegate - kanskje som et resultat av hans teorier, men neppe tilfeldig.

.

Riktig nok er det mange turister som tiltrekkes av den gamle historien og restene fra Romertiden og selv om turisme er en viktig næring er det nok vinproduksjonen som trekker flest turister og som skapet de største inntektene. Her  produseres det Riesling vin av høyeste kvalitet.

I Trier blir det hvert år arrangert et berømt og spesielt julemarked. Andre årlige begivenheter er «Trierer Altstadtfest» (gamlebyfestivalen) og den romerske festivalen «Brot und Spiele» (brød og sirkus), som feirer byens romerske arv.

Bernkastel-Kues, Rheinland-Phalz, Moseldalen, Germany

Byens smaleste hus

Bernkastel-Kues ligger i Moseldalen og er kjent for sin vinproduksjon. Byen ligger på begge sider av Mosel i  delstaten Rheinland-Pfalz. Bernkastel i nord-øst siden og Kues på sør-vest siden av Mosel. De to bydelene er nå slått sammen og forbundet med en bro.

Bernkastel-Kues er kjent for sin Riesling vin. Byen ligger i hjertet av vinregionen Mosel, og vingårdene rundt byen produserer noen av de beste vinene i Tyskland. Byen har og mange godt bevarte middelalderbygninger, bindingsverkshus og trange brosteinsgater. 

Markedsplassen, med rådhuset i renessanse stil og den ikoniske «Doctor Fountain», er spesielt imponerende. På en åsside over byen ligger ruinen av Landshut borgen som ble bygget på 1200 tallet. Herfra er det panorama utsikt over Moseldalen

St. Nicholas Hospital i Bernkastel-Kues ble grunnlagt av filosofen og teologen Nicholas av Cusa (Cusanus) på 1400-tallet. Dette var lenge et sykehus, men er nå ombygget til museum og bibliotek. Her oppbevares bl.a. en verdifull samling av middelaldermanuskripter. Midt inne i byen står også statuen av Nicholas av Cusa. Han var byens store sønn og ble kjent som filosof, teolog og kardinal.

I Bernkastel-Kues arrangeres det en årlig vinfestival. Den arrangeres i begynnelsen av september og det er en stor begivenhet, med vinsmaking, parader og fyrverkeri. 

Besøkt 1977 - 1994 - 2024

 

Cochem, Mosel, Rheinland-Phalz, Germany

Cochem er en typisk by i Moseldalen der du finner en  blanding av historie, kultur og naturopplevelser. Dette er en av de mest populære av disse småbyene og er mest kjent for en omfattende produksjon av hvitvin. 

Her ligger «Reichsburg Cochem” som er et gammelt slott fra 1000-tallet. Det ble ødelagt av franske soldater j 1689 og senere restaurert på 1800 tallet. Her arrangeres  middelalder banketter og når det ikke brukes til dette er det mulig å ta en guidet omvisning.

 

Cochems er preget av bindingsverkshus, brosteinsgater og små torg. På byens hovedtorg (Marktplatz) står  rådhuset fra 1400-tallet og St. Martins kirke som ble bygget i middelalderen. Gamlebyen er fylt med butikker som selger lokalt håndverk, vin og suvenirer, samt en rekke spisesteder som serverer lokal mat. 

«Moselpromenaden» som går langs elven benyttes som turvei med god utsikt over elven, vingårdene. «Pinnerkreuz» er et utsiktspunkt som ligger på motsatt side av elven. Det går en stolheis opp til en imponerende panoramautsikt over både Cochem og denne delen av Moseldalen.

Byen har og et eget vinmuseum og det arrangeres årlige vinfestivaler – og ikke minst et spektakulært julemarked. Høysesong er derimot fra mai til oktober for da er været mildt, og vingårdene er på sitt mest imponerende. 

Besøkt 1977 - 1994 - 2024

Burg Thurant, Rheinland-Phalz, Germany

 «Burg Thurant» ligger på åskammen over byen Alken - i Moseldalen ca. 20 km sør-øst for Koblenz. Man tror slottet ble bygget på slutten av 1100-tallet og at byggherren var erkebiskopen av Trier, Arnold II. Det ble opprinnelig konstruert som et strategisk festningsverk med utsikt over elven Mosel. Gjennom århundrene skiftet slottet eiere flere ganger, og det har tilhørt forskjellige adelige familier og biskoper. Under middelalderen ble slottet utvidet og befestet. Rundt 1350 var slottet et felleseie mellom erkebiskopen av Trier og erkebiskopen av Köln – og dermed ble det og bygget nye forsvarsmurer. Under «Niårskrigen» (1688-1697) ble slottet hard skadet av franske soldater – og det hele endte i ruiner. På 1800 tallet ble det derimot startet opp et møysommelig restaureringsarbeid som resulterte i deler av slottet kunne gjenoppbygges

(Foto er underveis)

Moselkern og Burgen. Burg Eltz, Rheinland-Phalz, Germany

Burg Eltz - den eldste delen av Borgen

Moselkern og Burgen var en gang 2 små nabobyer som lå langs Moselelven. I dag har disse vokst sammen og utgjør en felles by der bydelen Burgen ligger i nord og bydelen Moselkern ligger i sør. Byene ligger i Cochem-Zell distriktet og er kjent for sine mange vingårder. Moselkern har en rik og lang historie, med røtter tilbake til romertiden. Landsbyen har beholdt sin tradisjonelle arkitektur, med mange bindingsverkshus og trange gater som gjenspeiler den lange historien.

Burg Eltz

Utenfor byen står «Burg Eltz» som er en middelalderborg som regnes som et av de fineste og best bevarte i Tyskland. Det ligger noen få kilometer fra landsbyen og er tilgjengelig via en fottur gjennom Eltz-skogen. Borgen dateres tilbake til 1100 tallet og har vært eid av samme slekt i over 800 år. Dette ser ut som et eventyrslott og nålevende i arverekken bor fortsatt her. 

Opprinnelig ble borgen bygget av 3 brødre i Eltz slekten. De 3 brødrene bygde og bodde i hver sin del rundt borggården. De levde (og ble velstående) av bl.a. toll og avgifter på den gamle handelsveien mellom det frodige høylandet og Moselelven.

Landsbyene langs Mosel er kjent for vinproduksjon. Burgen er omgitt av den samme flotte naturen som Moselkern. I Burgen er det mange godt bevarte bindingsverkshus. Uansett hvor du befinner deg er det gode muligheter omvisning og for vinsmaking på de mange vingårdene rundt byen.

Burg Eltz - borggården

En stor attraksjon i nærheten av Burgen er slottet «Burg Bischofstein» som ligger på en høyde med utsikt over landsbyen. Fra slottet er det panorama utsikt over Moseldalen og det omkringliggende landskapet. Nærmeste by rundt «Burg Bischofstein» er derimot ikke Burgen, men den lille landsbyen Hatzelportm. Slottet ble bygget i det 13 århundre av erkebiskopen i Trier og hensikten var skape et trygt og beskyttet sted for biskopen og hans nærmeste familie. 

Under Niårskrigen (1688-1697) ble slottet nesten totalt ødelagt, men mye av dette er senere restaurert. Denne Niårskrigen, eller «Storalliansens krig», var en stor konflikt som ble utkjempet først og fremst i Europa, men også i Nord-Amerika og til sjøs. Krigen ble i stor grad drevet av ambisjonene til den franske kong Ludvig XIV. Han ville utvide sitt fransk territorium og ha større innflytelse i hele Europa, ikke helt ulikt dem imperialismen man ser  i deler av dagens Øst-Europa. Som et svar på de aggressive franske forsøkene på å okkupere mer land ble det dannet en koalisjon som inkluderte England, Nederland, Spania, datidens Italia med støtte fra noen andre mindre europeiske stater. Konflikten startet med tvisten om territorier i tyske Rheinland og i Nederland. I Europa ble det utkjempet flere store slag og i Amerika ble konflikten kjent som «Kong William’s Krig». Der ble det en kamp mellom engelske og franske kolonistyrker.

På tross av en blodig historie er Moselkern og Burgen i dag en fredelig, sjarmerende og historisk rik landsby som tilbyr muligheter til å utforske både natur- og kulturarven i Moseldalen.

Koblenz, Rheinland-Pfalz, Germany

  

St. Castor

Koblenz er en by med en broket og dramatisk historie. Byen ble bombet ganske heftig under 2. verdenskrig, noe som dessverre medførte at mer enn 80 % av gamlebyen ble lagt i ruiner. Til tross for dette har Koblenz en Altstadt – gamleby – som gir et godt innblikk i hvordan byen en gang må ha sett ut. Her er flere historiske severdigheter og et lite nett av gater og smug fra middelalderen. Noen av de viktigste historiske bygningene er også gjenreist. Flere av de gamle kirkene fra middelalderen under unngikk store skader under disse bombetoktene. 

Deutsches Eck

De eldste kvarterene av gamlebyen ligger ned mot elven Mosel og det er her du finner Florinskirche fra 1100-tallet og Altes  Kauf- und Danzhaus, som i dag er museum. Dette museet har arkeologiske samlinger fra forhistorisk tid, samt en omfattende samling malerier fra romantikken. På nedsiden av disse bygningene var  den gamle havnen i Koblenz og dette er i dag en hyggelig strandpromenade. Ved den gamle Balduinsbrücke fra 1300-tallet, står fortsatt Alte Burg som ble bygget på 1200 tallet og delvis ombygget på 1400 tallet. På en odde lengst ut mot der elvene Rhinen og Mosel renner sammen  står "Deutsches Eck" - et 37 meter høyt monument fra 1897 av keiser Wilhelm I til hest.

Alte Burg

Det som derimot er byens mest karakteristiske trekk er profilen av Festung Ehrenbreitstein som ruver på  toppen av fjellet på østsiden av Rhinen. Dette er det nest største festningsverket i Europa. For å komme opp (på en behagelig måte) kan man ta gondolbanen som går over elven bak St. Castor katedralen og helt opp til inngangen på festningen. Underveis er det en fin utsikt over hele Koblenz og området der elvene Rhinen og Mosel møtes.

(Tidl. besøkt: 1979 - 1986 - 1989 - 2019 - 2022 - 2024)

Festung Ehrenbreitstein, Rheinland-Pfalz, Germany

Festung  Ehrenbreitstein

Dagens festning i Koblenz heter Ehrenbreitstein og ble første gang bygget opp rundt 1672. 1799 ble den rasert og bygget opp igjen i 1816. Etter Gibraltar er dette Europas største festningsverk. Den ligger strategisk plassert med utsikt over elvene Rhinen og Mosel og ikke minst byen Koblenz med det berømte monumentet Deutsches Eck. Festningen ble bygget for å kunne forsvaret Koblenz etter gjentatte angrep fra Frankrike.

I 1672 brøt det ut en ny krig mellom Frankrike og Tyskland. I 1794 ble Koblenz enda en gang okkupert at franske soldater og de forsøkte å få kontroll over festningen Ehrenbreitstein tre ganger uten hell. Da det ikke lykkes ble festningen totalt beleiret i et helt år. Da var det slutt på mat og vann og forsvareren måtte overgi seg. I 1799 var festningen i hendene på den franske hæren.  

I 1801 ble det undertegnet en ny fredsavtale (Lunéville-traktaten) og dermed ble grensen mellom Frankrike og Tyskland lagt midt i Rhinen. Frankrike i vest og Tyskland i øst. Før overleveringen av festningen til Tyskland forsøkte Frankrike å ødelegge den slik at Tyskland ikke skulle kunne overta et så solid festningsverk bare noen meter fra grensen. Ødeleggelsene ble heldigvis aldri fullført.

«Deutches Eck»

I 1815 ble Rhinland og områdene rundt Koblenz en prøyssisk provins og en viktig del å forsvare for den prøyssisk hæren. På grunn av nærheten til Frankrike ble forsvarsverkene rundt Koblenz forsterket. Dermed ble Festung Ehrenbreitstein en viktig del av dette forsvarsverket og i perioden frem til 1890 var det 1.200 soldater fast stasjonert her. Amsterdam Rijksmuseum har bevart en samling av gamle kart og bilder fra denne perioden som viser at festningen i areal var omtrent like stor som hele datidens Koblenz.

Under 1. verdenskrig ble festningen brukt som militært hovedkvarter. Etter at krigen var over var den politiske holdningen i Europa "aldri mer krig" og festningen skulle derfor nok en gang ødelegges som et signal om evig fred. Det var den amerikanske generalen Henry Tureman Allen som forhindret dette ved å beslaglegge hele anlegget for å kunne etablere et amerikansk brohode og hovedkvarter for okkupasjonen av Rheinland. I 1923 ble festningen enda en gang overlatt til den franske hæren. 

Under 2. verdenskrig fungerte den som et bombesikkert oppbevaringssted for arkiver og kulturgjenstander, men den inneholdt også en samling av hemmelige luftvernkanoner og militært beredskapsmateriell. Etter 2. verdenskrig ble den først brukt av den franske hæren før den ble overlevert til den tyske delstaten Rheinland-Pfalz. 

I dag brukes den som et historisk ungdomsherberge. Det er flere restaurant, museum og fortsatt et bombesikkert arkiv innenfor murene. Fra 2002 har den stått oppført på UNECO verdensarvliste og fra 2011 ble Festung Ehrenbreitstein  en del av en stiftelse som bl.a. sikrer midler for fremtidig vedlikehold.

(Tidl. besøkt: 1977 - 1986 - 1989 - 2019 - 2022 - 2024)

Mosel dalen, Tyskland, Frankrike og Luxembourg

Elven Mosel starter i franske Loraine og renner gjennom Mosel dalen til den treffer Rhinen i tyske Koblenz. Elven følger et løp gjennom Frankrike og Luxembourg før den går inn i Tyskland. Den er kjent for sitt spesielle landskap med bratte vinmarker, små pittoreske landsbyer og historiske slott og festninger. Hvor mange slott og borger som finnes i Mosel dalen er litt avhengig av hvordan de er bevart opp gjennom historien. Et av de mest kjente er Burg Elitz som har en historie som går helt tilbake til år 1100.

Moseldalen er en av de mest berømte vinregionene i Tyskland spesielt av hvite viner som Riesling. Dette er en av Tysklands 13 vinregioner (Anbaugebiete) og dekker et areal på rundt 9,000 mål  med vinmarker. Det eksakte antallet produserter i Moseldalen kan variere, men det er anslått at det finnes rundt 5000 vingårder langs Mosel elven. regionen. Disse vingårdene varierer i størrelse fra små familiedrevne virksomheter til større kommersielle vinprodusenter. Produksjonen kan variere fra år til år, man til samen produseres ca. 100 millioner liter vin hvert år.

Noen av Moseldalens mest kjente vinbyer er Bernkastel-Kues, Cochem, og Traben-Trarbach Byer som Trier i Tyskland og Metz i Frankrike ligger langs elven og er populære turist destinasjoner.

De mest kjente slott og borgene i Moseldalen er:

Reichsburg Cochem bygget ved Cochem på 1100 tallet. Ødelagt av franske styrker i 1689,  men bygget opp igjen på 1800 tallet. Burg Elitz rer et ikonisk slott som ligger ved byen Moselkern. Det har vært eid av den samme familien i over 850 år. Burg Thuran ligger Alken og er fra 1200 tallet. Det mange historiske begivenheter knyttet til denne borgen. Burg Landshut ligger ver Bernkasten-keus. Det ble bygget på 1200 tallet og er godt kjent for utsikten over Moseldalen. Burg Metternick ligger ved Beilstein og er et romantisk slott fra 1200 tallet. Det ligge midt i vinmarkene og som fra de andre slottene i Moseldalen, er utsikten formidabel

Tidl besøk 1977 - 1994 - 2024

Alt Duvenstedt, Schleswig-Holstein, Germany

«Duvenstedt Muhle»

Alt Duvenstedt ligger ved elven Eider og nær byen Rendsburg i Schleswig-Holstein, ikke langt fra grensen mot Danmark. Dette området har en spennende historie som startet allerede i forhistorisk tid og som opp gjennom tidene har det vekslet mellom dansk og prøyssisk styre. I middelalderen var dette dansk område styrt av slektene Schleswig og Holstein. Schleswig familien var opprinnelig et dansk hertugdømme og Holstein familien var en del av det tysk-romerske riket. I 1864 mistet Danmark herredømme over område, men i 1920 ble det avhold en folkeavstemming som ga flertall for dansk tilslutning. I dag er Schleswig-Holstein igjen blitt tysk, men med en tydelig dansk kulturpåvirkning i de nordligste grenseområdene. Norge var i union med Danmark fra 1380 til 1814 så man kan vel kanskje si at Norge og Schleswig-Holstein var så godt som samme land i 14 år - eller….?

I sentrum av byen…..

Området rundt byen består av store dype skoger og mange elver og kanaler som flittig benyttes til rekreasjon. Alt Duvenstedt er også en festivalby og disse festivalene er ofte knyttet til tradisjoner og kultur i Schleswig-Holstein regionen. Folkene her lever stort sett av landbruk, men det finnes også noen andre små familiebedrifter. Her får man ikke et bilde av Tyskland som en stor og støyende industristat, for her er det fred og ro som dominerer. På tross av - eller kanskje på grunn av - dette er det en del berømte personer som kommer fra nettopp denne delen av Tyskland, og her er noen av dem:

Otto von Bismark (1815-1898)

var en tysk kansler som bodde i området og som senere ble kjemt som et gigantisk krigsskip. Dette ble senket 27. mai 1941.

Thomas Mann (1875-1955)
var en forfatter som nok er mest kjent for sine samfunnskritiske bøker og noveller.
Ferdinand Tönnies (1855-1936)

Ferdinand Tonnies (1865-1936)

var en sosiolog og filosof som introduserte de grunnleggende begrepene om samfunnsfellesskap.

Heinrich Hertz (1857-1894)
oppdaget elektromagnetiske bølger, noe som la grunnlaget for utviklingen av lyd- og radioteknologi

Günter Grass (1927-2015)
var født i Polen, men levde i Schleswig-Holstein. Han fikk også Nobelprisen og er mest kjent for romanen «Blikktrommen»

Christian «Røver Alexander» Alexandersen (se fotnote)

ble etter hvert en omdiskutert skipper og amorøs væreier i Vesterålen

… og nesten Angela Merkel (født 1954)
Hun ble født i Hamburg og vokste opp i Øst-Tyskland - så det er kanskje litt drøyt å påstå at hun er fra Schleswigh-Holstein, men hele hennes familie er herfra og hun var ofte på lange opphold her. Hun   var Tysklands forbundskansler fra 2005 til 2021. Om det var under et av disse besøkene Angela Merkel fikk skrekken for hunder er ikke en del av denne historien.

Fotnote og oppklaring:
Historien om Røver Alexander må ikke forveksles med historien om Aleksander Røver - selv om begge opererte rundt Vesterålen i Finnmark. «Røver Alexander» kom som innflytter fra Oldenburg i datidens Schleswig-Holstein - som da delvis var dansk og delvis tysk. Han kalte seg Christian Alexandersen. Han var skipper på barken «Patriot», en fraktebåt som gikk mellom Russland og kontinentet og som ofte var i området rundt Senja og Vesterålen. Der ble han etter hvert en rik væreier (på Borgvær). Man tror han fikk mye av sin formue gjennom kaper virksomheten i området. Han hadde mange elskerinner og fikk flere barn som alle fikk hver sitt gårdsbruk før han i 1821 forlot dem og plutselig forsvant helt ut av historien. Barken "Patriot" ble da overtatt av en With. Han var bestefaren til kaptein Richard With som i sin tid etablerte Hurtigruten. Mer om «Røver Alexander» og barken "Patriot" finnes på Nasjonalbiblioteket. Hans aner skriver denne tur(b)loggen - derfor påstanden over….

Den andre med et nesten likt navn ble født i Vesterålen tidlig på 1800-tallet og gikk under tilnavnet «Aleksander Røver». Han ble fort kjent for sin kriminelle virksomhet. Historiene forteller at han stjal fra rike handelsmenn og velstående gårdseiere og delte utbyttet med de fattige, noe  som ga han en slags Robin Hood status blant lokalbefolkningen i Vesterålen. Man vet jo ikke om Aleksander kunne lese, men kanskje han hadde hørt balladene «A Gest of Robyn Hode», «Robin Hood and the Monk» eller «Robin Hood and the Potter» (NB: ikke Harry Potter). Alle disse balladene oppsto på 1400-tallet og er grunnlaget for mye av legenden om Robin Hood. 

Jørpelandsholmen, Rogaland, Norway

Jørpelandsholmen ligger like utenfor Jørpeland i Ryfylke. Etter istiden og i starten av steinalderen lå hele holmen under vann. Da isen ble borte hevet landet seg og holmen kom etter hvert opp av havet. I dag er det høyeste punktet på holmen ca. 15 moh. og det er her det er funnet rester etter de første boplassene fra steinalderen. De eldste funnene forteller at menneskene var her allerede mellom 10.000 og 4.000 år fvt. Steinaldermenneskene var fangstfolk og flyttet på seg etter hvor de kunne drive jakt og fiske. Man vet derfor ikke hvor lenge de første beboerne ble på holmen, men det er også funnet graver fra jernalderen (400-500 år evt.) og fra vikingtiden (700-1000 år evt.) så her er det en lang historie bakover i tiden

I mer moderne tider har det trolig vært husmannsplasser på holmen. I 1881 ble nordsiden av holmen skilt ut som et eget bruk og i 1925 kjøpte Wilhelm Sauer en tomt her. Wilhelm Sauer var tysker og stålverksarbeider. Han bodde på holmen og i mange år ble holmen derfor kalt «Sauer holmen». Den sørlige delen av holmen ble derimot kalt «Tungelandsholmen» etter gården som var grunneier av denne delen. 

Etter hvert overtok stålverket hele området og deres plan var å bruke den til et nytt stort industriområde. Det var ikke alle innbyggerne i industribygden Jørpeland - der stålverket allerede var et stort industriområde - som mente at dette var en god ide. I 1990 startet Ryfylke friluftsråd arbeidet med sikre holmen som friluftsområde og i 2006 ble endelig hele holmen omregulert fra industri til friluftsliv. I 2009 startet kultiveringen og i dag er hele holmen ryddet for overgrodd natur og tilbakeført som et attraktivt turområde.

Fotnote

Stålverket på Jørpeland ble etablert som Jørpeland Bruk i 1909. Grunnleggeren var Christian Bjelland fra Stavanger. Plasseringen ble valgt pga energitilgang fra den nærliggende fossen og de første produktene var spiker. Senere ble det produsert adskillig med kompliserte produkter. Stålverket ble nedlagt på 1980 tallet. Etter dette har det vært flere forsøk på å starte opp igjen, men det har tydeligvis vært vanskelig å skape lønnsomhet. Selv om stålverket på Jørpeland nå er nedlagt har det hatt en dominerende rolle i norsk produksjon av syrefast stål. I Norge er det hovedsakelig Elkem og Årdal og Sundal Verk som fortsatt er i denne bransjen. Det finske konsernet Outokumpu - som er en en av verdens største aktører innen produksjon av syrefast stål - er også store i Norge.

Rasvåg, Hidra, Agder, Norway

Rasvåg er en liten historisk landsby sør på øyen Hidra i Agder. Historien viser Norges rike maritime arv og øysamfunnets tilpasning til naturkreftene. Rasvåg har vært bebodd i flere århundrer, og de tidligste bosettingene kan spores tilbake til vikingtiden. Som mange andre steder langs norskekysten, har området vært preget av fiske og sjøfart. Den naturlige havnen i Rasvåg gjorde det til et ideelt sted for bosetning, med et rikt fiske like utenfor kysten og en god beskyttet mot de verste værforholdene i Nordsjøen

Torskefisket var spesielt viktig for folkene i Rasvåg og fiskerne dro ofte langt til havs for å få gode fangster. På 1800- og 1900 tallet var det også vanlig med sesongfiske etter sild og makrell, noe som førte til travle perioder med mye aktivitet i havnen. Mange familier i Rasvåg var involvert i fiskeindustrien, både direkte i fiskeriet og gjennom bearbeiding og salg av fiskeprodukter.

Som med Kirkhavn i nord, hadde Rasvåg også forbindelser med hansabyene i Nord-Tyskland. Denne handelen førte til økonomisk vekst og bidro til å utvikle lokalsamfunnet. Eksport av fisk og andre maritime produkter var viktig for den lokale økonomien. Under andre verdenskrig ble også Rasvåg påvirket av den tyske okkupasjonen. Kystområdene i Norge ble strategisk viktige, og det var militær tilstedeværelse og stor aktivitet på Hidra. Innbyggerne måtte derfor tilpasse seg disse vanskelige forholdene.

I dag er Rasvåg kjent for en godt bevart kystkultur og er et attraktivt turistmål. Her er det mange gamle tradisjonelle skipperhus som gir et autentisk bilde av hvordan livet kan ha vært i tidligere tider. Rasvåg byr på muligheter til fiske, båtliv, historie og ikke minst en flott natur.

Kirkhavn, Hidra, Agder, Norway

Hidra kirke

Kirkhavn er den ene av to tettsteder på Hidra. Historien strekker seg tilbake til tidlig middelalder. Som navnet antyder, har området vært et sentralt punkt for både religiøse og maritime aktiviteter. Kirkhavn fikk sitt navn fra den lokale kirken, Hidra kirke, som har vært et religiøst midtpunkt i mange århundrer. Den første kirken på Hidra ble sannsynligvis bygd på 1100-tallet, og dagens kirke, en korskirke i tre, ble reist i 1854. Kirken har vært et viktig samlingspunkt for lokalsamfunnet.

Som en naturlig havn, har Kirkhavn vært et knutepunkt for sjøfart på øyen. Havnen er godt beskyttet fra de harde værforholdene i Nordsjøen, noe som gjorde den til et ideelt sted for sjøfolk som søkte ly, og havnen har i alle tider tjent som utgangspunkt for både lokale fiskebåter og handelsskip som opererte langs kysten.

Gjennom historien har Kirkhavn også vært involvert i handel. Under Hansatiden hadde Hidra gode forbindelser med tyske handelsmenn, noe som bidro til økonomisk vekst og kulturell utveksling. 

"BokBytteBua"  -  det lille "biblioteket" i Kirkhavn

I moderne tid har Kirkhavn blitt et populært turistmål. Besøkende tiltrekkes av naturen, den historiske kirken, og muligheten til å oppleve tradisjonell norsk kystkultur. Havnen og den omkringliggende bebyggelsen er godt bevart og området er kjent for sine hvite trehus, røde naust og trange smug.

Hidra, Agder, Norway

I Norge er det 2 øyer som heter Hidra. I nord er det en Hidra i Gamvik kommune i Troms og Finnmark. I sør er Hidra er den største øya i Flekkefjord kommune i Agder fylke. I tillegg finnes det en øy som heter Hitra og ligger i utløpet av Trondheimsfjorden. Dette er den 7 største øyen i Norge, men det får bli en annen historie.

Navnet Hidra er den spanske og portugisiske betegnelsen for «Hydra», som var en mytisk flerhodet slange i gresk mytologi. Hydra ble drept av helten Hercules. Det var bare et problem - og det var at når det ene hodet ble kuttet av, ville to nye hoder vokse ut på samme sted - vel å merke i følge sagnet….

Det finnes flere øyer ved navn Hydra rundt om i verden, men den mest kjente er nok den greske øyen Hydra. Den ligger i Egeerhavet, sør for det greske fastlandet, og er en del av de Saroniske øyer. Hydra er kjent for en flott arkitektur, bilfrie gater, og som en populær turistdestinasjon.

Men dette innlegget handler altså om Hidra i Agder. 

Arkeologiske funn og mange gravhauger rundt på Hidra kan dateres tilbake til forhistorisk tid. Hidra har en strategiske beliggenhet som gjorde den særs viktig gjennom vikingtiden, da den fungerte som en viktig base for sjøfarere og for handel. På 1100 tallet ble den første kirken på Hidra bygget nord på øyen. Dagens trekirke er visstnok bygget på samme sted og den er en av de eldste bygningene på øyen. Hidra var også en viktig handelsplass i middelalderen, med fiske som den sentral næringen.

På 1600- og 1700 tallet var det fiske og jordbruk som dominerte. Rike fiskebestandene og fruktbare landbruksjorden ga gode inntekter til befolkningen. På 1800-tallet økte den maritime aktiviteten betydelig. Hidra ble et viktig stoppested for skip som seilte langs norskekysten. I denne perioden ble det bygget flere nye fyrlykter for å sikre en trygg passasje for sjøfarende og for lokale fiskere. Det var 2 naturlige havner på øyen og der ble det snart egne små samfunn som fortsatt finnes i dag. Nord på øyen  ligger Kirkhavn (med kirken) og i sør ligger Rasvåg. Mer om dette finner du i egne innlegg på denne tur(b)loggen. Midt mellom disse to tettstedene går det kanal som gjør det mulig for småbåter å krysse hele øyen på tvers.

Under andre verdenskrig ble Hidra okkupert av tyske styrker. Det ble da bygget flere militære installasjoner på øya, og noen rester av disse er fortsatt synlige. Hvert år arrangeres det flere festivaler med fokus på øyas maritime arv og på lokale tradisjoner. I dag er derfor Hidra et lite, men høyst levende samfunn. Lokalbefolkningen - som fortsetter å engasjere seg i fiske, jordbruk og turisme - er og godt kjent for sitt sterke fellesskap. 

Og bare for ordens skyld så er den elektriske fergen som går mellom Hidra og fastlandet gratis begge veier.