Sagnet om fjellene «Kjølvamannen og Storekvæven» er mistenkelig likt historien om det berømte hullet i Torghatten utenfor Brønnøysund, og historien går slik:
«Om Kjølvamannen fria èin gong til Torskenkjerringa. Men det same gjorde også Storkvænen, og ho såg mest mon i han, venteleg fordi han var nærast. Men Kjølvamannen ville ikkje gi slepp på kjerringa godvilleg, og så skaut han etter Kvænen med pil og bue. Kom så eit halmstrå i vegen, og pila datt ned på Trælen. Halmstrået var det tredje oksehornet, og holet gjennom fjellet etter pila ser ein tydeleg. Sjølve pila veit ein og av. Det er ein lang og smal stein ytst på Trælen, og han heiter Pila den dag i dag»
Torskenkjerringa er en mytisk skapning som beskrives som en gammel og fæl torsk med menneskelignende trekk. Hun er også kjent som Skrekkjerringa, Havfrua eller Sjøkjerringa. Ifølge folketroen var Torskenkjerringa både ond og farlig. Hun ble forbundet med ulykker og katastrofer til sjøs, og man trodde at hun kunne kontrollere både vær og vind for å forårsake stormer og forlis. Det sies også at hun lokket til seg sjøfolk ved å synge vakre sanger, for deretter å dra dem ned i dypet og fortære dem.
Men tilbake til realitetene….
Under de bratte fjellene ved Okshornan er det store forekomster av Grafitt. Dette er den eneste drivverdige forekomsten i Norge og en av to i hele verden. Forekomstene har vært kjent siden 1800-tallet, men det var først ved utbruddet av 1. verdenskrig at prisen steg så mye at det ble lønnsomt med gruvedrift. Granitten fra Senja regnes som den reneste forekomsten i hele verden. Grafitt benyttes til produksjon av grafén som har et tykkelse på 1 atom og som gir verdens tynneste og sterkeste materiale. Grafitt brukes også til produksjon av oppladbare batterier og til fremstilling av andre elektroniske produkter.
Senja kommune har både profilen av Okshornan og nordlyset i sitt kommunevåpen
