Hamn på Senja var opprinnelig et gammelt fiskehavn, men fra 1994 har den historiske havnen etablert seg som et eksklusivt feriested. Her arrangeres det konferanser og seminarer, men man er også velkommen som privatperson.
Stedet har alltid vært en trygg havn (derav navnet Hamn) for fiskere og andre sjøfarende som har tatt seg inn mellom hundrevis av holmer og skjær i havet utenfor. Men historien dreier seg ikke bare om fiskeri for her finnes det og spor etter andre virksomheter.
Gruveselskapet ved Hamn bygget et helt lite samfunn med 50 små hus og hytter for arbeidere og ingeniører, 2 butikker, kirke, bakeri og til og med egen arrest - men i det øyeblikket driften ble ulønnsom demonterte gruveselskapet maskiner, utstyr og andre eiendeler av verdi for dem, tok det med seg og dro.
Enda finnes det spor etter denne gruvedriften. Det står fortsatt noen bygninger og man kan se restene etter 2 dagbrudd, samt murer etter skeidehus, røstehus, smeltehytte og noen flere bolighus. Spor etter jernbanetraséen ned til kaien, lastehavnen og slaggfyllingen er også godt synlig.
I tilknytning til gruvedriften ble det i 1882 bygget to vannkraftverk ved gruvene. Dette elektriske anlegget skulle bl.a. benyttes til en bedre og mer effektiv smeltehytte, men hele anleggene ga bare beskjedne 6,5 kW og det holdt såvidt til lys i gruvegangene.
Dette skjedde året før Thomas Alva Edison hadde bygget det som regnes som det første kraftverket i verden og som ble kjent som «The Brockton Breakthrough” da det startet opp i 1883. Nikkelverket var pionerer og deres vannkraftverk var det første som ble bygget i Europa og muligens i hele verden - og dette altså lenge før de fleste hadde hørt om elektrisitet.
De første forekomstene av nikkel i Norge ble oppdaget på Ringerike i 1837 og ca 10 år senere startet man med gruvedrift. I 1857 ble det oppdaget nikkel på Evje. I 1872 ble Flåt nikkelgruve på Evje i Setesdalen etablert. Dette var i drift frem til 1946.
Gruven på Flåt var lenge regnet som Europas største nikkelgruve og rundt 1880 ble den til og med regnet som verdens mest drivverdige forekomst. Det ble tatt ut 2,8 million tonn malm som ga 20.000 tonn ren nikkel. I tillegg var det 14.500 tonn kobber og 2.400 tonn kobolt. Som om det ikke var nok ble det utvunnet ukjente mengder med gull, sølv, sink, platina og palladium.
Litt funfacts:
Den gjennomsnittlige årsproduksjonen av ren kobber fra gruvene i Flåt (14.500 tonn på 32 år) var nesten 3,5 ganger større enn tilsvarende kapasitet fra kobbergruvene på Røros (110.000 tonn på 333 år) - men de totale forekomstene på Røros var betydelig større enn på Flåt ved Evje.
